Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 CP konferansen 2011 CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født 1996-98 Guro L. Andersen, spes. i pediatri.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 CP konferansen 2011 CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født 1996-98 Guro L. Andersen, spes. i pediatri."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 CP konferansen 2011 CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født Guro L. Andersen, spes. i pediatri

2 2 Disposisjon Definisjon og klassifikasjon Forekomst Artikkel 1 Hva kan være årsaken(e) til CP? Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 4 Konklusjon Hva nå?

3 3 Definisjon: Hva var CP? 1843: Den første beskrivelsen av ”spastisk rigiditet hos nyfødte” (Little) Ca 1890: Begrepet cerebral parese først benyttet (Osler) Ca 1920: CP er ingen enkelt tilstand, men en samling motoriske forstyrrelser relatert til en skade i hjernen (Freud) 1959: ”en vedvarende tilstand med endrede bevegelser og stillinger som skyldes en tidlig oppstått hjerneskade ”(MacKeith & Polani)

4 4 Hva er CP? l Definisjonen fra ”Surveillance of Cerebral Palsy in Europe, (SCPE)” 2000: ”CP er en gruppe av tilstander dvs det er en paraplybetegnelse på tilstander som innebærer endring av bevegelser og/eller stilling og motorisk funksjon. CP er permanent, men ikke uforanderlig. CP skyldes en ikke fremadskridende skade i en umoden hjerne, under utvikling.”

5 5 Hva er CP? ll 2005: 2 nye momenter inkludert i definisjonen Aktivitetsbegrensing Tilleggsvansker

6 6 Når vet vi at det er CP? Klinisk diagnose Når må skaden ha oppstått? Hva er ikke CP?

7 7 Klassifikasjon Hvorfor må vi klassifisere? Hvordan klassifisere? –Etiologi /årsak –Billeddiagnostikk(MR) –Anatomisk –Motorisk funksjon/bevegelsesmønster

8 8 SCPE klassifikasjon Spastisk CP Bilateral Unilateral Dyskinesi Ataxi

9 9 I denne studien: SCPE Spastisk bilateral (GMFCS I-III, tidl. Spastisk diplegi) SCPE ICD10

10 10 Grov og fin motorikk Gross Motor Function Classification System (1997) Bimanual Fine Motor Function (2002) Manual Ability Classification System (2006) I denne studien estimat av GMFCS og BFMF

11 11 Tilleggsvansker Kognitive vansker Epilepsi Syn Hørsel Språk og kommunikasjon Spisevansker

12 12 Hvor ofte forekommer CP? I de fleste vestlige land: per 1000 levende fødte Forekomsten har egentlig vært veldig stabil de siste 50 år Forekomsten varierer med gestasjonsalder –Barn født til termin ca 1 per 1000 levende fødte –Barn født i uke ca 6 per 1000 levende fødte –Barn født i uke ca 50 per 1000 levende fødte

13 13 Hvem er med i studien? 374 barn meldt inn som barn med CP 294 barn registrert med detaljerte kliniske opplysninger –15 barn født i utlandet –15 barn med postneonatal årsak barn født i Norge og overlevde 1. leveuke Data innsamling

14 14 Artikkel 1 : Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik. Eur J Paediatr Neurol Jan;12(1):4-13. Mål: Å beskrive forekomst, undertyper og alvorlighetsgrad av CP i Norge

15 15 Artikkel 1 : Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik. Eur J Paediatr Neurol Jan;12(1):4-13. Forekomst: 2.1 per 1000 levende fødte

16 16 Artikkel 1 : Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik. Eur J Paediatr Neurol Jan;12(1):4-13.

17 17 Fordeling av undertyper (%), f.år og

18 18 Gående, uten hjelpemidler 55% GMFCS V8% BFMF V19%

19 19 Spastisk bilateral CP Hos de med spastisk bilateral CP varierte graden av nedsatt grovmotorisk funksjon med ↑fødselsvekt og ↓Apgar score. Fin motorisk funksjon varierte med både ↑fødselsvekt og ↑gestasjonsalder og med ↓Apgar score ved 5 min

20 20 Alder ved diagnose Median:15 måneder Alder i måneder

21 21 Tilleggsvansker Aktiv epilepsi 28% Alvorlig nedsatt eller ingen tale 28% Psykisk utviklingshemming 28% Alvorlig nedsatt syn 5% Alvorlig nedsatt hørsel 4% Spisevansker 35%

22 22 Hovedfunn: Sammenlignet med andre populasjoner var forekomsten av CP og fordelingen av undertyper og grovmotoriske funksjon den samme Nedsatt finmotorisk funksjon og forekomst av tilleggsvansker var mer vanlig Klassifisering av blandingformer er fortsatt en utfordring Barn med lav Apgar og barn født til termin hadde mer alvorlig CP

23 23 Årsak til CP Fortsatt vet man lite om årsaken(e) til CP Risikofaktor vs årsak Utfordring: ikke identifisert skade hos barn med en el flere risikofaktorer Kjent årsakskjede: kjerneikterus I 10-20% fortsatt ingen kjente risikofaktorer

24 24 Identifiserte risikofaktorer Kunstig befruktning Sykdom hos mor Medfødt misdannelse Gutt Morkake Prematuritet Liten for alder,SGA Flerlinger For tidlig vannavgang Igangsetting av fødsel Seteleie Morkake, løsning Apgar v/5 min Mors alder

25 25 Artikkel 2 : Is breech presentation a risk factor for cerebral palsy? A Norwegian birth cohort study. Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Jon Skranes, Kjell Å. Salvesen,Alf Meberg, Torstein Vik. Dev Med Child Neurol Nov;51(11): Mål: Å undersøke om seteleie er en risikofaktor for CP

26 26 Alle levende fødte LeieCPIkke CPOdds ratio Sete ( ) Hode (ref.) Den økte risikoen var uendret når vi korrigerte for IVF og kjønn Den økte risikoen var redusert når vi korrigerte for flerlinger, prematuritet og SGA 26

27 27 Stratifiserte analyser: Singletons til termin Leie CPIkke CPOdds ratio Sete All ( ) Vaginal ( ) Keisersnitt ( ) Bakhode All (ref.) 27

28 28 Hovedfunn: Breech presentation Barn født i seteleie har økt risiko for å få CP (OR for CP = 3.6 (95% CI 2.4–5.3). Enkeltfødte i sete født vaginalt til termin hadde den største risiko (OR for CP= 3.9 (95% CI 1.6–9.7). Alvorlighet eller undertype var ikke forskjellig i de to grupper (seteleie og hodeleie).

29 29 Artikkel 3 : Induction of labor and cerebral palsy: a population-based study in Norway Areej I. Elkamil, Guro L. Andersen, Kjell Å. Salvesen, Jon Skranes, Lorentz M. Irgens, Torstein Vik. Accepted for publication Mål: Å se på sammenhengen mellom igangsetting av fødsel og CP

30 30 Induksjon: All CPBilateral CP N=176590OR(95% CI)pOR(95% CI)p Labour induction 2.1 (1.5– 2.8) (2.1– 4.5)0.00 No induction Ref. Adjusted OR for CP after labour induction: Multivariable adjustment* 1.2 (0.9– 1.7) (1.0– 2.4)0.04 * Model: maternal disease, gestational age, standard deviation score for birth weight (z-score) and prelabour rupture of membranes (PROM/ PPROM)

31 31 Hovedfunn: Induksjon Induksjon av fødsel var forbudet med økt risiko for CP Bilateral spastisk CP var hyppigst forekommende etter induksjon Blant barn født etter induksjon hadde flere barn som fikk CP lav Apgar score ved 5 min sammenlignet med dem som ikke fikk CP.

32 32 Konklusjon: Forekomst, fordeling av undertyper samt grov motorisk funksjon er som i andre vestlige populasjoner En større andel av de norske barna hadde fin motoriske vansker og tilleggsvansker Både seteleie og igangsetting av fødsel innebar en økt risiko for CP Kombinasjonen av flere risikofaktorer var mer vanlig hos premature enn hos termin barn. Risikoen for CP stiger med økende antall risikofaktorer

33 33 Hva nå? CP registeret –1.gangs registrering –5 års registrering –15 års registrering cprnfemten MFR SCPE

34 34 Pågående og planlagte prosjekter: Vekst og ernæring Spastisitetsbehandling CP-risikofaktorer og sammenheng med perinatal dødelighet Språk og kommunikasjon CP og gener Håndfunksjon

35 35 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "1 CP konferansen 2011 CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født 1996-98 Guro L. Andersen, spes. i pediatri."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google