Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen

2 Hva skal fagskolekandidatene lære? Hva er det vi som tilbydere og arbeidslivet ønsker? Hvilken profil, hvilken strategi, hvilken handlingsplan har vi for vårt tilbud? Hvem er det vi rekrutterer til våre tilbud?

3 Terminologi Læringsmål ”skal beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. (Retninglinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, NOKUT ) Læringsresultater - Brukes i mange språk i Europa (resultados, risultati, tulos) Læringsutbytte ” Slik begrepet brukes omfatter det både det som er foreskrevne mål for studentenes læring, samt resultatene av denne læringen slik det kan fanges opp gjennom eksamen og karaktersetting.” NIFU/STEP, Rapport 40/ Læringsmål og læringsresultater

4 Terminologi Learning outcomes “Learning outcomes” are statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process.” Int. definisjon – “Europa engelsk” Kan man garantere at en student oppnår læringsmålene?

5 Læringsmål - læringsutbytte To hovedkategorier: Fagspesifikke Overførbare (Generic skills/transferable skills) Generelle ferdigheter (samarbeidsevner, evene til å ta ansvar, selvstendighet)

6 Og slik lyder læringsutbyttedefinisjonene ved UiB: Kunnskaper: Innsikt og forståelse (refleksjon og kritisk sans; faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap og metakognitiv kunnskap) Ferdigheter: Evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper på en selvstendig, systematisk, kritisk og ansvarlig måte. Dette omfatter bl.a. læringskompetanse, kommunikasjonskompetanse, informasjonskompetanse og mellommenneskelige ferdigheter. Holdninger: Evne til selvstendig, systematisk og kritisk resonnement om bl.a. etikk, verdispørsmål og mellommenneskelige forhold.

7 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål “ Ved fullført studium skal fagskolekandidaten : … …” Fem, seks beskrivelser på et generelt nivå “ Ved fullført fagemne skal fagskolekandidaten: … …” Seks til åtte beskrivelser

8 Oppgave 1 Skriv ned de fem viktigste kunnskapene og ferdighetene du vil at en ferdig utdannet fagskolekandidat fra ditt utdanningstilbus skal ha. Spesifiser også hvilken generell kompetanse kandidaten skal ha.

9 De grunnleggende ferdighetene å kunne utrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

10 Læringsplakaten (Kunnskapsløftet) Skolen og bedriften skal -Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre -Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet -Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning -Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse -Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid (…)

11 Lov om fagskoleutdannning § 5. Innholdet i utdanningen, avsluttende vurdering og dokumentasjon Tilbyder skal A. ha en plan for innholdet i utdanningen og B. hvordan denne skal gjennomføres. C. Tilbyder skal gi studentene en avsluttende vurdering og sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.

12 Oppgave 2 Rekruttering av nye studenter til min fagskole Hvordan vil du formulere i en brosjyre eller på nettet hvilke kunnskaper og ferdigheter en student ved din fagskole vil lære seg? Hvilken generell kompetanse vil han eller hun lære seg ved din fagskole og i ditt tilbud?

13 Rekruttering av studenter Synliggjøring av fagskoleutdanningen ”En utfordring for fagskolene framover er derfor å gjøre utdanningene kjent for potensielle søkere både på ungdomsskolenivå og på videregående opplæringsnivå.” (Karlsen-utvalget) Dette vil du lære deg … - I dette studium vil du få kunnskaper om … Dette vil du bli …

14 Kvalitativt nivå Hvilket kvalitativt nivå bør læringsmålene bli beskrevet? - minstekrav? - best mulig nivå? - generelt nivå?

15 Oppgave 3 Hvordan vil du dokumentere i vitnemålet læringsresultatene? (At læringsmålene er nådd)

16 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål “ Ved fullført studium skal kandidaten : … …” Fem, seks beskrivelser på et generelt nivå “ Ved fullført fagemne skal kandidaten: … …” Seks til åtte beskrivelser

17 Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning ett lov om fagskoleutdanning, fastsatt av NOKUT Standarder og kriterier for godkjenning av utdanningstilbud Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur Viktig informasjon for foreldre, studenter, ansatte og myndigheter

18 Komponenter i en læreplan 1.Navn på utdanningen, - skal indikere innhold og den yrkeskompetanse utdanningen vil gi 2.Utdanningens mål 3.Relevans i forhold til nærings- og samfunnslivet 4.Utdanningsplanen skal stå i forhold til opptaksgrunnlaget, dvs bygge på kunnskaper som er oppnådd på avsluttende vgs-nivå eller tilsvarende realkompetanse 5.Utdanningens varighet, omfang og nivå 6.Faglig innhold 7.Beskrivelse av læringsmål (læringsutbytte), kvalifikasjoner - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse 8.Forventet arbeidsmengde for studentene 9.Undervisningsformer 10.Arbeidsmetoder 11.Vurderingsordninger (herunder også karakterskala) 12.Evaluering

19 Fagemnene En læreplan for et tilbud SKAL være helhetlig. Fagemnene skal bygge under studiets innhold, mål og læringsmålbeskrivelser

20 20 Nivåene under en læringsprosess – Benjamin Bloom Det kognitive området 1)Faktakunnskap (lavt nivå) * gjengi, beskrive, samle, definere, regne opp, identifisere 2)Forståelse * forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk, oversette 3)Anvendelse * kunne bruke, fortolke, tilpasse, forberede, produsere, overføre 4)Analyse * undersøke, dele opp, dele opp, spesifisere 5)Syntese * generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner, kritisere, kombinere 6)Vurdering (høgt nivå) * drøfte, bedømme, måle, kritisere, verdlegge

21 Handling og utøvelse Det psykomotoriske området 1)Persepsjon (lavt nivå) * iaktta, være oppmerksom på, registrere 2)Handlingsberedskap * forberede, vise interesse, benytte, delta i 3)Imitasjon * gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning 4)Vanemessig handling * gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig 5)Komplekse ferdigheter * bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt 6)Utviklede ferdigheter (høgt nivå) * mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle

22 Følelser, innstillinger og verdier Det affektive området 1.Mottakelighet * ta i betraktning, være opptatt av, være innstilt på 2.Reaksjon * delta, følge normer og regler, ta ansvar for 3.Verdsetting * foretrekke, vise respekt for, forplikte seg på 4.Organisering * identifisere seg med, utvikle et system av forpliktende verdier, prioritere betydningen av like verdier 5.Karakterisering * utvikle et integrert verdisystem, vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning

23 Undervisningsmetoder og vurderingsformer Rekkefølge: 1. Læringsmålbeskrivelser 2. Beregning av arbeidsmengde for studentene 3. Valg av undervisningsmetoder (på hvilken måte skal studenten oppnå læringsmålene) 3. Valg av vurderingsformer Skal være i overensstemmelse med hverandre!

24 Undervisning og vurdering Hvordan kan vi vite om studenten har nådd læringsmålene som vi beskriver i læreplanene og fagemnebeskrivelsene? Læringsmålene skal kunne - observeres - vurderes/testes - måles

25 Tid for justering Lærere: - underestimerte tidsbruken for å oppnå målene - læringsmålene ble ikke kommunisert tydelig - læringsmålene ble ikke testet tilstrekkelig - undervisningen støttet ikke opp læringen av generell kompetanse - for tung arbeidsbelastning per fagemne - studentene forsto ikke læringsmålene - tilbakemeldinger til studentene for svake

26 Frelsesarmeen offisersutdanning Sjelesorg Første år Studenten skal ha -kjennskap til ulike måter å forstå sjelesorg på -kjennskap til samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til betydningen av livs- og trosfortellinger generelt, og egen livs- og trosfortelling spesielt -kjennskap til sammenhengen mellom guds- og selvbilde, og ha reflektert over eget guds- og selvbilde -kjennskap til skyld og skam -forståelse for egne og andres grenser -kjennskap til ulike personlighetstrekk

27 Frelsesarmeen offisersutdanning Andre år Studenten skal ha -kjennskap til sjelesorgens historie og egenart -kunnskap om samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til ulike livsforhold, kriser og prosesser i menneskelivet -evne til refleksjon om eksistensielle spørsmål og deres plass i den sjelesørgeriske samtalen -evne til å utvise skjønn i forhold til egne og andres grenser -kunnskap om andre faglige instanser det er naturlig å henvise enkelte konfidenter til -erfaring i å delta i botsbenk- og forbønnstjeneste -kunne utvise en lyttende og respektfull holdning i møte med konfidenter uavhengig av bakgrunn, livssyn og livssituasjon

28 Høgskolen i Telemark – Y-veien Elektronikk - Bachelor Forkunnskaper: 1 MY Matematikk Y1, 1. semesteret, 10 stp Læringsmål Beherske de vanligste reglene innenfor aritmetikk og algebra. Kunne løse enkle likninger og ulikheter. Ha en oversikt over trigonometri og geometri. Kunne analysere funksjoner i planet, blant annet ved hjelp av derivasjon. Emnet skal gi studentene et grunnlag for å kunne gå videre med emnet Matematikk Y2.

29 Høgskolen i Telemark – Y-veien Matematikk Y2, 2. semesteret, 10 stp Studentene skal tilegne seg matematiske ferdigheter som er nødvendige i linjefagene. Emnet skal gi studentene et grunnlag for å kunne gå videre med emnet Matematikk1

30 Høgskolen i Telemark – Y-veien Matematikk 1FB 1006 Studentene skal kjenne til fundamentale begreper og løsningsmetoder i forbindelse med differensial- og integralregning og differensiallikninger. kunne modellere og løse problemer ved hjelp av differensialer, integraler og differensiallikninger. kunne bruke maclaurinrekker i forbindelse med integrasjon, grenseverdiberegning og lineære approksimasjoner. kunne bruke dataverktøyet Maple til symbolske og numeriske beregninger og til grafikk i forbindelse med øvinger og innleveringer av oppgaver og prosjekter.

31 Student centred learning Bachelorstudiet i fjernsynsteknikk (Lillehammer): ”Etter avsluttet utdanning skal fjernsynsteknikerne kunne utføre alle grunnleggende tekniske oppgaver ved en- og flerkameraproduksjoner på en profesjonell måte. De skal ha utviklet et fagspråk som gjør dem i stand til å kommunisere med andre fagfolk. Studentene skal også ha utviklet evnen til å lære seg bruken av ny teknologi og kunne vurdere hvilken konsekvens bruk av ulik teknologi har for programmets form og innhold. De skal kjenne til fortellerprinsipper i ulike fjernsynsformater og –sjanger og skal være i stand til å lage innslag i magasinprogrammer og andre korte programmer på egen hånd.”

32 Hva kan en master i rettsvitenskap? En kandidat med mastergrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen skal: –kunne redegjøre for, og riktig anvende, et betydelig tilfang av juridiske begrep, verdier, regler og prinsipp i norsk rett og også innenfor internasjonale juridiske system. –vise gjennom anvendelse i gitte situasjoner at grunnleggende materielle kunnskaper, innen studiets ulike fagområder, holder en akseptabel kvalitet. –kunne anvende anerkjent juridisk metode til å analysere komplekse juridiske problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen. –kunne forfatte sine løsningsforslag i ulike teksttyper og i muntlig fremføring. –kunne redegjøre for rettspolitiske vurderinger knyttet til gitte juridiske problem. –kunne forklare yrkesetiske sider ved profesjonsutøvelsen. –kunne tilegne seg ny juridisk kunnskap ut over det lærestoff som inngår i studiet, og anvende denne kunnskapen i løsning av juridiske problemstillinger. –gjennom masteravhandlingen demonstrere evne til å analysere en selvformulert juridisk problemstilling, gjennomføre selvstendig innsamling og evaluering av relevant grunnlagsmateriale, og presentere konklusjonen i en akademisk tekstform. –kunne arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til gruppens løsning av juridiske problem (utdrag fra gjeldende studieplan for rettsvitenskap, 300 studiepoeng, normert studietid 5 år)

33 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring -beskriver kvalifikasjonsnivåer ved hjelp av læringsutbyttebeskrivelser innenfor tre læringsområder: -teoretiske og/eller faktaorienterte kunnskaper -kognitive (bruk av logisk, intuitiv og kreativ tenkning) og praktiske ferdigheter - evne til å ta ansvar og være selvstendig, kompetanse -8 nivåer fra avsluttet grunnskoleopplæring til høyeste akademisk nivå, både formelt oppnådde kvalifikasjoner og læringsutbytte oppnådd i arbeidslivet eller på annen måte

34 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012

35 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert) Ferdigheter (kognitive og praktiske) Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig) Relevant læringsutbytte for nivå 5 - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner Relevant læringsutbytte for nivå 6 - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper

36 The framework of qualifications for the European Higher Education Area Qualifications that signify completion of the first cycle are awarded to students who: Have demonstrated knowledge and understanding in a field of study that builds upon their general secondary education, and is typically at a level that, whilst supported by advanced textbooks, includes some aspects, that will be informed by knowledge of the forefront of their field of study; Can apply their knowledge and understanding in a manner that indicates a professional approach to their work or vocation, and have competences typically demonstrated through devising and sustaining arguments and solving problems within their field of study; Have the ability to gather and interpret relevant judgments (usually within their field of study) to inform judgements that can include reflection on relevant social, scientific or ethical issues; Can communicate information, ideas, problems and solutions to both specialist and non-specialist audiences; Have developed those learning skills that are necessary for them to continue to undertake further study with a high degree of autonomy.

37 TOMMELTOTTREGLER for en helhetlig utdanning TID – PEDAGOGISK TILNÆRMING – BEVISSTGJØRING Avsett GOD tid til å drøfte ønskete læringsmål for et utdanningstilbud (5 – 6 beskrivelser) Bli enig om omfang per fagemne i utdanningstilbudet Drøft i fellesskap fagemnebeskrivelsene, men det er fagemneansvarlig som har ansvaret for læringsmålbeskrivelsene i ”sitt” emne Vurder og avstem nøye studentenes arbeidsbelastning i de forskjellige fagemnene som danner utdanningstilbudet Kontroller at vanskelighetsgraden i et fagemne ligger på korrekt nivå i utdanningsløpet Velg undervisningsmetodene og vurderingsformene etter at læringsmålbeskrivelsene er bestemt Påse at læringsmålbeskrivelsene er publisert (brosjyrer,web etc.) Ved studiestart: gå igjennom med studentene læringsmålbeskrivelsene for utdanningen og start hvert fagemne ved å drøfte med studentene læringsmålbeskrivelsene (bevisstgjøring av læringsprosessen som også fører til overførbare ferdigheter og såkalt taus kunnskap)


Laste ned ppt "Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google