Høyere utdanning på høyt nivå og internasjonale sammenlikninger Christian Hemmestad Bjerke Academic Affairs Committee (ESU)

Presentasjon om: "Høyere utdanning på høyt nivå og internasjonale sammenlikninger Christian Hemmestad Bjerke Academic Affairs Committee (ESU)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høyere utdanning på høyt nivå og internasjonale sammenlikninger Christian Hemmestad Bjerke Academic Affairs Committee (ESU)

2 Først en liten takk Nokut UiB

3 European Students’ Union 45 nasjonale studentunioner fra 37 land ▫NSU og StL medlemmer i ESU Over 11 millioner studenter representert igjennom ESU Annerkjent av EU og Bologna-prosessen Deltar i en rekke EU prosjekter Part i Bologna-prosessen, sitter i Bologna-Follow Up Group samt en rekke uvalg og prosjekter

4 Et tenkt scenario: endring i en institusjons plass på en ranking ”Institusjonens betydelige fremgang på nevnte rangering skyldes hardt arbeid og målrettet strategisk innsats over flere år” ”Institusjonens betydelige tilbakegang på nevnte rangering skyldes manglende vilje til prioriteringer og feilaktige strategiske satsninger over flere år” ”Rangeringer må tas med en solid klype salt. Denne rangeringen reflekterer åpenbart hverken vår institusjons særegne profil eller kvaliteten i våre fagmiljøer.”

5 Rankinger har konsekvenser The battle for world class excellence has fused national and institutional priorities, and transformed rankings from a benchmarking tool into a strategic instrument (Hazelkorn 2008). Dette har direkte konsekvenser for hvordan strategiske ambisjoner og initiativer blir utformet og forstått ved institusjonene.

6 Konsekvenser Hazelkorn 2008: ▫58% av institusjonene ønsket å stige  70% ønsket å være blant de 10% beste nasjonalt  71% ønsket å være blant de 25% beste internasjonalt ▫matematisk umulighet arms race ▫eksempel - markedspris på nobelprisvinnere ▫Endringer i prioriteringer ved institusjonene ▫Endringer i hvordan sektoren ledes  Oppfatningen hos politikere har endret  Eks. mål om X antall institusjoner blant de 100 beste

7 What started out as a consumer product aimed at undergraduate domestic students has become both a manifestation and driver of global competition and the battle for excellence (Hazelkorn 2008:1). ▫Rankinger har blitt en betydelig faktor i styringen av høyere utdanningssystemet i Norge og resten av verden Kan få noen perverse konsekvenser: ▫f.eks. Humanistisk forskning  "the easiest way to boost rankings is to kill the humanities” ▫Gjelder også samfunnsvitenskapelige og kunstneriske fag ▫trivielt (?) eksempel med en alvorlig undertone ▫spesielt sant knyttet til Shanghai-rankingen

8 Måler rankinger kvalitet? Det finnes ingenting som heter en objektiv ranking fordi: ▫Valg av indikatorer reflekterer verdivalg hos de som foretar rankingen ▫Målinger er sjelden nøyaktige, baseres på beregninger Rankinger måler ikke det man tror ▫Hvert system måler forskjellige ting som ikke er sammenlignbare ▫Rankinger fokuserer på det som er lett å telle ▫Dataproblematikk ▫Fokuserer i stor grad på historikk og størrelse ▫ikke sammenheng mellom indikatorer og kvalitet For ikke å snakke om utdanningskvalitet…

9 Men rankinger har kommet for å bli Hvorfor ikke ignorere rankinger? ▫Handlingsproblem  Institusjonsledere har ingen andre alternativer enn å forholde seg til rangeringene fordi alle andre institusjonsledere gjør det!  Autonomi versus konkurranse Hadde de enda bare vært virkningsløse ▫”Flawd or not, league tables have a big impact on the universities they measure” (the Economist) Hva med andre former for ”Transparancy tools”?

10

11 ”The most problematic issue within the context of the Bologna Process is that there is no uniform understanding of transparency tools; hence it is ultimately questionable whose interest the increased focus on the subject matter serves.”

12 Et viktig aspekt av et høyt internasjonalt nivå Sosial dimensjon ▫Fraværet av skolepenger ▫Fokus på læringsmiljø ▫Studentdemokrati Adgangen til høyere utdanning Studentsentrert læring Dette forsvinner fullstendig fra rankingene

13 Ordbruk og virkelighetsoppfatning språket og definisjoner ▫hva er internasjonalt nivå?  norsk utdanning internasjonalt fremragende?  bedre enn halvparten av verdens utdanningssinstitusjoner? ▫Institusjoner må vurdere i hvilken grad egne målsetninger er realistiske  sammenheng mellom realisme og målsetninger  sammenheng mellom målsetninger og tiltak  Er ofte et misforhold i så måte Høyt internasjonalt nivå betyr i mine ører ikke det samme som internasjonalt fremragende ▫Høyt internasjonalt nivå – eksempel godkjenning av utdanning fra Norge?  Mulig perspektiv

14 Internasjonale sammenligninger hvem skal vi sammenligne oss med? ▫17000 HEI's i verden  vi er manisk opptatt av topp 100 Sammenligne for å forbedre ▫Realisme i forhold til HVEM vi ønsker å sammenligne oss med ▫Et viktig siktemål er tross alt å avdekke hvilket nivå vi er på

15 På sporet av dette i Norge? Gjennomgang av utvalgte NOKUT dokumenter for å finne ut noe om nivået på norsk utdanningskvalitet ▫Tar høyde for NOKUT sitt nye mandat ▫Akkreditering av kvalitetssikringssystemer  Sier lite om kvalitetsnivået og fokuserer mer på det systematiske ▫Akkrediteringen etter søknad om å bli universitet  ” Det lå ikke i komiteens mandat å foreta vurderinger om den generelle studiekvaliteten på høgskolen”

16 Hvordan sammenligne? Må baseres på akademiske verdier og må ta hensyn til: ▫Faglige særtrekk ▫Nasjonale og regionale forhold ▫Institusjonelle forhold ▫Fagmiljøets historie og størrelse Sammenligninger må utføres av likemenn (herunder studenter!) Men viktigst av alt må sammenligningene skje på en måte som stimulerer til forbedring

17 ESU sitt standpunkt Fokus på kvalitative sammenligninger ▫Benchmarking av utdanning Sammenligninger må se på forholdet mellom forskning og utdanning Åpenhet og redelighet i sammenligningsprosessen Naming and shaming er et kraftig virkemiddel! ▫Vi ønsker å ta dette i bruk aktivt Hva med å lære av evalueringene som brukes knyttet til forskning?

18

19 Fra evalueringen; utvalgte sitater ”The Evaluation Committee has, not unexpectedly, found research of varying quality.” Fokus for hele evalueringen er nettopp kvalitet og hvilket nivå den der på Sammenligning i tråd med vitenskapelige idealer ▫Gir karakterer fra 1-6 til fagmiljøene ut ifra deres situasjon og historie ▫Samtidig tøffe og klare tilbakemeldinger!  ”The scientific output and impact are limited.” Overall grade: 2

20 Fokus ligger på følgende: Hvilket nivå er fagmiljøet på ▫Tar også hensyn til forholdet mellom anvendt og grunnforskning  Tilsvarende perspektiv innenfor utdanning med profesjonsstudier og mer generelle universitetsfag Forslag til forbedringer ▫Hva er realistisk å gjennomføre? Gjennomgående internasjonalt perspektiv ▫Evalueringskomiteen består av internasjonale eksperter og fremragende fagfolk

21 Noen avsluttende tanker Dette er egne meninger! ▫ESU har (heldigvis) ikke egen vedtatt politikk om det norske utdanningssystemet Det norske desentraliserte høyere utdanningssystemet ▫Behov for samarbeid og nettverk ▫Behov for arbeidsdeling Hvorfor da gå inn for rangering og kategorisering av høyere utdanningsinstitusjoner? ▫Rankinger belønner internasjonale, men ikke nasjonale samarbeidsavtaler!  Vi trenger tvert imot det motsatte!

22 Oppsummert: ESU er sterkt kritiske til utviklingen og bruken av rankinger ESU er skeptiske til mange av de nye multidimensjonale tiltakene som rulles ut ▫Samtidig påpeker vi også viktigheten av mer og bedre informasjon For å sikre linken mellom forskning og utdanning tar vi til orde for en annen tilnærming til sammenligning av institusjoner ▫Benchmarking av utdanning kombinert med større grad av naming og shaming

23 Tusen takk for oppmerksomheten!