Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sentrale begrep i vurdering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sentrale begrep i vurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrale begrep i vurdering
”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion Sentrale begrep i vurdering Erfaring: rammeverket, Språkpermen, Nasjonale prøver, Læreplaner - alt peker i samme retning: mot eleven, den sentrale aktør i læring. Det er derfor eleven som må forstå hva han kan, hvordan han skal komme seg videre og hvor han skal. Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU

2 Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? (begrep)
Hvilke endringer har du foretatt ved din skole i din egen undervisning? Momentliste: 2 minutter til å tenke igjennom dette. Mål: hvor står dere og hvilke utfordringer skal dere ta fatt på.

3 Noen sentrale begrep Læringsutbytte Evaluering - Vurdering
Underveisvurdering - sluttvurdering Læreplan for fag - Kunnskapsløftet Kompetanse og kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Høy, middels, lav måloppnåelse Vurdering for læring Konsekvenser for undervisningen Planlegging Vurdering Gjennomgang av sentrale begrep som legger grunnlaget for innføringen av læringssynet som ligger bak Kunnskapsløftet.

4 Læringsutbytte Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna)
Fra lærerens læringsmål: Hva undervisningen ønsker å gjøre. Til elevens læringsresultat: Hva eleven skal kunne prestere som resultat av læring. ”Learning outcome is a written statement of what the sucessful learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification” Stephen Adam Interessen for læringsutbytte har sammenheng med Masseutdanning, forskning og internasjonale reformprosesser: Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna) Kunnskapsløftet i grunnutdanningen ”employability” ”accountability” Læringsutbytte i høyere utdanning: Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007 Skal vi forandre læreres syn på læring GESTALT så må de berøres: Må forstå at undervisningen kan endres til det bedre. KUNST Kan eleven mer når han forlater et kurs? Accountability - kvalitet på institusjonen, står til ansvar for a rapportere - ansvarliggjøring av faglig resultat. USA Value added - hva de kan når de kommer og når de forlater studiet Employability- utdanner vi elevene : til en skole for (nærings))livet? E slik beskrivelse er mer hensiktsmessig fra innsatsbasert til resultatbasert: ”ikke karakterer for innsats lenger.”

5 Vurdering assessment (Shielagh Rixton,2005 UK)‏
Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Assessment:All those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged.” (Black&William, 1998) Form: Karakterer (1-6) Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Lærer, medelev, elev, interativt program Evaluering ser på verdien av et kurs eller et program. Assessment: Comes from the Latin verb ‘assidere’ meaning ‘to sit with’. In assessment one is supposed to sit with the learner. This implies it is something we do with and for students and not to students (Green, 1998) Tilbakemeldinger kan være fra: elev, medelev, lærer, interaktivt dataprogram

6 To former for vurdering
Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering. (Robert Stake) Vurdering som skal forme eleven videre Vurdering som skal rangere eleven

7 Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter
Sluttvurdering (summativ) Vurdering for læring Vurdering av læring Vurdering for læring: forteller eleven hva han behersker, sammenligner eleven med andre og nasjonale standarder fra tid til annen. Viktig å poengtere at det sklles mellom slutt og underveisvurdering og at sluttvurdering ikke er et gjennomsnitt av underveisvurdeningen. Der skal du ikke straffes for feilene dine, men bruke dem til å komme deg videre.

8 Underveisvurdering §4-4
Med karakter Læreplan for fag 1,2,3,4,5,6 Terminkarakter Prøver Uten karakter Kunnskapsløftet Kommentar Dokumenteres FK legger rammene Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring

9 Skal slike vurderinger
God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller kan de holdes tidligere ? Skal alle ha samme type test? Hva er hensikten med ”prøver” og Andre oppgaver? Hvor er eleven? Hvor skal eleven? Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Convergent læringsmål (resultat av gitt undervisning - lukket) Divergent læringsresultat (hva kan eleven om tema generelt - åpen) Convergent - Behavioristisk - alle elever får samme type test- Divergent Konstruktivistisk - elevene kan velge å besvare oppgavene på forskjellige måter(skr/mtl) og de kan være individuelt tilpasset. Convergent * Tick-lists, can-do statements * Closed questions * Focus on contrasting errors with correct responses * Judgmental, quantitative evaluation * Student as a recipient of assessments * Precise planning and an intention to stick to it Divergent * Open recordings, narratives * Open-ended questions * Focus on miscues which give insights into the learner’s understanding * Student as an initiator and recipient of assessment * Flexible or complex planning, with alternatives * Descriptive rather than judgmental evaluation Match your methods with this list – which are convergent, which divergent? literature

10 Muntlig-karakter med en gang
Sluttvurdering Lese Skrive Muntlig Regne IKT Med karakter (high stake) Læreplanen for fag Eksamen - noen kompetansemål Standpunkt - elevens samlede kompetanse Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) §4-5 Muntlig-karakter med en gang Alle elever skal testes innen de grunnleggende ferdighetene. Gjøres det? Overvekt av produktive ferdigheter - skriftlig 3, muntlig 1 (elevene får resultat i munltig rett etter at de har vært inne, ingen sammenligning)

11 Standpunkt Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

12 Presisering av forskriftene
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Se også elevrådets fremlegg 2008 Skoleeier avgjør praksis ved klager!! Gå tilbake til definisjonen av vurdering: alt arbeidet eleven gjør som kan være gjenstand for vurdering.

13 Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling
Får alle elever bruke IKT? skrive- og retteprogram, presentasjonsverktøy? Hemmer eksamensformen ønsket bruk av IKT (Internett, kommun.) En fordel? Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling med vurderingsrettledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler (forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler FK eks Organisering: Nasjonale nettverk, Fylkeskommunale nettverk- Nettverkene er i gang Alle bør få sensorskolering, ikke bare sensorer. Verdifull erfaring Profesjonsfaglig kompetanse: Å hjelpe elevene til egenvurdering, økt metakognitiv kunnskap og gode læringsstrategier Haugstveit, 2005

14 Kompetanse St. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en
kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Dette er utgangspunktet for ekamensoppgaver

15 Kompetanse - læringsutbytte i faget
Fagspesifikt læringsutbytte for fag kunnskap Ferdigheter Generelle ferdigheter på tvers av fag Grunnleggende ferdigheter Generell del av læreplanen Demokratiske holdninger Dannelse, kritisk tenkning Utvikles med referanse til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammer LK06 Er det noen sammenheng mellom mål og utbytte hva vil vi at eleven skal lære og hva lærer han. Trebbi artikkel Hva underviser vi ? (læringsmål) Her ligger det en mulighet for lokalt arbeid mht kjennetegn på åloppnåelse. Hva lærer eleven? (læringsresultat)

16 Kompetansemål i læreplanen for fag
Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene. Læringsresultat etter endt opplæring. Reelle mål, ikke utopiske mål å strekke seg etter som i L97

17 Kjennetegn på måloppnåelse
Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys a Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om: Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier Lærere og elever skal i samarbeid utvikle lokale vurderingskriterier. Utdanningsdirektoratet utvikler forslag tilvurderingskriterier i fire fag (norsk, matematikk,samfunnsfag og mat og helse) for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier

18 Kjennetegn på måloppnåelse
Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå ”Høy måloppnåelse” Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. 6-5 4-3 2 1 Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart I England opereres de med criteria of success. Hva inneholder en god besvarelse. I Norge varierer vi mellom høy, middels, lav fra 2-3 beskrivelser.

19 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
Kjennetegn på måloppnåelse Høy: bruker tall i mange praktiske situasjoner Middel: bruker tall i noen praktiske situasjoner Lav: bruker tall i svært få praktiske situasjoner Læringsmål (kriterier) Uttaler tallene forståelig Skriver tallene Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp Kan konvertere kroner til euro etc Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glickman 2001)

20 VEILEDNING Skriftlig engelsk VG1Studieforberedede:
UTDRAG: VEILEDNING Skriftlig engelsk VG1Studieforberedede: Eleven viser en viss evne til å produsere lange og korte tekster i ulike sjangere (2) Eleven viser rimelig god evne til å produsere Lange og korte tekster i ulike sjangere (3-4) Eleven viser meget god evne til å produsere lange og korte tekster i like sjangere (5-6) Hva kjennetegner en god tekst? reprodusere/med hjelp/enkle fakta(2)

21 Utdrag vurderingsveiledning fremmedspråk nivå I og II:
Hovedområde kommunikasjon 5-6 Eleven har nyansert forståelse av innhold/holdning/nyanse i tekster 4-5 Eleven har relevant forståelse av hovedinnholdet og/eller detaljer i teksten 2 Eleven har en viss forståelse av hovedinnholdet i tekster og finner noen Konkrete opplysninger

22 Utdrag Matematikk L06 Kommunikasjon Eleven: - presenterer løsninger på en enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer. Eleven: - presenterer løsninger på en forholdsvis sammenhengende måte med forklarende tekst i et delvis matematisk formspråk. Eleven: - presenterer løsninger på en oversiktlig, systematisk og overbevisende måte med forklarende tekst i et matematisk formspråk.

23 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
? Kjennetegn på måloppnåelse Lav: Kjenner igjen og samtaler ”om” tall i praktiske situasjoner med god hjelp fra samtalepartneren Middels: Forstår, uttaler og skriver tall i praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrrende feil kan forekomme Høy: Forstår og bruker tall selvstendig og med god uttale uten unødvendig nøling i praktiske situasjoner Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet Verb m/beskrivelser kan etterprøves

24 beskrivende kjennetegn
Høy måloppnåing • Arbeide selvstendig • Velge • Planlegge og lage • Fortelle /beskrive/forklare • Framstille / presentere • Velge ut og bruke selvstendig • Undersøke • Diskutere • Sammensatte problem/tekster • Forklare egne og andres løsninger Oversikt over Reflekterer over Presist, relevant Formålstjenlig Lav måloppnåing • Utføre • I samarbeid med veileder • Lage • Samtale • Finne • Kjenne igjen med veiledning • Gi eksempler • Formulere / beskrive • Enkle problem/ tekster • Forklare egne løsninger Gjengi Kjennetegn - begrepsbruk Birgit Nes MRFK/EliRyssdal

25 Tips! For kjennetegn Hvis vi lager kjennetegn for alle
Kompetansemålene (30-40) blir det fort over 100 stk! Hvem er tjent med det? Kjennetegn på læring Faglig prestasjon Ikke adferd Aktiv i timene Deltar Viser interesse Kompetanse Hva kan eleven? Ikke mangel på kompetanse Viser lite kunnskap om Behersker ikke Det ka ike være meningen at vi sal lage kjenetegn ut fra læreplanmålene- det fungerer ikke i praksis. I praksis har vi tema og grupper av læringsmål, en tolkning av læreplanmålene, Måloppnåelse for kompetansemål 1-6 for alle mål Ikke gradering av målene (Bloom) 1-2 gjengi (lette mål) 3-4 anvende 5-6 reflektere (vanskelige mål)

26 Kjennetegn på måloppnåelse
Kjennetegn brukes: I arbeidet mot måloppnåelse (delmål) I underveisvurdering (vurderingskriterier) Læreplanene i L06, Nasjonale prøver og Språkpermen er bygd opp etter samme lest. I can dos..... To anvendelser: Jeg kan ----litt, noe, kjempegodt

27 Europarådet – Rammeverket
Fra mål til delmål Europarådets arbeid

28 ”Ananlysere og drøfte en film”
Director, Producer, writer Real event or fictional Timeframe Montage -long shot Zoom, close-up – panorama Slow motion Tracking, fade, dissolve Setting Plot Characters, actors Music Symbols Special effets Theme Tema: en god film Mål: Gjenfortelle filmen Analysere filmen Drøfte en side ved filmen Filmselskaper, påvirkning film glossary writing frame-simple review-example

29 Vurderingskriterier

30 Et eksempel fra England
Hvordan mål og kjennetegn kan gjøres tilgjengelige for både lærer og elev på et lokalt nivå.

31 Noen Eksempler

32 Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse
Vurdering preger læringskulturen -vurdering av læring - teach for the test skole m/kar vurdering for læring - prosessorientert skole m/kjennetegn En felles standard for vurdering av og for læring etter Læreplanen Svake elever scorer 30% bedre ved hjelp av vurdering for læring Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen skal være førende for opplæringen, ikke eksamen. Kunnskapsløftet innfører vurdering av og for læring ved blant annet bruk av kjennetegn. Elever som er faglig svake forbedret seg med 30% ved vurdering for læring. Flinke elever er flinke uansett og noen liker konkurranseelementet i karakterer. Hvilken standard følger dere? En 5 er en 5 uansett hvor du er og hvem som vurderer!

33 En skole av og for læring - NPT 1,2008 av Trude Slemme
Interessant å merke seg at det pedagogiske arbeidet foregikk i konkrete former på flere administrstive plan! Nettverk: ledelse og lærere utvikling av læringsmiljøet: Bygge ekspertise Sikre endring i praksis Kommunisere effektivt Fremme elevens læring Elev og lærer definerte felles og individuelle læringsmål Elevene vurderte seg selv/andre opp mot vurderingskriterier som lærer (+elev) hadde utviklet - forstår/usikker/forstår ikke. Elevene fåt utfyllende kommentarer + karakterer på sine tester Analyse av resultat/vurderingsskjema arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder i nettverket Nettverk: rektor møter andre skoler for erfaringsutveksling

34 The great end of education is to discipline
Er begrepene klare? Vurdering/evaluering Formativ/summativ Læringsmål/læringsresultat Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse/kompetansemål Underveisvurd./sluttvurd. The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

35 Konsekvenser for undervisningen
Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før? ”Ingen reform er så omfattende at den ikke kan tilpasses min egen undervising” - lektor i vgs.

36 Konsekvenser for planlegging - læringsmål
Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Lærerens praksisteori Synliggjøres Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Det er viktig å meddele til elevene 1) Hva de skal lære BEVISSTGJØRING - dårlige rapporter på dette i undersøkelser - vi underviser ikke målrettet nok. Det er like viktig å meddele til deg selv 1) Hva skal elevene kunne etter denne undervisningsøkta? Hvorfor bruker du tekstene og oppgavene du gjør

37 Formelle, språklige krav!
Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i samarbeid med eleven Elevens forutsetninger og interesse avgjør tolkningen av kompetansemålene. Yrkesretting! Formelle, språklige krav! De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Detter er svar på STFK Nettverk for fremmedspråk sitt brev angående det de anse som manglende yrkesreting i engelsk. Før 40/60& nå ingenting (100%) Kompetansemålene skal tolkes lokalt og tilpasses elevgruppen. Da er det vanskelig å planlegge uten å kjenne klassene!! Planene må tilpasses underveis gjennom tilbakemeldinger på prøver etc.

38 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging
Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? LÆRINGSMÅL SKAL VÆRE ETTERPRØVBARE OG ENKLE - VERB SOM - FORKLARE, VISE, DEFINERE, / IKKE SKRIV NED FINN UT HVORDAN ETC. KAN DELES INN I FLERE KATEGORIER. 1 HVA DE TRENGER AV BASISKUNNSKAP - PUGGES, LÆRER FORELESER 2HVORDAN DE SKAL VSE KUNNSKAP I TEMA - ARBEIDSPROSESSEN KOMMER FREM elevene velger hvilet rom de vil flislegge 3REFLEKTERE MER OVERLIGGENDE KAN KNYTTES OPP MOT LÆRINGSSYN Flislegging Begrep, teknikk Hvor skal de legge flis, hvilken flis Anslag tiles Kitchen IKT Forum history wiki Painters

39 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Farger
Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, grammatikk, uttrykk etc. Beskrive noen, kjøpe noe, velge noe Hvor mange farger, symbolsk bruk, Er vi kjedelige mht farger? Anslag farge1 IKT

40 Konsekvenser for vurdering
Kjente prøver innen flere ferdigheter. Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : formålet med vurdering før arbeidet starter vet når de vurderes hva de skal vurderes i hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk) Kjennetegnene er da Læringsmål Vurderingskriterier Samtidig som vi vi synliggjør arbeidet som skal gjøres må vi synliggjøre hvordan og hva elevene blir vurdert i. VET NÅR DE VURDERES: vurdering for læring er en prosess, her er det sluttvurdering? Se definisjonen fra før i pres.

41 Konsekvenser for vurdering
Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte svar, begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT (Kompetanse er evnen å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål (convergent) Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) (divergent) HVORDAN SER PRØVENE UT-UTFORMING Du kan kople læringsmål opp til kjennetegn på måloppnåelse. Vurderingsplanen kan ikke lages 1/2 år på forhånd. The methods of assessment will vary according to whether the teacher sees the task as convergent or divergent. Convergent * Tick-lists, can-do statements * Closed questions * Focus on contrasting errors with correct responses * Judgmental, quantitative evaluation * Student as a recipient of assessments * Precise planning and an intention to stick to it Divergent * Open recordings, narratives * Open-ended questions * Focus on miscues which give insights into the learner’s understanding * Student as an initiator and recipient of assessment * Flexible or complex planning, with alternatives * Descriptive rather than judgmental evaluation God side Match your methods with this list – which are convergent, which divergent? Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06) ‏WEB 2.0

42 Konsekvenser for undervisningen
Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Konsekvenser for undervisningen Vurdering for læring Teachers.tv Spørreteknikker: Åpne spørsmål, tid til å tenke, grupperefleksjon Kommentarer på tester: Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene svarer, ikke karakter men kommentar på hjemmearbeid Vurdering av tester: Medelevvurdering & egenvurdering med kriterier Tester: Elevene deltar i utformingen av tester og vurderingskriterier Black Box methods: T# Asking questions in class: Many teachers leave less than one second for pupils to answer a question, and elicit answers from a small minority. The teachers learnt to change this, giving pupils time to think about a question and expecting everyone to respond. As one teacher put it “They have commented on the fact that they think I am more interested in the general way to get to an answer than a specific solution … they decided this was so that they could apply their understanding in a wider sense.” # Marking homework: Usually, when given grades or marks, pupils look only at these and ignore suggestions for improvement. So the teachers concentrated on giving only comments, on which pupils were expected to take action to improve the work. This shifted attention away from competing for marks and merits, and towards each using the opportunity to produce their best work. Two of the schools now have a school-wide policy that no marks or grades are given on homework. # Pupils assessing one another: Pupil groups can mark each others work, and thereby learn to think about the aim of a piece of work and to understand the criteria of quality. One teacher’s view of this was “This makes me realise how much potential there is in a groupwork session for individuals to have that much-needed discussion about where they go wrong each time. Fifteen times more potential than if they wait for a one-to-one with me!” # Involving pupils in their tests: Pupils usually see tests as the last judgment. By involving pupils in setting test questions, in inventing mark schemes, and in marking one another’s answers, teachers helped pupils to achieve a different view: “They feel that the pressure to succeed in tests is being replaced by the need to understand the work that has been covered and the test is just an assessment along the way of what needs more work and what seems to be fine.”

43

44 Erfaringer fra praksis
Er du interessert i å endre din egen undervisningspraksis? Hvordan kan skolene legge til rette for endret praksis? Erfaringer fra praksis

45 TEMA 1 Mål A Delmål (sjekklister) B writing frames (sjangere)
2 Vurdering A Vurderingskriterier B Rubrics C deskriptorer (sensorveieldning)

46 Hvordan kan jeg bli presis nok i tilbakemeldingene mine!
Fra skriv lengre – til hva er et avsnitt? Fra varier setningene – til bindeord, tekstbindere Fra lag en presentasjon – til en slide bør inneholde Fra du må øve gloser –til hvordan pugge disse ti glosene Fra les mer– til hvordan du kontrollerer leseforståelse selvregulert læring må læres Selvtillit Motivasjon Læringsstrategier læringsstiler

47 Engelsk Eksempler Arbeidsplan Bridges, Romeo and Juliet http://norwenglish.wikispaces.com

48

49 Hva kjennetegner en god leser?
Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner en god leser? Utvikling av leseforståelse Før – aktiviserer kunnskap, forstår oppgaven, velger strategier Under – Konsentrert, antar og predikerer, bruker strategier for å forstå ord Etter – oppsummerer, reflekterer, drøfter: Hvem, hva, hvordan og hvorfor Norge ligger håpløst etter i Pisa når det gjelder lesing: 30% leser dårlig, 20% leser godt (Finland: 8% -35%) Westley, 2005, Whitehurst, 2001

50 B Muntlig skriveramme Introduction -car -girlfriend -party C Visjonær skriveramme frame for test -picture 1 -picture 2 -picture 3 -picture 5

51 Videre arbeid 1) Omsett kompetansemål til en arbeidsplan med tema, læringsresultat og vurderingsform + vurderingskriterier om mulig 2) Drøft hvilke konsekvenser Kunnskapsløftet får for din egen undervisning. Hva må endres og hva beholdes når det gjelder arbeidsmåter, planlegging, vurdering. Hva trenger vi mer skolering på? Hva bør skolen arbeide videre med og hvordan? 3) Vurderingspraksis ved skolen: Drøft hvordan karakterer skal suppleres med kommentarer og vurder om det kan utarbeides skjema eller annen hjelp til å gjøre dette på en læringsfremmende måte. 4) Nye digitale vurderingsformer: Hva endres med digitale mapper og hvordan kan skolen tilrettelegge for bruk av digitale medier i vurderingsarbeidet innen de fem ferdighetene

52 Gruppearbeid Vurdering for læring

53 Le message Je cherche Mon amour Top secret
La porte que quelqu'un a ouverte La porte que quelqu'un a refermée La chaise où quelqu'un s'est assis Le chat que quelqu'un a caressé Le fruit que quelqu'un a mordu La lettre que quelqu'un a lue La chaise que quelqu'un a renversée La route où quelqu'un court encore Le bois que quelqu'un traverse La rivière où quelqu'un se jette L'hôpital où quelqu'un est mort Jacques Prévert Je cherche Mon amour Top secret ANSLAG er viktig IKT brukes ofte-eksempler KLARE MÅL Eksempel på hvordan ikt inkluderes. I å finne et egnet anslag-diktet Bruke Internett for å tilrettelegge for elevenes personlige interesser i løsing av oppgaven Bruke Ikt for å legge til rette for reell kommunikasjon

54 KLARE VURDERINGSKRITERIER mål å jobbe mot

55 Hvordan løste de oppgaven og hvordan vurderte de arbeidet?
Intervju Telefonoppringing E-post Forum Second Life Videointervju Netthandel/forespørsel Photo story

56 Synne Informasjon om videre studier Til NTNU, Institutt for Moderne Fremmedspråk

57 > le cinéma, la gastronomie, l'économie, la presse etc.
From: > To: > Subject: TR: Mademoiselle cherchant réponses > Date: Wed, 16 Apr :27: > Mademoiselle, > > Votre niveau de français me semble très bon et vous donne la possibilité > d'intégrer un programme de français pour les Norvégiens, un programme qui > s'appelle, français langue et civilisation en norvégien : fransk språk ogkultur. > Ce programme est un programme universitaire de français donc, les étudiants > approfondissent leurs connaissances linguistiques et ils abordent la > question de la civilisation par le biais de thèmes spécifiques, par exemple > le cinéma, la gastronomie, l'économie, la presse etc. > Pour intégrer ce programme il faut passer un test, le TCF (test de > connaissance du français) le test aura lieu le 23 mai 2008, mais la date > d'inscription c'est le 25 avril. > Je vous envoie en pièces jointes quelques informations sur le programme, > ainsi que les formulaires à remplir si vous êtes intéressée par ce > programme. Ce programme donne 60 ETCS et est soutenu par la caisse nationale des prêts et bourses étudiants > Si vous vous en savoir plus sur les études en France je vous conseille de > consulter le site Si vous êtes à Oslo je peux également vous recevoir, il suffit que nous prenions rendez-vous.

58 Herman og Steinar Undersøkelse med telefonkatalog til hjelp intervjuojekter

59

60

61 Lærerstudent fra Burundi
De: Rikke À: Willy Date: Trondheim, le 10 avril 2008 Bonjour Monsieur Willy! Il y a longtemps que tu étais ici `Brundalen, mais c'était très intéressant. Je m'appelle Rikke. Nous avons un projet au lycée, et je vous prie de répondre à quelques questions. Je me demande: 1) Parlez-vous français en Norvège? 2) Quelle est la différence entre les écoles françaises et norvégiennes? Je vais voyager à une conférence avec Inger, Synne et Herman à Oslo, et c'est pourquoi je vous demande de répondre à mes questions. Cordialement, Rikke Rikke Informasjon om skoler Til Willy, tidligere Lærerstudent fra Burundi

62 Hvordan arbeider vi digitalt?
Nyheter Blogg Oppslagsverk Lydfiler Video Forum LMS BBC news

63 5) Beskrivende kommentar som fremmer læring Formativ vurdering: Gi tilbakemeldingen på en prøve:
Produktive ferdigheter: Skriftlig litterær analyse, faktatekst Muntlig presentasjon Muntlig interaksjon Multimodale tekster Reseptive ferdigheter: Leseforståelse Lytteforståelse 6) Vurdering for læring Hva ligger i begrepene formativ vurdering og vurdering for læring? Lag en liste over viktige elementer.

64 Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en nettside om vurdering: I vurderingsarbeidet oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er ment å være til hjelp i "navigeringen" innen feltet. Sensorveiledning Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en nettside om vurdering: I vurderingsarbeidet oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er ment å være til hjelp i "navigeringen" innen feltet. Nettsiden for vurdering har denne enkle adressen: og er inndelt i følgende underpunkter: Grunnlagsdokumenter: presentasjon av sentrale, offentlige dokumenter man må forholde seg til i arbeidet med vurdering Begrepsavklaring: forklaring av sentrale begreper i vurderingsarbeidet, med henvisning til aktuelle dokumenter Dokumentasjon: dokumentasjon rundt de ulike formålene for underveis- og sluttvurdering Nasjonalt prøvemateriell: eksempler på nasjonale prøver og karakter- og læringsstøttende prøver Eksamensoppgaver: et utvalg eksempeloppgaver Nasjonale kjennetegn: generelle kjennetegn på måloppnåelse, som kan tjene som utgangspunkt for lokal konkretisering Eksempler på god praksis: eksempler på god praksis ved bruk av vurderingskriterier Litteratur: aktuell faglitteratur om temaet Presentasjoner: nyere presentasjoner i forbindelse med Kunnskapsløftet Nettressurser: her legger vi jevnlig ut nettressurser som kan brukes i vurderingsarbeidet Vurdering i andre land: eksempler og øvingsmateriell fra andre land

65 Literature Good advide from British Education Te Kete Ipurangi https://kcl.ac.uk/phpnews/wmprint.php?ArtID=225 Learningstyle tests Test typer for vurdering for læring Asking good questions Poster Turid Slemme,2008: Vurdering som..... Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 1,2008, side 14.26, Universitetsforlaget. Black,P&William,D.(1998) Inside the Black Box -raising standards through classroom assessment:London School of Education, King’s College A well-done rubric is both an instructional tool and an assessment mechanism. Here is a list of characteristics to strive for to create a purposeful rubric: Self and Peer evaluation ,


Laste ned ppt "Sentrale begrep i vurdering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google