Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for.

Presentasjon om: "Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for."— Utskrift av presentasjonen:

1 Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten
Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for elektroniske samspill Otta Kristin Bang, seniorrådgiver Fagavdelingen, Norsk Sykepleierforbund

2 Kortversjonen! Hva sykehusene bør bidra med for å ivareta kvaliteten på behandling og sykepleie i pleie- og omsorgstjenesten Sykepleiefaglig perspektiv

3 Situasjonen i sykehusene
Knapphet på indremedisinske senger og tilbud til geriatriske pasienter Manglende helhet i utredning og behandling Pleiekvaliteten i fare Tidspress ved utskrivninger Krav til dokumentasjon Krav til faglig oppfølging fra sykehusene

4 Situasjon i kommunene Flere: Mer ansvar for døende pasienter
svært gamle med multiple diagnoser kreftpasienter sterkt funksjonshemmede Psykiske lidelser og rusbrukere Mer ansvar for døende pasienter Administrering og utredning av behov for hjelpemidler Raskere utskrivning fra sykehus

5 Ferdigbehandlet – men utskrivningsklar til hva?

6 Behov for økt sykepleiekompetanse i kommunene
Raskere endring i tilstand hos pasienter Krever tettere observasjon, oppfølging og veiledning Forutsetter kunnskap i hva man skal observere, vurdere og hvilke tiltak som er nødvendig Flere avanserte sykepleieprosedyrer Faglig veiledning/kompetanseoverføring Sondeernæring iv antibiotika behandling, ernæring og væskebehandling kjemoterapi Smertebehandling m.bl. smertepumpe Oppfølging av pasienter med respirator

7 Kilde: Nasjonalt Kompetansesenter For Heimerespiratorbehandling
Helse Bergen HF Jeg går ut fra at det er noen leger i salen her – og de blir så fornøyde hvis de får noen grafer Hordaland er klar vinneren i klassen her . Med over 100 pasienter med hjemmerespirator

8 Det som er videre interessant å se at de fleste med respirator er i eget hjem

9 Forutsetningene i pleie- og omsorgstjenesten
De fleste bor i eget hjem eller omsorgsbolig vanskelig arena og planlegge helsetjenester Mange fastleger å forholde seg til Mange ulike instanser å forholde seg til ”Usynlige” kompetansekrevende sykepleietjenester flere skal det bli, jf. Bernt utvalget (kommunene ikke lenger pålagt å ha sykehjem) Rehab team Dagsenter Pårørende Ergo/fyioterapi Hjelpemiddelsentral Apotek Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har forståelse og kunnskap om hva som skal til for å gjennomføre helsetjeneste i pasientens hjem

10 Spesialisthelsetjenestens perspektiv
Medisinske perspektiv dominerende? Liten kunnskap om forutsetningene i pleie- og omsorgstjenesten? Mangel på ressurser og tid oppleves som stort problem Dårlig kår for planlegging ”Perspektivmakt” Ikke tilstrekklig for en dekkende virkelighetsbeskrivelse av pasientforløp! Dekker kun en liten del av helsetjenestene som ytes! Vil aldri få til elektronisk samarbeid helhetlige pasientforløp uten å trekke inn flere perspektiv Fokus på microprosessene – summen av alt som gjøres Perspektiv makt

11 To sentrale områder Likeverdighet mellom partene
Organisering og koordinering

12 Utsagn fra en kreftpasient
Om pasientforløp ”Jeg trodde det skulle det skulle bli en pakketur, men det ble mer som en backpacker tur, hvor jeg måtte passe på og ta ansvar for alt selv!”

13 Det er behov for et paradigme skifte i tenkning og organisering
holdningsendring en praksis på tvers av nivåene

14 ….og bedre blir det ikke!! hvis ikke det sykepleiefaglige perspektivet tas med i betraktningen Sykepleietjenesten / pleie- og omsorgstjenesten representerer et kontinium langs hele pasientforløpet den største helsepersonellgruppen sykepleiere yter sykepleie og koordinerer helsetjenester både på sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten representerer et kontinium langs hele pasientforløpet og ikke avgrensede hendelser Forstår helheten Medikament administrering Fokus på ”microprosessene” –summen av alle de små ”detaljene”

15 Samspillet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten
Bedre samhandlingsprosesser og samarbeidsavtaler Bedre oppfølging av enkeltpasienter gjennom bistand fra spesialisthelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra? En bygning? Kompetanseteam/ambulerende team Positiv erfaring med styrket legetjeneste og sykepleiertjeneste i sykehjem Praksiskonsulentordningen har bidratt til å sette i gang mange prosjekt Kompetansehevende tiltak – en positiv utvikling Etterspørsel etter utadrettet virksomhet fra ambulerende team Møteplasser er viktig Mangel på tid og ressurser viktigste hinder for samarbeid

16 Sykehusene bør legge til rette for:
Utskrivningsarenaer - ”Møteplasser” Kompetanseoverføring Koordinert behandlings/oppfølgingsplan Mer kunnskap om helsetjenesten i kommunene Elektronisk samarbeide med kommunehelsetjenesten God informasjon til pasienter og pårørende

17 Gode eksempler Kongsvinger sykehus
kartlagt situasjonen i alle samarbeidende kommuner kan utskrive pasienter tidligere Rehabiliterings modell for slagpasienter i Trondheim Kompetanseteam hjem til pasient før utskrivning Raskere rehabilitering Det er dokumentert at slagpasienter får en raskere rehabilitering i hjemmet ved hensiktsmessig oppfølging.(Benefit of an Extended Stroke Unit Service With Early Supported Discharge, Indredavik mfl., Slagbehandlingskjeden, 2000 Trondheim) Det er grunn til å anta at dette også vil kunne gjelde for kreftpasienter. Det bør derfor, etter NSF sin mening, være et mål at kreftpasienter sikres en kvalitativt god oppfølging og sykepleie også hjemme.

18 De store og små ”grepene”
Fastlegens ansvar tydeliggjort Horisontalt perspektiv Koordinering av helsetjenester langs pasientforløpet Samarbeid i den enkelte pasientsituasjon Summen av ”microprosessene” utgjør kvaliteten

19 Pasientkoordinator Fastlegen på banen er viktig
Men er ikke den eneste funksjonen av betydning for pasientforløpet NOU ”Fra stykkevis til helt” Åpner opp for at andre helsefaggrupper kan være pasientkoordinatorer Avhenger av pasientens situasjon

20 Løsningen?

21 Muligheter og begrensninger ved teknologien
av helsefaglig og teknologisk perspektiv og kompetanse

22 Informasjon på nettet til pasienter
Individuelt tilpasset informasjon Supplement til ”ansikt til ansikt informasjon” Forløpsbeskrivelser, som omfatter hele mennesket Ikke kun om sygdom, statistikk, forskning og behandling

23 Pasientutsagn ”Hva skal jeg med alle statstikkene og prognosene
- hva sier det om meg?”

24 Pasientsikkerhet – faglig forsvarlighet
Tilgjengelig oppdatert informasjon der pasienten er Medikament forordninger/endringer Hjelper ikke med en epikrise ”innelåst” på kontoret til fastlegen Elektronisk overføring av informasjon mellom sykehus og pleie- og omsorgstjenesten Etterspørre hvilken informasjon pleie- og omsorgstjenesten har behov for

25 ELIN – pleie og omsorg prosjekt
Sykepleiefaglige innhold i elektroniske meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten og andre aktører NSF gir midler til prosjektleder Implementering av disse i EPJ løsningene Samarbeid med KITH og NST Forankring i KS Nasjonal IKT?

26 Norsk Helsenett Tilknytning av kommuner til Norsk helsenett en forutsetning for å oppnå målene i: og NOU ”Fra stykkevis til helt” Rimelige og hensiktsmessige tilknytningsordninger for kommunene

27 Sykepleiere tar i bruk EPJ
EPJ løsninger funksjonelle for sykepleiepraksis Sykepleiefaglige krav Opplæring