Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

19.11.2010Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykisk helsehjelp med lav terskel Evaluering av Team for tidlig intervensjon - Psykologtjenesten ved Psykisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "19.11.2010Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykisk helsehjelp med lav terskel Evaluering av Team for tidlig intervensjon - Psykologtjenesten ved Psykisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykisk helsehjelp med lav terskel Evaluering av Team for tidlig intervensjon - Psykologtjenesten ved Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU) i Bærum kommune

2 Psykisk helsehjelp med lav terskel Helsetjenesten for flyktninger Barn av psykisk syke foreldre Psykologtjenesten Spiseforstyrrelses- teamet Barn i risiko Senter for sorg og selvhjelp Stanga ressurs- og avlastnings- senter

3 Psykisk helsehjelp med lav terskel Kunnskaps- og dokumentasjonsbehov ”Skaffe fram mer kunnskap om i hvilken grad unge gutter og jenter nyttiggjør seg allerede iverksatte helsefremmende og forebyggende tiltak”. jfr. Shdir. IS-1443, Barn og Unges helse.

4 Psykisk helsehjelp med lav terskel Tidligere forskning på kommunale helsetjenester Studie av brukertilfredshet i kommunale tjenester – helsetjenesten og PPT (Sintef, ). –Brukere med psykiske vansker stort sett tilfreds. –Over halvparten opplevde ventetiden for lang før oppstart ved PPT. –¾ av brukere med psykiske vansker syntes at hjelpen ved helsetjenesten hadde effekt. –Økt tilgjengelighet av tjenester, men fortsatt et udekket behandlingsbehov – og spesielt innen de kommunale tjenestene.

5 Psykisk helsehjelp med lav terskel Mål for undersøkelsen Finne ut om tjenesten har en forebyggende effekt overfor barn og unges psykiske helse. Kartlegge i hvilken grad tilbudet er en lavterskeltjeneste i tråd med myndighetenes retningslinjer. Brukertilfredshet.

6 Psykisk helsehjelp med lav terskel Problemstillinger Fungerer Psykologtjenesten som et lavterskeltilbud? Opplever brukerne at hjelpen har hatt effekt ut fra det som de plages med? Opplever brukerne endring over lengre tid? Har brukerne vært tilfredse med tilbudet de har mottatt og eventuelt på hvilken måte?

7 Psykisk helsehjelp med lav terskel Finansiering 2008: R-BUP og Helsedirektoratet. 2009: R- BUP og Helse og rehabilitering gjennom organisasjonen Voksne for Barn. 2010: Overført ubrukte midler fra 2009 for å sluttføre prosjektet.

8 Psykisk helsehjelp med lav terskel Ulike modeller for kommunale lavterskeltjenester med psykologer – Samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunen Psykologer i kommunale enheter for psykisk helsearbeid Psykologer i helsestasjon skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Psykologer i familiesentre/familiens hus. (Helsedirektoratet, 2009)

9 Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykologtjenesten Målgruppe: Barn og ungdom 0-18 (20) år Foreldre Gravide

10 Psykisk helsehjelp med lav terskel Hva tilbyr tjenesten? Kortvarig behandling (5 +/-) i form av familiesamtaler, individuelle samtaler med barn og unge eller foreldreveiledning Samtaler til gravide eller foreldre med sped- og småbarn på helsestasjonen Samarbeid og konsultasjon til helsesøstre, lærere eller andre Konsultasjon til ungdom mellom år sammen med helsesøster på videregående skole

11 Psykisk helsehjelp med lav terskel Målsetting Forebygge psykiske vansker hos barn Støtte og styrke foreldrefunksjonen Forebygge belastninger i foreldre - barnrelasjonen. Styrke den primærforebyggende innsatsen hos samarbeidspartnere (Jmf. Tjenestebeskrivelsen, Skjerven 2007)

12 Psykisk helsehjelp med lav terskel Prosjektets fremgang Fase I: Forprosjekt: Fokusgruppeintervju: –av helsesøstre og psykologene –intervju av noen få brukere –Mål: Innhente informasjon til hjelp i utarbeidelsen av spørreskjema – demokratisk perspektiv. Fase II: Hovedprosjekt: Effektstudie: –Spørreskjema til brukere på tre tidspunkt. –Dybdeintervju av noen utvalgte brukere Fase III: Etterarbeid: Analyse og rapport.

13 Psykisk helsehjelp med lav terskel Hovedundersøkelsen Informanter: Foreldre til barn 0-18 år og barn/ungdom mellom 11 og 18 år. T1: Spørreskjema til alle nye brukere av Psykologtjenesten. Oppstart av T og rekruttering frem til , T2: Nytt spørreskjema ved avsluttet kontakt. T3: Nytt spørreskjema etter 4 måneder.

14 Psykisk helsehjelp med lav terskel Spørreskjema Evalueringskjema: Utarbeidet på bakgrunn av fokusgruppeintervjuer med helsesøstre, brukere og psykologgruppen SDQ-nor: Strength and Difficulties Questionnaire. Screeningsinstrument for vurdering av mental helse hos barn og unge. Dybdeintervju av noen informanter.

15 Psykisk helsehjelp med lav terskel Informanter og svarprosent Til sammen 138 barn/unge og foreldre har deltatt. Utgjør et utvalg på 117 barn/unge. Ungdom mellom 16 og 18 år har konsekvent svart alene Foreldre til barn mellom 0 og 3 år har ikke svart på SDQ. Svarprosenten ved T2 var 70 % og ved T3 55 %.

16 Psykisk helsehjelp med lav terskel Bakgrunnsvariabler Kjønn: Omtrent like mange gutter som jenter ble rekruttert og dette fortsatte ved T2 og T3 Geografisk fordeling: Omtrent like mange rekruttert fra Bærum øst og Bærum vest. Sivilstand foreldre: –Ca 75 % har foreldre som er enten gift eller samboere –Ca 25% har foreldre som er skilt/separert eller ugifte og ikke bor sammen.

17 Psykisk helsehjelp med lav terskel Alder T1 T2 T Total100 N Alder: Prosentvis fordeling av aldersgruppe barn/unge som er med i undersøkelsen.

18 Psykisk helsehjelp med lav terskel Hva ønsker brukerne hjelp til? (d.u=denne undersøkelsen) Selvrapportering henvendelsesgrunn (brukt statistikkmal til Psyk.tj.) JenterGutterSum (prosentvis fordeling) d.u.2008d.u.2008d.u Aggressisvitet/adferdsproblemer Angst/tvang/fobiske reaksjoner Enurese/encoprese-problematikk Konsentrasjons/oppmerksomhetsvansk Rusproblematikk Samspillsvansker (voksne-barn) Selvmordsbekymring Somatiske vansker Spilleavhengighet Spisevansker Søvnvansker Tilpasningsvansker/hemmet atferd Traumereaksjoner Tristhet/sorg/nedstemthet Andre vansker Ingen Sum100 N

19 Psykisk helsehjelp med lav terskel Maks.skåreBarn/ungdomForesatte Emosjonelle vansker (5.4)3.99 (2.5) Atferdsvansker (1.5)2.53 (1.9) Hyperaktiv (2.2)3.54 (2.1) Venneproblemer (1.4)1.93 (2.0) Totale vansker (4.0)11.87(5.4) N2980 Vansker hos barn/ungdom før behandling. Gjennomsnittskåre (og standardavvik) på SDQ.

20 Psykisk helsehjelp med lav terskel Figur Foreldrenes gjennomsnittskårer på vansker ut fra alder på barnet/ungdommen (0-3 er ikke tatt med da det ikke fylles ut SDQ for denne aldersgruppen). Maksskåre=10

21 Psykisk helsehjelp med lav terskel Omfang av vansker før behandling (prosent).

22 Psykisk helsehjelp med lav terskel Vanskene innvirkning på ulike livsarenaer ved T1. Selvrapport år. N=22

23 Psykisk helsehjelp med lav terskel Vanskene innvirkning på ulike livsarenaer ved T1, Foresatteskårer, N varierer fra

24 Psykisk helsehjelp med lav terskel Vanskene varighet (prosent). N=117

25 Psykisk helsehjelp med lav terskel Ønske om å få hjelp tidligere N=117 (prosent)

26 Psykisk helsehjelp med lav terskel Er Psykologtjenesten et lavterskeltilbud?

27 Psykisk helsehjelp med lav terskel Hvor har informantene fått kjennskap til Psykologtjenesten.? Hele utvalget, N= 138.

28 Psykisk helsehjelp med lav terskel N = 117 % I løpet av en uke 15 Mellom 1 og 2 uker 27 Mellom 2 og 4 uker 49 Mellom 4 og 6 uker 8 7 uker eller mer 1 Total 100 Prosentvis fordeling av ventetid

29 Psykisk helsehjelp med lav terskel Antall samtaler Gjennomsnitt 3.25

30 Psykisk helsehjelp med lav terskel To påstander om brukertilfredshet ved T2: 1)”Det var lett å komme i kontakt med Psykologtjenesten.” 2)”Jeg opplevde å få den hjelpen jeg ønsket.” Skala fra 1-6, hvor 1= helt uenig og 6=helt enig på hhv barne/ungdomsutvalget og foreldreutvalget...lett å få kontakt m Psyk.tj. b/u Opplevde å få den hjelpen jeg ønsket b/u..lett å få kontakt m Psyk.tj foreldre Opplevde å få den hjelpen jeg/vi ønsket foreldre N N Mean Standardav

31 Psykisk helsehjelp med lav terskel Har hjelpen hatt noen effekt?

32 Psykisk helsehjelp med lav terskel % Foresattes opplevelse av problemet etter behandling ved henholdsvis T2 (N=54) og T3 (N=43).

33 Psykisk helsehjelp med lav terskel Foresatte vurdering av barna/ungdommenes omfang av vansker ved T1 (N=83), T2 (N=57) og T3 (N=43).

34 Psykisk helsehjelp med lav terskel Gjennomsnittskåre på totale vansker for henholdsvis selvrapport år og foreldreutvalget ved T1, T2 og T3.

35 Psykisk helsehjelp med lav terskel Gjennomsnittsskåre på vanskenes innvirkning på ulike arenaer ved T1, T2 og T3, foreldreskårer. Maksskåre = 2

36 Psykisk helsehjelp med lav terskel Gjennomsnittskåre for selvrapport år og foreldreutvalget på spørsmålet ”I hvor stor grad har du opplevd at samtalene med psykologen har hjulpet deg?” T2: B/U N=16 og Foreldre N=72 T3, B/U N= 10 og Foreldre N=51

37 Psykisk helsehjelp med lav terskel Gjennomsnittskåre for selvrapport år og foreldreutvalget på spørsmålet ”I hvilken grad opplever du/dere at samtalene med psykologen har forandret forholdet mellom deg og familien din?” T2: B/U N=15 og Foreldre N=64 T3, B/U N= 10 og Foreldre N=48

38 Psykisk helsehjelp med lav terskel Prosentvis fordeling av barne/ungdomsskårene og foreldreskårene på påstanden ”Jeg/vi har lært meg/oss nye måter å takle problemene på i timene med psykologen”

39 Psykisk helsehjelp med lav terskel Sitater fra dybdeintervjuer Føler jeg har vokst mye mentalt, utviklet meg mye. Jeg er blitt flinkere til å sette ord på følelser og tanker og jeg har vært nødt til å lære meg å takle situasjonen på egen hånd. Også det at jeg tenkte mye utenom samtalene tror jeg hjalp. Ble flink til å takle andre situasjoner også. Ble flinkere til å sette ord på følelser og tanker. Sønnen min og jeg hadde samme type læring; må ”face” de vanskelige tingene…..ikke behaglig, men viktig! Han lærte seg mental trening og avspenning – noe alle burde ha lært seg….Han bruker det han har lært…..

40 Psykisk helsehjelp med lav terskel Hva var brukerne tilfredse med?

41 Psykisk helsehjelp med lav terskel  Psykologen tok hensyn til det jeg/vi sa  Psykologen har hjulpet meg/oss på en annen måte enn andre hjelpere har gjort tidligere  Jeg opplevde at psykologen raskt oppfattet hva som var grunnen til at jeg/vi søkte hjelp  Vi snakket om det jeg syntes var mest nyttig å snakke om  Psykologen snakket på en forståelig måte  Psykologen visste mye om slike vansker som jeg/vi henvendte oss for Faktoranalyse – Terapeutegenskaper/Terapeutisk allianse: De ulike leddene i denne faktoren.

42 Psykisk helsehjelp med lav terskel Prosentvis fordeling av foreldreskårene

43 Psykisk helsehjelp med lav terskel ”Jeg/vi fikk god informasjon om hjelpetilbudet før og under samtalene med psykologen”. Gjennomsnittskåre på hhv selvrapport barn/ungdom og foreldreutvalget NMin.Max.MeanStd. Avv. Selvrapport barn/ungd Foreldre Valid N (listwise) 8

44 Psykisk helsehjelp med lav terskel Tilfredshet med kompetansen ”Det var viktig å få hjelp av en psykolog og ikke en annen fagperson”: –Stemmer helt: Ca 60 % av barna/ungdommene og nesten 70 % av foreldrene. –Stemmer delvis: Ca 40 % av barna/ungdommene og 30 % av foreldrene. –Stemmer ikke: bare 3 % av foreldre svarte

45 Psykisk helsehjelp med lav terskel Krysskjøring av påstandene ”Det var viktig å få hjelp av en psykolog og ikke en annen fagperson” og ”Psykologen har hjulpet meg/oss på en annen måte enn andre hjelpere har gjort.”. Foreldreutvalget. Hjelp av psykolog Total 123 Psykologen hjulpet på annen måte….. St. ikke 1102 St. delvis St. helt Total Pearson`s R = 0.6 Signifikant p < 0.05.

46 Psykisk helsehjelp med lav terskel Konklusjoner Tjenesten har en lavterskel profil i tråd med myndighetenes retningslinjer. Ventetiden er kort og de fleste får hjelp på svært få timer. De som henvender seg (barna/ungdommene) har i stor grad vansker av mindre til middels alvorlig karakter og er fornøyd med et korttidstilbud. Brukertilfredsheten er rimelig god med tanke på kontakten mellom bruker og behandler og varigheten av denne. Psykologtilbudet har med stor sannsynlighet effekt i forhold til de vanskene brukerne henvender seg for. Tilbudet er trolig forbyggende for utvikling av psykiske problemer av mer alvorlig karakter.

47 Psykisk helsehjelp med lav terskel Konklusjoner fortsetter Tjenesten har ikke et utstrakt samarbeid med andre instanser, men organiseringen knyttet til helsetjenesten antas å være nyttig. Fastlegene har i liten grad påvirket brukerne til å ta kontakt med tjenesten, og det kan stilles spørsmål om hvorfor. Andre instansers evaluering av Psykologtjenesten kunne vært nyttig supplering til denne evalueringen.

48 Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykisk helsehjelp med lav terskel Å investere i barns psykiske helse er en liten investering som gir stor avkastning på sikt.


Laste ned ppt "19.11.2010Psykisk helsehjelp med lav terskel Psykisk helsehjelp med lav terskel Evaluering av Team for tidlig intervensjon - Psykologtjenesten ved Psykisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google