Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BASEL II-seminar mars 2007 Terra-Gruppen. Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte 14.12.2006 ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BASEL II-seminar mars 2007 Terra-Gruppen. Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte 14.12.2006 ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften."— Utskrift av presentasjonen:

1 BASEL II-seminar mars 2007 Terra-Gruppen

2 Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften er i hovedsak i samsvar med Kredittilsynets forslag av 3. mai –Gjelder for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.m. –Institusjonene kan velge å benytte tidligere kapitaldekningsregler i De fleste sparebanker vil benytte overgangsordningen i hele eller deler av Forskriften gjennomfører rådsdirektiv 2006/48/EC og 2006/49/EC. Direktivene er basert på den nye Baselakkorden fra juni 2004 (revidert juni 2006).

3 Formål og hovedprinsipper Styrke stabiliteten i det finansielle system Mer risikofølsomme kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet

4 De tre pilarene Pilar 1 - Nye minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 - Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 - Markedsdisiplin - krav til offentliggjøring av informasjon

5 Oversikt over nye kapitaldekningsregler

6 Pilar 2 – Overgangsbestemmelser Kapitalkravsforskriften gir adgang til å utsette overgangen til nytt regelverk til Dette innebærer at institusjonen kan benytte dagens regelverk til å beregne minimumskapitalkravet i Basel I banker i IRB banker 4 Basel II banker Institusjonene kan bruke 2007 til å forberede seg til å oppfylle kravene i Pilar 2, dvs. etablere en prosess for å vurdere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov.

7 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Kapitalkravet på 8 % beholdes og regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne, endres i liten grad. –Pågående arbeid i EU om å endre reglene for ansvarlig kapital og store engasjementer De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i noen grad av forslaget. Nytt kapitalkrav for operasjonell risiko medfører lavere kapitalkrav for kredittrisiko

8 Pilar 1 – Kredittrisiko Metoder under kredittrisiko: –Standardmetoden –Interne målemetoder (IRB) Proporsjonalitetsprinsipp –Enklere metoder for mindre institusjoner –Avanserte metoder for større institusjoner Insentivstruktur –Insentiv til bedre risikostyring gjennom noe lavere kapitalkrav (i avanserte metoder).

9 Virkning på pilar 1-kravetI Det legger en åpning for redusert kapitalkrav dersom mer avanserte metoder benyttes (mest betydningsfullt er modellene for kredittrisiko-IRB) Kapitalkravet for kredittrisiko på engasjementer vil avhenge av estimering av PD, LGD, EAD og M Pilar III vil sette krav til åpenhet rundt estimeringen Utenlandske filialer i Norge vil kunne benytte IRB- tillatelser fra hjemlandet (tilsyn med filialer er hjemlandets oppgave)

10 Virkningen på pilar 1-kravetII Lettelser i kapitalkrav for banker både i standardmetoden og IRB –Gjennomsnittlig redusert kapitalkrav i standardmetoden på prosent. Anslag for enkeltbanker antas å ligge i intervallet 5-20 %. –For IRB-bankene kan kapitalkravet reduseres med %. Anslaget beregner ikke virkningen på ansvarlig kapital. Utslagene vil også avhenge av Kredittilsynets endelige behandling av søknadene. Begrenset reduksjon i minimumskravet for IRB-institusjoner i –I 2007 skal nivået på ansvarlig kapital minst utgjøre 95 % av minimumskravet etter gjeldende regler. I 2008 og 2009 er kravet henholdsvis 90 % og 80 %. –Gulvene vil være det faktiske minimumskravet i for IRB- bankene. Reduksjonen i kapitalkravet for banker som benytter standardmetoden antas å være større enn for banker som benytter IRB i I 2008 antas noenlunde lik reduksjon. Faktisk kapitalisering av bankene vil avhenge av pilar 2. –Risiko som ikke fanges opp i pilar 1 –Ratingbyråenes vurdering –Kredittilsynets vurdering

11 Standardmetoden for kredittrisiko Engasjementskategorier Stater og sentralbanker Lokale og regionale myndigheter Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker Internasjonale organisasjoner Institusjoner Massemarked Boliglån Næringslån Forfalte (misligholdte) Høy-risiko Obligasjoner med fortrinnsrett Verdipapirfond Øvrige engasjementer

12 Standardmetoden Bruk av eksterne ratinger Det åpnes for bruk av godkjente ratingbyråer for å fastslå risikovektene. KT har tillatt at ratinger fra Standard & Poor’s, Moody’s og Fitch kan benyttes til å fastsette risikovekter De fire risikovektklassene 0, 20, 50 og 100 prosent beholdes. For debitor med svakest rating innføres en ekstra risikoklasse på 150 prosent (12 prosent kapitalkrav). Ratingklasser i forskriften relateres til ekstern rating i rundskriv 6/2007 Hvilken rating som skal benyttes når det foreligger flere ratinger er beskrevet i forskriften

13 Standardmetoden Bruk av eksterne ratinger Ratinger av kredittkvalitet kan benyttes for å fastsette risikovekten for: –Stater og sentralbanker –Foretak (herunder forsikringsselskaper) –Andeler i verdipapirfond –Multilaterale utviklingsbanker

14 Standardmetoden Engasjementer med kommuner, institusjoner og offentlig eide foretak Engasjementer med kommuner og institusjoner risikovektes vanligvis en risikoklasse svakere enn statens rating Utenlandske kommuner og institusjoner kan heller ikke tilordnes risikovekt basert på rating Selskaper der staten har et ubegrenset ansvar for selskapet forpliktelser risikovektes som stat. Andre foretak kan tilordnes risikovekt basert på rating.

15 Standardmetoden Boliglån Risikovekten for lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 pst. av forsvarlig verdigrunnlag reduseres fra 50 pst. til 35 pst. Grensen for godt sikrede lån med pantesikkerhet i fritidseiendommer reduseres fra 80 pst. til 60 pst. Lån utover grensene kan inngå i massemarkedsporteføljen med 75 pst. risikovekt etter nærmere regler

16 Standardmetoden Boliglån Lån med pantesikkerhet i borettslags felleseiendom omfattes av bestemmelsen om lavere risikovekt. (35 %) Byggelån og lån med pant i utleiebolig omfattes ikke. Lån med pantesikkerhet i bolig på landbrukseiendom omfattes av bestemmelsen om lavere risikovekt når det i taksten er beregnet hvor stor del av den samlede verdien som utgjøres av boligen. Verdien av næringsdelen av eiendommen kan ikke inngå.

17 Standardmetoden Massemarkedsporteføljen Diversifiseringskrav: Motpart er en enkeltperson eller et mindre foretak Mindre foretak defineres som foretak med under 20 årsverk Grense for samlet engasjement med en motpart på 0,2 pst. av samlet portefølje Beløpsgrense for samlet engasjement på 1 million EURO Omsettelige verdipapirer kan ikke inngå

18 Standardmetoden Massemarkedsporteføljen Diversifiseringskrav fortsetter: Engasjementet skal være ett av et stort antall engasjementer med tilsvarende egenskaper Porteføljen skal være tilstrekkelig diversifisert slik at risikoen er betydelig redusert Institusjonens styre skal gi retningslinjer for diversifiseringen

19 Standardmetoden Massemarkedsporteføljen Diversifiseringskrav fortsetter: De lavere kapitalkravene for mindre foretak i massemarkedsporteføljen er svakt underbygget Kredittilsynet tilrår at institusjonene viser varsomhet med hensyn til å inkludere mindre foretak i massemarkedsporteføljen

20 Standardmetoden Høy-risiko engasjementer Høy-risiko engasjementer omfatter ansvarlig kapital i: såkornfond/selskaper venturefond/selskaper selskaper som såkornfond/selskaper og venturefond/selskaper investerer i oppkjøpsfond/selskaper (Private Equity-fond/selskaper) eiendomsutviklingsselskaper Risikovekt er 150 pst.

21 Standardmetoden Forfalte engasjementer Et engasjement skal risikovektes som forfalt når en termin ikke er betalt innen 90 dager Risikovekten for den usikrede delen av forfalte engasjementer skal være 150 pst. Risikovekten reduseres til 100 pst. hvis nedskrivningen utgjør minst 20 pst. Risikovekten for den sikrede delen av forfalte engasjementer med pant i fast eiendom skal være 100 pst.

22 Standardmetoden Andeler i verdipapirfond Andeler i verdipapirfond som er ratet av godkjent ratingbyrå, kan gis risikovekt ut fra ratingen. Det er bare ratinger av kredittkvalitet som kan benyttes. Ratinger av avkastning i forhold til risiko og vurderinger av forvalteren (Fund Management Rating) omfattes ikke. Ved beregningen av risikovekt for andeler i verdipapirfond kan det beregnes en gjennomsnittlig risikovekt ut i fra fondets eiendeler etter nærmere regler Eksempler på ratinger som ikke kan benyttes : S&P Fund Management Rating

23 Sikkerheter under standardmetoden Finansielt pant Garantier og kredittderivater Pant i livsforsikringspoliser Motregning av innskudd og utlån Motregning av gjenkjøpsavtaler, lån av finansielle instrumenter og varer og verdipapirfinansiering (pant i boligeiendom er behandlet som egen engasjementskategori)

24 Spesielt om finansielt pant Åpner for anerkjennelse av flere typer finansielt pant enn under Basel I (flere typer under avansert enn under enkel metode) To metoder –enkel eller avansert metode –Enkel metode tilsvarer metoden under Basel I –Avansert metode –to måter å justere panteverdien: Faste volatilitetsjusteringer (oppgitt i forskift) Egne estimater (intern modell for gjenkjøpsavtaler mm.)

25 Forskriftens behandling av sikkerheter Kapittel 17: –Spesifiserer generell krav til håndtering –Spesifiserer hvilke typer sikkerheter som kan benyttes –Spesifiserer kravene som stilles til de ulike sikkerhetene som kan benyttes Kapittel 18: –Beregning av effekten av sikkerhetene

26 Beregning av effekten av sikkerheter Pant i innskudd o.l., livsforsikringspoliser, motregning av innskudd og utlån og CLN behandles som garanti Enkel metode for finansielt pant: –Nedre risikovektgrense på 20 prosent med visse unntak Garantier og kredittderivater (forutsetter standardmetoden for kredittrisiko: –Fastsettelse av sikkerhetsverdien I hovedsak justering for valuta og løpetid –Beregningsmetode Garantistens risikovekt benyttes for fullt ut sikrede engasjementer For delvis sikrede engasjementer og der tap deles pro rata benyttes en formel (§ 18-7 annet ledd bokstav b)

27 Markedsrisiko Regelverket for markedsrisiko bygger i hovedsak på CAD-forskriften Endringer i forhold til Basel I: –Utvidet definisjon av finansielle instrumenter –Mer detaljerte bestemmelser om blant annet styring og kontroll, samt verdivurdering knyttet til egenhandel –Kredittderivater kan benyttes –Nye metoder for andeler i verdipapirfond –Tilpasninger til nytt regelverk for kredittrisiko

28 Rapportering Alternativer i 2007: –Basel I (oppdatert versjon av rapport 800) –Basel II: Midlertidig rapportering –standardmetoden Midlertidig rapportering – IRB Alternativer fra 2008: –Nytt rapportsopplegg for institusjoner som benytter standardmetoden –Nytt rapportsopplegg for institusjoner som benytter IRB

29 PILAR 2 og 3

30 Pilar 2 - Hovedprinsipper Direktivkravene bygger på Baselkomiteens hovedprinsipper: 1.Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. 2.Tilsynsmyndigheten skal evaluere institusjonens bedømning av kapitalbehovet og dens interne kapitalvurderingsprosess og treffe tiltak om nødvendig. 3.Tilsynsmyndigheten skal legge til grunn at institusjonene har en kapitaldekningsgrad som ligger over minimumskravet til kapitaldekning. 4.Tilsynsmyndigheten skal gripe inn på et tidlig stadium for å forhindre at kapitalen faller under det minimumsnivå som tilsynsmyndigheten mener kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering, og treffe tiltak dersom nivået på ansvarlig kapital ikke opprettholdes. Direktivene er gjennomført i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og kapitalkravsforskriften

31 Norsk lovverk og forskrifter Lov ●Finansieringsvirksomhetsloven § 2–9 annet ledd – om forsvarlige styringssystemer (gjennomfører artikkel 22). ●Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b første og annet ledd – om at kredittinstitusjoner skal ha forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for å vurdere sitt kapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes (gjennomfører artikkel 123). ●Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b tredje og fjerde ledd – om at myndighetene skal gjennomgå og vurdere den prosess finansinstitusjonen har innført for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til risikoprofil (gjennomfører artikkel 124). ●Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b fjerde ledd og i § 2-9 d – om myndighetenes sanksjonsmuligheter (gjennomfører artikkel 136).

32 § 2-9 b Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. En finansinstitusjon skal til enhver tid ha oversikt over og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten. En finansinstitusjon skal videre til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver. En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå. Kredittilsynet skal se til at de finansinstitusjoner det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt medhold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

33 Forskrifter I forskrift om kapitalkrav kapittel 47 om generelle krav til styring og kontroll omtales styrets rolle nærmere. Videre er det angitt hvilke risikoer institusjonen som et minimum skal ha retningslinjer og rutiner for å styre og kontrollere. I § 47-1 om styrets rolle heter det: ”(1) Institusjonens styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta institusjonen risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som makroøkonomiske forhold. (2) Styret skal fastsette retningslinjer for skillet mellom institusjonens forskjellige funksjoner og for forebygging av interessekonflikter”.

34 I § 47-2 om risikostyring og kontroll første ledd heter det: ”Institusjonens retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer: a)kreditt- og motpartsrisiko b)restrisiko (definert i forskriftens § 1-2) c)konsentrasjonsrisiko d)risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter e)markedsrisiko f)renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje, g)operasjonell risiko, og h) likviditetsrisiko”

35 Pilar 2 - Retningslinjer fra CEBS (Committee of European Banking Supervisors) De europeiske tilsynsmyndighetene har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for Pilar 2 i notat av 25. januar 2006 fra CEBS: ”Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pilar 2” (GL03). Retningslinjene inneholder anbefaling vedrørende: 1. Intern styring- og kontroll i institusjonene 2. Vurdering av samlet kapitalbehov i institusjonene 3. Tilsynsmyndighetenes oppfølging av institusjonene 4. Tilsynsmyndighetenes system for vurdering av institusjonenes -risikoeksponering -styring og kontroll 5. Dialogen med institusjonene 6. Bruk av tilsynsmessige virkemidler Kredittilsynets arbeid vil legges opp i tråd med anbefalingene fra CEBS.

36 Pilar 2 – Rundskriv fra Kredittilsynet Kredittilsynet har sendt ut rundskriv 21/2006 av 19. desember 2006 med veiledning når det gjelder Pilar 2. Innhold: 1.Formål og lovgrunnlag 2.Overgangsbestemmelser 3.Dokumentasjon av vurdering og beregning av kapitalbehov – (ICAAP) i Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene 5.Tilsynsmyndighetens virkemiddelbruk 6.Pilar II og konsolidering Vedlegg. 1.CEBS retningslinjer i norsk versjon 2.Eksempel på hvordan en ICAAP kan være

37 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Formålet med styrets ICAAP prosess vil være å vurdere: –Størrelse og sammensetning av ansvarlig kapital, sett i forhold til risikoprofil og i forhold til Pilar 1-kravet –Kvaliteten på institusjonens risikostyringsprosess Prosessen skal gjennomføres jevnlig og være oppdatert i forhold til rammebetingelser, strategier og risikoprofil.

38 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Forholdsmessighet (proporsjonalitet) spiller en viktig rolle i utøvelsen av det nye regelverket for kapitaldekning. Bankene bør tilpasse opplegget for vurderingen av risiko og kapitalbehov etter omfang og kompleksitet i institusjonens aktiviteter. Kredittilsynet vil være åpen for bruk av ulike tilnærmingsmåter for å oppfylle myndighetenes krav og retningslinjer.

39 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Vedlegg 1 til Rundskriv 21/2006 om Pilar 2 angir forslag til format for innrapportering av ICAAP til Kredittilsynet. Det er ikke et krav om at institusjonene benytter dette formatet. Formatet dekker mesteparten av de temaene som Kredittilsynet vil vurdere. Det kan derfor vise seg hensiktsmessig for institusjonen å følge disposisjonen selv om omfanget av analyser og dokumentasjon vil varierer.

40 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende: en oppsummering av institusjonens finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon og forventet fremtidig utvikling hvilke forretningsenheter som ICAAP dekker nivået på alle vesentlige risikoer og tilhørende kapitalbehov kvaliteten på institusjonens styring og kontroll med de ulike risikoer

41 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende (forts.): konklusjoner om størrelse og sammensetning av den samlede kapitalen som institusjonen vurderer at den må holde, sett i forhold til risikoprofil, sammenlignet med Pilar 1-kravet og nivået på faktisk ansvarlig kapital en beskrivelse av planer for å opprettholde institusjonens soliditet, strategi for utbytteutdeling og hvordan institusjonen har til hensikt å tilpasse sitt kapitalnivå fremover

42 Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende (forts.): kommentarer knyttet til viktige temaer hvor videre analyser og beslutninger er nødvendig opplysninger om hvem som har foretatt analysen av risikoprofil og kapitalbehov, hvordan analysen har blitt gjennomgått og kontrollert og hvem som har godkjent resultatene.

43 Forholdsmessighetsprinsippet Bankene fordelt etter kjernekapitalprosent Kjernekapitalprosent Antall Prosent Beregningsgrunnlag I mill. kroner Prosent Under 9,9 prosent 10 – 13,9 prosent Over 14 prosent SUM

44 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynets arbeid med ulike typer institusjonervil avhenge av størrelse, kompleksitet og systemviktighet, jf. prinsippet om forholdsmessighet. For mellomstore og mindre institusjoner vil vurderingene ta utgangspunkt i innsendt dokumentasjonen, samt data og statistikk fra Kredittilsynets finansdatabase. Om risikoforhold eller kapitalsituasjon tilsier det, vil også mindre institusjoner bli gjenstand for omfattende vurdering.

45 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynet vil både for store og små institusjoner foreta ulike oppfølgingsaktiviteter som ledd i sin evaluering av kapitalbehovene under Pilar 2. Eksempelvis undersøkelser vedrørende kreditteksponering i utsatte næringer, regioner eller andre risikoforhold. I den nåværende fase med sterk prisstigning i boligmarkedet kan det være aktuelt å kartlegge utlånsgrad i forhold til boligverdier. Slike opplysninger kan inngå i Kredittilsynets vurdering av kapitalbehovet for den enkelte institusjon.

46 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynet vil forvente at styrets vurdering av nødvendig kapitalbehov fører til at institusjonen legger opp til å ha en god kapitalbuffer over minimumskravet. For at institusjonen skal ha nødvendig handlefrihet, bør den faktiske ansvarlige kapital i praksis ligge over det vurderte kapitalbehovet under Pilar 2.

47 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Der hvor metoder og forutsetninger som evalueringen av risikonivå og kapitalbehov er usikre og svakt fundert i data fra egen virksomhet, forventes det at institusjonene er ekstra aktsomme og tilordner betryggende kapitalbuffere.

48 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Institusjonens vurdering av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Det er viktig at institusjonen har tilstrekkelig kapital til å leve igjennom nedgangskonjunkturer med negative resultater, og der det kan være problematisk å innhente ny egenkapital.

49 Tilsynsmessig oppfølging § 2-9 d Retting og pålegg Institusjoner som ikke oppfyller krav i henhold til § 2-9 a, § 2-9 b, § 2-9 c eller forskrift fastsatt i medhold av lovbestemmelsene skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Kredittilsynet pålegge institusjonene å: a)Endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og delstrategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter, b)Ha høyere kapitalkrav som følge av institusjonens tapsavsetningspraksis eller behandlingen av eiendeler, c)Endre eller begrense virksomheten. d)Redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer.

50 Pilar 3

51 Formålet med pilar 3 Komplettere minimumskravene i pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i pilar 2 Bidra til økt markedsdisiplin Pilar 3 spesielt viktig når institusjonene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet

52 Institusjonene skal publisere informasjon om: Organisasjonsstruktur Risikostyring Kapitalkrav delt etter risikotype Kapitalnivå og -struktur

53 Informasjonskravene for mindre sparebanker I utgangspunktet gjelder kravene uavhengig av størrelse, men: –Institusjonene trenger naturligvis ikke å offentliggjøre informasjon om kompliserte metoder de ikke bruker –Noen steder legger forskriften opp til vurderinger: § 46-1 første ledd bokstav d: ”signifikante geografiske områder”, ”bransjer eller type av motparter” –Markedets behov

54 Publisering - frekvens Forskriftens § 45-1 tredje ledd: Minimum årlig Institusjonen bør vurdere publisering oftere enn dette Kan være naturlig med kvartalsvis rapportering av: –størrelse og sammensetning av den ansvarlige kapitalen (§ 45-5) –minimumskravet til ansvarlig kapital (§ 45-6) Planlagt rundskriv

55 Publisering – frekvens (forts.) Institusjonene som bruker overgangsreglene: –Publisere informasjon først for 2008 og da i 2009 –Men bør vurdere å publisere kvartalstall allerede ved utløpet av første kvartal 2008

56 Publisering - medium Forskriftens § 45-1 andre ledd: Informasjonen skal være tilgjengelig på Internett i minst fem år Kredittilsynet foreløpig ikke fastsatt noe format for publiseringen Planlagt rundskriv

57 Institusjonens ansvar Det er institusjonen som har ansvar for å oppfylle informasjonskravene Styret i institusjonen må lage rutiner for å oppfylle informasjonskravene og sikre kvaliteten på informasjonen som gis (forskriftens § 45-4)

58 Begrunnelse for kredittvurderinger EU-direktivet krever at institusjonen begrunner sine kredittvurderinger av bedrifter i forbindelse med lånesøknader Direktivet legger opp til at finansnæringen selv skal komme til en ordning Sparebankforeningen og FNH har sendt ut rundskriv


Laste ned ppt "BASEL II-seminar mars 2007 Terra-Gruppen. Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte 14.12.2006 ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google