Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen – 17. september 2009

2 Hovedpunkter: Bankenes halvårsresultater Litt om forsikring Nordisk perspektiv Lange linjer i kredittmarkedet Aktuelle utfordringer – økonomi og regler 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet.

3 Hovedtrekk fra første halvår Klare tegn til bedring i norsk og internasjonal økonomi, men stor usikkerhet Inntjening i bankene første halvår var på samme nivå som første halvår i fjor. Økte inntekter fra finansielle instrumenter oppveier økte utlånstap og redusert netto rente Mislighold og utlånstap øker, men kun liten endring fra første til annet kvartal Fall i bankenes utlånsvekst som følge av lavere etterspørsel og noe strammere kredittpraksis Betydelig reduksjon i veksten i usikrede forbrukslån. Utlånstap og mislighold har økt. Økte finansinntekter har bedret resultatene i forsikringsselskapene og pensjonskassene Lave aksjeandeler i livsforsikringsselskapene ga verdijustert avkastning på vel 4 prosent mens pensjonskassene fikk nær 9 prosent avkastning i første halvår (annualisert)

4 Egenkapitalavkastning og resultat før skatt i norske banker Tap på utlån og resultat før skatt Egenkapitalavkastning

5 Resultat i norske banker

6 Rentemarginer og netto renteinntekter i bankene* *Gjennomsnitt for året

7 Kvartalsvis utvikling i rentemarginer

8 Utlånstap (morbank) Kvartalsvise utlånstap (annualisert)Tap på utlån (glidende tap siste 4 kvartaler)

9 Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak Vekst i utlån til lønnstakereVekst i utlån til private foretak

10 Boliglånsundersøkelsen, mai 2009 Belåningsgrad for den totale porteføljen* * For 2009 består porteføljen av 100 lån per. bank utbetalt etter 15. april 2009.

11 Boliglånsundersøkelsen -lån til kjøp av bolig BelåningsgradBelåningsgrad etter låntagers alder

12 Usikrede forbrukslån kv kv Forbrukslån (mill. kr) Vekst % (12 mnd)15,118,218,816,812,27,5 Tap i % av forbrukslån1,50,80,92,15,83,8 Nettorente i % av GFK11,611,210,08,811,111,2 Resultat i % av GFK7,6 5,73,21,53,9 Brutto mislighold i % av forbrukslån 5,54,9 6,67,6

13 Kapitalavkastning i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene

14 Resultatene i skadeforsikringsselskapene Uten captives * Fratrukket allokert investeringsavkastning

15 Forvaltningskapital og kjernekapitaldekning i de største nordiske bankkonsern ForvaltningskapitalKjernekapitaldekning Kilde: kvartalsrapporter

16 Egenkapitalavkastning og tap på utlån i nordiske finanskonsern EgenkapitalavkastningTap på utlån Kilde: kvartalsrapporter

17 Historisk utvikling av kreditt i Norge Innenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 Vekst i BNP Fastlands-Norge og kreditt Kilde: Reuters EcoWin

19 Vekst i kreditt til foretak og husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 Kredittmarkedet i fugleperspektiv 2002 mrd. kr 2008 mrd. kr vekst i % Utlån i alt (K2) ,9 Foretak (K2) ,0 Husholdninger (K2) ,0 Bankenes utlån kunder* ,7 - herav med pant i bolig* ,0 BNP Fastlands-Norge (nominelt) ,6 Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå * Inkludert filialer av utenlandske banker i Norge og utlån overført til boligkredittforetak.

21 Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak Vekst i utlån til lønnstakereVekst i utlån til private foretak

22 Tolvmånedersvekst i norske boligpriser Kilder: NEF, EFF, FINN.NO og ECON Pöyry

23 Tilsynsoppfølging boliglån Kredittilsynet har gjennom mange år hatt årlige undersøkelser av bankenes utlån til boligformål. Vi har de siste årene grepet fatt i og advart mot tendensen til at en betydelig del av lånene oversteg 80% og 100% av boligverdien. Banker med særlig høy eksponering har vært fulgt opp særskilt, både gjennom brev og stedlige tilsyn. Bildet preges av at nesten alle banker er sterkt eksponert mot boligmarkedet. Vi har et generelt markeds- og bransjeproblem som ikke er avgrenset til få banker. Gjennom særlige temainspeksjoner i 2007 ble også praksis for rammelån gjennomgått og Kredittilsynet offentliggjorde samlerapport med råd. Bankforeningene laget rundskriv om forhold som bør vektlegges i vurderingen av rammekreditter. Den generelle høye belåningsgrad er et vesentlig større problem enn rammelånene.

24 Verdiutvikling for kontorlokaler i Oslo Kilder: OPAK og Statistisk sentralbyrå

25 Tilsynsoppfølging næringseiendom Utgangspunkt makrorisiko: – etter 40% utlånsvekst i 1988 var tap på næringseiendom en årsak til krisen: tapte Kredittkassen 42 % av slike lån, og DnB 28 %. Vi identifiserte 11 bankkonsern med størst eksponering mot næringseiendom; utlånsvekst 2006: 26%, 2007: 22%. Sterk prisøking begge år, stor fare for fall i Bankenes lånerente (NB) gikk fra 4,3% i 06 til 7,4 % i 08. Grundig tematilsyn i de 11 bankkonsern vinteren Samlerapport og individuelle tilbakemeldinger våren/sommeren Mange avvik fra egne retningslinjer – først: håndheving egne retningslinjer; så strammere retningslinjer. Noen banker med større risikokonsentrasjoner enn andre. Oppfølging gjennom vurdering av individuelle kapitalkrav

26 Oppsummering av viktige utviklingstrekk Kredittutviklingen i Norge er sterkt knyttet til utviklingen i boligmarked og boligpris. Store svingninger skaper risiko for kreditt- og boligbobler. Også markedet for næringseiendom svinger mye. Uten den spesielle lavrenten som fulgte av finanskrisen, kunne tilbakeslaget i bolig- og byggemarkedet blitt større og mer langvarig enn det foreløpig synes å bli. Boligmarkedet ble stimulert av lav rente over flere år og av fjerning av boligbeskatningen i 2005, samt forventning om lavere kapitalkrav for boliglån med Basel II. Kredittilsynet forsøkte å begrense stimulansen til boligmarkedet ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank. Filialenes potensielt sterke rolle gjør det vanskelig å bruke nasjonale kapitalkrav til påvirkning av boligutlån. Desto viktigere at pengepolitikken også vektlegger stabilitetshensyn og søker å unngå at det dannes bobler. Skattesystemet bør i mindre grad oppfordre til sparing i bolig og i større grad til finanssparing.

27 Utsikter til fortsatt usikkerhet For tidlig å avlyse finanskrisen: Selv om det verste er over, må vi regne med nye tap, store svingninger og stor usikkerhet i markedene de nærmeste par årene. Etter tett kontakt med bankene det siste året, er mitt inntrykk at det har skjedd moderate innstramminger i kredittpraksis, mens prisingen av utlån til foretak er tydelig preget av økt risiko og økte fundingkostnader. Når fundingkostnader og risiko reduseres, må vi kunne forvente at marginene på kreditt til foretak gradvis kommer ned. Tilbud og konkurransen om å gi lån til foretak vil ta seg opp. Men foretakenes gjeld/kreditt ble så høyt i 2008, at det er mer naturlig med en nedgang, enn fortsatt vekst. Både banker og husholdninger bør være opptatt av å konsolidere gjelden for de med store lån, slik at låntakerne lettere kan tåle den normalisering av rentene vi kan vente i

28 Reformer i de regulatoriske krav I en pressemelding 7. september trakk Baselkomiteen opp hovedlinjer for reformene i kapitalregelverket: -Økt kvalitet på kjernekaptialen (Tier 1) -Innføring av et kapitalkrav basert på totalbalansen (“ leverage ratio”) som et supplement til det risikobaserte system i Basel II. -Etablering av en minimums global standard for likviditet, med krav til stress-tester og langsiktig likviditets-dekning. - Utvikling av et rammeverk for “countercyclical capital buffers” utover minimumskravene. - Å lage retningslinjer for å redusere system-risikoen ved løsningen av alvorlige problemer I grensekryssende banker (the resolution of cross-border banks.)

29 Kapitaldekning – risikobasert tilsyn Også mens kapitaldekningsreglene bygde på Basel I, hadde Kredittilsynet en risikobasert tilnærming, der institusjoner med høy risiko og/eller stor samfunnsmessig betydning var prioritert i tilsynsarbeidet. I en god del tilfeller ble det direkte og indirekte stilt høyere kapitalkrav enn minimumskrav. Det ble også utøvd diskresjonær myndighet gjennom konsesjonsvilkår. Med Basel II blir krav til risikovurdering for hver enkelt bank satt i system. I tillegg til generelle krav som ligger i pilar 1, skal bankene i henhold til pilar 2, selv vurdere sin risiko og sitt kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process) som tilsynet deretter skal foreta en selvstendig evaluering av. Tilsynet skal gi tilbakemelding om en finner kapitalmål og faktisk kapitaldekning tilfredsstillende. Vi kan om nødvendig gi pålegg både om mål og faktisk dekning.

30 ICAAP-prosessen 2008 og 2009 Kredittilsynet ga i 2008 tilbakemelding på ICAAP- dokumentasjon fra 137 banker og 17 finansierings- selskap/kredittforetak. Det har aldri vært en så grundig vurdering av risikoen i hver enkelt finansinstitusjon, først internt av administrasjon og styre, og så av Kredittilsynet – et godt utgangspunkt for håndtering av mulige kriser. I alt fikk ca. 70% av institusjonene anmodning om at kapitalmål og/eller faktisk kapitalnivå burde settes høyere. NB Samlet Risiko Vurdering (SRV) for de 17 største bankene spiller en viktig rolle, med grundig identifikasjon av risikoavvik. Norges Banks SEBRA-modell benyttes aktivt til analyser og stresstester av BM-porteføljene.

31 Økning av faktisk kapitalnivå Ca 20 banker fikk på bakgrunn av fjorårets ICAAP en tilbakemelding om å (vurdere å) øke sitt faktiske kapitalnivå (fra et nivå for de fleste på under 10%). Av hensyn til evnen til å bære tap, står kjernekapital i fokus. Kredittilsynet legger seg ikke opp i hvordan bankene velger å gjennomføre sin kapitaltilførsel – hvilke kapitalkilder en velger, men vi har generelt oppfordret til bruk av Statens finansfond. Prosessen er preget av krav til tillit og fortrolighet og bankene har i all hovedsak fulgt tilsynets tilrådinger. Bankene oppnår de beste relasjoner til markedet dersom de selv kan styre informasjonen til markedet. Over tid vil vi se at realisme og nøkternhet i bankenes kommunikasjon vil lønne seg i form av økt tillit.

32 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (1) 1.Vi hadde en bankkrise – som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker. 2.Liten direkte eksponering mot tapspapirer – verdipapirer basert på subprime-lån, Lehmans, islandske banker og Madoff-fonds. 3.Helhetlig regulering og ”hands on” - tilsyn – alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett oppfølging på ledernivå. 4.Samordnet overvåking av finansiell stabilitet – godt organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer. 5.Troverdig innskuddsgaranti – med 2 mill kroner per innskyter per bank, er Norge omtrent det eneste vestlige land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt.

33 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (2) 6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper – aktiv oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet. 7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering – i praksis begrenset til 75% av bolig- eller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs. 8. Brukbar likviditetsberedskap – sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer. 9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå – mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa. 10. Bunnsolid makroøkonomi – med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den.


Laste ned ppt "Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google