”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere”

Presentasjon om: "”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stimulantbehandling av metadon-substituerte pasienter i LAR – en pilotstudie
”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere” Kristiansand mai 2006 Olav Espegren, spes. i psykiatri, Seksjonsoverlege

2 Stimulant behandling av metadon-substituerte pasienter i LAR
Problemstilling: Hva er nytten av polyfarmakologisk behandling og behandlingseffekt målt ved: Forbedring i ADHD symptomer Bedre retensjon i LAR (færre avbrudd i behandlingen) Bedret funksjon og livskvalitet Overlege Olav Espegren

3 Hvorfor denne delstudie med sentral- stimulantia til ADHD pas. i LAR?
Mange LAR pasienter fungerer marginalt og har store problemer med å opprettholde rusfrihet Mange har tydelige tegn på rastløshet, hyper- aktivitet, impulsivitet, mangel på struktur Symptomene på AD/HD blir tydeligere og mer fremtredende etter stabilisering på metadon Mange pasienter sliter med god rusmestring i LAR Overlege Olav Espegren

4 Noen pasienter hadde fått AD/HD diagnosen før de ble tatt inn i LAR
Mange var blandingsmisbrukere og hadde kombinert stimulantia og opioider årevis Ingen klar farmakologisk grunn til ikke å kombinere de to medikamentene Ritalin og metadon har begge vært brukt klinisk i 2 generasjoner Overlege Olav Espegren

5 Felleskatalogen 1963 Overlege Olav Espegren

6 Felleskatalogen 1963

7 Design Åpen protokoll pilot-studie Metode: Medisinsk kasuistikk studie
Antall: Over 10 pasienter, mer enn 5 bør fullføre forsøket Overlege Olav Espegren

8 Kriterier for inklusjon og eksklusjon
LAR-kriteriene: alder over 25 år flere år med opioid-dominert misbruk gjentatte forsøk på medik. fri beh. i institusjon, men uten å lykkes ADHD diagnose etter internasjonale kriterier Eksklusjon Bivirkninger Manglende compliance, vegring Vedvarende rusmisbruk Overlege Olav Espegren

9 Kartlegging før inklusjon-”Baseline”
Vanlig klinisk undersøkelse og journal Komparent info Blodprøve og Ekg AD/HD diagnose-DSM IV, Wender Utah, CPT-II Psykiatrisk evaluering, akse I (MINI (Sheehan,1994), akse II ( TCI II, SCID II ) Psykiatrisk symptombyrde (SCL-90) Eksekutive funksjoner & kognitiv funksjon (Wisconsin Card Sorting Test, WASI) GAF (Global Asessment of Functioning) Overlege Olav Espegren

10 Intervensjon Individuell dosering metylfenidat
Psykososiale intervensjoner etter LAR prosedyrene: ansvarsgrupper noen tatt inn i institusjoner regelmessige urinprøver Vår intervensjon, støtte og undervisning om ADHD til pas. og behandlingsansvarlige Overlege Olav Espegren

11 Målinger Bivirkninger og komplikasjoner
Effekt av metylfenidat på målsymptomer Funksjonsendring (GAF-S og GAF-F) SCL 90 - psykiatrisk symptom belastning Rusmestring – målt ved urinprøver Retensjon i behandling Dødelighet Overlege Olav Espegren

12 Pasient karakteristika
Alder ved inntak: 37,2 år (27 – 47) Sivil Status Ugift: Samboer: 5 Skilt: Økonomist status: Ufør: Sosialhjelp: Overlege Olav Espegren

13 Pasient karakteristika
Henvist fra: LAR tiltak i 8 fylker Alder: 37.2 år ( ) Kjønn: Menn Rus historie: 24 år (16-36) Gjennomsnitt beh. LAR: 26 mnd. Gjennomsnittlig tidl. beh. med metylfenidat 2.5 mnd. Overlege Olav Espegren

14 Utdanning og arbeidserfaring
Grunnskole: 11 (6.kl.: 1, 8.kl.: 4, 9.kl.: 5, 10.kl.: 1) Videreg.: (Grunnk.: 2, VK1: 3 ) Fagbrev Ingen Arbeidserfaring I ordinært lønnet arbeid 2,5 år (0 – 15 år) Mange har vært utallige tiltak Overlege Olav Espegren

15 Kriminalitet Antall Spredning Straffedømte 16 Antall dommer 14 2 – 27
År sonet 5,6 0,3 – 13 Bøter og ubetingede dommer ikke medtatt. Overlege Olav Espegren

16 Debut av rusmiddelmisbruk (1)
Stoff Alder i år Spredning Antall personer Sniffing 9,5 8 Alkohol 12,2 12 THC 12,8 14 Amfetamin 15,2 Benzo 16,8 13 Opiater 17,2 Overlege Olav Espegren

17 Debut av rusmiddelmisbruk (2)
Alder ved 1. gangs.… År Spredning -rus 11 6 – 20 -injeksjon 16,6 11 – 25 Smittestatus Hepatit C: (81%) HIV: Overlege Olav Espegren

18 ADHD Diagnose/behandling som barn
Antall henvist til BUP: AD/HD diagnose som barn: 2 Ritalin beh.som barn: Behandlingsvarighet: Pasient 1:36 mnd Pasient 2: 4 mnd Overlege Olav Espegren

19 Psykiatrisk komorbiditet
Psykiatriske sykdommer: Akse I Bipolar lidelse Panikk og angstlidelser Fobier (sosial og agorafobi) Depressive lidelser PSTD 5 6 7 4 2 Personlighetsforstyrr.: Akse II ”Cluster” A (ekstatiske: paranoid, schizotyp) ”Cluster” B (dramatiske: ustabil og antisosial) ”Cluster” C (angstpregede: unnvikende, avhengige) 11 Overlege Olav Espegren

20 Dosering i forsøksperioden
Medikament Tidspunkt Metadon N=16 Metylfenidat Ritalin N=9 Concerta N=7 Mg ved inntak 125,81 ( ) - Mg ved 12 mnd 126,00 ( ) 65,56 (35 – 90) 46,29 (18 – 72) Overlege Olav Espegren

21 Resultater Dødsfall – ingen Bivirkninger av medikamentell beh.
- Forbigående og forventede bivirkninger Komplikasjoner - Ingen Ekg – hø. ventrikkel endringer?? Overlege Olav Espegren

22 22 Overlege Olav Espegren

23 Lever funksjonsprøver
Baseline 6 weeks 6 months 12 months G-GT 68,7 (19-209) 63,9 (21-144) 54,7 (18-133) 59,5 (31-122) ASAT 64,4 (13-296) 51,8 (15-114) 56,9 (18-146) 38,9 (17-98) ALAT (8-198) 68,6 (8-155) 71.9 (11-160) 51 (9-119) Overlege Olav Espegren

24 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Overlege Olav Espegren

25 25 Overlege Olav Espegren

26 26 Overlege Olav Espegren

27 Urinprøveanalyser % Ukentlige prøver
Ved manglende prøve fulgt LOCF-prinsippet Overlege Olav Espegren

28 Urinprøver Overlege Olav Espegren

29 Oppsummering av klinisk erfaringer
Ingen alvorlige somatiske bivirkninger Levertallene bedret noe eller uforandret Noen antydet ve. ventrikkel forstørrelse, betydning uviss. Ingen mentale bivirkninger sett Bare forventede bivirkninger Ingen dødsfall Overlege Olav Espegren

30 Oppsummering av klinisk erfaring (2)
Retensjon i LAR 100%. Retensjon i studie god. En forlot institusjon etter 5 mnd., stimulantia avbrutt. En hadde pause i forbindelse med magesykdom Forbedring av komorbid angst og depresjon Overlege Olav Espegren

31 Oppsummering av klinisk erfaring (3)
Pasientene generelt sett mer fornøyd Generelt sett god rusmestring, men ble noe dårligere etter prosjektperioden Funksjonsnivå forbedret noe, men varierer mye Mulighet for en viss bruk av tvang i oppfølgingen ville lette rehabiliteringen Overlege Olav Espegren

32 Oppsummering av klinisk erfaring (4)
De med Cluster B pers.forstyrrelse er dårligst og trenger oppfølging i bolig med døgnbemanning Individuelt tilrettelagt oppfølging med fokus på funksjon er essensielt Selvbilde bedret, bedring i mestring og livskvalitet, men alle fungerer svakt God ”compliance” Overlege Olav Espegren