Aktivitetshåndboken Sommarøy 5.mai 2009 | Sommarøy.

Presentasjon om: "Aktivitetshåndboken Sommarøy 5.mai 2009 | Sommarøy."— Utskrift av presentasjonen:

1 Aktivitetshåndboken Sommarøy 5.mai 2009 | Sommarøy

2 Stillesittende aktiviteter – foran PCen
Norske gutter på topp i Europa mht PC-bruk Enorm økning fra 2001 til 2005 Tid til TV-titting holdt seg forholdsvis stabil Norske tenåringsgutter sitter i snitt 44 t/uke; etter skoletid HEVAS/UiB, 2008 -89 -93 -97 -01 -05 Gutter 11 år 1.6 2.1 2.8 10.2 17.4 13 år 1.9 2.4 3.7 15.1 25.0 15 år 1.4 4.0 16.9 30.6 Jenter 0.4 0.9 1.1 5.3 13.1 0.3 0.8 6.2 19.2 0.2 6.0 19.8 PC økt ekstremt – bare fra 2001 til 2005! Endring av fritidsbruk, parallelt med en betydelig aldersrelatert økning i andelen som er overvektige. Dette i tillegg til en inaktiv tilværelse generelt med mer bilbruk osv. Økt inakt -> risikofaktorer for HKS, kreft og type 2-dia osv. Foreldrerollen må her fokuseres!! | Sommarøy | Tema for presentasjonen | 2 2

3 Spreke nordmenn - stål i ben og armer..??
Vi er blant de minst aktive i Europa (20-74 år) Vi er blant de landene i Europa med flest biler pr husholdning Vi kjører stort sett dit vi skal Økonomisk velstand virker negativt på generelt aktivitetsnivå I de landene hvor man har mest fritid, beveger man seg minst Sosiale forskjeller mht hvordan vi er fysisk aktiv Tidsbrukerus. SSB, 2008/HETUS Har her sett på 4 typer akt., der de to første er typiske fritidssysler: spaserturer og andre fotturer; idretts- og fritidsaktiviteter De andre aktivitetstypene er nødvendige aktiviteter i dagliglivet: å bevege seg til fots – eller sykkel – til ulike gjøremål. Har sett på 12 eur land. Data innhentet gjennom et helt år, i perioden Pkt. 1: Vi beveger oss totalt 42 min/dag Pkt. 2: Vi har mest fritid i løpet av en dag sl med andre eur land; tett fulgt av finner og belgiere . | Sommarøy

4 Tilstander assosiert til fysisk inaktivitet
Tidlig død Hjerte- og karsykdom Type 2-diabetes Kreft Muskel- skjelett lidelser Psykiske lidelser Overvekt Psykososiale konsekvenser Redusert livskvalitet Redusert funksjonalitet WHO anslår at fysisk inaktivitet alene forårsaker 5-10% av alle dødsfall i Europa (WHO 2002: Reducing risks, promoting healthy life) Vi har i dag god dokumentasjon på at fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor ifht en rekke sykdommer og tilstander. Det er derfor grunn til bekymring når man ser på aktivitetsnivået til dagens barn – og ikke minst ungdom Vi vet også at aktivitetsvanene man som barn/unge, ofte blir overført til voksenlivet (tracking). Det er derfor av svært stor betydning at man etablerer gode aktivitetsvaner i barne- og ungdomsårene. | Sommarøy

5 Livsstilssykdommer øker
50% får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30% har hatt en psykisk lidelse siste året En eksplosiv økning av type 2-diabetes Hver 3. nordmann får kreft; fortsatt økende menn: prostata hyppigst kvinner: brystkreft Økende forekomst av muskel- skjelettlidelser SHdir 2006, rapport IS-1368 PH: Inkl. i tallene er 10-15% med alvorlig psykisk lidelse Jo høyere utdanning og inntekt, jo større sannsynlighst for god psykisk helse Dia: personer har fått diagnosen dia type I og II. I tillegg kommer et like stort ant ukjente tilfeller., fof av diabetes type 2. Menn med diabetes type 2 har 2-4 ganger økt risk for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko. Kreft: Overlevelsen av kreft har økt, nå er den relative 5-årsoverlevelsen på 50%. Kreft i fordøyelsesorgan krever flest liv. | Sommarøy | Tema for presentasjonen | 5 5

6 Det er behov for økt kunnskap om FA
å styrke individforebyggende arbeid å intervenere tidlig i sykdomsforløpet å styrke samarbeidet mellom primær- og spesHT primær- og sekundærforebygging Nye retningslinjer og strategier vektlegger i økende grad bruk av levevanekomponenter (fysisk aktivitet, kosthold, tobakk) både i forebygging og behandling | Sommarøy

7 Forebygging ved fysisk aktivitet
50% redusert risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer 50% redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes 30% redusert risiko for økt blodtrykk 10-50% redusert risiko for kreft; avhengig av krefttype Betydelig reduksjon mht psykiske lidelser og muskel-og skjelettlidelser SHdir, rapport 2/2000 Fysisk aktivitet viktigste sekundær-forebyggende tiltak (Aktiv rygg, 2007) Ingen spesifikke former for øvelser/ trening synes å være mer effektive enn andre (Nasjonalt ryggnettverk/Shdir, 2007) Å være så normalt fysisk aktiv som mulig er det tiltak som raskest og best forbedrer smerte, funksjonsevne og i noen tilfeller arbeidsevne (Liddle SD, Gracey JH & Baxter GD, Man Ther 2007) | Sommarøy |

8 Barn og unge Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av funksjonelle kvaliteter Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen også senere i livet Fedme Type 2-diabetes Hjerte- karsykdom Ulike kreftformer Beinskjørhet Artroser Barn som er FA har mindre psykiske problemer. Regelmessig FA fremmer barns selvaktelse (SHdir rapport, nr. 2/2000) | Sommarøy |

9 Potensialet er stort….. ….74% av de fysisk inaktive
oppgir at de kan tenke seg å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet Helsedir, 2008 (foreløpig upubl) | Sommarøy | Tema for presentasjonen | 9

10 Hva skal til for at inaktive kommer i gang?
Mer tiltakslyst/motivasjon 28% Må bli tatt med av venner 11% Må få bedre helse først 10% Finne tilbud som er % tilpasset mine interesser Lav deltakerpris % Må finne noen å trene med 6% Helsedir, 2008 (foreløpig upubl) Kriteriene for å komme i gang gjør seg gjeldende på tvers av aldersgruppene, med noen modifikasjoner: De yngste (-19) peker på behovet for treningsvenner og tilgjengelighet, 20-åringene på ønske om treningsvenner og kostnad, 30-åringene på barnas alder og de over 70 på egen helse samt behovet for tilpasset aktivitet. Ellers er variasjonene små. | Sommarøy

11 Hvem anses å gi pålitelig informasjon?
Hvor pålitelige anser du de følgende informasjonskilder å være når det gjelder informasjon om fysisk aktivitet og helse? (n= ) De fire informasjonskildene har alle tillit, og variasjonene avspeiler styrken i påliteligheten Seks av ti mener fastleger og helsepersonell er svært pålitelige | Sommarøy

12 Mange besøker helse- og sosialtjenesten
3 av 4 voksne er i kontakt med fastlegen sin årlig (Seiler, 2000). Vi vet hvilke sosioøkonomiske grupper som er hovedbrukere av primærhelsetjenesten versus spesialisthelsetjenesten Vi vet hvem som hovedbrukere av NAV Fastleger, fysioterapeuter og NAV i dialog med grupper som er vanskelig å nå med helseinformasjon Informasjon om fysisk aktivitet og helse gitt fra helsepersonell er det som rangeres som den mest pålitelige informasjonen (Helsedir, 2008; foreløpig upubl) | Sommarøy

13 Effektivt å rådgi pasienter om fysisk aktivitet?
Rådgivning til pasienter i konsultasjonen fører til 12-50% økt aktivitetsnivå 6 mnd etter konsultasj. Økt frekvens og intensitet ved gjentatte kontakter over flere måneder gir en ytterligere økning i aktivitetsnivå Rådgivning komplettert med FA på resept, aktivitetsdagbok, skritteller eller info.materiell gir ytterligere 15-50% økning i akt.nivå SBU, Metoder för att främja fysisk aktivitet, 2007 | Sommarøy

14 Skrevet av – og for – helsepersonell Norske og svenske forfattere
Norsk redaktør prof. dr. med. Roald Bahr 47 kapitler 14 mer generell 33 diagnosespesifikke Bok kr 200 eks. frakt Nettversjon: Bakgrunn for aktivitetshåndboken: Ut fra ny kunnskap som har kommet de siste årene, har vi sett vi behovet for å revidere gjeldende anbefalinger. Vi vet det er behov for økt kunnskap hos helsepersonell for å gjøre de bedre skodd til å fremme FA, og en slik håndbok vil da være et viktig hjelpemiddel. Også med tanke på en evt. økt satsing vedr. trening på resept (GR), vil en anbefalingsmanual være av stor verdi Ut fra ny dokumentasjon framkommet de siste årene, har vi også sett grunn til å inkludere flere diagnosegrupper i aktivitetshåndboken. Da svenske helsemyndigheter også skulle i gang med revidering av sine anbefalinger, så vi det som naturlig å ta iniativ til et sv-no samarbeid | Sommarøy

15 | Sommarøy |

16 Aktivitetshåndboken – del I:
Generelle kapitler: Allmenne effekter av fysisk aktivitet Allmenne anbefalinger for fysisk aktivitet Hvordan måle fysisk aktivitet og fysisk form? Helseeffekter av styrke- og kondisjonstrening Ulike treningsformer – og effekt av disse Barn og ungdom Eldre Hvorfor endre arferd - og hvordan? Motiverende samtaler Fysisk aktivitet på resept | Sommarøy

17 Del II: Diagnosespesifikke kapitler
Parkinson Alzheimers sjukdom Stress Depressjon Schizofreni Angst Klimakteriet Graviditet Langvarige korsrygg- smerter Smerter Alkoholmisbruk Infeksjoner Hypertoni Diabetes type 1 Diabetes type 2 Metabolsk syndrom Overvekt/ fedme Lipider Hjertesvikt Rytmeforstyrrelser Plutselig hjertedød og idrett Kranskarsykdom Perifer karsykdom Slag Astma KOLS Cystisk fibrose Polio Hørsel/balanseforstyrrelser Nyresykdommer Mage/tarm kanalen Kreft Osteoporose Artrose Reumatoid artritt MS Traumatisk ryggmargskadde | Sommarøy

18 Disposisjon for hvert diagnosekapittel
Virkningsmekanismer Utredning Interaksjon med legemiddelbehandling Kontraindikasjoner Bivirkninger Risker Referanser Definisjon, årsak og risikofaktorer, forekomst, prognose og behandlingsprinsipper Effekter av fysisk aktivitet (akutte/langtid) Indikasjoner (FA i primær-forebygging, sek.forebygging og behandling) Anbefalinger type intensitet frekvens varighet | Sommarøy |

19 Nye faglige retningslinjer fra Helsdir
Diabetes Overvekt/fedme Hjerneslag Hjerte-kar KOLS Underernæring Alle disse retningslinjene kommer i løpet av nærmeste framtid (sommer/tidlig høst) Endring av levevaner sentralt . Aktivitetshåndboken et viktig verktøy i implementering av disse retningslinjene. | Sommarøy

20 Implementering Konferanser Fagartikler i ulike tidsskrifter
Ulike helseprofesjonsutdanninger NEL Boken sendes gratis til: Fastleger og utvalgte fysioterapeuter FM og FK Rehab.sentra og LMS Helsefaglige universitet/høgskoler Fylkesmann og FK viktige i arbeidet med å implementere Aktivitetshåndboken, bl.a gjennom arbeidet med lavterskel-aktiviteter Implementeringsarbeidet må ses i sammenheng med implementering av faglige retningslinjer Helsedir vil bidra og underlette arbeidet, med bl.a. Materiell PM Foredrag/foredragsholdere Vi ønsker innspill fra dere: Hvordan jobbe best mulig med implementeringen?? Hvilken ”assistanse” ønskes fra Helsedir? | Sommarøy