Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan vil integrasjonen påvirke bankstrukturen i Norden? Samfunn og økonomi 2004 Jon Gunnar Pedersen 22. oktober 2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan vil integrasjonen påvirke bankstrukturen i Norden? Samfunn og økonomi 2004 Jon Gunnar Pedersen 22. oktober 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan vil integrasjonen påvirke bankstrukturen i Norden? Samfunn og økonomi 2004 Jon Gunnar Pedersen 22. oktober 2004

2 2 Agenda En næring i forandring Endringskreftenes ambisjoner Ulikheter i de nordiske finansmarkedene Årsakene: Industrielle forutsetninger Integrasjonsbegrensende særtrekk Organisatoriske konsekvenser

3 3 Verdien av spådommer Rand Corporation, 1980: –Flatskjerms HDTV brukt som tapet –Se nyhetsoverskriften på Tekst-TV, og bestille artiklene via telefaks –I 1985: Datamaskiner i kjøleskapet, platekabinettet, vaskemaskinen og symaskinen –Bestill filmen over telefon om morgenen, og få videokassetten levert av pizzabudet samme kveld Generelt er spådommer –Bundet av eksisterende teknologi –For optimistiske mht. innføringshastighet –Undervurderer utbredningstakten av "killer applications" En næring i forandring

4 4 Det forrige tiåret: Blant forutsetningene Teknologien ut fra finansinstitusjon og inn til kunden Reell internasjonal realtids- kommunikasjon Styrket tilsynsmyndighet og bedre regelverk Nye produkter med nye muligheter for risikoavdekning Nye finansielle instrumenter for risikoavdekning har omfordelt finansiell risiko En næring i forandring

5 5 Det forrige tiåret: Blant konsekvensene Største historiske endring i det europeiske bankmarkedet siden årene Konsolidering og etablering av reelt flernasjonale finansinstitusjoner Massiv økning i antall og volum i transaksjoner over landegrensene Bevegelser i det finansielle systemet forplanter seg langt raskere enn tidligere En næring i forandring

6 6 Uttrekk fra det neste tiåret  Mer inter- nasjonalt  Mer krevende  Større rom for konflikter  Mer sofistikerte  Men enklere å bruke  Raskere etablering  Økt behov for veiledning  Færre proprietære løsninger  Mer avansert individuell tilpasning  Kostbar  Mer inter- nasjonale  Andre erfaringer  Lavere kostnader  Færre personlige vurderinger  Mer velstående  Mer sofistikerte  Mer forskjellige  Eldre Kundene Konkur- rentene RegelverketProdukteneTeknologien  Nisjebanker vs. Universalbanker – kostnadskutt vs. inntektsbredde  Produktspesialister vs. Kanalspesialister – Kontroll over kundeeierskapet  Sparing vs. funding: - likviditetskravene vs. soliditetskravene  Rådgivning vs. Marginpress: Betaling for kompetanse, balanse og hastighet En næring i forandring

7 7 2010: En urolig verden søker sikkerhet og kompetanse Demografiske endringer Individ og kundemakt Ny verdensorden Verden har nye linjer for samarbeid og konflikt: EU vs. USA vs. Nye Østen vs. resten av verden. Økt integrasjon innen blokkene, men flere selektive og periodevise handelsbarrierer mellom blokkene som resultat av urolig verden. En aldrende norsk befolkning fører til underskudd på arbeidskraft og økt arbeidsinnvandring. Rimelig arbeidskraft fra nye EU-land demper lønns- og prisveksten i Norge. Levestandarden i EU-landene jevnes noe ut. Kundenes bevissthet og utdanningsgrad er svært høy, og de stiller strenge krav til kompetanse Kundene forventer behovsrettet betjening En næring i forandring

8 8 Konkurranse, allianser, og både hyllevare og skreddersøm Systemer og infrastruktur Nye banktjenester Nærings- strukturer Markedet favoriserer store og grenseoverskridende konsern og lokale, spesialiserte nisjeaktører mer enn mellomstore aktører. Selskaper skifter struktur og eierskap hyppigere og bransjegrenser er definert på nytt pga. utbredt alliansebygging. Standardisering av systemer og produkter innenfor europeisk cash management gjør aktivitet på tvers av landegrenser enklere. Et volatilt marked stiller høye krav til bankenes risikovurderingssystemer. Mer fokus på ikke-finansielle verdier. Basis bankprodukter er blitt ekstremt prisdrevne, men for skreddersøm er løsninger og kvalitet viktigere enn pris. Kredittprodukter er hyllevare, betalingsformidling er skreddersøm. En næring i forandring

9 9 Mer ambisiøse endringskrefter FINANSIELL TILNÆRMING Tilrettelegging for finanskapital Gjenkjennelige regnskapsregler Informasjonsplikt Infrastruktur for betalings-formidling Felles valuta INDUSTRIELL TILNÆRMING Økt konkurranse Økt forbrukermakt Reell avskaffelse av nasjonale barrierer Mer effektiv ressursbruk Corporate governance Infrastruktur for identifikasjon Endringskreftenes ambisjoner

10 10 Regelverksendring: Basel II Belønning av banker med lav risiko i porteføljene samt god risikostyring Fremmer konsolidering og gode overvåkningssystemer Skaper nye produkter Mindre banker kan kompensere manglende systemer med skjerpet risikoprofil –Avlastningsforretninger Ulempe for transnasjonale banker som ikke er teknologisk fullintegrert Endringskreftenes ambisjoner

11 11 Regelverksendring: Ny regnskapsstandard Felles regnskapsregler, men også skjerpede krav til mark-to-market resultater Level playing field for egenkapital- investeringer Fortsatt skjulte områder i regnskapene – norsk åpenhet større enn standarden fordrer Tilpasningsbehov hos bankene hvis investorene ikke ser gjennom kortsiktige tall Endringskreftenes ambisjoner

12 12 Større møteplasser for egenkapitalen Langsom konsolidering av børsene Hurtig konsolidering av clearing og verdipapirregistrering Absolutte teknologiske stordrifts-fordeler Absolutte industrielle smålandsulemper Forretningsmodeller med "frynsete" kanter –Off exchange trading –Etterspørsel kan styre tilbud til andre enn de tradisjonelle børser –Motsetninger mellom ulike interessegrupper –Betydelig tradisjonsballast Endringskreftenes ambisjoner

13 13 Nordiske finansinstitusjoner De nordiske finansmarkedene

14 14 Nordiske ulikheter: Pensjonsmarkedet NORGE Sterk offentlig ordning Middels omfattende kollektive ordninger Liten privat sparing SVERIGE Sterk offentlig ordning Sterke kollektive ordninger Privat sparevalg DANMARK Sterk offentlig ordning Omfattende yrkes- pensjonsordninger Liten privat sparing FINLAND Noe svakere offentlig ordning Middels omfattende kollektive ordninger Liten privat sparing De nordiske finansmarkedene

15 15 Nordiske ulikheter: Fondsmarkedet NORGE Lite utviklet fondsmarked Lite utviklet privat aksjeeie Få obligasjoner SVERIGE Høyt utviklet fondsmarked Sterkt utviklet privat aksjeeie Noe obligasjoner DANMARK Lite utviklet fondsmarked Middels utviklet privat aksjeeie Mange obligasjoner FINLAND Lite utviklet fondsmarked Lite utviklet privat aksjeeie Få obligasjoner De nordiske finansmarkedene

16 Markedsandel utlån (%) NorgeSverige Markedsandel utlån (%) NorgeSverigeFinland Danmark Markedsandel for de fire største aktørene Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

17 17 Nordiske ulikheter Økonomiske forskjeller –Norsk oljeøkonomi –Finsk Euro Industrielle forskjeller –Svensk/finsk IT-næring Bosettingsmessige forskjeller –Norske eneboliger –Norsk/finsk spredt bosetting Finansielle forskjeller –Svensk privat sparing –Dansk obligasjonsmarked Industrielle forutsetninger

18 18 Husholdningenes finansielle nettofordringer Netto finansinvesteringer siste år (korrigert for omvurderinger) Finansielle nettofordringer (høyre akse) Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

19 19 Avvikende forretningsmodeller Innskudd Drifts- kostnader Risiko-påslag Boliglån Innskudd Risiko-påslag Obligasjons- investering Til retteleg- gingskost Boliglån Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

20 20 Proprietære vs. fellesløsninger Bank BBS Bank Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

21 21 Norge: Fallende filialbetydning LÅN FOND Avtale om NETTBANK Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

22 22 Blant Europas mest kostnadseffektive Vektet snitt: 1,7% Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

23 23 Manglende finansiell begeistring DnB NOR Nordea Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

24 24 Manglende finansiell begeistring Telenor TeliaSonera Industrielle forskjeller Industrielle forutsetninger

25 25 Fallende kundelojalitet Etterspørsel

26 26 Bytte av hovedbankforbindelse Etterspørsel

27 27 Tilbud på boliglån Etterspørsel

28 28 Ulikt antall bankrelasjoner Flere enn to To banker En bank Etterspørsel

29 29 Lokalisering av filial lite viktig Kvalitet på tjenesten Kvalitet på forholdet til banken Gebyrer Kvaliteten på rådgivningen Lokalisering av filial Produkttilbud Kunders vurdering av viktighet av ulike kriterier ved valg av bank – indeksert i forhold til lokalisering av filial NorgeEuropa Etterspørsel

30 30 Norsk bruk av fjernbetjening Etterspørsel

31 31 Bedriftene følger etter Etterspørsel

32 32 Nordiske ulikheter: Låneboken Ulik etterspørsel har gitt ulike finansmarkeder Ulike finansmarkeder har gitt ulike aktiva og passiva Ulike balanser har gitt ulike inntekts- modeller Ulike inntekts- modeller vil gi ulik lønnsomhet Institusjonelle forskjeller

33 33 Andel personmarkedsutlån Institusjonelle forskjeller

34 34 Andel boliglån Institusjonelle forskjeller

35 35 Inntekt og kostnad pr. årsverk 2,0 1,2 1,5 2,2 1,7 1,3 0,8 1,1 1,0 1,3 DnB NOR FSB Nordea SEB Handelsbanken Danske Bank InntektKostnad Millioner kroner Konsern, eksklusive forsikring Institusjonelle forskjeller

36 36 Andre driftsinntekter, andel av totale inntekter DnB NORFSBSEBNordeaHandelsbanken Prosent Institusjonelle forskjeller 2. kvartal 2003 og 2004

37 37 Nordisk konkurranse sterkest i Norge Nordiske bankers tilstedeværelse i markedet for personer og SMB-kunder i andre land enn sitt hjemland SverigeDanmarkFinlandNorge Konsekvensene

38 38 Ulik internasjonal tilstedeværelse Kilde: Kredittilsynet Konsekvensene

39 39 Økende konkurranse fra nisjeselskaper Egg, UK, 1998Tesco, UK, 1998First Direct, UK, 1991 DiBa, Tys, 1999 Konsekvenser

40 40 Nordiske finansinstitusjoner Konsekvensene


Laste ned ppt "Hvordan vil integrasjonen påvirke bankstrukturen i Norden? Samfunn og økonomi 2004 Jon Gunnar Pedersen 22. oktober 2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google