Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verbal og nonverbal kontroll Frode Svartdal UiTø 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verbal og nonverbal kontroll Frode Svartdal UiTø 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Verbal og nonverbal kontroll Frode Svartdal UiTø 2007

2 Utgangspunkt  Mye forskning på implisitt læring innenfor kognitiv psykologi  Noen ”klassiske” studier innenfor atferdspsykologi, men Metodeproblemer svekker konklusjonene Svært få gode studier

3 Atferdspsykologi 1 Greenspoon (1955)  Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord  Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble forsterket av eksperimentator (“umhmmm”)  Resultater (a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ute av stand til å beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen

4 Atferdspsykologi 2  Heffeline et al. (1958) Betinging av ørsmå bevegelser i tommelen Betingingseffekt, ingen verbalisering

5 Brewer, 1974  Gjennomgikk 200+ studier over betinging ”uten bevissthet”, men konkluderte: “…minimal evidence for automatic, unconscious processes.” “…there is not and never has been any convincing evidence for unconscious, automatic mechanisms in the conditioning of adult human beings."  Effekt: Minimal interesse blant atferdspsykologer for å dokumentere ”ubevisst, automatisk” læring

6 Shanks & St John, 1994; Shanks, 2005  Store reviews av forskning vedr. implisitt læring ”In my view it has yet to be proved beyond reasonable doubt that there exists a form of learning that proceeds both unintentionally and unconsciously, …” REFERANSE:

7 Med andre ord  Det store stridstemaet de siste årene har angått eksistensen av ”ubevisst, automatisk” læring  Motsatt: Eksplisitt styrt læring/atferd  Dominerende (kognitivt) syn: Atferd og læring er eksplisitt (verbalt) styrt

8 Implisitt læring  ”Learning of complex information without complete verbalisable knowledge of what is learned”  Motsatt: Eksplisitt læring – det som læres er verbaliserbart  Vekt på at -  utfallet av endringsprosessen ikke er verbaliserbart  læringsprosessen og læringsbetingelsene er ikke fokus for personen når læringen skjer

9 Implisitt læring  Kognitiv psykologi: Flere klassiske eksempler  Berry & Broadbent (1984), Reber (1967), …  Oversiktsartikkel: Shanks (2005): iew%20chapter.pdf iew%20chapter.pdf  Atferdspsykologi  Har tatt for gitt at “implisitt læring” er en standard læringsform ( = kontingensforming)

10 Implisitt læring: Kognitiv psyk. Reber (1967) - opphavspersonen til begrepet ‘implisitt læring’  Læringsfase: Fp-er ble presentert (noen sekunder) for en rekke bokstavkombinasjoner, eks. VXVS  Info: Fp-ene ble fortalt at bokstavkombinasjonene var satt sammen på bestemte måter (“grammatikk”)  Testfase: En rekke nye bokstavkombinasjoner ble presentert, “finn de som samsvarer med regelen”  Resultater: (a) Atferd: Deltakerne klarte å identifisere riktige bokstavkombinasjoner bedre enn sjanse (b) Verbalisering: Svært dårlig i stand til å beskrive hva de hadde lært  Rebers konklusjon: “…peculiar combination of highly efficient behavior with complex stimuli and almost complete lack of verbalizable knowledge about them” (s. 859)

11 Implisitt læring: Kognitiv psyk.  Dixon (1981) compiled evidence on how people may be affected by external stimuli of which they remain unaware  Studies of priming (e.g., Marcel, 1983) indicated that stimuli perceived on a subliminal level could affect thinking as strongly as stimuli perceived consciously  Lewicki and colleagues (e.g., Lewicki, Hill, & Czyzewaska, 1992) found unconscious acquisition of multidimensional and interactive relations between variables not only to be possible, but to be faster and structurally more sophisticated than controlled, conscious acquisition  In experiments on "implicit memory," Schacter and colleagues (e.g., Graf & Schacter, 1985; Schacter, 1987) showed that previous experiences may facilitate performance on a task that does not require conscious or intentional recollection of those experiences  Jacoby and colleagues (e.g., Jacoby, Lindsay, & Tooth, 1992; Jacoby, Tooth, & Yonelinas, in press) have demonstrated the influence of unconscious processes on a variety of cognitive processes, and developed process-dissociation procedures to actually measure the separate unconscious and conscious influences on task performance  Andre: Cohen & Squire, 1980; Eriksen, Webb, & Fournier, 1990; Kihlstrom, 1987; Kunst- Wilson & Zajonc, 1980; Langer, 1978; Mandler, Nakamura, & Van Zandt, 1987; Nissen & Bullemer, 1987); …

12 Regelstyring vs. kontingensforming  Skinner (1966) Contingency-shaped  rule-governed For Skinner: Teoretisk skille Forbausende få studier senere Ikke nytt  knowing that vs. knowing how (Ryle, 1949)  explicit vs. tacit (Polanyi, 1960)  explicit vs. implicit (Reber, 1967)  declarative vs. procedural (Cohen & Squire, 1980)  knowledge vs. intuition (common sense)

13 Implisitt læring: Atferdspsyk. Greenspoon (1955)  Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord  Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble forsterket av eksperimentator (“umhmmm”)  Resultater (a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ute av stand til å beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen

14 Implisitt læring: Atferdspsyk.  Rosenfeld & Baer (1969) Fp-er (”forsøksleder”) ble instruert om å intervjue folk om holdninger. De ble også bedt om å merke seg om deltakerne viste bestemte fakter og til å forsterke disse når de forekom En deltaker ble for eksempel observert å klø seg på kinnet  denne atferdsformen ble valgt ut for forsterkning (nikke hver gang kløing forekom) Deltakeren var imidlertid en medhjelper (og visste om denne forsterkningsprosedyren). Hans instruks var å si klø seg på kinnet hver gang forsøksleder sa ”yeah”. ”Yeah” hos forsøksleder ble brakt under sterk forsterkningskontroll Etterpå: ”Forsøksleder” helt uvitende om at han ble eksponert for en forsterkningsprosedyre

15 Regelstyrt læring: Atferdspsyk.  Forskning rundt instruksjonskontroll Eks.: Baron, Kaufman, & Stauber, 1969; Baron & Galizio, 1983; Buskist, Bennett, & Miller, 1981; Lippman & Meyer, 1967; Hayes, Brownstein, Zettle, Rosenfarb, & Korn, 1986; Matthews, Shimoff, Catania, & Sagvolden, 1977; …  Konklusjoner: (1) Instruksjoner har sterk effekt (surprise!) (2) Sensitivitet til ikke-verbaliserte læringsbetingelser er lav (surprise 2!) (3) Shimoff, Catania, and Matthews (1981): “insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”

16 Regelstyrt læring: Atferdspsyk.  Effekt av fravær av instruksjoner Eks.: Davey, 1981; Hefferline et al., 1958; Lowe, 1979; Lowe, Harzem, & Bagshaw, 1978; Matthews et al., 1977; Shimoff et al., 1981; …  Konklusjoner: (1) Noen studier viser økt sensitivitet til kontingenser (2) Andre studier viser ikke dette

17 Ca  Relativt lite og svak forskning innenfor atferdspsykologi på regelstyring – kontingensforming  MYE forskning innenfor kognitiv psykologi  Men: I alle fall blant noen var det stor skepsis til eksistensen av ”ubevisst, automatisk” læring hos mennesker

18 Shaping av regelstyrt atferd  Formål Dokumentere kontingensforming hos mennesker Vise at kontingensforming godt kan skje selv om atferden er regelstyrt Mange eksperimenter!

19 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989)  Regelstyrt atferd Telle klikk som presenteres, gjenta klikkene ved å trykke på en knapp  Atferdsmål Antall trykk Hastigheten på trykkingen  Rasjonale Selv om trykkeatferden er sterkt regelstyrt, har den en dimensjon – trykkehastighet – som ikke er regelstyrt  Problemstilling Vil trykkehastighet her kunne shapes (er den sensitiv for operante kontingenser?)  Operant kontingens Feedback (visuell, auditiv) for hastighet under eller over egen hastighet i baseline

20 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989) Senere i eksperimentet Baseline Mål på trykkehastighet i ”telleperioden” (1,7-3,4 sek. i hver trial)

21 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989) Endring i trykkehastighet i FAST og SLOW-gruppene relativt til baseline Svartdal, F. (1989). Shaping of rule ‑ governed behavior. Scandinavian Journal of Psychology, 30, 304 ‑ 314. Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning

22 Replikasjon: Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1991) Svartdal, F. (1991). Operant modulation of low ‑ level attributes of rule ‑ governed behavior by nonverbal contingencies. Learning and Motivation, 22, 406 ‑ 420. Tre grupper: FAST, SLOW, RANDOM Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning

23 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)  STERKT instruert respons Exp. 1: Trykkestyrke Exp. 2: Hastighet på trykking  Deltakerne lærer i en innledende fase å trykke korrekt i forhold til en regel  Vil denne lærte og sterkt regelstyrte responsen kunne formes av non- verbale kontingenser? Shimoff, Catania, & Matthews (1981): “insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”

24 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)  To faser (Exp. 1) 1. ”Trykk med en kraft på 2 kg” - feedback for korrekt kraft Alle lærer omtrent perfekt 2. Instruert endring  nytt stabilt nivå INCREASE: ”Øk nå trykkestyrken med et lite hakk, og hold den så konstant” DECREASE: ”Reduser nå trykkestyrken med et lite hakk, og hold den så konstant”  Non-verbal kontingens som ”motarbeider” regelen  Vil kontingensen kunne endre den sterkt regelstyrte atferden?  Sjekk for ”innsikt” – kan deltakeren verbalisere kontrollforhold som har med kraft å gjøre?

25 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) Perfekt regelstyring Instruert endring og nytt nivå Effekt av kontingensene Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning

26 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) ”Micro”-analyse av enkelttrials før og etter instruert endring

27 Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) Experiment 2: Rate Konklusjon: Sterkt regelstyrt atferd kan lett endres av non-verbale kontingenser … i alle fall så lenge regelen ikke er i konflikt med kontingensene Svartdal, F. (1995). When feedback contingencies and rules compete: Testing a boundary condition for verbal control of instrumental performance. Learning and Motivation, 26,

28

29 Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt? (Svartdal, 1992, 2002)  En del forskning viser at komplekse betingelser kan systematisk effekt på atferd  Her: Vil operante kontingenser kunne ha effekt under slike betingelser? Ekstremt kompleks kontingens (Svartdal, 2002) Begrenset oppmerksomhet mot kontingensen (Svartdal, 1992)

30 Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt? (Svartdal, 2002) 1. Deltaker eksponeres for to regler som alternerer gjennom eksperimentet 2. Begge reglene er MEGET komplekse: - Kraft i trykk - Repeter en sekvens fra forrige trial 3. Sensitivitet for selv slike komplekse kontingeser kan påvises Svartdal, F. (2002). Adaptation to a multiple operant schedule: Insensitivity and the role of verbal control. European Journal of Behavior Analysis, 3,

31 Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt? (Svartdal, 1992) Hva hvis deltaker er sterkt fokusert på en instruert oppgave, vil da en non-verbal kontingens kunne ha effekt? Manipulasjon: Lett instruert oppgave Vanskelig instruert oppgave Samme non-verbale kontingens operativ for begge grupper Svartdal, F. (1992). Sensitivity to nonverbal operant contingencies: Do limited processes resources affect operant conditioning in humans? Learning and Motivation, 23, 383 ‑ 405.

32


Laste ned ppt "Verbal og nonverbal kontroll Frode Svartdal UiTø 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google