Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Oppsøkende arbeid – er det allerede for sent? Innlegg på konferansen Gatenær, 15.& 16.03.2006 i Oslo Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Oppsøkende arbeid – er det allerede for sent? Innlegg på konferansen Gatenær, 15.& 16.03.2006 i Oslo Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Oppsøkende arbeid – er det allerede for sent? Innlegg på konferansen Gatenær, 15.& i Oslo Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU

2 2 Kontakt E-post: Mobil:

3 3 Den dårlige samvittigheten De ungdommer som er tema på denne konferansen har enten ikke blitt fanget opp eller ikke profittert på hjelpeapparatets tiltak Mange av disse kunne vært fanget opp ved to- til fireårsalder

4 4 Ungdomskriminalitet Atferdsvansker er ikke synonymt med kriminalitet, men mange unge med alvorlige atferdsvansker er også kriminelle Ref.: Kosson et al. 2002

5 5 … forts. Omkring 3-6% av ungdommer står for mellom ¼ -1/2 av kriminaliteten Ref.: Magnusson, Klintebert & Stattin 1994

6 6 … forts. Omkring 5% av de høyaktive kriminelle står for 50% av den totale kriminaliteten i Sverige Ref.: Brottsförebyggande rådet 2001 De 10% mest utfordrende individer står får 50% av kriminaliteten Ref.: Farrington 1995

7 7 … forts. Mesteparten av ungdomskriminaliteten utføres av unge som alltid har utmerket seg som aggressive med noen få som debuterer først i ungdomsårene Ref.: Kjelsberg 2002, Loeber & Farrington 1998

8 8 … forts. Det er funnet en betydelig forskjell mellom de som har atferdsvansker i forhold til kriminalitet: Kriminalitet synes i høyere grad styrt av delt miljø og mindre gener, mens atferdsvansker mer styres av genetikk og mindre av delt miljø Ref.: Deater-Deckard & Plomin 1999, Edelbrock et al. 1995, Eley, Lichtenstein & Stevenson 1999

9 9 … forts. Kriminalitet hos barn og unge er sterkt knyttet til at de er utsatt for omsorgssvikt og mishandling Ref.: Boswell 1995, Falshaw & Browne 1997, Falshaw, Browne & Hollins 1996 Sjansene for utvikling av kriminalitet og voldelighet er like stor om de er utsatt for fysisk mishandling eller omsorgssvikt Ref.: Aguilar et al. 2001

10 1010 … forts. Å vokse opp med ulike former for misbruk, avvisning eller neglisjering leder til cirka 50% økt sjanse for senere å involvere seg i kriminalitet enn barn som ikke har vokst opp med slike risikofaktorer Ref.: Widom 1997

11 1 … forts. Nevrologiske forhold kan delvis forklare hvorfor noen barn som utsettes for mishandling blir kriminelle og voldelig og andre ikke, men feltet er for lite utforsket til at man kan være konkluderende Ref.: Caspi et al. 2002

12 1212 Rusmiddelmisbruk Det er en høy grad av komorbiditet ved rusmiddelmisbruk Ref.: Abrantes, Brown & Tomlinson 2003 En amerikansk studie viste at 37% av de med alkoholmisbruk og 53% av de som brukte illegale rusmidler, hadde betydelige psykiske vansker Ref.: Regier et al. 1990

13 1313 … forts. Det er en forhøyet risiko for rusmiddelmisbruk hos de som har angstlidelser med en odd ratio på 1,5, for depresjoner: 3,7 og atferdsvansker: 20,3 Ref.: Kandel et al. 1999

14 1414 … forts. De vanligste psykiske lidelser ved rusmiddelmisbruk er: –Depresjon Ref.: Escobedo, Reddy & Giovino 1998, Wills, Sandy & Yaeger 2002 –Angst Ref.: Armstrong & Costello 2002, Sonntag et al. 2000, Zimmerman, Wittchen, Pfister, Kessler & Lieb 2003

15 1515 … forts. –Angst og depresjon i kombinasjonsform Ref.: (Goodwin, Fergusson & Horwood 2004 –Hyperkinesi/ADHD Ref.: Armstrong & Costello 2002, Flory & Lynam 2003

16 1616 … forts. –Moderat og alvorlig grad av atferdsvansker –Ref.: Clark, Parker & Lynch 1999, Loeber, Stouthamer-Loeber & White 1999 –PTSD Ref.: Giaconia et al. 2000

17 1717 … forts. –Selvmord og ulykker med dødelig utgang Ref.: Borowsky et al. 1999, Brook, Cohen & Brook 1998, Kandel & Davies 1996 –Rusmisbrukende ungdomsgutter synes å ha en 11 ganger så høy dødelighet og rusmisbrukende ungdomsjenter har 21 ganger så høy dødelighet som normalgruppen av ungdom Ref.: Oyefeso et al. 1999

18 1818 … forts. –Mellom 13-61% av rusmisbrukere har diagnoser innen alvorlige personlighets- forstyrrelser (de dramatiske, Cluster B), hovedsakelig følelsesmessig ustabil/borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse Ref.: Walker 1992

19 1919 … forts. –I nyere studier konkluderer forskere med at 30-70% av alkoholikere og 30 prosent og 90 prosent av narkotikamisbrukere har en personlighetsforstyrrelse Ref.: Verheul & van den Brink 2000 (variasjoner i forekomst er knyttet til kjønn, aldersgruppe og hovedrusmiddel). Spesielt personlighetsforstyrrelsene følelsesmessig ustabil/borderline og dyssosial/antisosial er sterkt knyttet til rusmiddelmisbruk Ref.: Tyrer et al. 1997

20 2020 … forts. Det er utvilsomt multifaseterte årsaker til rusmiddelmisbruk –Ref.: Flory et al. 2004, Goldman, Del Boca & Darkes 1999, Krueger et al. 2002, Nigg et al. 2004, Pihl et al. 2003, Sale et al. 2003, Simons- Morton 2004, Wills et al. 2001, Tarter et al. 2004

21 2121 … forts. Hovedregelen er at man har psykiske lidelser i forkant av rusmiddelmisbruket Ref.: Armstrong & Costello 2002, Costello et al. 1999

22 2 … forts. Tvilling- og adopsjonsstudier tyder på en moderat genetisk årsak til rusmiddelmisbruk Ref.: Kendler et al. 2000, Vanyukov & Tarter 2000, van den Bree, Johnson, Neale & Pickens 1998, van den Bree, Johnson, Neale, Svikis, McGue & Pickens 1998, van den Bree, Svikis & Pickens 1998). Den genetiske arveligheten er derved som for en rekke andre vansker og derfor ikke en viktig faktor for å forstå slike vansker

23 2323 … forts. Personer med kombinasjonsmisbruk (eksempelvis alkohol og narkotika) har større frafallsprosent i behandling enn de med misbruk av ett rusmiddel Ref.: Heil, Badger & Higgins 2001

24 2424 … forts. Alvorligheten i rusmiddelmisbruket er den beste prediktor for resultatet av behandlingen Ref.: Marlatt, Blume & Parks 2001, Marsden, Gossop, Stewart, Rolfe & Farrell 2000, McNamara, Schumacher, Milby, Wallace & Usdan 2001

25 2525 Oppsummering Ungdom man retter oppsøkende virksomhet overfor, preges av en rekke alvorlige risikofaktorer: –Dårlige hjemmeforhold –Ressursfattigdom

26 2626 … forts. –Psykiske lidelser –Rusmiddelmisbruk –Kriminalitet –Avbrutt/kort skolegang –Ikke i fast arbeid

27 2727 … forts. –Vil ikke benytte ordinære hjelpetjenester og har stor frafallsprosent ved bruk av slike Ref.: Cunningham et al. 2000,Leuger et al. 2001, Morrissey-Kane & Prinz 1999 –Frafallsprosenten stipuleres til mellom % Ref.: Kazdin 1996, Kazdin & Wassell 2000, Prinz & Miller 1994

28 2828 Verdighet og livskvalitet Livskvalitet –Å ha flere valgmuligheter og påvirkning –Selvstendighet –En grunnstemning av glede

29 2929 … forts. –Sosial støtte Emosjonell støtte (sympati, verdsettelse) Instrumentell støtte (å få praktisk bistand)

30 3030 … forts. Informativ støtte (tilføres kunnskap, innsikt og ferdigheter) Vurderingsstøtte (vurderinger av ens atferd og løsing av problemer) Materiell støtte (motta signaler på at man har økonomisk ryggdekning)

31 3131 Hva hjelper? Lambert (1992) har gjort analyser av ulike effektstudier av rådgivning/ terapi, og oppsummerer i form av fire faktorer og angir prosentvis betydning av faktorene

32 3232 … forts. Forhold utenfor rådgivningssituasjonen. Innebærer det som bruker har med seg i form av personlige og sosiale ressurser. Kanskje bidrar dette til 40 prosent av resultatet av terapien

33 3 … forts. Selve rådgivnings- forholdet. Omfatter brukers oppfatning av rådgivers empati, varme, akseptering og forhåpning om bedring. Anslagsvis så bidrar dette til 30 prosent av totalresultatet

34 3434 … forts. Rådgivers teknikker. Innebærer de ulike teoriretningers teknikker. Utgjør omkring 15 prosent av totalresultatet Forventning (placebo). Tenkes å bidra med 15 prosent av totalresultatet

35 3535 … forts. Det er ikke klart at profesjonelle gir personer som sliter bedre hjelp enn de frivillige Ref.: Durlak 1979, Weisz, Weisz, Han, Granger & Morton 1995

36 3636 Evidensbaserte metoder Lite evidensbaserte tiltak i oppsøkende virksomhet Begrepet forebyggende virksomhet… En gruppe personer som er lite motivert for mange veletablerte tiltak Fortsatt gruppe- framfor individorienterte tiltak

37 3737 … forts. Forsøksvirksomhet på ulike former for oppsøkende virksomhet

38 3838 … forts. Effekten av tiltak overfor denne gruppen vansker reduseres betydelig ved 8-, 10- og 12-årsalder

39 3939 Hva man IKKE skal gjøre Lettere foreldrerådgivning –Tradisjonell rådgivning av foreldre har fra ingen til liten effekt overfor barn med slike vansker Ref.: Dodge & Schwarz 1997, Scott 1998, Wasserman & Miller 1997 Individuell, kameratslig rådgivning Politi som advarer mot bruk av rusmisbruk

40 4040 … forts. Skolebaserte fritidsprogram Politiets besøk i hjemmet Mobilisering av beboere i lokalsamfunnet mot kriminalitet

41 4141 … forts. Å skremme til fornuft Fritidsklubber i nærmiljøet reduserer kriminaliteten i nærheten av klubben

42 4242 … forts. Vektere i skolegården Individual psykoterapi Institusjonsplassering Støttekontakter Ref.: Henggeler 1989, McCord & Tremblay 1992, Mathisen 1995

43 4343 Hva som virker Ukentlige hjemmebesøk i risikofamilier reduserer barns sosiale vansker –Det anbefales at dette gjøres av profesjoner som har naturlig kontakt med foreldrene, eksempelvis helsesøstere, lærere og pedagoger Ref.: Sherman et al. 1998

44 4 … forts. Foreldretreningsprogram som spesifikt er rettet mot vanskeområdene framfor en generell økning i foreldrekompetanse Ref.: Cavell 2001

45 4545 … forts. Tiltakene må være intense, massive og multisentrerte for å gi effekt Ref.: Nathan & Gorman 1998, Schwartz 2001


Laste ned ppt "1 Oppsøkende arbeid – er det allerede for sent? Innlegg på konferansen Gatenær, 15.& 16.03.2006 i Oslo Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google