Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2012

2 Statistikk og hypotesetesting Begreper og prinsipper Kommunikasjon av resultater Beskrivende og eksperimentelle design Forskningsprosessen Måling Alt!

3 Siktemål, dagens forelesning Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper Svare på ting du lurer på (spørsmål velkomne!)

4 Begreper og prinsipper Hva er vitenskap? Validitet Reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk – Beskrivende statistikk – Slutningsstatistikk Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn Sjekkliste

5 Hva er vitenskap? Empirisk basert tenkning for å besvare spørsmål forskningsområdet anser som viktig – Empirisk basert – Logisk og kritisk – Relevant (forskningsmessig, praktisk) – ”Offentlig” (krav om publikasjon)

6 Hva er vitenskap? Empirisk basert – Vi må observere verden (og psykologiske fenomener er en del av verden!) – Systematisk empirisme Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig siktemål – Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år – Forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd en vektøkning

7 Hva er vitenskap? Logisk og kritisk tenkning – De ideer og teorier vi har må støttes av de observasjonene vi gjør – Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske observasjoner Testbarhet Falsifiserbarhet Falsifiserbarhet (Popper) Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises

8 Falsifiserbarhet Værprofet Hans Storm: ”Jeg spår en kald sommer i Tromsø” Psykolog Heidi Krankenhaus: ”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine pasienter har hatt god nytte av denne behandlingen. For eksempel …” Hva slags evidens skal til for å avvise slike påstander? Faresignaler: Upresis Henvise til eksempler Vanskelig testbar Veldig generell Uangripelig teori … Bevis…

9 Hva er vitenskap? Relevant (forskningsmessig, praktisk) – Grunnforskning: Forskning ”for forskningens egen skyld” ”Hvordan skjer holdningsendring?” – Anvendt forskning: Forskning for å løse praktisk begrunnede spørsmål ”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking?”

10 Hvor er forskningsmetoder relevant? Grunnforskning – Avklare empiriske og teoretiske spørsmål Anvendt forskning – Besvare praktisk begrunnede spørsmål

11 Design vs. metode DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder Strategi for å besvare forskningsspørsmål Måte å innhente data på

12 Vitenskapelig tilnærming En del forskningsspørsmål krever at man går grundig og systematisk til verks Krav: – Systematisk, planmessig undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN) – Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER – KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

13 Noen eksempler

14 Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

15 Clever Hans Kommisjon nedsatt: PhilosopherPhilosopher and psychologist Carl Stumpf formed a panel of 13 people,psychologistCarl Stumpf known as the Hans Commission. This commission consisted of a veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school teachers, and the director of the Berlin zoological gardens. This commission concluded in September 1904 that no tricks were involved in Hans’ performance.

16 Clever Hans Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907) Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907). Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: – Skille hest og spørrer fra hverandre – Bruke andre spørrere enn eieren – Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig – Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene Se

17 Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan kan dette avklares?

18 Placeboeffekten 1 Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes forventning

19 Placeboeffekten 1 Forskjellen = effekt av stoff Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

20 Placeboeffekten 2 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning

21 Placeboeffekten 2 Problem: Men hva betyr egentlig forventningen? Forskjellen = effekt av stoff korrigert for forsøksleders forventninger

22 Placeboeffekten 3 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B R

23 Placeboeffekten 3

24 Placeboeffekten Flere interessante varianter: – Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff – Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall – Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

25 Reversert placebo Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

26 Reversert placebo Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE

27 Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

28 Vold og egen aggresjon Høy korrelasjon Variabel 1: Observert vold Variabel 2: Egen aggresjon Korrelasjonell undersøkelse, barn

29 Vold og egen aggresjon Men hvordan skal dette tolkes? Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold? Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Tredjevariabelproblemet Retningsproblemet Hvordan kan dette løses?

30 Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål Kausale spørsmål

31 Validitet Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes: – Eksperimentell Indre validitet Ytre/ekstern validitet – Måling, testing Test-retest Kriterievaliditet Begrepsvaliditet

32 Validitet: Eksperimenter Indre validitet – Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer? Ekstern validitet – I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

33 Validitet: Eksperimenter Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane) Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel. Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): – Over personer: Barn, studenter, voksne – Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon – Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

34 Ekstern validitet Direkte ekstern validitet: – Utprøving av en terapiform: Virker den? – Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) – Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere) Ingen direkte ekstern validitet: – Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) – Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?) – Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

35 Økologisk validitet Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter) Realisme i studiesituasjonen – ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger – ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

36 Økologisk validitet 2 Realisme: Eksempel – Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak i en rettssal ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

37 Reliabilitet Konsistens Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom? Konsistens sier ingenting om validitet – En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte Reliabilitet: Typiske anvendelser – Over tid: Test-retest reliabilitet – Over personer: Inter-rater reliabilitet

38 Reliabilitet og validitet ”Hva er 2 x 2”? – Reliabilitet? Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt – Validitet? Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI

39 Psykologiske begreper Basis i forskning og teori – Attribusjon – Dissonans – … Noen begreper brukes også i dagliglivet – Læring – Personlighet – Intelligens – …

40 Psykologiske begreper forts. Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret Abstrakt: ”Intelligens” Konkret: Skåre på IQ-test

41 Operasjonalisering Thorndike: Abstrakt:”Læring” (instrumentell betinging) Konkret:”Tid for å slippe ut av buret”

42 Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

43 Teori Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data – Generelle teorier: Eks. psykoanalysen – Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten Alltid basert på data – MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter Avledning av hypoteser som kan undersøkes Kriterier: – Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data – Vi velger den enkleste teorien

44 Teori forts.

45 Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) – Dissonansteori: GJØR NOE KJEDELIG LITE BETALT GJØR NOE KJEDELIG MYE BETALT DISSONANS INGEN DISSONANS ? ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

46 Data Noe som besvarer et forskningsspørsmål Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering) Eksempler: – Dråper med spytt (mål på læring) – Antall gule kort i en fotballkamp (mål på aggresjon) – Skåre på en test (mål på intelligens) – Vekt (mål på helsetilstand) – …

47 Teori forts.

48 Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg

49 Populasjon og utvalg forts. Populasjon – En definert samling individer Eks.: Studentene ved UiTø Utvalg – En del av populasjonen – Representativt utvalg Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

50 Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

51 Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en spesiell del av populasjonen Generalisering? Utvalg

52 Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming Kvalitativ – Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse Kvantitativ – Numerisk beskrivelse

53 To metodiske tilnærminger 1. Beskrivende – a) Beskrive, kartlegge Observere fenomen – b) Korrelasjonell Observerer relasjoner mellom fenomener 2. Eksperimentell – Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

54 Korrelasjon Samvariasjon (korrelasjon) – To variabler varierer i takt – Eks. Alder – skostørrelse Røyking – lungekreft Trimming – helse – Basert på observasjon – Tolkning? FORSIKTIG!!!

55 Kausalitet – Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt) Smitte  forkjølelse Observasjon av vold  egen aggresjon – Sterk, middels, svak påvirkning Vindpust mot øyet  blunking (sterk) Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet) Aspirin  - hjerteinfarkt (svak) – Sammensatte årsaker Smitte + stress  forkjølelse Smitte  forkjølelse

56 Korrelasjon vs. kausalitet – Kausalitet: A  B Innebærer korrelasjon – Korrelasjon: A samvarierer med B Kan innebære kausalitet – Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet) – Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)

57 Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles – Manipulasjon: Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning) Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

58 Eksperimentet Kjennetegn? – M______ av den ______ variabel – Måling av den ______ variabel – K______ over andre variabler Hensikt? – Avdekke _______ relasjoner mellom variabler Fordeler og ulemper?

59 Statistikk Beskrive data Trekke slutninger fra data Oversikt:

60 Signifikans vs. effektstørrelse Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet? – Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet? – Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg) Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten? – Hvor stor er effekten av dette tiltaket? Signifikans vs. effektstørrelse – Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

61 Verifikasjon av resultater Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres – Peer review Oppsummering av forskning – Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler på et område) – Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange artikler på et område)

62 Forskningsetikk Strenge etiske retningslinjer for forskning og registrering av personinformasjon Regional etisk komite Se: – –

63 Forskningsetikk: De 3 store Informert samtykke Debriefing Minimal risiko

64 Til slutt


Laste ned ppt "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google