Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vanskelig stoff, enkel formidling Nina Kristiansen, forskning.no oktober 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vanskelig stoff, enkel formidling Nina Kristiansen, forskning.no oktober 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vanskelig stoff, enkel formidling Nina Kristiansen, forskning.no oktober 2009

2 Nettavis om forskning Lansert 2002, initiert av Forskningsrådet Eies av 53 norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Sentral redaksjon i Oslo, frilansere og samt medlemmenes bidrag.

3 Norsk og internasjonal forskning Alle fagfelt Nyheter, bakgrunnsstoff, meninger, blogg, multimedia. Redaktørplakaten og journalistiske prinsipper

4 Lesertall  unike besøk pr måned  unike brukere pr måned  Mange unge lesere Synlighet i andre media  siteringer i 2008  forskning.no som inspirasjon  Samarbeidsavtaler: Aftenposten, Nationen, NRK, videnskab.dk

5 Nyhetsavis – OG kunnskapsbank Sak om flått fra 2002, antall visninger i 2007.

6 Nyhet vs arkiv ”Ingrid Synnøve Torp er forskningsjournalist i Aftenpostens A-magasinet. For henne er forskning.no hovedkilden for oppdatering på forskningsfronten.” Bladet forskning 3.09 Dagbladet Magasinet: starter sin research på forskning.no Skriver ikke for arkivet

7 Mediene Mediene ønsker forskningsresultater av stor betydning, gjennombrudd, løsning på gåter, sensasjoner, forskning som angår alle. Mediene ønsker lett tilgjengelige, alltid intervjuklare forskere som snakker i korte setninger – også utenom eget fagfelt.

8 Forskerne Forskerne vil ha sin forskning presentert bredt og dypt.  (Helst på en helside i Aftenposten eller Sånn er livet / Verdt å vite).  (Med alle referanser.) Formidler på grunn av ønske om:  oppmerksomhet rundt en problemstilling  finansiering  ære og berømmelse  samfunnsplikt  å gi tilbake til brukerne

9 Informasjonsavdelingene folkeopplysningstanken: tilbake til samfunnet forskningen tilbake til brukerne ære og berømmelse, akademisk anerkjennelse forskningsstoff som et ledd i markedsføringskampanjer til myndigheter, finansieringskilder, andre institusjoner og kommersielle aktører.

10 Informasjonsmedarbeideren I skvisen Forskerens lille hjelper? Institusjonens forlengede arm? Eller på lag med leseren? Frihet og tid til å lage godt innhold Tekstkontroll

11 Leserne eller journalistene?? Takk for at dere skrev om Linda Munkvolds artikkel: Foreldre og lærere uenige om hvem som har atferdsvansker. Syns det ble en fin sak, som deretetr gikke videre til BT, og på TV2 førstkommende lørdag.  Grete Heegaard, Vest RBUP

12 Kunnskap om leserne Lesere vs målgrupper Ideal vs virkelighet Leserundersøkelser

13 Nyhetskriteriene En sak må fylle ett eller flere av nyhetskriteriene Nytt - uvanlig, avvik fra det forventede Aktuelt – tidsperiode Viktig - allmenn interesse, betydning for mange, ledere Konflikt – uenighet, krise, konkurranse, forhandlinger Nærhet (mennesker, personlig, geografi) Ida / Ardi Kuriøst

14 Hva gjør forskning.no? Leter etter den gode historien Serverer nyheter Samarbeider med forskeren (men legger oss ikke flat) Forenkler, men forflater ikke Har et leserperspektiv

15 Journalistikk innebærer en rekke valg: Idé/problemstilling Vinkel Sjanger Kilder/utsagn Bilder/ illustrasjoner Hva er viktig, og hva er riktig? Et dilemma: Ønsket om å gå i dybden kombinert med nødvendigheten av å gjøre stoffet tilgjengelig.

16 Skriveprosessen Idé Innsamling Organisere Skrive Redigere

17 Idé Hva vil jeg fortelle? Og hvorfor? Nyhetskriteriene Finn den gode historien Bestemme sjanger:  Nyhetssaker, nytt/ aktuelt  Reportasje/feature, for eksempel ”Direkte fra laben”  Portrett  Innsikt/bakgrunn  Kronikk, innlegg  Blogg

18 Innsamling Hva vet du sikkert? Hva må du vite mer om? Forsiktig! Hvor kan du få opplysningene? Kildevalg Forberedelse til intervju? Mulig vinkel? (tittel/ingress) Foto, illustrasjoner

19 Organisere Se gjennom notater igjen/høre opptak Hva er saken? Vinkling/utvelgelse/utdyping: Har jeg nok? Inngang/oppbygning Klar til å skrive?

20 Skrive Velge før og underveis. Start rett på. Toppen i artiklene er det som oftest blir redigert/endret på. Tittel: Si noe om innholdet, vekke interesse, et kort anslag, antydende, konstaterende, forbeholden, slående sitat, ordspill, bokstavrim.  Kort avstand mellom det geniale og det plumpe…

21

22 Skrive Ingress: Dette er nyheten, det viktigste først  Kort og oppsummerende  Et anslag som pirrer  Utvalgt sitat

23

24 Skrive Brødtekst: Omvendt pyramide, fallende viktighet, kan kuttes bakfra i nyhetssaker. Fisk: småfrekk kjeft i starten (anslag), fyldigere kropp og en snerten hale som avslutning. Lesbarhet på nettet.

25 Skrive Besvar: hva, hvor, når, hvem, hvorfor, hvordan, hva så da, konsekvens og relevans. Skriv for leserne Fortell en historie, velg få poenger Vær konkret, bruk eksempler tidlig i saken Bruk sitater (forskerens egne caser)

26 Skrive Aktivt språk/form Veksle mellom direkte og indirekte tale Språklige virkemidler - men ikke overdriv, kutt overflødige ord. Nyhetssaker skrives i en nøktern språkdrakt Unngå språklig smitte fra forskerens rapport Forklar vanskelige begrep Slutt i tide

27 Redigere Lese teksten høyt – eller inni deg. Tenk på 15-åringen, bestemora di, lunsjbordet.  Vil de bli nysgjerrige?  Vil de forstå det du har skrevet? Kill your darlings

28 Glem: Forbeholdene / begrensningene Presisering av beskjedne rolle Tabellene Alle tall over tre Alle navnereferanser Det teoretiske grunnlaget Samarbeidspartnerne Finansieringskildene Skrytet av egen institusjon

29 Tilfredstill alle! Faktaboks Mer informasjon nederst Opplenking til mer info Opplenking til fulltekstpublikasjon Kildereferanse

30

31 Praktisk oppgave Lag en tittel og ingress ut fra en av pressemeldingene dere får utdelt.

32

33

34

35

36

37

38

39 Go’mørning 3.09

40 Oblad.no – østlandets blad Overskrift:Bedre skinke Mellomtitler: Skinkerøntgen Bingoskinke Et skinkeliv


Laste ned ppt "Vanskelig stoff, enkel formidling Nina Kristiansen, forskning.no oktober 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google