Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt

Presentasjon om: "Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt

2 Behov Utviklingen i de yngste aldersgruppene sentral når en skal anslå etterspørsel etter grunnskole Når det blir flere yngre vil GS-behovet øke dersom ikke sammenhengen mellom alder og behov endres. Stabil andel med en liten økning.

3 Oppsummering behov På kort sikt vil behovet være relativt stabilt.
Det er tydelig at antall elever i ungdomstrinnet vil øke på kort sikt. Antallet som begynner i grunnskolen vil gå ned de neste årene i de fleste kommuner (unntatt Bærum og Drammen). Antall i barnetrinnet vil dermed falle. Trolig nødvendig med en omprioritering fra lavere trinn til høyere trinn i en mellomperiode.

4 Prioritering (F202, F222, F215, F214, F213 og F383)
Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Sier noe om budsjettbetingelsen eller de rammer tjenesten har å arbeide innenfor i kommunen. Sier noe om fordeling av midler, men også noe om tjenestens betydning i en kommunaløkonomisk sammenheng *Alle skolefunksjonene

5 Prioritering Lønninger har betydning.
Prisen på arbeidskraft og andre innsatskostnader er ikke korrigert for. NB Arbeidsgiveravgift i Tromsø * Funksjon 202 og 222

6 Prioritering Lønninger har betydning.
Prisen på arbeidskraft og andre innsatskostnader er ikke korrigert for. NB Arbeidsgiveravgift i Tromsø

7 Oppsummering prioritering
Alle kommuner foruten DRA har hatt en jevn økning i brutto driftsutgifter i kommunen, men andelen av netto driftsutgifter er relativt stabil. DRA bruker minst andel av netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, mens SAN bruker størst andel. FRE bruker minst netto driftsutgifter til grunnskole (f. 202/222) per innb år mens TRØ bruker mest. Dette innebærer at alle de 8 andre kommunene teoretisk sett har et potensial for innsparing.

8 Produktivitet

9 Produktivitet *Ikke adm. og ped. lederoppgaver

10 Produktivitet Sammenhengen som tidligere var mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og klassestørrelse/kapasitetsutnyttelse finner vi ikke når skolen er gruppeorganisert. Dette underbygger antagelsen om at denne organisasjonsformen øker skolenes fleksibilitet.

11 Produktivitet Store variasjoner mellom kommunene
*Lønnsutgifter til funksjon 202, 222

12 Produktivitet

13 Oppsummering produktivitet
Elever per årsverk har økt i alle kommuner. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er i snitt 14,8 (B) og 16,6 (U). BER har de største gruppene i u. trinnet mens TRH i b. trinnet. TRØ har de minste gruppene i u. trinnet og FRE i b. trinnet. Lønnsutgiftene varierer sterkt.