Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø

Presentasjon om: "Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø
Rogaland okt. 2012 FRODE SVARTDAL

2 Psykologiens temaer Kognisjon Endring Det emosjonelle individ
Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … Endring Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … Det emosjonelle individ Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, … Det sosiale individ Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, … Individuelle forskjeller Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, … FRODE SVARTDAL

3 Sansning og persepsjon
stimulering av et sanseorgan Persepsjon = tolkning av sanse- inntrykk FRODE SVARTDAL

4 Sansning: Synssansen FRODE SVARTDAL

5 Persepsjon er påvirket av vår erfaring
konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen automatisert “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning) FRODE SVARTDAL

6 Persepsjon: Påvirket av erfaring
FRODE SVARTDAL

7 Persepsjon: Påvirket av erfaring
Lys Lys FRODE SVARTDAL

8 Persepsjon: Konstruktiv
Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes FRODE SVARTDAL

9 Persepsjon: Konstruktiv
Gestaltpsykologene (Wertheimer, Köhler, Koffka) Prinsipper for persepsjon Nærhet Likhet Closure  FRODE SVARTDAL

10 Persepsjon: Konstruktiv hukommelse
Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning I dag: Vitnepsykologi (Loftus) FRODE SVARTDAL

11 Persepsjon: Konstruktiv
FRODE SVARTDAL

12 Persepsjon: ”Selvsagt”
FRODE SVARTDAL

13 Persepsjon: ”Selvsagt”
FRODE SVARTDAL

14 Persepsjon - illusjoner
FRODE SVARTDAL

15 Persepsjon - illusjoner
FRODE SVARTDAL

16 Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, …
Sosial persepsjon Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, … FRODE SVARTDAL

17 Inntrykksdannelse av en annen person
Sosial persepsjon Inntrykksdannelse av en annen person Førsteinntrykk Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”) Sosial persepsjon/sosial kognisjon Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner? Attribusjon Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser? FRODE SVARTDAL

18 Attribusjon: Eksempel
Sosial hendelse: Per strøk til eksamen i matte Hvordan forklarer vi slike hendelser? Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum” FRODE SVARTDAL

19 Attribusjon: Betydning
Betyr det noe hvordan vi attribuerer? Eksempel: 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs. 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret” 1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre FRODE SVARTDAL

20 Attribusjon: Betydning
Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori) Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør” Attribusjon ved suksess og fiasko (skole) Effekter av attribusjoner (B. Weiner) Attribusjon i tolkning av andres atferd En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt FRODE SVARTDAL

21 Attribusjon: Betydning
Eksperiment- gruppe: Oppmuntret til å forandre attribusjoner overfor de problemer, fra stabile til ustabile årsaker (a) færre sluttet studiene etter 2. studieår (b) bedre karakterer ett år etter undersøkelsen (c) presterte bedre på en standardisert akademisk test Kontroll- Ingen beskjed Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene. FRODE SVARTDAL

22 Læring Læring Erfaring Endring av atferd som følge av erfaring
Egenerfaring Andres erfaring Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, … Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse FRODE SVARTDAL

23 Læring: Ulike læringsformer
Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging Kognitive læringsformer FRODE SVARTDAL

24 Læring: Klassisk betinging
Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny stimulus FRODE SVARTDAL

25 Læring: Klassisk betinging
1. Mat  sikling 2. Ringing  mat 3. Ringing  sikling FRODE SVARTDAL

26 Læring: Klassisk betinging
Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en stimulus … som utløser en ulært ubehags- reaksjon FRODE SVARTDAL

27 Læring: Klassisk betinging
En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning” Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon FRODE SVARTDAL

28 Læring: Klassisk betinging
Effekt av morfin tidlig i behandlingen Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon Forklaring: Kroppen “lærer” ved å etablere en mot- reaksjon som hemmer effekten av morfininjeksjon FRODE SVARTDAL

29 Læring: Klassisk betinging
Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig: Læring av frykt, fobier Læring av aversjon mot smak, lukt …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon FRODE SVARTDAL

30 Læring: Læring ved konsekvenser
Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger Kjøper flakslodd, skraper  gevinst Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet FRODE SVARTDAL

31 Læring: Læring ved konsekvenser
Viktige forskere: Thorndike, Skinner Prinsipper: Belønning - forsterkning Straff - reduksjon Ekstinksjon – avlæring av lært respons FRODE SVARTDAL

32 Læring: Læring ved konsekvenser
Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst Belønning av og til gir vanligvis sterk læring Eksempler Masing hos en 4-åring Spilleatferd Nevrotisk atferd … FRODE SVARTDAL

33 Bevissthet, ubevissthet
Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud) Viktig tema i moderne psykologi Hva er bevissthet (og det motsatte)? Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll FRODE SVARTDAL

34 Bevissthet, ubevissthet
Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot” Sosiale ritualer (hilsing) Svar på anmodninger … Hvorfor? Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring) Viktig skille: Automatisert (lav grad av bevissthet) Kontrollert (høy grad av bevissthet) FRODE SVARTDAL

35 Hukommelse, glemsel Alt vi ”kan”, er lært  huskes
Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting Vi ”kan” ting på ulike måter Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre” Episodisk: Erindring om noe som har hendt ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde” Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter ”Jeg kan lage vafler” Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker Eksplisitt (husker bevisst) Implisitt (husker indirekte) FRODE SVARTDAL

36 Hukommelse, glemsel Former for hukommelse
Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang” Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at) “New York er en av verdens største byer” Prosedyriell: Vet hvordan “Jeg kan lage byens beste brød” FRODE SVARTDAL

37 Hukommelse, glemsel Konstruktiv hukommelse
Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter Vitneutsagn False memory syndrome FRODE SVARTDAL

38 Tenkning, skjemaer Skjema: En forestilling om hvordan noe er
“En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, … men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet FRODE SVARTDAL

39 Emosjoner Emosjonelle uttrykk Fysiologiske reksjoner Selv-rapporterte
følelser Humør (mood) Affektive lidelser Personlighets trekk Sekunder Minutter Timer Dager Uker Måneder År Hele livet FRODE SVARTDAL

40 Kognitive Fysiologiske Atferdsmessige Emosjoner Komponenter:
FRODE SVARTDAL

41 Det som driver oss til handling Ulike faktorer
Motivasjon Det som driver oss til handling Ulike faktorer biologiske (eks. mangeltilstand) kognitive (eks. balansetenkning) emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes) handling (eks. balansetenkning) incentiver (noe som lokker) … FRODE SVARTDAL

42 Og MYE MYE mer… FRODE SVARTDAL

43 Teori: Et eksempel FRODE SVARTDAL

44 Dissonansteori Leon Festinger (1957) Dissonans
en ubehagelig emosjonell tilstand oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller mellom tenkning og handling Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”) motivert til å få denne redusert enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”). FRODE SVARTDAL

45 Dissonans anvendt Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende: “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING) Du spiser altså Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best? FRODE SVARTDAL

46 Dissonans anvendt II En parallell studie: To grupper barn:
En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv? FRODE SVARTDAL