Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosial systemteori og PPT’s rolle og oppgaver Ellen Nesset Mælan, Sepu.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosial systemteori og PPT’s rolle og oppgaver Ellen Nesset Mælan, Sepu."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial systemteori og PPT’s rolle og oppgaver Ellen Nesset Mælan, Sepu

2 PPT’s rolle overfor skoler/barnehage: Kommunens sakkyndige instans Veileder for ansatte i skoler og barnehager Være en aktør i kommunens pedagogiske utviklingsarbeid

3 Sakkyndighetsrollen Vurdere behov for spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole som innebærer å vurdere: barnets forutsetninger for utvikling og læring Å vurdere skolens evne til å gi undervisning med godt læringsutbytte for eleven, innenfor sitt ordinære opplæringstilbud / gi barn gode utviklings- og læringsmuligheter innenfor barnehagens ramme.

4 Kunnskapsløftet sier: «Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål. Føresegnene om spesialundervisning skal gjelde når det er nødvendig med meir omfattande tilpassing enn den som kan givast innanfor den ordinære opplæringa.»

5

6

7

8 Spesialundervisning skal ut fra lovverket fange opp de elevene som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen som foregår i den klassen eleven tilhører (Opplæringsloven § 5-1) Gjennom spesialundervisningen skal den enkelte elev få et bedre undervisningstilbud og forhåpentligvis også et bedre læringsutbytte enn han eller hun hadde fått ved å følge den vanlige undervisningen. Elever som mottar spesialundervisning kan ha:  et dårlig læringsutbytte i ett eller flere fag,  viser en problematisk atferd,  har bestemte vansker eller diagnoser  har problematiske oppvekstforhold i hjemmet eller andre utfordringer i omgivelsene.

9 Spesialundervisning, forts: Spesialundervisning kan forstås som en hjelp til de elevene som sliter og til dels mislykkes med læringen i skolen. På samme måte vil det i barnehagen være en intensjon om at spesialpedagogisk hjelp skal bidra til en god læring og utvikling.

10 Hvem skal definere eller finne fram til de barn og unge som har behov for eller rett til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp? Hvilken sammenheng er det mellom kvaliteten på den ordinære undervisningen og elevenes behov for spesialundervisning? Hvordan bør spesialundervisningen og spesialpedagogisk hjelp organiseres, og hvilket innhold bør den ha? Får alle barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, et tilfredsstillende læringsutbytte? Bidrar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en sosial inkludering, eller opplever elevene seg som sosialt ekskludert og stigmatisert?

11 Forskning viser: Elever som mottar spesialundervisning gjør det signifikant dårligere og har det dårligere i skolen enn elever som ikke mottar spesialundervisning (Nordahl og Hausstätter 2009).

12 Forskning viser, forts.: Elever som mottar spesialundervisning, vurderes av lærerne til å prestere svært dårlig i sentrale skolefag. Dette gjelder i alle fag og på alle klassetrinn i skolen, og forskjellene må betraktes som betydelige (Meld. St ). Det kan innebære at elever som mottar spesialundervisning, også vil få store problemer med å oppnå studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring.

13 Forskning viser, forts.: Det er en stor gruppe elever som av lærerne blir definert med problemer og gjør det faglig svakt på skolen, men som innenfor det etablerte opplæringssystemet ikke har tilgang til spesialundervisning selv om de ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen (Bachmann og Haug 2006).

14 Hvordan kan PPT møte disse utfordringene? Vi må ha kunnskap om hva som gir bedret læringsutbytte for elever med spesielle behov Vi må ha kunnskap om de variasjonsmulighetene kunnskapsløftet skisserer Vi må ha kunnskap om endringsarbeid i skoler og barnehager

15 Individrettet eller systemrettet arbeid? Vi kan velge å ta utgangspunkt i: individene i systemet systemet for å bestyrke individene

16 Fra individ til system - eleven med spesielle behov er i fokus og personer i systemet som omgir individet er støttepersoner Fra system til individ -skolen /barnehagen(systemet) besitter kompetanse fra spesialpedagogisk arbeid som de kan overføre når de skal tilrettelegge for lignende saker (indvid) -Skolen/barnehagen (systemet) har kompetanse på hvordan variasjon i arbeidsmåter, læremidler og organisering gir best mulig lærings- og utviklingsgrunnlag for elevene/barnehagebarna (individ)

17 Veilederrollen sett fra en systemisk forståelsesmodell Legitimitet som veileder: komplementær eller symmetrisk relasjon? Skal tilføre skolen kunnskap de selv ikke har Skal være en utenforstående som ser på skolens praksis Har innsikt i praksis i mange klasserom/barnehager som kan overføres i veiledning

18 «Når du behandler mennesker med respekt og bringer frem kompetanse som verdsettes, skapes en ny ramme for samhandlingen. Kritikk, bebreidelser og påføring av skam inviterer mennesker til å rettferdiggjøre sine handlinger, og skaper forklaringer som leder til gjentakelse av den uønskede handlingen» Elsbeth McAdam

19 Avklaring av felles agenda For å lykkes med veiledningen bør en starte med å avklare forventninger:

20 Veilederrollen, anbefalte veilederholdninger  Anerkjennelse: Forståelse Bekreftelse Åpenhet – kunne oppgi kontrollen Selvrefleksjon og avgrensethet  Nysgjerrighet

21 Karl Tomm: to typer sirkulære spørsmål Atferdseffektspørsmål: Opptatt av observerte handlinger Ikke opptatt av hensikter Forskjellsspørsmål: Forskjell mellom fortid og nåtid Forskjell mellom personer Forskjell mellom relasjoner Forskjell mellom ideer Forskjell mellom hendelser

22 Å gjøre andre gode: «Enhver relasjonell påvirkning som får et annet individ til å føle seg psykisk sterkere, mer kompetent og i stand til å ta i bruk det beste i seg» Jan Spurkeland

23 Skoleutvikling/organisasjonsutvikling Være med på å gjøre skolen romsligere Fordrer at vi endrer måten en tenker om et problem på Refleksjon over egen praksis

24 Nivåer av læring i følge Gregory Bateson: Læring 0: å motta et signal Læring 1: å gi respons som er annerledes enn tidligere responser Læring 2: endring ved at handlinger inndeles i kontekster samtidig som det skjer endringer i bruk av kontekstmarkører. Det oppstår som en vane å inndele handlingssekvenser på en bestemt måte Læring 3: endring av annengradsinnlæringsprosessen

25 Kaos og kosmos Vi søker mening og sannhet: konstruksjoner av virkeligheten Verden består av mine konstruksjoner av virkeligheten =mitt kosmos Kosmos representerer orden, det motsatte av kaos Kosmos trues når vi opplever en krise, vi gjør alt for å beskytte/opprettholde kosmos Institusjoner skaper kosmos: opphav i uuttalt og ubevisst overenskomst mellom aktørene Lederen blir konstruksjonsbærer

26 Endring av systemer 1.Gjendannelse 2.Omdanning; konstruksjonsendring 3.avvikling

27 Prosessledelse «Gode prosessledere lytter til andre frekvenser enn møtedeltakerne. De hører etter engasjement, sakkunnskap, delaktighet, motivasjon, dominans, løsningsvilje, holdninger, forslag, etikk, samspill og støtte.» Jan Spurkeland

28 Legitimitet hos skoleeier og skoleleder Skal PPT anvende sin kunnskap om  elevers forutsetninger og behov  om skolers og barnehagers kompetanse og handlingsmønstre  om god praksis og viktig kompetanse i andre enheter i kommunen ….må skoleeier og skoleleder gi dere legitimitet til å arbeide med dette.

29 Oppsummering: Systemisk grunnlagsforståelse som utgangspunkt for PPT’s rolle som  Sakkyndig instans  Veileder  En aktør i kommunens pedagogiske utviklingsarbeid Binde sammen teori fra Nordahls presentasjon mandag og peke fremover mot presentasjon av pedagogisk analyse, en modell for å anvende de perspektivene som er lagt frem i dag.

30 Referanser: Bachmann, K. og P. Haug (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62.Høgskulen i Volda. Bjartveit, S. og Kjærstad, T: Kaos og kosmos. Byggesteiner for individer og organisasjoner, Kolle forlag 1996 Nes, Kari: Norsk skole anno 2013: økende ekskludering under dekke av inkludering? I: Paideia 05,2013 Nordahl, T. og R. Hausstatter Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Rapport 9/2009 Ulleberg, Inger: Kommunikasjon og veiledning, Universitetsforlaget 2004 Spurkeland, Jan: Prestasjonshjelp. Hvordan gjøre andre gode, Universitetsforlaget 2011 Spurkeland, Jan: Relasjonskompetanse, Universitetsforlaget 2005 Ølgård, Bent: Kommunikation og økomentale systemer i følge Gregory Bateson, Akademisk forlag, 2001


Laste ned ppt "Sosial systemteori og PPT’s rolle og oppgaver Ellen Nesset Mælan, Sepu."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google