Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk og langvarige jordarbeidingsforsøk Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s

2 Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn? Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til større fokus på miljøproblemene Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring

3 Økning i høstkornarealet:  Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet

4 Jordarbeiding og erosjon: (eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007) Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd

5 Drivstoff, arbeid og kostnader: (eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007) Tradisjonell høstpløying Redusert jordarbeiding Direktesåing (i stubb) Drivstofforbruk (liter/daa) 3,3 (100%)50%25% Arbeidsinnsats (timer/daa) 0,7 (100%)60%40% Maskin-/arbeids- kostnad (kr/daa) 250 (100%)67%40%

6 Innhold i presentasjonen: Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6 Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)

7 Behandlinger i storskalaforsøk:  Jordarbeiding (storruter) Pløying, harving, såing Harving, såing Direktesåing  Tilleggsbehandling (småruter) Kontroll uten tilleggsbehandling 20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høsten Sprøyting mot overvintringssopp Både kalksalpeter og sprøyting

8 Resultater i storskalaforsøk: Kornavling (kg/daa) Feltgruppering: PløyingHarvingDirektesåing 29 ’vellykkete’ ’mislykkete’ Middel av alle708 (100%)665 (94%)580 (82%)  Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem  Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester

9 Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk  Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester

10 Plantebestand av høsthvete – vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker) Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying

11 Ulik jordarbeiding til høsthvete - bilder ved aksskyting på Øsaker: Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing

12 Øsaker felt 1: Plogfri jordarbeiding til vårkorn  Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold … *Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying Uten pløyingMed pløying Harving:Bare om våren Både høst og vår Ikke st.- harvet. Stubb- harvet* * (87%) 465 (94%) 496 (100%) 479 (96%)

13 Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1) :  Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbør  Påfallende mange fuktige år etter 1998! Lyse punkt = Mørke punkt =

14 Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre Avlinger DirektesåingBare harving Pløying og harving Høsthvete450 (90%) 481 (96%) 503 (100%) Havre432 (90%) 508 (106%) 481 (100%)  Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell)  Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene

15 Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp  Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn Avlinger 2002-’07 Høstpløying (til begge vekster) Pløying (til hvete) H./v.harving (til havre) Harving (til begge vekster) D.såing (til hvete) V.harving (til havre) Høst- hvete 583 (100%) 605 (104%) 522 (89%) 513 (80%) Havre513 (100%) 540 (105%) 524 (102%) 476 (93%)

16 Kostnader ved ulike system: Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007  Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing… Operasjon Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Sprøyting-35 Pløying110-- Slodding49-- Harving Såing60 65 Sum (kr/daa)

17 Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete  Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Vårkornverdikr (-26)809 (-101) - spart kostnadkr Nettoverdikr (+57)709 (+51) Høstkornverdikr (-89)1165 (-247) - spart kostnadkr Nettoverdikr (-6)1069 (-95)

18 Noen ’i verste fall’ beregninger: Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen) Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg) Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%)  Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing Alt. NettoverdiKonvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing 1.Vårkornkr (+29)742 (+/- 0) 1.Høsthvetekr (-34)1102 (-146) 2.Vårkornkr (+5)720 (-22) 2.Høsthvetekr (-65)1075 (-173) 3.Høsthvetekr (-121)1026 (-222)

19 Sluttord:  Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men redusert jordarbeiding går som oftest bra!  Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken…  Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv.  Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.


Laste ned ppt "Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google