Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdom og behandling av atferdsproblem Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdom og behandling av atferdsproblem Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdom og behandling av atferdsproblem Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet (BFD)

2 TILTAK FOR UNGDOM MED ATFERDSVANSKER è Det finnes en mengde forskjellige tiltak i nordiske land (fengsel, institusjon, kollektiver, sjokkbehandling, barnevern, MST, osv.). è Fellestrekk er at vi vet lite om effekter av behandlingstiltak. (Med unntak av MST). è De fleste er basert på antagelser om at de virker, og er styrt mer av ideologi enn av kunnskap om effekter. è Tilbud til enkeltungdommer har ofte vært tilfeldig, og ikke tilpasset ungdommens behov eller basert på kunnskap om effekter. For en del har dette bidratt til negativ utvikling.

3 Benedictow (1996): Intervju med ungdommer plassert i private tiltak (§ 4-26): Konkluderte med at det skjedde en uhensiktsmessig blanding av ungdommer med forskjellig alvorlighetsgrad av problemer, som ga uheldig smitte-effekt og mistrivsel. Vanskelig å skape spesialisert opplegg for de mest atferdsvanskelige ungdommene på grunn av blanding av målgrupper. Eksempler fra Norsk behandling av ungdommer

4 Buskerud-undersøkelsen (Helgeland, 2001) Ungdommene opplevde institusjonene som sosiale arenaer for læring av misbruk og kriminalitet, og hvor de etter utskriving ble del av et større nettverk de utviklet under oppholdet.

5 ”Barnevern rekruttering til helvete” De skulle få hjelp. Men møtet med barnevernet gjorde bare vondt verre for ungdommene. Det viser en rapport fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. ”Barnevernet er en rekrutteringsplass til helvete, en opplæringsplass for rus.” (Ungdom). Det offentlige betaler opptil tre millioner kroner i året for å plassere et barn i slike institusjoner. Norsk avis, 2004

6 PROBLEMSTILLINGER I BEHANDLING Lave gjennomsnittseffekter Noen ungdommer viser en negativ utvikling som resultat av behandlingen Mange ungdommer avbryter behandlingen på grunn av utagerende atferd og rømming For mange ungdommer som fullfører vender problematferd tilbake relativt kort tid etter avsluttet behandlingstiltak

7 Hvordan bedre kvalitet ved behandlingstiltak? StrukturProsessResultat Donabedians (1966) Resurser:  Personale  Bygning  Kunnskap Virksomhet:  Planlegging  Behandling  Oppfølging Forandring:  Mål med behandlingen Hva skal denne inneholde? Hvilke ressurser behøves?

8 Utvikling av Effektive behandlingsprogrammer 1.Programutvikling inkluderer gjennomgang av forskning 2.Programmet inkluderer et teoretisk grunnlag for behandlingsprogram og komponenter 3.Intervensjoner har fokus på forhold som er direkte relatert til atferdsvanskene 4.Personalet forstår intervensjonene, hvorfor de benyttes, og hvordan de brukes 5.Programmet implementeres i samsvar med design (Har detaljerte manualer og retningslinjer)

9 1.Forskningsgjennomgang omkring institusjonsbehandling av alvorlige atferdsvansker hos ungdom ( ). Publisert i bokform Utvikling av institusjonsmodell for behandling av alvorlige atferdsvansker hos ungdom basert på forskningsgjennomgangen ( ). 3.Implementering av institusjonsmodellen i Norge og Sverige (2005). 4.Evaluering av behandlingsmodellen ( ?) Institusjonsprosjektet Samarbeidsprosjekt BFD, SiS og CUS / IMS

10 HVOR FINNES FORSKNINGEN? Norden: Ingen effektstudier (med unntak av MST), noen resultatstudier. En del studier som har undersøkt enkelttemaer i institusjons- og annen behandling. England: Omfattende forskning både på lukkede og åpne institusjoner. USA/Canada: Omfattende forskning på åpne, lukkede og familielignende institusjoner, og på nærmiljøbaserte tiltak I tillegg finnes en del forskning fra andre nordiske og europeiske land

11 Konklusjoner fra forskningen:  Fengsel uten behandling fungerer generelt dårlig for reduksjon av fremtidig kriminell atferd. Støtte for negative effekter.  Hjemmebaserte tiltak gir generelt best effekter, (Eks. MST) men ikke for alle ungdommer og ikke alle typer tiltak. For en del ungdommer kan bruk av institusjoner i en periode være nødvendig.  Det er mulig å oppnå gode resultater av institusjonsbehandling, men ikke alle tiltak gir samme effekt, og ikke for alle ungdommer. Det er også mulig å bidra til forverring av atferd.  Forskning gjør det mulig å beskrive viktige kjennetegn ved effektive tiltak for atferdsvansker. Spørsmålet er ikke om behandling virker, men hvilken behandling virker?

12 Blant de viktigste konklusjonene fra forskningen er: ”Prinsipper for effektiv behandling” (Risiko, Behov, Responsivitet) Andrews, Zinger, Hoge, Bonta, Gendrau og Cullen (1990).

13 Risikoprinsippet Hvem er Målgruppe? èUngdom med høy risiko (sannsynlighet) for antisosial atferd kan nyttiggjøre seg intensive tiltak i større grad enn ungdommer med lav risiko. èSlike tiltak gir liten eller negativ effekt for ungdom med lav risiko for framtidig antisosial atferd. èInstitusjoner og andre intensive behandlingstiltak (MST) er best egnet for ungdommer med atferdsvansker og høy risiko for fortsatt antisosial atferd. èRisikonivå vurderes ut fra kjente risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av atferdsvansker.

14 Hovedrisikofaktorer for kroniske atferdsvansker ( Andrews og Bonta, 1998) Historie med antisosial atferd tilstede fra tidlig alder, i forskjellige situasjoner og som involverer flere forskjellige handlinger Temperament og personlige faktorer inkludert psykopatalogi, svak sosialisering, impulsivitet, under gjennomsnittlig evnenivå, svake problemløsende ferdigheter Antisosiale/prokriminelle holdninger, verdier, antagelser og kognitiv- emosjonelle tilstander Prokriminelt vennemiljø og isolasjon fra antikriminelle andre Familiefaktorer som inkluderer kriminalitet og psykososiale problemer, lav affeksjon og omsorg, dårlig oppdragelsespraksis, osv. Lavt nivå av skolefaglige ferdigheter og deltagelse

15 Behovsprinsippet Hva skal behandlingen fokusere på ? èDersom risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av atferdsproblemer / kriminalitet forandres, reduseres sannsynlighet for problematferd. èIkke alle risikofaktorer er mulig å forandre. De foranderlige/dynamiske er lovende mål for behandling. èUngdommene har behov for forandring av dynamiske risikofaktorer. Disse behovene er direkte relatert til atferdsvanskene. èDynamiske risikofaktorer er konkretisert og beskrevet i forskningen.

16 Lovende mål for forandring: èForandring av antisosial atferd og holdninger èØkt selvkontroll og problemløsende ferdigheter èErstatte ferdigheter i negativt miljø (lyve, stjele, aggresjon) med mer prososiale alternativer èReduksjon av assosiering med antisosiale venner og miljø èØkning av identifisering og assosiering med antikriminelle rollemodeller èForandre belønningssystem fra støtte til negativ atferd til støtte for prososial atferd i familie, skole, sosiale og fritidssettinger. èForbedring av familiekommunikasjon èForbedring av foreldrenes oppdragelsesstil

17 Generell Responsivitet è”Mest effektive tilnærming baseres på kognitiv atferdsteori og sosial læringsteori.” èDokumenterte effekter på antisosial atferd sammenlignet med andre behandlingsorienteringer. èGir ungdommene ferdigheter som er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for reduksjon av antisosial atferd. Responsivitetsprinsippet Hvilke metoder gir best effekt?

18 èRefererer til individuelle ungdommers læringsstil. èFaktorer som kan innvirke på muligheter for forandring av dynamiske risikofaktorer og som bør vurderes er: è svak/manglende motivasjon for deltagelse, è angst, depresjon, etc. è neuropsykologiske svakheter, evnenivå, etc. è traumer fra tidligere barndomserfaringer, osv. Spesifikk Responsivitet (Tar hensyn til individuelle forskjeller)

19 Behandlingen må gjennomføres i virkeligheten. èBehandlingsintegritet berører spørsmål om metodene gjennomføres som de er tenkt. èIngen behandlingsmetode kan forventes å gi effekter dersom de ikke utøves i virkeligheten. èProgrammer som sikrer behandlingsintegritet viser best effekter av behandlingen (”Kan være bedre å implementere et dårlig program godt enn et godt program dårlig”).

20 BETINGELSER FOR Å OPPNÅ INTEGRITET (Hollin, 1995) èKlar teoretisk tilnærming som grunnlag èFravær av viktige forskjeller mellom grupper i personalet når det gjelder teoretisk forståelse og behandling. èTrening i metodene som inkluderes i behandlingen. èKriterier for evaluering og vurdering av utførelse. èProsessregistreringssystemer og bruk av behandlingsmanualer bidrar til gjennomføring som planlagt èTilgjengelighet av veiledning

21 Fellestrekk ved effektiv behandling (uavhengig av setting): Atferdsproblemer forståes som resultat av risikofaktorer ved individet og omgivelsene, og tiltak rettes mot forandring av disse. Har systemer som sikrer at behandlingen gjennomføres som planlagt (behandlingsintegritet). Ved institusjonsbehandling: Mestring og reduksjon av vold/utagering Moderering av negativ påvirkning fra andre antisosiale ungdommer Overføring av ferdigheter til samfunnssituasjon

22 Trekk ved institusjonen som innvirker på ungdomskulturen Trekk ved ungdommene Ungdomskultur Atferd Personal- struktur og kultur Autonomi vs. kontroll Grad av isolering

23 Oppfølging etter utflytting Fungering i institusjonen er i liten grad prediktiv for fungering etter utskriving. Fungering etter utskriving synes mer relatert til kvalitet ved omgivelsene etter utskriving enn med fungering før utskriving.

24 Undersøkelser har konkludert med: èDet beste ettervernet rettet seg mot familie, lokalsamfunn, skole og ungdommen. èDet beste ettervernet differensieres ut fra ungdommens behov og rettes mot risikofaktorer for den enkelte ungdommen. èEt institusjonsopphold bør etterfølges av oppfølging rettet mot de samme forhold som behandlingsarbeidet fokuserer på.

25 Ungdomskultur Ungdom Atferd Ferdigheter Tilpasset individ Kognitiv atferdsteori og sosial læringsteori Trening Enighet Mestring og reduksjon av vold Personal- enighet Autonomi/ kontroll Struktur/ støtte Kontakt med samfunnet Familie Venner Skole Kommuni- kasjon Foreldre- ferdigheter Økning prososial Red. antisosial Atferd Ferdigheter Deltagelse

26 Fokuserer på ungdommer med høy risiko for fortsatt negativ utvikling dersom de ikke mottar hjelp: Tilbyr ungdommene trening i sosiale ferdigheter Involverer ungdom og familien i behandlingen Har fokus på skole/arbeid Er nært tilknyttet normalsamfunnet og bidrar til kontakt med prososiale jevnaldrende Tilbyr adekvat oppfølging etter utflytting fra institusjon Kjennetegn ved Effektive Institusjoner

27 Tiltak med liten eller negativ effekt è Tiltak basert på psykodynamisk eller ustrukturerte tilnærminger eller sosiologiske forklaringer på kriminell atferd è Tiltak som fokuserer på relasjonsdimensjoner uten å vektlegge antikriminelle forandringer è Tiltak som samler problemungdommer i grupper. Særlig risiko for å bidra til negativ utvikling è Tiltak som fokuserer på straff. è Ethvert tiltak rettet mot andre behov enn dynamiske risikofaktorer (angst, selvfølelse, osv.) uten samtidig å forandre dynamiske risikofaktorer.

28 Utprøving av institusjonsmodell for behandling av atferdsvansker MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

29 Bergen Ungdomssenter Stjørdal Ungdomssenter Tromsø Ungdomssenter Sandefjord Ungdomssenter Ås Ungdomssenter

30 Målgruppe Alvorlige atferdsvansker og høy risiko for fortsatt negativ utvikling §§ 4-24 og 4-26 §§ 4-24 og 4-26 i kombinasjon med § Dersom § 4-12 må fremtidig omsorgsbase avklares. Må inkludere voksne med heldøgnsansvar for ungdommen.

31 Beliggenhet Nærhet til lokalsamfunn Nærhet til fritidsaktiviteter Nærhet til skole (ungdoms- og videregående) Nærhet til offentlig kommunikasjonsmidler Muliggjør prososial påvirkning fra individer og miljøer utenfor institusjonen, trening i naturlige situasjoner, og kontakt med familie.

32 Teoretisk grunnlag i MultifunC MultifunC baseres på forskning omkring årsaksfaktorer eller prediktorer til atferdsvansker (risikofaktorer). MultifunC baseres på sosial læringsteori, kognitiv atferdsteori og systemteori. Disse danner grunnlag for forståelse for utvikling og opprettholdelse av atferdsvansker, og for forandring av atferdsvansker.

33 Forandring av atferdsvansker (System- og individorientert) 1. Forstå samspill mellom ungdom og omgivelser, og tilrettelegge omgivelser for forandring (inkludert institusjonsmiljøet) 2. Ungdom aktive deltagere i samspill. Nødvendig å påvirke tenkning, atferd og ferdigheter.

34 Mål for MultifunC Venner Redusert kontakt med avvikende Økt kontakt med prososiale Familie Ferdigheter Kommunikasjon Samspill Skole Deltagelse Ferdigheter Atferd Ungdom Atferd Ferdigheter Holdninger

35 Organisering av MultifunC FamilieUngdomVenner Skole/ arbeid FamilieVenner Skole/ arbeid Utredning (Grunnlag for tiltak) Behandling InstitusjonOppfølging

36 Struktur MultifunC er en kompleks modell som fokuserer på multiple områder og som benytter flere metoder. MultifunC er organisert i ulike team med forskjellige funksjoner og kompetanse

37 Leder Utrednings- og Planleggingsteam Miljøteam Pedagogisk team Familie- og oppfølgingsteam Organisatorisk modell

38 Behandling i institusjonen rettet mot ungdom Motivasjonsarbeid (basert på Motiverende Intervju) Tilrettelegging av behandlingsmiljø Involvering av ungdommene Kontroll, men ikke unødvendig kontroll Struktur, men ikke unødvendig struktur Atferdspåvirkende tiltak Funksjonsanalyse og MST’s problemanalyse Forsterkningssystemer / systematiske konsekvenser av atferd ART / sosial ferdighetstrening

39 Modell for oppfølgingsarbeid

40 K valitetssikring av behandlingsmodellen 1. Beskrive forskningen (Publisert i bokform) 2. Beskrive behandlingsmodellen (Retningslinjer) 3. Implementere behandlingsmodellen 4. Ivareta og kontrollere for behandlingsintegritet (Kvalitetssikringsteam) Samsvar Samsvar (Her er vi nå) Samsvar

41 Kvalitetssikring av MultifunC 1.Styringsdokumenter og retningslinjer for MultifunC basert på forskning 2.Felles opplæringsprogram for personalet 3.Oppfølging fra Kvalitetssikringsteam

42 Retningslinjer

43 Opplæringsprogram og felles plattform i personalgruppen Hele personalet får felles opplæring i modellen som helhet og i prinsipper den baseres på. Tillegg: Motiverende Intervju Aggression Replacement Training (ART) Terapeutisk Mestring av Vold MST’s analysesirkel Grunnleggende prinsipper basert på PMT og MST

44 Kvalitetssikringsteam Kvalitets- sikringsteam TrosøStjørdalBergenSandefjordÅs

45 Viktig!  Det finnes ingen kjente behandlingsmodeller eller metoder som gjør at vi kan regne med å lykkes med alle.  Dårligere prognose for ”eldre” enn for yngre.  Konklusjonene er basert på ”gruppestudier”. Det vil være enkeltindivider som prinsippene ikke fungerer for.  Vi kan likevel forvente betraktelig bedre effekter enn vi har i dag.  Vi kan i størst mulig grad unngå negativ effekt av behandlingstiltak, og bedre sannsynlighet for positive effekter.  Institusjoner synes klart å ha en viktig rolle i behandlingskjeden for denne ungdomsgruppen.

46 MST Institusjons- behandling Behandlings- fosterhjem (TFC) Ettervern/ oppfølging Institusjonsbehandling basert på disse prinsippene kan ha en viktig rolle kombinert med andre behandlingstiltak. De er alle forskjellige måter å gjøre det samme på I forskjellige settinger, og de er alle basert på samme forståelse av problematferd.

47 SLUTT

48 Viktige momenter ved planlegging av tiltak (Van Voorhis, 1997) Hvem er målgruppe? Hva er målsetting med tiltaket? Hvilke behov relatert til problemene kjennetegner målgruppen? Hvilke tiltak og metoder er egnet for disse behovene? Hvorfor valgte vi disse tiltakene og metodene? Er det en logisk og teoretisk forbindelse mellom mål, behov og tiltak? Hvordan kan vi vite om vi har gjennomført tiltakene i samsvar med design (opprinnelige planer)? Hvordan kan vi vite om tiltakene har vært effektive?


Laste ned ppt "Ungdom og behandling av atferdsproblem Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google