Vurdering av skriving: teoretiske og metodiske utfordringer

Presentasjon om: "Vurdering av skriving: teoretiske og metodiske utfordringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering av skriving: teoretiske og metodiske utfordringer
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert
Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering Normprosjektet: vurderingsforskning Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert
Skrivehjulet: skriftlig mediering, skrivehandling og skriveformål Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fag og på tvers av fag Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring
”Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring
For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.” Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring
Kilde Korrelasjon Tekstkategori Sensorer Westman 1974 .27 Yrkesskribenter Diderich, French, Carlton .31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn Berge 1996 .56 Eksamen vg.skole Utvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär 1990 .62 Klassetrinn 4-11 Lærere KAL 2005 .69 10.trinn IEA 1988 .87 Mønstertekster Skolerte bedømmere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005
Korrelasjon Delferdighet med lavest korrelasjon Delferdighet med høyest korrelasjon 4. trinn .31 (fagtekst) .45 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Komposisjon (fagtekst) Innhold (fortelling) 7. trinn .49 (fagtekst) .54 (fortelling) Innhold (fagtekst) Tegnsetting (fortelling) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1)
Trinnmålsdokumentet: nasjonale kompetansemål for skriving Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2)
Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema: vurderingsområder Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 Vurdering i skolen (1) Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering må være et kollektivt ansvar Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 Vurdering i skolen (2) Det utvikles tolkningsfellesskap blant dem som skal vurdere - vurdering må alltid drøftes og diskuteres åpent og uten fordommer Lærere må kjenne til forutsetningene for formelle/kvalitetsrangerte vurderinger Elevene gjøres kjent med kriteriene de vurderes etter - inkluderes i tolkningsfellesskapet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 Vurdering i skolen (3) Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap Ferdighetsnivå Kvalitetsplassering Lærer Lenes vurderinger Lærer Annes vurderinger Lærer Oles vurderinger 5-6 Tore, Tom Trine, Tore Tore 3-4 Trine, Jenny Tom, Jenny Trine, Tom 1-2 Jenny Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)