Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

2 Alternativ og Supplerende Kommunikasjon Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale. (Tetzchner, 2002) Supplerende (augmentativ) kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon. At kommunikasjonen er supplerende, understreker at opplæring i alternative kommunikasjonsformer har en dobbelt målsetting: å fremme og støtte personens tale, og å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til å snakke.

3 Fokusert habilitering – fra prosjekt til modellutprøving ASK Fokusert habilitering - alternativ og supplerende kommunikasjon Prosjekt Habiliteringssenteret i Vestfold, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet og Sykehusskolen i Oslo, avd. Rikshospitalet (tidligere Berg Gård Skole) Støttet av Sosial- og helsedirektoratet Prosjektets mandat : –Forslag til tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med cerebral parese og alvorlige kommunikasjonsvansker i Helse Sør. Avgrensing; 0 – 7/8 år

4 Metoder i datainnsamling Klinisk prosjektarbeid –Intervju - pre/post –Videooppgaver –Kartlegging av ordforråd - pre/ post –Testing - pre/post –GAS –Brukersamlinger, work shop etc Systemrettet prosjektarbeid –Spørreundersøkelse HABU –Spørreundersøkelse StatPed –Intervju foreldre –Møte med brukerorganisasjon

5 Nasjonalt CP register - forskning Forekomst –barn med CP, ulike typer –barn med CP som ikke har tale –barn med CP som er i risiko for ikke å få tale som sin hovedkommunikasjonsform Hvor tidlig kan barna identifiseres? –Hvordan identifisere ASK behov? –Prediksjon?

6 Fokusert habilitering – fra prosjekt til modellutprøving ASK Modellutprøving; Fokusert habilitering for barn med CP som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i Helse Sør-Øst. Prosjekt ved Habiliteringssenteret i Vestfold, Støttet av Sosial- og helsedirektoratet og Regionalt helseforetak Mål Prosedyrene skal sikre at alle barn med CP som trenger ASK får tilbud om en faglig forsvarlig oppfølging som sikrer barna en optimal utvikling av språk og kommunikasjon.

7 FN konvensjonen – norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner "Kommunikasjon" omfatter blant annet: språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og - formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, "Språk" omfatter: talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon

8 ICF og ASK Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Helsetilstand Miljø faktorer Person faktorer Kognitive krav Strategier Visuelle krav Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Se, lytte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, interagere, Kommunisere Samspill i familien, nærmiljø og fremmede. Deltakelse i aktuell situasjon/oppgave Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon

9 CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Tone Tone MjøeTT Guro L. Andersen og Tone Mjøen NORWEGIAN CEREBRAL PALSY REGISTRY National medical quality registry

10 Prevalens: 2.1 per 1000 levende fødte Detaljerte data fra 294 barn (79%) Data koplet til medisinsk Fødselsregister (MFR) Median alder ved diagnose: 15 måneder Median alder ved registrering: 6,9år Gutter: 51%, jenter: 49 % Resultater barn født

11 Talevansker hos barn med CP N= % 13% 10% 4% 23%

12 Barn med CP som trenger ASK 37 % N=

13 ASK brukergrupper – 3 forløp Uttrykksmiddelgruppen –Tiltakskartlegging –Intervju, tester Grafiske former Avanserte løsninger, papp-tech, low-tech og high tech Støttespråkgruppen –Tiltakskartlegging –Intervju, tester Støtte på veien til tale, håndtegn og grafiske former Støtte for språkutviklingen, håndtegn og grafiske former Støtte i noen situasjoner, håndtegn, grafiske former og high tech Språkalternativ gruppen –Tiltakskartlegging –Intervju, tester Tidlig samspill Ikke hjulpet kommunikasjon Alternativt språk (for å forstå og for å uttrykke seg)

14 Talevansker og CP undertyper N=

15 Spastisk bilateral CP og talevansker P < N=

16 Talevansker og spisevansker N=

17 Barn med utydelig, meget utydelig eller ingen tale, n=110 ( )

18 CPRN; barn med CP f. år N= 232

19 Diagnose, SCPE ( CPRN pr. jan 2009 ) N= 526

20 Barn som trenger ASK N= % 67,5 %

21 Bruk av ASK hos norske barn med CP 37 % av alle barn med CP i Norge har behov for ASK pga talevansker 17 % av barna med CP som er i behov av ASK bruker det

22 ASK bruk hos barn med CP N=77

23 Rutiner i HABU i Helse Sør HABU gir barn CP diagnose HABU – prematur oppfølging – noen fylker HABU alle fylker - CPOP = ansvar for; –Grovmotorisk oppfølging, halvårlig/årlig –Håndmotorisk oppfølging, halvårlig/årlig CP registeret i Norge (CPRN) v/ diagnose og 5 år Referanseprogram for CP HABU Vestfold; –Tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med CP, varierer etter type CP –Ernæring (PEG) – rutinemessig oppfølging –Spastisitetsbehandling, botox etc - rutinemessig oppfølging –Ortopedkontroller - rutinemessig oppfølging –ASK prosedyre for CP uttrykksmiddelgruppen 0-18 år –ASK prosedyre CP språkalternativ gruppen 0-3 år, >3 år ved henvisning

24 Statpeds ansvar for barn m/ CP i 2005 Ingen prosedyrer Tar saker på henvisning fra 1. linjen –Torshov (2 barn i 2005) Sjelden henvist barn under 4-5 år Multihandikap/ Alternativ språkgruppen –Sørlandet (registrerer ikke antall barn med CP/ASK) Jobber ikke med målgruppen Tidlig samspill (0-18 mnd) –Øverby (antall barn ?) Besvarte ikke spørreundersøkelsen Landsfunksjon for ervervede skader

25 ASK – prosjekt; kompetanse Fagfolk som jobber med barna i bh/skole har ikke ASK kompetanse Foreldrene har ikke ASK kompetanse PPT har ikke ASK kompetanse (de fleste steder) Statped jobber lite med barn m/CP m/ASK behov (i Helse Sør) HABU har varierende ASK kompetanse Aktører på ASK feltet med ulik kompetanse; –NAV formidler ASK hjelpemidler (2. linje) –HABU har ansvar for utredning/oppfølging av barn med CP (2.linje) –BNS/RH utreder barn med CP/ASK behov (3. linje) –SIKTE utreder ang IKT/ High tech ASK (3.linje) –Sørlandet – tidlig samspill –Torshov - multihandikap

26 Foreldrene etterspør; At fagfolk lytter til deres ønske om ASK Informasjon og hjelp til å iversette ASK tiltak Etterspør fagfolk med kompetanse Tydelig informasjon om hvor de kan få hjelp Noen som viser dem vei i systemet Tydeliggjort hvem som har ansvar for hva – forankret i stilling/funksjon (ikke person)

27 Fokusert habilitering – Prosjektrapport med 2 delrapporter Prosjektrapporter Forslag til oppfølgingsprosedyre; rehabilitering/fagnytt/habiliteringstjenester_f or_barn__sluttrapport_fra_prosjekt_76041http://www.helsedirektoratet.no/habilitering_ rehabilitering/fagnytt/habiliteringstjenester_f or_barn__sluttrapport_fra_prosjekt_76041

28 Mandat fra Sh.dir 2008 Faglig forsvarlige rutiner for utredning og oppfølging av barn med CP som trenger ASK etableres i fylkenes HABU. Imøtekomme foreldrenes etterspørsel Sørge for at ASK kompetansen i HABU heves Rutiner for viderehenvisning til regionale tjenester innen helse, Statped og NAV etableres

29 ASK prosedyre 1.Identifisere CP og ASK behov tidlig 2.Gi informasjon til foreldre om ASK 3.Igangsette ASK tiltak, veilede 4.Kartlegge og følge opp 5.Oppgave- og ansvarsavklaringer –Når –Hva –Hvor og hvilken instans

30 Tidlig identifisering av ASK behov CP diagnose ved lokalt Habiliteringssenter CPRN – Cerebral parese registeret i Norge – et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister –CPRN Registreringsskjema –ASK-ID-protokoll

31 CPRN (CP registeret i Norge) etablert i 2006

32 ASK prosedyre 1.Identifisere CP og ASK behov tidlig 2.Gi informasjon til foreldre om ASK 3.Igangsette ASK tiltak, veilede 4.Kartlegge og følge opp 5.Oppgave- og ansvarsavklaringer –Når –Hva –Hvor og hvilken instans

33 Utvikling av ASK brosjyre Torshov og Trøndelag kompetansesenter fikk prosjektmidler fra Helse&Rehab via Isaac i 2008 Utvikle en informasjonsbrosjyre om ASK til foreldre – sendes PPT og helsestasjoner Utarbeide et utvidet temanummer av Dialog med fokus på ASK tidlig intervensjon Lastes ned gratis på

34 ASK prosedyre 1.Identifisere CP og ASK behov tidlig 2.Gi informasjon til foreldre om ASK 3.Igangsette ASK tiltak, veilede 4.Kartlegge og følge opp 5.Oppgave- og ansvarsavklaringer –Når –Hva –Hvor og hvilken instans

35 Kartlegging og oppfølging Utredning av ; Forutsetninger for kommunikasjon Samtalepartnere Kommunikasjon Valg av kommunikasjonsform Valg av kommunikasjonshjelpemidler Syn Hørsel Språk Kognisjon Motorikk Lek, samhandling Deltakelse Oppfølging; –Veiledning –Tiltaksutprøving –Lage og tilpasse materiell/ hjelpemidler –Nettverksgrupper –Erfaringsutveksling –Brukersamlinger –Kurs –Ansvars- og oppgave avklaring –Tid/ rammer

36 Utredning regionalt – RH, BNS (Kommunikasjonsteamet) Kommunikasjonsteamet ved Barnenevrologisk seksjon (BNS), Rikshospitalet (RH) innehar kompetanse og foretar utredninger i dag på barn med CP som henvises. –bygge opp og videreutvikle spisskompetanse på utredninger av barn med kombinasjoner av motoriske og språklige/ intellektuelle vansker. Det utvikles en prosedyre i Helse Sør-Øst som sikrer at alle barn med CP som trenger ASK får en slik utredning enten lokalt eller ved BNS.

37 Fra utredning……. til tiltak ? Fra marmortrappa…. til utedoen? Mange instanser utreder; bl.a PPT, HABU, SIKTE, BNS Hvem har ansvar for tilpasning? Hvem har ansvar for opplæring? Hvem har ansvar for veiledning? Hvem har ansvar for oppfølging over tid? (og har de kompetanse til å ta ansvaret)

38 Oppfølging i regionen Finnes i liten grad i dag

39 Barna trenger ASK hjelpemidler Tilgang til tilpassede hjelpemidler Startpakke(r) Tematavler Kommunikasjonsbøker Talemaskiner (med innhold)

40 Modeller for oppfølging over tid prøves ut Det utvikles jevnlig rutinemessig ASK oppfølging for alle barn med CP som trenger ASK i lokal HABU Hyppig veiledning til familie og lokalt nettverk må foregå over tid og bør foregå lokalt Rutiner for individuelle oppfølgingstiltak og mer systemrettede tiltak som kurs, work shop og nettverkssamlinger innen ASK område etableres Målrettet arbeid med ASK krever at personalet som veileder familie og lokalt nettverk innehar nødvendig kompetanse til å sette presise og målbare mål samt nødvendig ASK-, prosess- og veiledningskompetanse. –Goal Attainment Scaling (GAS) er et velegnet målsetningsredskap i arbeid med ASK

41 ASK prosedyre 1.Identifisere CP og ASK behov tidlig 2.Gi informasjon til foreldre om ASK 3.Igangsette ASK tiltak, veilede 4.Kartlegge og følge opp 5.Oppgave- og ansvarsavklaringer –Når –Hva –Hvor og hvilken instans

42 Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford 42 Foto: Wikimedia Commons

43 Referanser Prosjektrapporter kan lastes ned fra Sykehuset i Vestfold HFs hjemmeside; &FraType=&Tittel=Habiliteringssenter&fraURL=&Nyhet_Type=517102&Meny2 =517101&Dok_Idx=13552&Nyhet_Vis=IDXhttp://www.siv.no/webpro/portal/AvdSide.asp?Database=webpro&Dokument_Type= &FraType=&Tittel=Habiliteringssenter&fraURL=&Nyhet_Type=517102&Meny2 =517101&Dok_Idx=13552&Nyhet_Vis=IDX Referanseprogram for Cerebral Parese CP registeret i Norge (CPRN) tel=Habiliteringstjenesten&Dok_Idx=10920&fraURL=&Meny2=517101&Nyhet_Type= tel=Habiliteringstjenesten&Dok_Idx=10920&fraURL=&Meny2=517101&Nyhet_Type= Andersen, G et al.L., Irgens, L.M., Haagaas, I., Skranes, J.S., Meberg, A.E. & Vik, T. (2008). Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. European Journal of Paediatric Neurology, 12, 4 Karina snakker med øynene FN konvensjonen for funksjonshemmede konvensjonen%20-%20norsk%20oversettelse%20-%201%209% %20arial.dochttp://www.regjeringen.no/upload/BLD/Nedsatt%20funksjonsevne/FN- konvensjonen%20-%20norsk%20oversettelse%20-%201%209% %20arial.doc Isaac Norge


Laste ned ppt "Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google