Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

14.07.2014FRODE SVARTDAL1 Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland okt. 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "14.07.2014FRODE SVARTDAL1 Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland okt. 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 FRODE SVARTDAL1 Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland okt. 2012

2 FRODE SVARTDAL2 Psykologiens temaer Kognisjon Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … Endring Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … Det emosjonelle individ Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, … Det sosiale individ Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, … Individuelle forskjeller Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, …

3 FRODE SVARTDAL3 Sansning og persepsjon Sansning = stimulering av et sanseorgan Persepsjon = tolkning av sanse- inntrykk

4 FRODE SVARTDAL4 Sansning: Synssansen

5 FRODE SVARTDAL5 Persepsjon Persepsjon er påvirket av vår erfaring konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen automatisert “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning)

6 FRODE SVARTDAL6 Persepsjon: Påvirket av erfaring

7 FRODE SVARTDAL7 Persepsjon: Påvirket av erfaring Lys

8 FRODE SVARTDAL8 Persepsjon: Konstruktiv Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes

9 FRODE SVARTDAL9 Persepsjon: Konstruktiv Gestaltpsykologene (Wertheimer, Köhler, Koffka) Prinsipper for persepsjon Nærhet Likhet Closure 

10 FRODE SVARTDAL10 Persepsjon: Konstruktiv hukommelse Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning I dag: Vitnepsykologi (Loftus)

11 FRODE SVARTDAL11 Persepsjon: Konstruktiv

12 FRODE SVARTDAL12 Persepsjon: ”Selvsagt”

13 FRODE SVARTDAL13 Persepsjon: ”Selvsagt” Se:

14 FRODE SVARTDAL14 Persepsjon - illusjoner

15 FRODE SVARTDAL15 Persepsjon - illusjoner

16 FRODE SVARTDAL16 Sosial persepsjon Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, …

17 FRODE SVARTDAL17 Sosial persepsjon Inntrykksdannelse av en annen person Førsteinntrykk Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”) Sosial persepsjon/sosial kognisjon Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner? Attribusjon Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser?

18 FRODE SVARTDAL18 Attribusjon: Eksempel Sosial hendelse: Per strøk til eksamen i matte Hvordan forklarer vi slike hendelser? Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum”

19 FRODE SVARTDAL19 Attribusjon: Betydning Betyr det noe hvordan vi attribuerer? Eksempel: 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs. 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret” 1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre

20 FRODE SVARTDAL20 Attribusjon: Betydning Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori) Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør” Attribusjon ved suksess og fiasko (skole) Effekter av attribusjoner (B. Weiner) Attribusjon i tolkning av andres atferd En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt

21 FRODE SVARTDAL21 Attribusjon: Betydning Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene. Eksperiment- gruppe: Oppmuntret til å forandre attribusjoner overfor de problemer, fra stabile til ustabile årsaker (a) færre sluttet studiene etter 2. studieår (b) bedre karakterer ett år etter undersøkelsen (c) presterte bedre på en standardisert akademisk test Kontroll- gruppe: Ingen beskjed

22 FRODE SVARTDAL22 Læring Endring av atferd som følge av erfaring Erfaring Egenerfaring Andres erfaring Erfaring Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, … Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse

23 FRODE SVARTDAL23 Læring: Ulike læringsformer Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging Kognitive læringsformer

24 FRODE SVARTDAL24 Læring: Klassisk betinging Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny stimulus

25 FRODE SVARTDAL25 Læring: Klassisk betinging 1. Mat  sikling 2. Ringing  mat 3. Ringing  sikling

26 FRODE SVARTDAL26 Læring: Klassisk betinging Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en stimulus … som utløser en ulært ubehags- reaksjon

27 FRODE SVARTDAL27 Læring: Klassisk betinging Klassisk betinging En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning” Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon

28 FRODE SVARTDAL28 Læring: Klassisk betinging Effekt av morfin tidlig i behandlingen Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon Forklaring: Kroppen “lærer” ved å etablere en mot- reaksjon som hemmer effekten av morfininjeksjon

29 FRODE SVARTDAL29 Læring: Klassisk betinging Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig: Læring av frykt, fobier Læring av aversjon mot smak, lukt …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon

30 FRODE SVARTDAL30 Læring: Læring ved konsekvenser Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger Kjøper flakslodd, skraper  gevinst Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet

31 FRODE SVARTDAL31 Læring: Læring ved konsekvenser Viktige forskere: Thorndike, Skinner Prinsipper: Belønning - forsterkning Straff - reduksjon Ekstinksjon – avlæring av lært respons

32 FRODE SVARTDAL32 Læring: Læring ved konsekvenser Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst Belønning av og til gir vanligvis sterk læring Eksempler Masing hos en 4-åring Spilleatferd Nevrotisk atferd …

33 FRODE SVARTDAL33 Bevissthet, ubevissthet Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud) Viktig tema i moderne psykologi Hva er bevissthet (og det motsatte)? Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll

34 FRODE SVARTDAL34 Bevissthet, ubevissthet Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot” Sosiale ritualer (hilsing) Svar på anmodninger … Hvorfor? Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring) Viktig skille: Automatisert (lav grad av bevissthet) Kontrollert (høy grad av bevissthet)

35 FRODE SVARTDAL35 Hukommelse, glemsel Alt vi ”kan”, er lært  huskes Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting Vi ”kan” ting på ulike måter Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre” Episodisk: Erindring om noe som har hendt ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde” Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter ”Jeg kan lage vafler” Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker Eksplisitt (husker bevisst) Implisitt (husker indirekte)

36 FRODE SVARTDAL36 Hukommelse, glemsel Former for hukommelse Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang” Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at) “New York er en av verdens største byer” Prosedyriell: Vet hvordan “Jeg kan lage byens beste brød”

37 FRODE SVARTDAL37 Hukommelse, glemsel Konstruktiv hukommelse Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter Vitneutsagn False memory syndrome

38 FRODE SVARTDAL38 Tenkning, skjemaer Skjema: En forestilling om hvordan noe er “En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, … men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet

39 FRODE SVARTDAL39 Emosjoner -Emosjonelle uttrykk -Fysiologiske reksjoner Selv-rapporterte følelser Humør (mood) Affektive lidelser Personlighets trekk Sekunder Minutter Timer Dager Uker Måneder År Hele livet

40 FRODE SVARTDAL40 Emosjoner Komponenter: Kognitive Fysiologiske Atferdsmessige

41 FRODE SVARTDAL41 Motivasjon Det som driver oss til handling Ulike faktorer biologiske (eks. mangeltilstand) kognitive (eks. balansetenkning) emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes) handling (eks. balansetenkning) incentiver (noe som lokker) …

42 FRODE SVARTDAL42 Og MYE MYE mer…

43 FRODE SVARTDAL43 Teori: Et eksempel

44 FRODE SVARTDAL44 Dissonansteori Leon Festinger (1957) Dissonans en ubehagelig emosjonell tilstand oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller mellom tenkning og handling Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”) Dissonans motivert til å få denne redusert enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”).

45 FRODE SVARTDAL45 Dissonans anvendt Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende: “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING) Du spiser altså Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best?

46 FRODE SVARTDAL46 Dissonans anvendt II En parallell studie: To grupper barn: En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv?


Laste ned ppt "14.07.2014FRODE SVARTDAL1 Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland okt. 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google