Forksningsbasert undervisning

Presentasjon om: "Forksningsbasert undervisning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forksningsbasert undervisning
Hvordan jobber vi med forskningsbasert undervisning, - utfordringer, strategier og muligheter v/ Dekan Kjell Ivar Iversen

2 Avdeling for helse- og sosialfag v/HiL
3 Profesjonsutdanninger; BA i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie 2 BA i disiplinfag: BA i Psykologi, BA i Juss 2(3) § 3-mastere, bygger på Profesjonsutdaningene + 1 i samarbeid med HIG, HiHm og HiØ Deltakelse i utvikling av 2 Ph.d.-program i samarbeid med Avdeling for samfunnsvitenskap Mange videreutdanningstilbud 1300 studenter på heltid + mange deltid (VU + Master) Tar her særlig utgangspunkt i profesjonsutdanningene

3 Fagstillinger med FOU-tid
Stillingskat.: Ant. Stillinger Ant. årsverk FOU-årsverk Professor 6 2,7 Professor II 5 1,1 0,8 Førsteaman 16 7,2 Amanuensis 1 0,45 Førstelektor 5,2 2,3 Høgskolelekt. 14 3,5 Høgsk.lærer 7 1,8 Stipendiater 5,3 Totalt 63 57,1 24,05

4 Andel førstestillinger/andel forskerstillinger
Andel årsverk med førstekomp.: 49,5% Andel årsv. kombinert/forskerstilling (45% FOU): 40,1% - har forskningsplikt Skiller mellom undervisnings- og kombinerte stillinger (25% vs 45% FOU-tid) Publiseringspoeng økende – 27 poeng i 2007

5 Mjøsutvalget om FU Undervisning som blir gitt av personer som har
erfaring fra forskning og utviklingsarbeid, som kjenner den vitenskapelige metode og tenkemåte, som holder seg oppdatert på eget fagfelt, og som har kontakt med miljøer som driver med forskning og utviklingsarbeid.” =fokus på lærerens kompetanse og rolle

6 Definisjon Forskningsbasert undervisning
at undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater at undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø at fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse at undervisningen skal utføres av aktive forskere at undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere (Hyllseth 2001 s ) =Også fokus på lærerens kompetanse og undervisning, dog siste nivå som handler om studentenes trening

7 Utfordringer Tidsklemma, tid for konsentrasjon, mye undervisning/veiledning som skaper utfordring Forskning på profesjonenes kjerneområder, jfr. Også Stjernø Få med profesjonsbakgrunn har forskningskompetanse, forskningskompetansen stort sett hos personale med disiplinbakgrunn Erfarne praktikere i liten grad forskningsambisjoner, de få som har kompetanse jobber ikke med klinisk forskning Manglende forskningstradisjoner i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie,- pensum mye erfaringsbasert, lite forskningsbasert

8 Utfordringer BA i konkurranse med masterstudier og Ph.d.-utvikling, attraktivt å jobbe på høyere nivå + begrenset rekruttering Ulik innvolvering i helhetlig drift av utdanningen– forskere vs. Praktikere Tverrfaglige og svært sammensatte utdanninger – må ha personale med ulik disiplinutdanning i tillegg til personell med profesjonsbakgrunn – hvordan sikre høy forskningskompetanse på alle felt Innvolvere studenter i de ansattes FOU-arbeid vanskelig særlig på BA-nivå p.g.a. store kull og begrensede ressurser

9 Strategier/tiltak Økt FOU-kompetanse og økt FOU-aktivitet
FOU og innvirkning på utdanningen

10 Strategier Kompetanse og FOU-virksomhet i personalet
Bredt sammensatt personale = bredt FoU- begrep – fra internasjonal og nasjonal publisering i anerkjente fagtidsskrifter, via læreverk, via samarbeid om utvikling i praksisfeltet til utvikling av pedagogiske verktøy knyttet til praksisorientert undervisning. = både forskning og utvikling Alle ansatte bør være innvolvert i FOU-arbeid Teamarbeid – forskere og praktikere i miljøet ved avdelinga gir grunnlag for utvikling av forskningsbasert undervisning ved at ansatte med ulik kompetanse arbeider sammen.

11 Strategier Kompetanse og FOU-virksomhet i personalet
FOU-grupper, forum for drøfting, etablering av FOU-prosjekter, samarbeid om FOU-prosjekter, drøfting/tilbakemelding på FOU-arbeid: P.t. 4 FOU-grupper FoU-prosjekter i team: professorer/førsteamanuenser i samarbeid med førstelektorer, høgskolelektorer og stipendiater, evt.studenter den enkelte yter ut fra spisskompetanse og utnytter hverandres kompetanse. Tett samarbeid med praksisfeltet, både anvendt forskning og utviklingsarbeid med nytte for prakjsisfeltet Forskning og utvikling hånd i hånd. Eksempler: Kryssildprosjektet, Barnevernsprosjektet, Brukermedvirkning..

12 Strategier- Kompetanse og FOU-virksomhet i personalet
Alle har avsatt FOU-tid, enten 25% eller 45 % Forskningsstipend og publiseringsstipend HIL Alle skal levere 3-årsplaner for FOU Planene grunnlag for medarbeidersamtaler + samarbeid med studieleder for å finne hensiktsmessig fordeling av undervisningsbelastning og FOU-arbeid. FOU-koordinator som også møter i avdelingens ledermøte. FOU-koordinator leder avdelingens FOU-utvalg Kollegaveiledning. 11 ansatte får veiledning på sine FoU-arbeider fra ansatte med større forskererfaring.”Stipend” for førstekvalifisering. 3 ansatte i undervisningsstilling etter søknad fått arbeidsvilkår som vitenskaplig ansatte for å kvalifisere seg til førstekompetanse. HiL etablerer nå førstelektorprogram Rekruttere flere med profesjonsbakgrunn i stipendiatstillinger

13 Strategier/tiltak for FOU og innvirkning på utdanningen
Teamorganisering også på studie- og emne nivå. Planlegging av undervisning, pensum m.v i forpliktende kjernegrupper som er tverrfaglige og med forskningskompetanse. Alle ansatt på avdeling, - ansatte med primærtilknytting på master og ph.d også undervise på BA Masterstudenter inn i FOU-prosjekter som de ansatte er innvolvert i.

14 Strategier/tiltak for FOU og innvirkning på utdanningen
(Karseth og Taasen i Sykepleien 09/2006) Argumenterer for fagplaner som vektlegger: Forskningsbasert veiledning, på studentenes arbeid med forsksningstekster Forskningsbaserte aktiviteter, studentene deltar i systematisk undersøkende arbeid, gjerne med utgangspunkt i erfaringer fra praksis Forsksningsmessig refleksjon rundt profesjonenes etiske grunnlag, hva er gyldige handlinger?