Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling

2 Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker samhandlingsreformen velkommen. Spesielt synes vi at det er positivt at meldingen satser så tydelig på: Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester Bedre helsetjenester der befolkningen bor. Men…. Vi er skeptiske til tempo og virkemidler.

3 Innspill til samhandlingsreformen

4 2 nye lover + NHOP Lagt ut på høring 18. oktober 2010 Høringsfristen var 18. januar 2011 Godkjent i statsråd 8. april 2011 Stortingsbehandles 14. juni 2011 Iverksettes 1. januar 2012

5

6 Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?

7 Utskrivningsklare pasienter Mer enn 97 % av alle utskrivninger skjer til det tidspunktet sykehuset fastsetter. Utskrivningsklare liggedøgn utgjør ca. 4 % av samlede antall liggedøgn i somatiske sykehus. Gjennomsnittlig liggetid som «overligger» er 6 dager. (Hans Knut Otterstad, Klare for sykehjem, blir på sykehus. Sykepleien 13/2009)

8 Hvem er de utskrivningsklare pasientene? Syke eldre over 70 år, som legges inn på grunn av en akutt sykdom eller forverring av kjent situasjon (95 % som øyeblikkelig hjelp). UKL % -vis fordelt etter pas. alder -De har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. -De kan ikke skrives ut til det omsorgsnivået de ble lagt inn fra fordi funksjonsnivået er redusert, både kognitivt og fysisk. -Mange er enslige og har et svekket sosialt nettverk.

9 Hvem er de utskrivningsklare pasientene? 59 % av de utskrivningsklare liggedøgnene er knyttet til pasienter som har: Sykdommer i skjelett-, muskel og bindevevet (27 %). De fleste er behandlet for lårhalsbrudd. Sykdommer i nervesystemet (18 %). Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av hjerneslag. Sykdommer i åndedrettsorganene (14 %). Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av lungebetennelse.

10 NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte: 1.Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut slik at det blir tilstrekkelig antall institusjonsplasser, eller tilrettelagte boliger, for de sykeste gamle. 2.Hjemmesykepleien må styrkes med økt bemanning av helsepersonell. Avansert hjemmesykepleie kan ivareta svært syke og hjelpetrengende pasienter i eget hjem eller i omsorgsbolig.

11 NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte: 3.Økt elektronisk informasjonsutveksling, ved innskrivning, underveis under sykehusoppholdet og ved utskrivning. 4.Tydelige kommunikasjonslinjer og koordineringsrutiner mellom helse- og omsorgstjenesten, fastlegene og syke- husene, med definerte krav og forpliktelser for alle parter.

12 Rapport utarbeidet på initiativ fra Norsk Sykepleierforbund og Den Norske Legeforening

13 Hvor mye Norge bruker på kompetanseutvikling i spesialist- helsetjenesten er ikke tilgjengelig i offentlige datasett. Kompetanse er ofte et utdefinert begrep. Slike investeringer blir ikke synlig- gjort i balansen. Det er i stor grad sett på som en kostnad knyttet til kurs og konferanser, og frigjøring av tid til kompetanseutvikling.

14 Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere

15 Før 2009: Ingen refusjon for andre enn leger Fra 2009: Refusjon for enkelte DRGer o men ikke lov å ta egenandel Fra 2010: Egenandel og noen flere DRGer o men jordmødre oppfattes ikke som sykepleiere o får ikke refusjon for flere enn en konsultasjon per dag Fra 2011: Refusjoner for flere DRGer og jordmødre får refusjon for sykepleierkonsultasjon o men refusjon for bare en konsultasjon hver dag.

16 Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere Hvorfor er dette viktig for NSF? Pasientenes behov for helsehjelp må være styrende, ikke personellgruppe Kortere ventetid. 80 % av ventelistene er til poliklinikk Riktig registrering. Vise hvem som gjør jobben

17 Eldreomsorg under press- kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre 17

18 Hovedfunn Kapasitet – terskelen for å få hjelp er for høy Tjenestetilbudet til eldre har blitt redusert de siste 20 årene Andelen innbyggere 80 år og eldre som mottok hjemmetjenester sank fra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i Veksten i antall nye årsverk har tilfalt i all hovedsak de nye unge brukerne. Ca tre av ti sier tilbudet av hjemmesykepleie til eldre er for lite bygget ut Jo større kommunene er, jo dårligere kommer de ut. 18

19 Ny rapport under arbeid

20 Lovarbeidene Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Folkehelseloven Helse- og omsorgslovFolkehelselov Helse- og omsorgsloven – for helse- og omsorgstjenesten i kommunene Folkehelseloven – retter seg mot systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer Kilde: HOD

21 Profesjonsnøytralitet vil ramme de pasientgruppene som det er fokus på i samhandlingsreformen; de som har sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester, samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innstas. vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Det er sammenhengen mellom profesjonskunnskap og forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene.

22 Profesjonstydelighet - er samhandlingens og kvalitetens fundament Gode individuelle helsetjenester og god samhandling sikres ved faglig kompetente profesjoner. Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi syke og hjelpetrengende pasienter nødvendig helsehjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere.

23 Økonomi Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus; 4,2 milliarder kroner Utskrivningsklare pasienter i sykehus; 560 millioner kroner Spleiselag –lokale samarbeidsprosjekter Øyeblikkelig hjelp i kommunene; 260 millioner kroner

24 Økonomiske konsekvenser NSF mener at det er for tidlig å iverksette økonomiske virkemidler. Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut først. De foreslåtte modellene vil spesielt ramme de sykeste gamle. NSF foreslår at det brukes øremerkede midler i en opptrappings- periode.

25 Koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester Det er lovfestet at kommunene (og sykehusene) har plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

26 Helsestasjoner og skolehelsetjenesten NSF er opptatt av at dagens organisering av helsestasjoner og skolehelsetjenesten må sikres. -Tjenesten skal være et kommunalt ansvar. -Den har stor aksept i befolkningen og er et glimrende eksempel forebyggende og helsefremmende innsats.

27 Lavterskel helsetilbud for voksne kan bidra til mer likeverdige helsetjenester Vil bidra til å redusere sosial ulikhet i helse Være med å lære befolkningen til å ta større ansvar for egen helse

28 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google