Fysisk aktivitet og diabetes ;

Presentasjon om: "Fysisk aktivitet og diabetes ;"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fysisk aktivitet og diabetes ;
Fysisk aktivitet gjør oss ALLE godt, diabetes eller ikke diabetes. Men, diabetikere har kanskje enda bedre av mosjon Samspillet mellom fysisk aktivitet og insulin er betydelig. Fra erfaringer vet vi at fysisk aktivitet KAN redusere insulinbehovet med inntil %. Men, for deg som skal begynne fra starten av er det viktig at du prøver deg frem. Harald Munkvold

2 Harald Munkvold

3 ALLE har effekt av å trene - selv styrketrening
Harald Munkvold

4 Harald Munkvold

5 Fordeler av å mosjonere hentet fra; diabetesinfo.no
Å mosjonere gir deg en masse fordeler. Det senker blodsukkeret og insulinbehovet. Insulinet virker mer effektivt og du kan eventuelt slanke deg Mosjon senker også blodtrykket, som er godt for hjertet. Det styrker muskler og muskelfester. Ved å være i god form øker din selvtillit og velvære. Harald Munkvold

6 Vær nysgjerrig på eget liv med diabetes.
Finn ut hva som gir høye og lave blodsukkerverdier. Hvorfor ble ikke blodsukkeret som forventet. Hvordan fungerer du med høye og lave blodsukkerverdier. Harald Munkvold

7 Harald Munkvold

8 Harald Munkvold

9 Harald Munkvold

10 Harald Munkvold

11 Harald Munkvold

12 harald munkvold Harald Munkvold

13 Harald Munkvold

14 Harald Munkvold

15 Harald Munkvold

16 Harald Munkvold

17 Harald Munkvold

18 FEILING gir erfaring Ikke la ting være uprøvd fordi du er redd for å feile. Du lærer mest av å gjøre, så gjør mest det. Harald Munkvold

19 Komme i gang..! Kjenner du din egen diabetes godt er grunnlaget allerede lagt. Vet du hvordan insulindoseringen din endres når du er aktiv, ja da kjenner du til samspillet mellom insulin/kost/kunnskap/fysisk aktivitet. Skriv ned de erfaringene som ikke stemmer med dine erfaringer. Og bruk dem neste gang Planlegg hva du spiser og når du spiser i forhold til den aktiviteten du skal utøve. Og er du i tvil, ta med deg det du trenger. Mat, insulin og blodsukkermåler. Harald Munkvold

20 komme i gang Hvis du er lite aktiv fra før, kan bare små endringer gi store helsegevinster. Her er noen råd om aktiviteter i hverdagen: Snømåking er styrketrening Hagearbeid gir god mosjon Husarbeid og bilvask gir også god mosjon Barn og barnebarn er spreke treningskamerater. Aking, ballspill, en tur på ski, skøyter eller i svømmebassenget er flott trim Er du glad i hunder, skaff deg en turkamerat som må ha mosjon hver dag Gå eller sykle i stedet for å bruke bil Ta trappen i stedet for heisen Må du ta et transportmiddel fra jobben, gå en eller to holdeplasser før du hopper på bussen Gå eller sykle til butikken i stedet for å bruke bil Harald Munkvold

21 Turgåing, løping, skigåing, treningssenter eller ?
Finn en aktivitet som du trives med. Ikke legg lista for høyt. At det er lystbetont er viktig. Og at DU føler velbehag.!!!!!!! Harald Munkvold

22 Det er bedre med jevnlige små mengder, enn skippertak!
Finn DIN aktivitet og en varighet som passer DEG Gjerne korte intervall på minutter, og gjerne flere ganger i uka. Få med deg venner og kamerater. Mål blodsukkeret før og etter for å finne ut hvordan DU reagerer. Harald Munkvold

23 Insulin og kost Ved fysisk aktivitet vil det ofte være nødvendig å endre både insulinmengde og kost. Kortvarig aktivitet, mindre enn 30 minutter, medfører kanskje ingen endringer. Men prøv deg frem og se hva som skjer med deg. Aktiviteter opp til 1½ time medfører ofte endringer i kost og insulindosering. Begynn forsiktig med å redusere din injeksjon før aktiviteten og ta med deg mat/søt drikke for å innta underveis. I noen tilfeller kan det også være behov for å redusere insulindosen om kvelden. Sjekk blodsukkeret ditt når du er usikker! Harald Munkvold

24 Lengre aktiviteter Medfører ofte større endringer i insulindosen, både hurtigvirkende og langsomtvirkende. Aktiviteter som går fra 2 til 8 timer medfører regelmessig tilførsel av mat og drikke. Småspis og/eller drikk søt drikke hver ½-time. Innta gjerne et større måltid etter 3-4 timer. Harald Munkvold

25 Lengre aktiviteter Vær spesielt oppmerksom på ettervirkningene etter lengre aktiviteter. De kan sitte igjen i kroppen i inntil 1 døgn etterpå. Ta hensyn til dette når du planlegger nattdoseringen din. Blodsukkermåling forhindrer mange følinger! Harald Munkvold

26 Idrett/konkurranseidrett
Dette er for de som har gått læretiden sin. Og som vet å ta sine forholdsregler. Men samspillet mellom insulindosering og kosthold er det samme. Men, en vesentlig forskjell er at de som regelmessig er aktive, allerede har en vesentlig redusert insulinmengde. Erfaringer fra sykkelrittet Trondheim-Oslo viste at noen i gruppen fikk redusert insulindoseringen med 30-70% av normaldosen. Mens andre ikke gjorde endringer i det hele tatt. For noen har de STØRSTE overraskelsen kommet inntil 1½ døgn etterpå. Og da med kraftig føling og sjokk. Blodsukkermåling er også her hjelpemiddelet for å unngå disse overraskelsene. Harald Munkvold

27 Uforutsette reaksjoner!
Ikke vær redd for at overraskende situasjoner KAN inntreffe. Vær i stedet forberedt på at det skjer endringer med deg når du er fysisk aktiv. Og hendelsene forbereder du best ved å sjekke blodsukkeret ditt før, undervei og etter dine aktiviteter. Og ta med deg hendelsene som overrasket deg med til legen din og del hendelsene med han/henne! Ikke la EN uforutsett hendelse ta fra deg gnisten til å fortsette. God fornøyelse! Og husk at øvelse gjør mester! Harald Munkvold

28 Harald Munkvold

29 Grønn resept Alle primærleger i Norge har siden hatt mulighet til å skrive ut grønn resept og innløse en takst på grunnlag av råd og veiledning til pasienten om endring av livsstil. Høyt blodtrykk og diabetes type 2 Taksten for allmennleger er foreløpig avgrenset til to diagnoser, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Bruk av taksten forutsetter at legen gir veiledning med basis i effektive intervensjoner relatert til kosthold og fysisk aktivitet, og gir spesifikke, individuelt tilpassede råd for pasientens oppfølging gjennom forskrivning av grønn resept. Det er ingen finansiering av følgeaktiviteter. Oppfølgingsaktiviteter baseres på frivillighet og initiativ pasienten selv har og betaler. Harald Munkvold

30 harald munkvold Grønn resept -2- Taksten kan bare benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3 ganger per pasient per år. Iverksetting av taksten skjer fra det tidspunkt hvor nødvendige faglige støttesystemer til bruk for alle allmennleger er på plass. Harald Munkvold