Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forsøk med én karakter i norsk Trondheim 2.12 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forsøk med én karakter i norsk Trondheim 2.12 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsøk med én karakter i norsk Trondheim

2 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering - 6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1

3 Forsøk og utviklingsarbeid Skoleåret 1996/97 Forsøk med mappevurdering. Skoleårene 2000/01/02 Prosjekt læringsbok i norsk (hjelpemidler til eksamen) Skoleårene 2005/06/07 Forsøk med bærbare PC-er og læringsplattform Skoleårene 2007/08/09 Bedre vurderingspraksis Skoleårene 2010/11/12 Vurdering for læring Skoleårene 2010/11/12/13 Forsøk med en karakter Skoleårene 2013 og framover Satsing på skriving i alle fag 1

4 Organisering av lærersamarbeidet Seksjon Møter ca. hver 6. uke Felles for alle trinn: - eksamen - felles prosjekt - lærebøker - informasjon - felles retningslinjer Faglag på trinn Timeplanfestet: 90 min. pr uke Delingskultur og tolkingsfellesskap - planer - vurderingskriterier - felles sensurering - skriveoppgaver - prøver - undervisningsopplegg

5 Forsøk med én karakter Vg1 og Vg2, fra Mål Bedre integrasjon mellom læreplan, undervisning og vurdering Få tid til systematisk skriveopplæring med mer skriving og lesing og mer veiledning underveis 2 3

6 Forsøk med én karakter Vurderingsgrunnlaget i terminen: to skriftlige innleveringer en prøve ett muntlig framlegg Ploging av skriftspråk Fagdag hver 5. uke

7 Tradisjonell skriving i videregående skole fortelle hvordan sjangeren løses oppgaver ut, frist 14 dager skrives hjemme, ofte kvelden før innlevering heldagsprøver summativ vurdering hvorfor? 45

8 Hva vi kan vite om god skriveopplæring Elevene må vite hva som forventes av dem (Dysthe og Hertzberg 2009) Vurdering må komme på riktig tidspunkt, tilbakemeldingene må være forståelige, konkrete, relevante og spesifikke (Dysthe og Hertzberg 2009) Undervisning i skrivestrategier gir stor effekt (Hertzberg 2006) Det er sammenheng mellom skriving og kunnskapsutvikling (Kringstad og Kvithyld 2013) Skape et klasserom der man diskuterer tekst og skriving (Kringstad og Kvithyld 2013)

9 Mulige metoder i skriveopplæringa Mengdeskriving Prosessorientert skriving Bruk av modelltekster Ulike former for skriverammer Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Hjelpemidler i nynorskopplæringa 6

10 Mengdeskriving Det skrives for lite i norske klasserom! Vi måler elevenes kunnskap gjennom skriving. Skriving er noe som måles, ikke læres bort Skriving er en ferdighet på linje med andre ferdigheter, og det er derfor nødvendig å skrive før selve skrivinga. Det er derfor viktig å leke litt med skriving hver dag. 7 8

11 Utforskende skriving Fagspesifikk skriving tenkeskriving presentasjonsskriving Skriving for å forstå, for forberede seg til noe, for å øve skriving. Skrive seg inn i et tema Skriving før snakking Forklare begreper Øving på delelementer Logg Skal oftest vurderes med karater Tekstanalyser Fordypningsemne Leserbrev Labrapport i naturfag Drøftingsoppgaver i samfunnsfag

12 Scaffolding - stillasbygging Læreren hjelper elevene til å gjøre det de i første omgang ikke er i stand til selv, i neste omgang skal de gjøre det selv. Metoden brukes både i utforskende skriving og i fagskriving 9

13 «… å kunne ta i bruk norskfaglige begreper» Hanna: Hun er veldig redd. Hun er redd for alt. Eller det som er, er at… egentlig er hun ikke usikker, Hun er bare så jævlig selvsentrert…, jammen jeg ble så irritert på henne, det er sånn «meg meg meg.., kan’ke det kan’ke det». Og hvis hun vet at hun ikke skal være hore, og ikke vil bli hore, hvorfor er hun så redd for å bli det da? Neela: Fordi hun vil ikke ha dårlig rykte. Hanna: Hvem bryr seg om ryktet hvis… Neela: HUN bryr seg om ryktet! Hanna: Hun er en feig kjerring! Neela: Jammen, hallo! Det er liksom sånn hun... nei femti år tilbake, da... Hanna: Jammen hvis du lissom visste at… Neela: Det var ikke så åpent, fordi du vet, på den tiden, det var ikke så lett å være prostituert da. For du vet, det var noe som het ære før i tiden. Rødnes 2011

14 Å skrive før man snakker Hvem er ansvarlig for at Albertine ender som prostituert? Politimester Winther MoraSøsteraHun selvHelgesenSamfunnet Hvorfor er de ansvarlige Bevis i teksten

15 Hvordan er disse medansvarlige for Heddas død? FarenJørgen TesmanAssessor BrackEilert Løvborg Hun selv/ Thea Elvestad På hvilken måte er de ansvarlige? Belegg i teksten

16 Skriving i tilknytning til tekstlesing Hva sier teksten? Hva blir ikke sagt direkte i teksten? Spørsmål du har etter å ha lest teksten: Hva vet/tenker du om det temaet som teksten tar opp?

17 Skriving i læringsprosessen «Det er brukt en personal tredjeperson synsvinkel, og fortelleren ligger konsekvent hos gutten i fortellinga» «Denne teksten er skrevet i 1.person, og jeg tror det er kua, Stuten.» 10

18 Synsvinkel Beskriv synsvinkelen Synsvinkelen ligger konsekvent hos/ skifter mellom... Vi kan se dette i teksten ved at Forklar hvilken betydning dette valget av synsvinkel har for vår forståelse av det som skjer i teksten. (funksjon) Når forfatteren har valgt en slik synsvinkel, betyr det at …

19 Tekstens formål og hovedsynspunkt Med denne teksten vil forfatteren Kjennetegn: Målgruppe: Teksten er i hovedsak informativ/ekspressiv/appellativ fordi… Forfatteren vil gjerne nå … Hva appellerer teksten til hos leseren? Teksten appellerer til følelsene våre ved at den … Dette kan også kalles tekstens patosappell. Det samme gjør han når … Teksten appellerer til fornuften vår ved at den … Dette kan også kalles tekstens logosappell. Fornuften vår blir også berørt ved at … Hvilke virkemidler blir brukt: Forfatteren bruker ulike virkemidler for å nå fram til følelsene våre. Ett av disse er … Forfatteren bruker ulike virkemidler for å nå fram til fornuften våre. Ett av disse er … Troverdighet: Forfatteren framstår som troverdig ved å … KonklusjonI hovedsak appellerer teksten til … fordi … Teksten når/når ikke sin målgruppe fordi …

20 Fagspesifikk skriving Er eksplisitt undervisning til hjelp i sjangerbeherskelsen? Prosessorientert skriving Personlige stemme Elevsentrerte frie oppgaver Førskrivingsfase Elev- lærerrespons Revisjonsfase Australske sjangerskolen Hente fagstoff fra ulike kilder leser, analyserer og diskutere autentiske modelltekster Elever og lærere konstruerer i fellesskap en tekst sammen Hver elev skriver en tekst som vurderes av elev og lærer i fellesskap

21 Skriveforløpet Strukturert klasseromsundervisning: Oppgavene ut (bare en sjanger om gangen) Førskrivingsfase lese oppgaven (med blyant) innhenting av stoff fra ulike kilder lese og analysere modelltekster diskusjon om vurderingskriterier Skrivefaser skrive deler (innledninga…) i grupper Elevene skriver på skolen + lekse hjemme Revisjonsfaser Publisering og drøfting av deler av tekst (innledning…) Individuell tilbakemelding fra lærer i skriveprosessen Individuell tilbakemelding fra elever i skriveprosessen 11

22 Forskrivingsfasen Bare en sjanger om gangen og ofte bare en oppgave Lese med blyant tekstvedleggene oppgaveordlyden Formuler kort budskapet i den sammensatte teksten fra Natur og Ungdom. Pek på noen virkemidler og den funksjonen de har i teksten.

23 Modelltekster Bruker som regel elevtekster Studeres nøye i gruppe oppbygging innhold overganger Brukes aktivt i egen skriving 12

24 Skrive innledning i grupper Hvorfor grupper? samtalen om tekst eksponerer ikke enkeltindividet for kritikk enklere å gi kollektiv respons alle kommer i gang 13

25 Respons underveis i skriveprosessen Kultur for å snakke om det vi skriver Kollektiv: Når alle og er tidsbesparende Tar opp det som er problematisk for sjangeren Bruker elevenes tekster underveis for å vise hvordan utfordringene kan løses Individuell: Tidkrevende Leser mens elevene skriver Må ikke lese alt ulikt fokus ut fra opplæringen elevens fokus Skriftlig respons når det er nødvendig

26 Vurderingskriterier Eleven skal vite hva som vurderes: Det som vurderes er: Innhold: Om begge spørsmålene besvares like grundig Om det fokuseres på det sentrale ved personens gjerninger og betydning Form: Den estetiske utforming av hvert enkelt lysbilde Om bildebruken er relevant Tekstmengden på hvert lysbilde og forholdet mellom lysbildet og det som sies Framføring: kontakt med tilhørerne selvstendighet i framføringa (manus/ikke manus) språklig variasjon 14

27 Kjennetegn på måloppnåelse En beskrivelse av de ulike karakternivåene Øker bevisstheta hos læreren Krever diskusjon i kollegiet Eleven vet hva som forventes Brukes i tilbakemeldingen 15

28 Eksempel på kjennetegn på drøftende artikkel Kjennetegn på måloppnåelse 5 og 6 Teksten: har ei god innledning som vekker interesse hos mottaker, og som setter fokus på temaet i artikkelen har god selvstendig avslutning som drar linjer til innledninga, oppsummerer tema eller lignende har tydelig fokus og sammenheng mellom avsnittene har tydelig og konsekvent avsnittsmarkering med temasetninger har god sammenheng i argumentasjonen i hvert avsnitt har hele og fullstendige setninger i et objektivt og nyansert språk har korrekt språk bruker kilder der det er relevant og har korrekt ført kildeliste

29 Nynorsk Opplæring når vi er i prosessen Fra det enkle til det mer kompliserte Alltid sjekke alle verb to og to Benytte det tekstbehandlinga gir: Retteprogram Ctrl+H-funksjonen 16

30 Ord på bokmål Rett nynorsk manein kommerkjem værevere værtvore dedei dissedesse heleheile borbur bleblei sesjå Bruk Ctrl+H og sett inn bokmålsorda og erstatt med nynorskorda. Har du fleire ord på di eiga liste, bruk dei i tillegg.

31 Etterstilt eigedomspronomen: Bruk Ctrl+H for å finne orda: Finn orda hans, hennar, deira,min, mitt, mine, din, ditt, dine sin, si, sitt, sine vår, vårt og våre. Sjekk at dei står etter substantiva, Suffikset -et. Dersom dette er eit verb, skal det erstattast med a Genitiv Søk etter ord som har suffikset -s Dersom ordet er eit eigenamn, kan du bruke s-genitiv. Eks: Pers bil Dersom ordet er eit fellesnamn, må du skrive om. Eks: Bilen til mannen

32 Reaksjoner på forsøket Vi driver strategisk språkpolitikk for å gjøre nynorsken usynlig Vi får Nordlandsforskninga til å lyge om at elevene har blitt bedre i norsk av ikke å ha karakter i nynorsk Forsøket et ei brekkstang for å svekke nynorskundervisninga En hårreisende mangel på faglighet, kvalitet og vitenskapelig tilnærming i forsøket Forsøket springer ut av et ønske om å arbeide mindre Forsøket gir elevene mindre skrivetrening Vi er en brikke i et landsomfattende spill om norskfaget Vi svekker norskfagets status

33 Nytt i den reviderte læreplanen skriftlig kommunikasjon Metode: skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster (Vg1) vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier (Vg1) Sjanger: Nevnes bare i ett kulepunkt Vg3 bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon Tekstbegrep : Knyttes til tekstens funksjon + noe som heter kreativ skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (Vg3)

34 Noter 1: Uploaded on May 1, 2009 © All Rights Reserved by galaxstar ( ) 2: ( www.frognerparken.com 3: ( )www.tv2.no 4: lifes.blogg.no ( ) 5: Strinda vgs.no ( ) 6: skrivestien.skrivesenteret.no skrivestien.skrivesenteret.no 7: foreninger.uio.no ( )foreninger.uio.no 8: ( )www.radioguantanamo.icrt.cu

35 Noter 9: ( )www.flickr.com 10: ( www.danskfaget.dk 11: audungikling.blogspot.com ( )audungikling.blogspot.com 12: ? 13: ( )www.neitileu.no 14: metamartes.blogspot.com ( )metamartes.blogspot.com 15: ( )www.dagbladet.no 16: kvitter.blogg.no ( kvitter.blogg.no

36 Kilder Trude Kringstad og Trygve Kvithyld: Skriving på ungdomstrinnet Fem prinsipper for god skriveopplæring, Bedre skole juni 2013 Olga Dyste og Frøydis Hertzberg: Den nyttige tekstresponsen – hva sier nyere forskning? I Haugaløkken mfl.: Tekstvurdering som didaktisk utfordring Universitetsforlaget 2009 Frøydis Hertzberg: Skrivekompetanse på tvers av fag, Elstad og Turmo (red). Læringsstrategier- søkelys på lærernes praksis Universitetsforlaget, 2006 Frøydis Hertzberg: Tusenbenets vakre dans, Rhetorica Scandinavica Kelly Gallagher: Teaching Adolescent Writers, Stenhouse Publishers 2006 Kari Anne Rødnes: «Det er sinnsykt nyttig» og «Elevers meningsskaping av skjønnlitteratur –samtaler og tekst, Universitetet i Oslo


Laste ned ppt "Forsøk med én karakter i norsk Trondheim 2.12 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google