Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion

2 Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? Hvilke endringer har du foretatt i din egen undervisning?

3 Noen sentrale begrep Læringsutbytte Evaluering - Vurdering Underveisvurdering - sluttvurdering Læreplan for fag - Kunnskapsløftet Kompetanse og kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Høy, middels, lav måloppnåelse Vurdering for læring Konsekvenser for undervisningen Planlegging Vurdering

4 Læringsutbytte Interessen for læringsutbytte har sammenheng med Masseutdanning, forskning og internasjonale reformprosesser: Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna) Kunnskapsløftet i grunnutdanningen ”employability” ”accountability” Læringsutbytte i høyere utdanning: Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007 Fra lærerens læringsmål: Hva undervisningen ønsker å gjøre. Til elevens læringsresultat: Hva eleven skal kunne prestere som resultat av læring. ”Learning outcome is a written statement of what the sucessful learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification” Stephen Adam

5 Vurdering assessment ( Shielagh Rixton,2005 UK )‏ Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Assessment:All those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged.” (Black&William, 1998) Form: Karakterer (1-6) Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende)

6 To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering (Robert Stake)‏

7 Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter Sluttvurdering (summativ) -med karakter Vurdering for læring Vurdering av læring

8 Underveisvurdering § 4-4 Med karakter Læreplan for fag 1,2,3,4,5,6 Terminkarakter Prøver Uten karakter Kunnskapsløftet Kommentar Dokumenteres Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring FK legger rammene

9 God underveisvurdering Hva er hensikten med ”prøver” og Andre oppgaver? Hvor er eleven? Hvor skal eleven? Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller kan de holdes tidligere ? Skal alle ha samme test? Convergent (resultat av gitt undervisning - lukket ) Divergent (hva kan eleven om tema generelt - åpen)

10 Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag Eksamen - noen kompetansemål Standpunkt - elevens samlede kompetanse Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) § 4-5 Lese Skrive Muntlig Regne IKT Muntlig-karakter med en gang

11 Standpunkt Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

12 Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Se også elevrådets fremlegg 2008elevrådets

13 Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling http://udir.nohttp://udir.no med vurderingsrettledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler (forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler FK ekseks FK ekseks Eksamen

14 Kompetanse St. meld. nr. 30 : Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

15 Kompetanse - læringsutbytte i faget Fagspesifikt læringsutbytte for fag kunnskap Ferdigheter Generelle ferdigheter på tvers av fag Grunnleggende ferdigheter Demokratiske holdninger etc Utvikles med referanse til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammer LK06

16 Kompetansemål i læreplanen for fag Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene. Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene.

17 Kjennetegn på måloppnåelse Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys a Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om: Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier Lærere og elever skal i samarbeid utvikle lokale vurderingskriterier.

18 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå ”Høy måloppnåelse” Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart 6-5 4-3 2 1

19 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Kjennetegn på måloppnåelse 1.Høy: bruker tall i mange praktiske situasjoner 2.Middel: bruker tall i noen praktiske situasjoner 3.Lav: bruker tall i svært få praktiske situasjoner Læringsmål 1.Uttaler tallene forståelig 2.Skriver tallene 3.Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp 4.Kan konvertere kroner til euro etc 5.Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glic kman 2001)

20 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Kjennetegn på måloppnåelse 1.Lav: Kjenner igjen og samtaler ”om” tall i praktiske situasjoner med god hjelp fra samtalepartneren 2.Middels: Forstår, uttaler og skriver tall i praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrrende feil kan forekomme 3.Høy: Forstår og bruker tall selvstendig og med god uttale uten unødvendig nøling i praktiske situasjoner Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet Verb m/beskrivelser kan etterprøves ?

21 beskrivende kjennetegn Lav måloppnåing Utføre I samarbeid med veileder Lage Samtale Finne Kjenne igjen med veiledning Gi eksempler Formulere / beskrive Enkle problem/ tekster Forklare egne løsninger Gjengi Høy måloppnåing Arbeide selvstendig Velge Planlegge og lage Fortelle /beskrive/forklare Framstille / presentere Velge ut og bruke selvstendig Undersøke Diskutere Sammensatte problem/tekster Forklare egne og andres løsninger Oversikt over Reflekterer over Presist, relevant Formålstjenlig Birgit Nes MRFK/EliRyssdal

22 Tips! For kjennetegn Kjennetegn på læring Faglig prestasjon Ikke adferd Aktiv i timene Deltar Viser interesse Kompetanse Hva kan eleven? Ikke mangel på kompetanse Viser lite kunnskap om Behersker ikke Måloppnåelse for kompetansemål 1-6 for alle mål Ikke gradering av målene (Bloom) 1-2 gjengi (lette mål) 3-4 anvende 5-6 reflektere (vanskelige mål) Hvis vi lager kjennetegn for alle Kompetansemålene (30-40) blir det fort over 100 stk! Hvem er tjent med det?

23 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn brukes: I arbeidet mot måloppnåelse (læringsmål) I underveisvurdering (tilbakemeldinger, elevvurdering, medelevvurdering) Språkpermen er bygd opp etter samme lest. I can dos.....

24 Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen skal være førende for opplæringen, ikke eksamen. Kunnskapsløftet innfører vurdering av og for læring ved blant annet bruk av kjennetegn. Vurdering preger læringskulturen -vurdering av læring - teach for the test skole m/kar -vurdering for læring - prosessorientert skole m/kjennetegn En felles standard for vurdering av og for læring etter læreplanen Svake elever scorer 30% bedre ved hjelp av vurdering for læring

25 En skole av og for læring - NPT 1,2008 av Trude Slemme Nettverk: ledelse og lærere 1/7 utvikling av læringsmiljøet: 1)Bygge ekspertise 2)Sikre endring i praksis 3)Kommunisere effektivt 4)Fremme elevens læring Elev og lærer definerte felles og individuelle læringsmål Elevene vurderte seg selv/andre opp mot vurderingskriterier som lærer (+elev) hadde utviklet - forstår/usikker/forstår ikke. Elevene fikk utfyllende kommentarer + karakterer på sine tester Analyse av resultat/vurderingsskjema arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder i nettverket Nettverk: 1/12 rektor møter andre skoler for erfaringsutveksling Interessant å merke seg at det pedagogiske arbeidet foregikk i konkrete former på flere administrstive plan!

26 The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards Er begrepene klare? Vurdering/evaluering Læringsmål/læringsresultat Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse/kompetansemål Underveisvurd./sluttvurd. Hvilke konsekvenser får dette for undevisningen?

27 Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for:PlanleggingVurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før?

28 Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Konsekvenser for planlegging - læringsmål Lærerens praksisteori Synliggjøres

29 Konsekvenser for planlegging - læringsmål De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i samarbeid med eleven Elevens forutsetninger og interesse avgjør tolkningen av kompetansemålene. Yrkesretting! Formelle, språklige krav!

30 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être-refleksjon, holdning, sammenhenger Flislegging Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? Anslag tiles KitchentilesKitchen IKT Forum history wiki PaintersForumhistorywikiPainters

31 Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnoppl æ ringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike form å l. Det er derfor n ø dvendig at elever og l æ rlinger kjenner til : form å let med vurdering f ø r arbeidet starter vet n å r de vurderes hva de skal vurderes i (deltar) hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk) Kjente prøver innen flere ferdigheter.

32 Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte svar), begrepsdefinisjoner) 2 Savoir fairelese, lytte, skrive, muntlig, IKT (Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-êtreReflektere over, se sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06) ‏WEB 2.0

33 Konsekvenser for vurdering/læringsmål Kjennetegn på måloppnåelse 1 Savoir? 2 Savoir faire?? 3 Savoir-être??? Alle kompetansemål kan etterprøves og nås i forskjellig grad. Alle mål belønnes med 1-6? Nasjonale: Lesing - tekstforståelse, hastighet etc Lytting - lytteforståelse, innhold, strategier Skriving - tekstbygging, avsnitt, tekstbindere Muntlig - framføring, dialog, praksis? IKT - definere områder og innhold Lokale: Tema/læringsmål - innhold, kompleksitet,Bloom, selvstendighet I forhold til hva: Tema Kompetansemål Læringsmål

34 Konsekvenser for undervisningen Klassen: Tema presenteres Utarbeider læringsmål Utarbeider kjennetegn på måloppnåelse i forhold til læringsmålene Bestemmer hvordan de skal vise kunnskap (5) Bestemmer arbeidsmåter/tidsfrister Bestemme hvem som skal vurdere hva (elev, lærer) Evaluerer opplegget Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Vurdering for læring Teachers.tvTeachers.tv Spørreteknikker: Åpne spørsmål, tid til å tenke, grupperefleksjon Kommentarer på tester: Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene svarer, ikke karakter men kommentar på hjemmearbeid Vurdering av tester: Medelevvurdering & egenvurdering med kriterier Tester: Elevene deltar i utformingen av tester og vurderingskriterier

35 http://www.teachers.tv/video/565

36 Erfaringer fra praksis Er du interessert i å endre din egen undervisningspraksis? Hvordan kan skolene legge til rette for endret praksis?

37 Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler lokale kjennetegn: Skjema for tilbakemeldinger/rubrics Utarbeidet av faglærer skriftligskriftlig Utarbeidet lokalt muntligmuntlig Utarbeidet nasjonalt Nasjonale prøverNasjonale prøver Utarbeidet internasjonalt Europarådet oralEuroparådetoral Rubrics http://www.uwstout.edu/soe/profdev/rubrics.shtml#oral Rubrics writing_rubrics Rubrics_online hjelp

38 Vurderingskriterier og læringsmål/checklists Arbeidsplaner med vurderingskriterier Civil RightsCivil Rights Information Sjekklister Språkpermen:sjekklister Språkpermen:sjekklister Essay checklist_advanced Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler lokale kjennetegn:

39 Prøver med skriverammer English Speaking World ekseks Civil Rights Tekst eksTeksteks Shakespeare ekseks Steinar Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler læringsmål og lokale kjennetegn

40 Steinar: Har aldri klart å skrive så mye før så dette måtte være bra fremgangsmåte. Sondre: I think it helps me a lot to write a longer text, it is also easier to write this way Tomas: I think this test was good because you learn how to write a good text. And it is also esyer to show what you have learned instead of just questions and answers. Anonym: Jeg synes det var en fin måte og jobbe med.Jeg syntes det hjalp meg med selve engelsken. Elin og Even: Likte ikke spørsmålene. De var litt vanskelige å forstå. You should have decribed it better, didnt understand the task.

41 Arbedsplaner med læringsresultat Fransk Nivå 1 Tema Je me presente. Arbeidsplan Blogg http://youtube.com/watch?v=WRgNX5B-CZA Egenvurderingsskjema Medelevvurdering - verb Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler mål og lokale kjennetegn:

42 Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler lokale kjennetegn: Interaktive oppgaver på nett web 1.0 Savoir http://www.zut.org.uk/beginner/year7.html http://www.klbschool.org.uk/interactive/french/colours.htm http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070816/AUTO05/70816001 http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/body/interactives/senseschallenge/ http://www.rethinkingschools.org/just_fun/games/mapgame.html http://www.esl-lab.com/ Medelevvurdering - samskriving web 2.0 Savoir faire http://docs.google.com http://www.xlingo.com/learn/about/French Digital kommunikasjon - forum, web 2.0 Savoir-être http://forums.philosophyforums.com/ http://www.englishclub.com/esl-chat/index.htm Spennende, lærerikt for eleven og lite rettearbeid for læreren!

43

44

45 Videre arbeid............. 1) Omsett kompetansemål til en arbeidsplan med tema, læringsresultat og vurderingsform + vurderingskriterier om mulig 2) Drøft hvilke konsekvenser Kunnskapsløftet får for din egen undervisning. Hva må endres og hva beholdes når det gjelder arbeidsmåter, planlegging, vurdering. Hva trenger vi mer skolering på? Hva bør skolen arbeide videre med og hvordan? 3) Vurderingspraksis ved skolen: Drøft hvordan karakterer skal suppleres med kommentarer og vurder om det kan utarbeides skjema eller annen hjelp til å gjøre dette på en læringsfremmende måte. 4) Nye digitale vurderingsformer: Hva endres med digitale mapper og hvordan kan skolen tilrettelegge for bruk av digitale medier i vurderingsarbeidet innen de fem ferdighetene

46 5) Beskrivende kommentar som fremmer læring Formativ vurdering: Gi tilbakemeldingen på en prøve: Produktive ferdigheter: Skriftlig litterær analyse, faktatekst Muntlig presentasjon Muntlig interaksjon Multimodale tekster Reseptive ferdigheter: Leseforståelse Lytteforståelse 6) Vurdering for læring Hva ligger i begrepene formativ vurdering og vurdering for læring? Lag en liste over viktige elementer.

47 Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en nettside om vurdering: I vurderingsarbeidet oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er ment å være til hjelp i "navigeringen" innen feltet. Sensorveiledning http://www.kskonsulent.no/templates/Page.aspx?id=45209 http://skoleporten.no http://www.fremmedspraksenteret.no/

48 Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Savoir Jeg kan uttale tallene til 100, 1000 etc Jeg kan skrive tallene til 20, 50,100 Savoir faire Jeg kan be om / gi telefonnummer Jeg kan spørre hvor mye noe koster og forstå svaret i euro Jeg kan bestille billetter fly, tog etc. Savoir-être Hva betyr penger som statussymbol og maktfaktor ? Hvilken betydning har alder? Hvilken status har matematikk og algebra og hvorfor? Eksempel på tre typer læringsmål

49 Literature http://teachers.tvhttp://teachers.tv Good advide from British Education http://www.tki.org.nz/r/assessment/one/formative_e.phphttp://www.tki.org.nz/r/assessment/one/formative_e.php Te Kete Ipurangi https://kcl.ac.uk/phpnews/wmprint.php?ArtID=225 http://www.ldpride.net/learningstyles.MI.htm http://www.ldpride.net/learningstyles.MI.htm Learningstyle tests http://www.bcps.org/offices/lis/models/tips/rubrics_sec/powerpoint.html http://honolulu.hawaii.edu/intranet/committees/FacDevCom/guidebk/teachtip/assess-2.htm Test typer for vurdering for læring Asking good questions http://www.qca.org.uk/qca_4335.aspx http://www.qca.org.uk/qca_4335.aspx Poster Turid Slemme,2008: Vurdering som..... Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 1,2008, side 14.26, Universitetsforlaget. Black,P&William,D.(1998) Inside the Black Box -raising standards through classroom assessment:London School of Education, King’s College A well-done rubric is both an instructional tool and an assessment mechanism. Here is a list of characteristics to strive for to create a purposeful rubric: Self and Peer evaluation http://www.teachersfirst.com/getsource.cfm?id=8604, http://www.uwstout.edu/soe/profdev/rubrics.shtml http://www.teachersfirst.com/getsource.cfm?id=8604 http://www.uwstout.edu/soe/profdev/rubrics.shtml


Laste ned ppt "Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google