Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stimulantbehandling av metadon- substituerte pasienter i LAR – en pilotstudie ”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere” Kristiansand 29.- 30.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stimulantbehandling av metadon- substituerte pasienter i LAR – en pilotstudie ”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere” Kristiansand 29.- 30."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stimulantbehandling av metadon- substituerte pasienter i LAR – en pilotstudie ”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere” Kristiansand mai 2006 Olav Espegren, spes. i psykiatri, Seksjonsoverlege

2 Stimulant behandling av metadon- substituerte pasienter i LAR Problemstilling: Hva er nytten av polyfarmakologisk behandling og behandlingseffekt målt ved: Forbedring i ADHD symptomer Bedre retensjon i LAR (færre avbrudd i behandlingen) Bedret funksjon og livskvalitet 2 Overlege Olav Espegren

3 Hvorfor denne delstudie med sentral- stimulantia til ADHD pas. i LAR? Mange LAR pasienter fungerer marginalt og har store problemer med å opprettholde rusfrihet Mange har tydelige tegn på rastløshet, hyper- aktivitet, impulsivitet, mangel på struktur Symptomene på AD/HD blir tydeligere og mer fremtredende etter stabilisering på metadon Mange pasienter sliter med god rusmestring i LAR 3 Overlege Olav Espegren

4 Noen pasienter hadde fått AD/HD diagnosen før de ble tatt inn i LAR Mange var blandingsmisbrukere og hadde kombinert stimulantia og opioider årevis Ingen klar farmakologisk grunn til ikke å kombinere de to medikamentene Ritalin og metadon har begge vært brukt klinisk i 2 generasjoner 4 Overlege Olav Espegren

5 5 Overlege Olav Espegren Felleskatalogen 1963

6

7 Design Åpen protokoll pilot-studie Metode: Medisinsk kasuistikk studie Antall: Over 10 pasienter, mer enn 5 bør fullføre forsøket 7 Overlege Olav Espegren

8 Kriterier for inklusjon og eksklusjon Inklusjon –LAR-kriteriene: alder over 25 år –flere år med opioid-dominert misbruk –gjentatte forsøk på medik. fri beh. i institusjon, men uten å lykkes –ADHD diagnose etter internasjonale kriterier Eksklusjon –Bivirkninger –Manglende compliance, vegring –Vedvarende rusmisbruk 8 Overlege Olav Espegren

9 Kartlegging før inklusjon-”Baseline” Vanlig klinisk undersøkelse og journal Komparent info Blodprøve og Ekg AD/HD diagnose-DSM IV, Wender Utah, CPT-II Psykiatrisk evaluering, akse I (MINI (Sheehan,1994), akse II ( TCI II, SCID II ) Psykiatrisk symptombyrde (SCL-90) Eksekutive funksjoner & kognitiv funksjon (Wisconsin Card Sorting Test, WASI) GAF (Global Asessment of Functioning) 9 Overlege Olav Espegren

10 Intervensjon Individuell dosering metylfenidat Psykososiale intervensjoner etter LAR prosedyrene: – ansvarsgrupper – noen tatt inn i institusjoner – regelmessige urinprøver Vår intervensjon, støtte og undervisning om ADHD til pas. og behandlingsansvarlige 10 Overlege Olav Espegren

11 Målinger Bivirkninger og komplikasjoner Effekt av metylfenidat på målsymptomer Funksjonsendring (GAF-S og GAF-F) SCL 90 - psykiatrisk symptom belastning Rusmestring – målt ved urinprøver Retensjon i behandling Dødelighet 11 Overlege Olav Espegren

12 Pasient karakteristika Alder ved inntak: 37,2 år (27 – 47) Sivil StatusUgift: 9 Samboer: 5 Skilt: 2 Økonomist status:Ufør: 12 Sosialhjelp: 3 12 Overlege Olav Espegren

13 Pasient karakteristika Henvist fra:LAR tiltak i 8 fylker Alder:37.2 år ( ) Kjønn:Menn Rus historie:24 år (16-36) Gjennomsnitt beh. LAR:26 mnd. Gjennomsnittlig tidl. beh. med metylfenidat 2.5 mnd. 13 Overlege Olav Espegren

14 Utdanning og arbeidserfaring Utdanning Grunnskole: 11 (6.kl.: 1, 8.kl.: 4, 9.kl.: 5, 10.kl.: 1) Videreg.: 5 (Grunnk.: 2, VK1: 3 ) Fagbrev Ingen Arbeidserfaring I ordinært lønnet arbeid 2,5 år (0 – 15 år) Mange har vært utallige tiltak 14 Overlege Olav Espegren

15 Kriminalitet AntallSpredning Straffedømte16 Antall dommer14 2 – 27 År sonet5,60,3 – 13 Bøter og ubetingede dommer ikke medtatt. 15 Overlege Olav Espegren

16 Debut av rusmiddelmisbruk (1) StoffAlder i årSpredningAntall personer Sniffing 9, Alkohol12, THC12, Amfetamin15, Benzo16, Opiater17, Overlege Olav Espegren

17 Debut av rusmiddelmisbruk (2) Alder ved 1. gangs.… ÅrSpredning -rus116 – 20 -injeksjon16,611 – 25 SmittestatusHepatit C: 13 (81%) HIV: 0 17 Overlege Olav Espegren

18 ADHD Diagnose/behandling som barn Antall henvist til BUP: 8 AD/HD diagnose som barn: 2 Ritalin beh.som barn: 2 Behandlingsvarighet: Pasient 1:36 mnd Pasient 2: 4 mnd 18 Overlege Olav Espegren

19 Psykiatrisk komorbiditet Psykiatriske sykdommer: Akse I Bipolar lidelse Panikk og angstlidelser Fobier (sosial og agorafobi) Depressive lidelser PSTD Personlighetsforstyrr.: Akse II ”Cluster” A (ekstatiske: paranoid, schizotyp) ”Cluster” B (dramatiske: ustabil og antisosial) ”Cluster” C (angstpregede: unnvikende, avhengige) Overlege Olav Espegren

20 Dosering i forsøksperioden Medikament Tidspunkt Metadon N=16 Metylfenidat N=16 Ritalin N=9Concerta N=7 Mg ved inntak 125,81 ( )-- Mg ved 12 mnd 126,00 ( )65,56 (35 – 90)46,29 (18 – 72) 20 Overlege Olav Espegren

21 Resultater Dødsfall – ingen Bivirkninger av medikamentell beh. - Forbigående og forventede bivirkninger Komplikasjoner - Ingen Ekg – hø. ventrikkel endringer?? 21 Overlege Olav Espegren

22 22 Overlege Olav Espegren

23 Lever funksjonsprøver N=16 Baseline6 weeks6 months12 months G-GT68,7 (19-209) 63,9 (21-144) 54,7 (18-133) 59,5 (31-122) ASAT64,4 (13-296) 51,8 (15-114) 56,9 (18-146) 38,9 (17-98) ALAT68,7 (8-198) 68,6 (8-155) 71.9 (11-160) 51 (9-119) 23 Overlege Olav Espegren

24 24 Overlege Olav Espegren 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

25 25 Overlege Olav Espegren

26 26 Overlege Olav Espegren

27 Urinprøveanalyser Ukentlige prøver Ved manglende prøve fulgt LOCF-prinsippet % 27 Overlege Olav Espegren

28 Urinprøver 28 Overlege Olav Espegren

29 Oppsummering av klinisk erfaringer Ingen alvorlige somatiske bivirkninger Levertallene bedret noe eller uforandret Noen antydet ve. ventrikkel forstørrelse, betydning uviss. Ingen mentale bivirkninger sett Bare forventede bivirkninger Ingen dødsfall 29 Overlege Olav Espegren

30 Oppsummering av klinisk erfaring (2) Retensjon i LAR 100%. Retensjon i studie god. – En forlot institusjon etter 5 mnd., stimulantia avbrutt. – En hadde pause i forbindelse med magesykdom Forbedring av komorbid angst og depresjon 30 Overlege Olav Espegren

31 Oppsummering av klinisk erfaring (3) Pasientene generelt sett mer fornøyd Generelt sett god rusmestring, men ble noe dårligere etter prosjektperioden Funksjonsnivå forbedret noe, men varierer mye Mulighet for en viss bruk av tvang i oppfølgingen ville lette rehabiliteringen 31 Overlege Olav Espegren

32 Oppsummering av klinisk erfaring (4) De med Cluster B pers.forstyrrelse er dårligst og trenger oppfølging i bolig med døgnbemanning Individuelt tilrettelagt oppfølging med fokus på funksjon er essensielt Selvbilde bedret, bedring i mestring og livskvalitet, men alle fungerer svakt God ”compliance” 32 Overlege Olav Espegren


Laste ned ppt "Stimulantbehandling av metadon- substituerte pasienter i LAR – en pilotstudie ”Nasjonal konferanse: AD/HD hos rusmiddelmisbrukere” Kristiansand 29.- 30."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google