Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om håp og håpefull praksis Stian Biong, WAPR Norge, Bergen, 31.05.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om håp og håpefull praksis Stian Biong, WAPR Norge, Bergen, 31.05.13."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om håp og håpefull praksis Stian Biong, WAPR Norge, Bergen,

2 Faglig utgangspunkt: ideologi 1986: Helse er en ressurs i dagliglivet, og å fremme helse er en prosess for å sette folk istand til å ta (mer) kontroll over helsedeterminantene (WHO, Ottawa charter)

3 Faglig utgangspunkt: ideologi Sosiale helsedeterminanter (gruppe): Improve daily living conditions Tackle the inequitable distribution of power, money, and resources Measure and understand the problem and assess the impact of action (Social determinants of Health, WHO, 2012)

4 Faglig utgangspunkt: ideologi Ottawa charteret´s 5 prinsipper: En helsefremmende politikk Skape støttende miljøer Styrke innsatsen i lokalsamfunnet Utvikle personlige ferdigheter Re-orientere helsetjenesten

5 Faglig utgangspunkt: teori Saluto-genese (helsens opphav, mestre stress) Resiliens (modererer negativ stress) Locus of control (fokus for adferd) Empowerment (individuell/samfunn, myndiggjøring, mobilisere egenmakt) Self-efficacy (tro på at man klarer)

6 Faglig utgangspunkt: teori Salutogenese Opplevelse av sammenheng i livet + Generelle motstandsressurser Et sosiologisk felt Teori om symbolsk interaksjonisme Mikrososiologisk perspektiv Makrososiologisk perspektiv Kjønn, alder, klasse, etnisitet

7 Faglig utgangspunkt: Praksis Salutogene (håpefulle?) spørsmål -Hva tenker du om utfordringene dine og om hva vi kan hjelpe deg med…. - Hvilke ressurser i deg aktiveres når…. - Hva kan du selv gjøre for å…………. - Hvilke relasjoner gir deg kraft til å…….. -Hva er meningen i dine erfaringer…. -Hva drømmer du om….

8

9 Hva er håp Mytologisk (en plage for menneskene?) Religiøst (en gave fra Gud?) Medisinsk/psykiatrisk (noe man gir) Sosiologisk (noe man gjør sammen) Eksistensielt (noe man er) Helhet

10 Hva er håp? Mytologisk/religiøst Håp er en av menneskehetens plager? Pandoras krukke. (Erasmus av Rotterdam) Håp er en dyd skapt av Gud Håp er en intervensjon fra Gud: ”Hope is a movement of appetite aroused by the perception of what is agreeable, future, arduous, and possible of attainment” St Thomas Aquinas (in Day, 1991) (“Håp er en bevegelse av viljen, motivert av en oppfatning om at en framtidig tilstand er ønskelig og mulig, men at det er usikkert om tilstanden vil bli realisert”)

11 Hva er håp Medisinsk/psykiatrisk “It is a responsibility [of doctors] … to inspire the right amount of hope – some, but not too much.” Hope a commodity – a thing to be studied, measured, inoculated, kept at right levels by doctors Dr. Karl Menninger psychiatrist ( )

12 Hva er håp? Sosiologisk “Et vendepunkt, der det igjen ble mulig å orientere seg mot fremtiden og starte gjenoppbyggingen av livet, fulgt av en villighet til å handle» (Deegan, 1988) “The future is open, uncertain, and influencable”

13 Hva er håp? Sosiologisk Kaethe Weingarten (2010) – hope is: –Is relational; –Consists of a practice; –Maintains that the future is open, uncertain, and influencable; –Seeks goals and pathways to them; –Accomodates doubt, contradiction and despair. Hope is co-created in a community Therapist creates conversational spaces for hope to arise Seeking goals and pathways furthers self-efficacy and empowerment

14 Hva er håp? Helhet “Hope comprises four components: affective (e.g. trust, and positive emotions); cognitive (e.g. reflecting on past experiences, goalsetting, planning and assessing the likelihood of success); behavioural (e.g. motivation and personal activity); and environmental (e.g. availability of resources, health care and relationships)” (Schrank, Stanghellini & Slade, 2008). “En person håper på noe, når han vil at en framtidig tilstand skal bli virkelig, og han tror at det er mulig men ikke sikkert at tilstanden kan bli virkelig. (Herrestad, Om begrepet håp, Suicidologi, 2009, 14-1, s 16-20)

15 Når håpet forsvinner Håpløshet gir økt risiko for selvmord (Beck, 1974, 1986) –Negative forventninger til fremtiden (Beck) –Mangel på positive forventninger (MacLeod) Mangel på spesifikke minner om positive hendelser (Williams) –Følelse av å være holdt utenfor (Melges & Bowlby) Mangel på tillit til andre Desperatio – en dødssynd

16 Håp: Mellom døden som flukt og drømmen om liv En undersøkelse av helsens psykososiale dimensjoner hos menn med rusproblemer og selvmordsadferd (Biong, 2008) Håp knyttet til døden (3) Håp knyttet til et bedre liv (5)

17 Udefinerte håp for å bevare håpet Relational hopes for life and death: A study of how patients hospitalized for deliberate self harm understand their hopes (Herrestad & Biong, 2010) Hovedfunn: Definerte og u-definerte relasjonelle håp om liv og død

18 Udefinerte håp for å bevare håpet «Du kan ikke gå rundt og håpe hele tiden og bli skuffet. Nei jeg, jeg håper på det beste...» «Jeg vil ikke drikke lenger. Så jeg håper det er noen tiltak.» «Og de økonomiske problemene må jo løse seg på en eller annen måte.» «Stoppe å håpe. Nei, jeg vet ikke. Man kan jo ikke stoppe å håpe heller.» (Herrestad & Biong, 2010)

19 Håp – som begrep: Å åpne noe som er fastlåst Forskningsprosjektet ”Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid” Forskningsspørsmål: Hvordan beskrives begrepet håp og håpefull praksis i fortellinger om krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsevern? (13% av 274 pasienter hadde rusproblemer ved inntak)

20 Resultater (begrep) Håp som begrep: å åpne noe som er fastlåst. –Det som åpnes er muligheter for nye bevegelser i pasienten, mellom pasienten og ansatte, og mellom pasienten og vedkommendes omgivelser. Å åpne opp noe som er fastlåst og dermed bidra til nye bevegelser utgjør innholdet i håp om endring, og er en vesentlig del av den hjelpen ansatte i et AAT-team kan gi i en akuttsituasjon.

21 Å åpne noe som er fastlåst A-1) Håp som bevegelser som starter i pasienten: –”Vi er veldig på jakt etter å hente frem håpet. Har vi en liten knappenål i denne høystakken her?” A-2) Håp som bevegelser som starter i ansatte: –”Noen spør oss jo om vi tror de kan bli bra? Vi kommer jo med energien på en måte.” –”Vi vet noe om det å ha det sånn som du har det nå. Det er mulig å bli bedre. Det vil skje en bedring, det vil det.” A-3) Ansvar for å holde bevegelsene i gang: - ”Gjennom behandlingen fant pasienten ut at det faktisk var hans ansvar å bidra med noe, også i forhold til kona. Vi fratok kona ansvar gjennom å tilby henne avlastningsinnleggelse. Da ble han mer frempå, og det gikk opp for ham at han liksom bare tenkte på seg selv. Da la han idéen om selvmord på hylla.”

22 Resultater (praksis) Håpefull praksis: å inspirere og tilrettelegge. –En helhetlig forståelse av håpefull praksis kan sees som en veksling mellom å inspirere og å tilrettelegge for å få pasienten til å starte en bevegelse og sikre at pasienten fortsetter å bevege seg.

23 Å inspirere og tilrettelegge B-1) Å komme i posisjon: ”I hjemmet får du ekstraobservasjoner, barn som kommer fra skolen, en samboer som er hjemme, vi kan stille spørsmål om et foto, du ser på bilder og interiør og kan snakke litt ut fra det, du får et bedre bilde på hvordan de har det.” ”Vi kan godt stå og banke på døra. Jeg har et bilde av at vi av og til kommer til en dør som ikke har håndtak på yttersida, bare på innsida. Min jobb blir å få til en gjengklang, så kanskje døra kan åpnes på gløtt. Av og til får vi ikke til den dialogen som skal til.” B-2) Å sette pasienten i bevegelse: ”I løpet av samtalen går vi på jakt etter hva som finnes i pasienten, som kan reise et håp.” B-3) Å støtte pasientens bevegelse: ”Bare det å få bekreftelse ”jo, du klarte det-og-det”, det blir også sånn håp. For det er så lett at de ikke ser de tingene som de får til, de positive greiene rundt seg.”

24 Konklusjoner og implikasjoner A) Håp knyttet til døden må undersøkes. Håp knyttet til levekår må uttrykkes og følges opp. B) Ansatte bør uttrykke støtte til udefinerte håp, visjoner og drømmer om bedret (psykisk) helse, fordi dette kan sette i gang og opprettholde bevegelser som kommer fra pasienten selv. C) Ansatte bør forstå håp som å skape bevegelser i pasientens tanker, følelser, relasjoner og opplevelse av seg selv. D) Håpefull praksis innebærer for ansatte å inspirere og tilrettelegge for pasientens bevegelser, og bør forstås som et arbeid for å skape vekst og utvikling på pasientens egne premisser.

25 Oppsummering Å snakke om håp, å drømme og ønske seg noe, er en måte å finne pasientens egen visjon, uavhengig av helse- og omsorgstj. behandlingsmålsettinger. Håp er derfor et godt faglig redskap for endrings-arbeid, fordi det gir mulighet for å komme i posisjon selv der situasjonen virker fastlåst og sette i gang bevegelser som kommer fra pasienten selv. Å støtte til udefinerte håp synes å være viktig.


Laste ned ppt "Om håp og håpefull praksis Stian Biong, WAPR Norge, Bergen, 31.05.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google