Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

2 Når far eller mor misbruker rusmidler Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmidler, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig flere følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre... Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmidler, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig flere følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre... Men...det er stor variasjon i familiens måter å håndtere et rusproblem på, og store forskjeller på hvordan rusproblemet virker inn på barnas helse. Men...det er stor variasjon i familiens måter å håndtere et rusproblem på, og store forskjeller på hvordan rusproblemet virker inn på barnas helse. Mange klarer seg bra. Mange klarer seg bra.

3 En regner med at mellom og barn i hjem preget av alvorlige rusproblemer. En regner med at mellom og barn i hjem preget av alvorlige rusproblemer. Hvert tredje barn hadde så store atferdsproblemer at de trengte profesjonell hjelp. Hvert tredje barn hadde så store atferdsproblemer at de trengte profesjonell hjelp. 2/3 av barna i Hauglands undersøkelse hadde ikke behov for profesjonell hjelp. 2/3 av barna i Hauglands undersøkelse hadde ikke behov for profesjonell hjelp.

4 Motstandsdyktighet/ resiliens Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, i familien i familien i barnets nettverk i barnets nettverk Disse vil variere Disse vil variere

5 Modererende faktorer. Barnets personlighet og temperament. Barnets personlighet og temperament. Intelligens – spesielt sosial intelligens. Intelligens – spesielt sosial intelligens. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter.

6 Modererende faktorer... At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner. ( At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner. ( At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse.

7 Modererende faktorer... At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.

8 Modererende faktorer... At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte hos foreldre eller andre. At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte hos foreldre eller andre. At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat rusbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering. ( Eks. med bebreidelse.) At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat rusbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering. ( Eks. med bebreidelse.) At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmis- bruket. At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmis- bruket. At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep. At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep. At mor ikke misbruker rusmidler. At mor ikke misbruker rusmidler.

9 Modererende faktorer... At barnet kjenner på stolthet i forhold til de deler av familien som fungerer. At barnet kjenner på stolthet i forhold til de deler av familien som fungerer. At barn får bekreftelse på egen mestring og strev. At barn får bekreftelse på egen mestring og strev.

10 Biologisk familie ”Familien som verdighetsprosjekt.” ”Familien som verdighetsprosjekt.” Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv. ( Eks. viktigste person i livet) Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv. ( Eks. viktigste person i livet)

11 De barna som klarer seg best kom fra familier med lavere konfliktnivå og et mer positivt følelsesmessig klima. De barna som klarer seg best kom fra familier med lavere konfliktnivå og et mer positivt følelsesmessig klima.

12 Identifisere barna som er i høyrisikogruppen. (antall belastningsfaktorer.) Identifisere barna som er i høyrisikogruppen. (antall belastningsfaktorer.) Unngå å kategorisere og stigmatisere. (Eks. Andre forstyrrelser i fam.) Unngå å kategorisere og stigmatisere. (Eks. Andre forstyrrelser i fam.) Unngå å bagatellisere. Unngå å bagatellisere. Kartlegging av familien. Kartlegging av familien.

13 Risiko ansvar ensomhet fravær av voksne mangel på bekreftelse høyt konfliktnivå rollebytte frykt søvnmangel utrygghet overgrep mor ruser seg isolasjon taushet dårlig ernæring manglende oppfølging åpenlys rusbruk mistrivsel aggresjon dårlige boforhold dårlig kommunikasjon FAS uforutsigbarhet lite struktur at begge foreldre ruser seg psykiatri og rus lav sosioøkonomisk status

14 Rus er tabu Rus er et tabuisert tema. Rus er et tabuisert tema. Viktig at foreldrene vedgår rusproblemet slik at de kan ta det opp med barna. Viktig at foreldrene vedgår rusproblemet slik at de kan ta det opp med barna. For mange kan det være godt å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten. ( Eks. eldre mann med voksne sønner.) For mange kan det være godt å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten. ( Eks. eldre mann med voksne sønner.)

15 Hva trenger barn? oppfølging en som lytter lekse hjelp forutsigbarhet respons struktur utfordring ro betingelsesløs kjærlighet grenser oppmuntring stimulering omsorg trygghet ansvar som står i forhold til alder aktivitet/ hvile venner varme søvn annerkjennelse tilhørighet tillit ernæring bekreftelse

16 Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss. Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse. Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse. Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse. Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse. Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet. Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet. Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit. Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit. Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne. Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne. Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet. Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet. Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit. Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit. Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv. Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv. Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden. Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden. Dorothy Law Holte Dorothy Law Holte

17 Å veilede foreldre til å snakke med sine barn om rusproblemet Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. Å annerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. Å annerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. Å ”rydde opp” i hendelser som aldri er blitt snakket om. Å ”rydde opp” i hendelser som aldri er blitt snakket om.

18 Støtte Bekreftelse på erfaringer, opplevelser og følelser. Viktig at barn får bekretet at det de har opplevd er reelt, og at deres følelser er normale. Bekreftelse på erfaringer, opplevelser og følelser. Viktig at barn får bekretet at det de har opplevd er reelt, og at deres følelser er normale. Formidle at det ikke er barnets ansvar at foreldre ruser seg. Formidle at det ikke er barnets ansvar at foreldre ruser seg. At det ikke er barnets ansvar å sørge for at foreldre slutter å ruse seg. At det ikke er barnets ansvar å sørge for at foreldre slutter å ruse seg. Planer for hva barnet kan gjøre dersom far eller mor begynner å ruse seg igjen. Planer for hva barnet kan gjøre dersom far eller mor begynner å ruse seg igjen.

19 Alvor Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen

20 Hvem ser disse barna? naboer fastlege BUP frivillige idrett/kor medelever SFO foreldre til medelever PPT barnehage/ førskolelærere foreldres behandlere helsestasjon/ helsesøster jordmor mor legevakt nærmiljøet skole/ lærere venner familie far barnevernet sosialtjenesten partnere

21 Nødvendig informasjon for å kunne gi hjelpen som trengs Lojalitet. Lojalitet. Skjule. Skjule. Beskytte og dekke over. Beskytte og dekke over. Vi vet at mange av barna bærer på en hemmelighet. (Eks Lars) Vi vet at mange av barna bærer på en hemmelighet. (Eks Lars)

22 It takes a villages to raise a child…

23 Tverrfaglig ansvar Hjelp fra det offentlige er oftest rettet mot den voksne med rusavhengighet. (Eks enten eller) Hjelp fra det offentlige er oftest rettet mot den voksne med rusavhengighet. (Eks enten eller) Svært sammensatt problematikk. Svært sammensatt problematikk. Viktig utfordring å se familien som helehet. Viktig utfordring å se familien som helehet. Mange av barna beskriver at det å få nye omsorgspersoner har vært avgjørende for dem. Mange av barna beskriver at det å få nye omsorgspersoner har vært avgjørende for dem.

24 Hvem har ansvar for å handle? Hvem gjør hva? Hvem gjør hva? Strutsepolitikk? Strutsepolitikk? Pulverisering av ansvar? Pulverisering av ansvar? Krever sammarbeid av flere instanser. Krever sammarbeid av flere instanser. Kommunikasjon og informasjon om rus. Kommunikasjon og informasjon om rus.


Laste ned ppt "Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google