LÆREPLANEN Mediefag videregående skole

Presentasjon om: "LÆREPLANEN Mediefag videregående skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆREPLANEN Mediefag videregående skole

2 Mediefagets historie 3+5 timer allmennfag
13+13 timer 2 årig grunnkurs yrkesfag Reform 94 Mediekunnskap timer allmennfag Medier og kommunikasjon yrkesfag Kunnskapsløftet Medie- og informasjonskunnskap 5+5 timer allmennfag

3 Nytt i mediefaget: Fokus på konsekvenser av teknologiutviklingen
Fokus på det flerkulturelle Begge perspektiver er knyttet til globaliseringen Mediemøter 1: Del 2 Sammensatte tekster Mediemøter 2: Del 2 Det digitale mediesamfunnet Del 3 Medier mellom kulturer

4 De nye læreplanene: 1. Grunnleggende ferdigheter:
Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Kompetansemålene delt inn i tre hovedområder.

5 Læreplanen på MK Grunnleggende ferdigheter i felles programfag:
Å kunne uttrykke seg muntlig i medier og kommunikasjon innebærer å uttrykke seg om estetiske og andre former for opplevelse knyttet til medieprodukter. Det dreier seg også om å kommentere og vurdere egne og andres medieprodukter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i medier og kommunikasjon innebærer å utforme tekster i ulike sjangere til bruk i ulike medier. Å kunne skrive et variert og presist språk er en viktig del av kvalitetssikringen i all medievirksomhet. Å kunne lese i medier og kommunikasjon innebærer å tolke og forstå tekster og bilder av ulik kompleksitet og vanskelighetsgrad innen ulike sjangere i forskjellige medier.

6 Å kunne regne i medier og kommunikasjon innebærer å sette opp en produksjonskalkyle, og å forstå og bruke prinsippene for bildeoppløsning, filstørrelser, kompresjonsteknikker, geometriske størrelsesforhold, vektorgrafikk, binære tall og lyd. Å kunne bruke digitale verktøy i medier og kommunikasjon innebærer å framstille tekst, lyd, bilder og multimedieprodukter ved hjelp av digitale verktøy og å bruke slike verktøy til informasjonssøk og kreative uttrykk.

7 Læreplanen på MK Vg1 For grunnkurset er selve faginndelingen omtrent den samme som tidligere: Mediekommunikasjon (ca samme timeantall som tidligere) Mediedesign og medieuttrykk (redusert timeantall) Medieproduksjon (redusert timeantall) Prosjekt til fordypning tilsvarer omtrent det reduserte timeantallet, men det kan også brukes til fellesfag.

8 Konsekvenser av ny MK læreplan Vg1:
Færre timer til fagene Mediedesign og Medieproduksjon Større grad av lokal tilpasning gjennom prosjekt til fordypning. I faget Mediekommunikasjon er det ikke så store endringer. Men viktig å være bevisst at mediehistorie nå ligger på Vg1.

9 Mediekommunikasjon på MK Vg1:
Det dreier seg mye om klassisk medieteori : Kommunikasjonsmodeller Dramaturgi og fortellerteknikk Medieanalyse Kildekritikk Sjangerforståelse Medienes funksjon i samfunnet Medier og makt Medier og påvirkning Mediehistorie Medier og etikk Medier og regulering

10 Læreplanen på MK Vg2 Samme faginndeling som for Vg1
Mediekommunikasjon (ca. samme timeantall som tidligere) Mediedesign og medieuttrykk (redusert timeantall) Medieproduksjon (redusert timeantall) Medieprosjekt og Uttrykkshistorie er borte som egne fag. Prosjekt til fordypning tilsvarer omtrent det reduserte timeantallet, men det kan også her brukes til fellesfag.

11 Mediekommunikasjon på MK Vg2:
Målene er færre, men de dekker i stor grad det samme som tidligere. Verdt å merke seg er at mediehistorie har fått en analytisk vinkling: ”analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien” Mens uttrykkshistorie er blitt til et mål under hovedområdet mediedesign og medieuttrykk: ”bruke det utvidede tekstbegrepet for å drøfte uttrykksfellesskap i ulike medieuttrykk gjennom tidene”

12 Mediekommunikasjon på MK Vg2:
Journalistikk og markedskommunikasjon står sentralt: - bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner - drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon Mediemøter 2: Del 1 Mediestrategier Del 5 Journalistikk

13 Vg3 Kompetansebeskrivelse
8 sentrale yrkesområder: Journalistikk Informasjonsarbeid Programtilvirkning Film-/videoproduksjon Animasjon Lydproduksjon Lysproduksjon Nettbasert medieproduksjon

14 Vg3 Felles programfag (utkast)
Medieproduksjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - drøfte, produsere og publisere journalistisk arbeid i ulike sjangrer for ulike medier i henhold til journalistiske prinsipper - drøfte, iverksette og gjennomføre informasjonsarbeid for offentlige og kommersielle aktører - produsere og vurdere medieprodukter som kan publiseres uten å bryte med etiske retningslinjer, injurielovgivningen og opphavsretten - identifisere, vurdere og bruke retorikk og argumentasjon i medieprodukter

15 Vg3 Felles programfag (utkast)
Medier i samfunnet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - drøfte forskjellene mellom journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon, og etiske problemstillinger knyttet til disse fagområdene - drøfte hovedtrekkene i utviklingen innen journalistisk arbeid, informasjonsarbeid og medierådgivning nasjonalt og internasjonalt - vurdere og drøfte utviklingen av presentasjonsform og innhold i tradisjonelle og nye medier - vurdere og drøfte mediene som sosialiserende faktor, og medienes påvirkningsevne på individ og samfunn

16 - drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle som aktører på et marked nasjonalt og internasjonalt - vurdere og drøfte hvordan og i hvilken grad ulike grupper, etniske minoriteter og urfolk blir satt på dagsorden og framstilt i nasjonale og internasjonale medier

17 Vg1, Vg2, … Vg3 Mediekommunikasjon Vg1 Mediekommunikasjon Vg2
MEDIEMØTER 2 vektlegger journalistikk og informasjons-arbeid og dekker slik for en stor del også utkastet til læreplan for felles programfag Vg3.

18 Medie- og informasjonskunnskap
Reform 94 innførte 4 femtimers moduler i mediekunnskap: Mediekunnskap 1 Generell innføring (hovedvekt på teori) Mediekunnskap 2 Journalistikk (hovedvekt på praksis) Mediekunnskap 3 Samfunn og historie (hovedvekt på teori) Mediekunnskap 4 Fordypning i ett medium (praksis) Medie- og informasjonskunnskap består av 2 femtimers moduler. Modul 2 bygger på modul 1.

19 Læreplanen i MIK: Grunnleggende ferdigheter:
Å kunne uttrykkje seg munnleg i medie- og informasjonskunnskap inneber munnleg presentasjon av eigne arbeid, der meiningsutveksling, refleksjonar og vurderingar er vesentleg. I arbeid med medieproduksjonar er munnleg presisjonsnivå sentralt. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i medie- og informasjonskunnskap inneber å formidle informasjon og meiningar i ulike kommunikasjonsuttrykk, som tekst, lyd og bilde på ulike nivå. Det tyder å fortelje, beskrive, analysere, reflektere og vurdere. Å kunne lese i medie- og informasjonskunnskap inneber å forstå og tolke ulike medietekstar. Det tyder òg å lese bruksrettleiingar, undersøkingar, modellar og teoriar.

20 Å kunne rekne i medie- og informasjonskunnskap inneber å bruke ulike typar statistikkar som utgangspunkt for analyse og argumentasjon. Det tyder òg å rekne ut tidsbruk og kostnader i samband med eigne medieproduksjonar. Å kunne bruke digitale verktøy i medie- og informasjonskunnskap inneber å finne, ta imot, handtere, integrere og evaluere informasjon som basis for vidare arbeid med ulike uttrykksformer i eigen produksjon. Det tyder òg å behandle juridiske, kulturelle og etiske utfordringar i samband med internettbruk.

21 Kompetansemål i MIK DELT I TRE OMRÅDER:
Medieutvikling, Uttrykksformer og Medium, individ og samfunn Modul 1 inneholder mye av det som ligger i de gamle Mediekunnskap 1 og 2, men er mindre praktisk rettet. Journalistikk og digitale medier har fått en sentral plass i modul 1. Medieutvikling fokuserer på norske forhold. Modul 2 inneholder mye av det som ligger i de gamle mediekunnskap 3 og 4, men er mindre praktisk rettet. Internasjonale perspektiver på medieutviklingen er sentrale i modul 2. Produksjon er mer fremtredende enn i modul 1.

22 To læreplaner - Ett verk:
Bøkene dekker læreplanen i Mediekommunikasjon på Vg1 og Vg2 på Medier og kommunikasjon. I tillegg er de vinklet opp mot felles programfag på Vg3. Bøkene dekker også læreplanen i Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 på Programområde for samfunnsfag og økonomi.

23 Mediekommunikasjon = Bøkene dekker læreplanmålene under Mediekommunikasjon på Vg1 og Vg2. De er oppdatert i forhold til de siste utviklingstrekkene. De er relevante for flere aspekter ved Kunnskapsløftet. De har integrert det utvidete tekstbegrepet. De er nyttige for det videre løpet på MK. De gir mediefaget et teoretisk fundament og en samfunnsmessig forankring.

24 MIK = Bøkene dekker læreplanmålene under Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 De er oppdaterte i forhold til de siste utviklingstrekkene. De er relevante for flere aspekter ved Kunnskapsløftet.