Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet
Frode Svartdal UiTø H-2010 Frode Svartdal

Hensikt med kurset Bli kjent med…
grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder Frode Svartdal

Læringspsykologi Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/
Svartdal & Flaten: Læringspsykologi Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse Frode Svartdal

Hva er læring? Endringsprosess Atferd endres
Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte ”Atferd” i en vid forstand Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … Læring har en funksjon Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø) Frode Svartdal

Erfaring  atferd endres som følge av erfaringen
Læring: Definisjon Erfaring  atferd endres som følge av erfaringen Erfaring = Individets erfaring Men: Artens ”erfaring” ofte relevant Individets utvikling = ontogenesen Artens utvikling = fylogenesen Ontogenese – fylogenese? Lære å snakke Utvikle en fobi Reirbygging hos fugler … Frode Svartdal

Eksempler på læring Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon) Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk) En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse) Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi?
Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser Tilpasning til et miljø Terapi Språkutvikling Holdningsendring Utvikling av perseptuelle ferdigheter … Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi?
Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.: Langtidseffekt ved intervensjoner Frode Svartdal

Ulike læringsformer Habituering og sensitisering Klassisk betinging
Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer Observasjonslæring Innsikt Problemløsning … Frode Svartdal

Ulike atferdsformer Reflekser: Ufrivillig atferd
En stimulus utløser en respons Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking Merk: Definisjonen av ”refleks” Handlinger: Viljestyrt atferd En handling utføres ”for å oppnå” noe Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto Frode Svartdal

Refleks En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUS RESPONS Vindpust mot øyet  blunking Mat i munnen  sikling Morfin injisert  smertereduksjon Inntak av sukke  økt aktivitet Frode Svartdal

Vokabular Stimulus En hendelse … Eksempler: En lampe tennes
Pappa er til stede En person rødmer … Frode Svartdal

Vokabular Respons Noe en levende organisme gjør eller reagerer med
Eksempler: En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer … Frode Svartdal

Vokabular ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper
Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver situasjon Svært åpne begreper Frode Svartdal

Habituering Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli Frode Svartdal

Habituering Frode Svartdal

Sensitisering Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende Frode Svartdal

Habituering og sensitisering
Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende prosess? Frode Svartdal

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess
Nettoeffekt sensitisering Nettoeffekt habituering Frode Svartdal

Klassisk betinging Utgangspunkt: Prosedyre:
En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse
BS + US  UR BS … BR + US  UR BR = lært respons i situasjonen; øker i styrke over trials Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse
BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid Frode Svartdal

Klassisk betinging Foregår raskest hvis BS presenteres litt før US
= Kontiguitet mellom BS og US BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US Frode Svartdal

Klassisk betinging Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta: BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) BS (hvit rotte)  redsel ”BS” (hvit kanin)  redsel Frode Svartdal

Klassisk betinging Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli BS (1000 Hz) + US ”BS” (1300 Hz) + … osv. … 1000 Hz  BR 1300 Hz  ingen BR Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon
BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US Læring : BS  US = BR Ekstinksjon: BS  … = BR Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon 2
BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører: Læring : BS  US = meget sannsynlig BS  US = lite sannsynlig Ekstinksjon: BS  US = noe sannsynlig BS  US = noe sannsynlig Frode Svartdal

Klassisk betinging Ekstinksjon Spontan tilbakekomst
Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon Frode Svartdal

Klassisk betinging Tilegnelse: BR etableres til BS
Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Kontingens vs. kontiguitet Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende Frode Svartdal

Pavlov: Kontiguitet BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US Frode Svartdal

Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt perfekt predikerbarhet mellom BS og US BS  US med 100% sannsynlighet Frode Svartdal

Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | tid  Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende BS  US: 50% sannsynlighet Frode Svartdal

Hva er egentlig klassisk betinging? En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli Metronomtikking  mat i munnen Sprøyte med morfin  smertereduksjon … Frode Svartdal

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse
Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) Toleranse (Siegel, 1983) … Frode Svartdal

Smaksaversjon Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall
Garcia og Koelling, 1966 Frode Svartdal

Toleranse Smertereduksjon etter få administrasjoner av US
Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US Frode Svartdal

Blokkering Støy hindrer etablering av lys som BS 04.04.2017
Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging
Thorndike (1898): “Effektloven” En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen Frode Svartdal

Edward L. Thorndike Katt i bur (men mange andre situasjoner) Blind prøving og feiling (”trial and error”) Læring skjer gradvis Discrete-trial Konneksjonisme… Frode Svartdal

Thorndike Tid til escape = avhengig variabel Discrete-trial situation
Frode Svartdal

Fri-operant: SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt” Frode Svartdal

B. F. Skinner Frode Svartdal

Sekundærforsterkere Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk  mat Primærforsterkere: Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … Frode Svartdal

Positiv forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner  Spiller mer i Lotto Negativ forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine  slapper av  hodepine borte Hodepine  SLAPPER AV  … Frode Svartdal

Negativ straff En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen” Positiv straff En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing  “IKKE MAS!”  masing avtar MERK: POSITIV FORSTERKNING: Masing  “IKKE MAS!”  masing fortsetter Frode Svartdal

Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører Frode Svartdal

Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing Frode Svartdal

Differensiell forsterkning Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser Frode Svartdal

Enkeltrespons En fysisk respons vi kan observere Eksempel Rotta trykker ned en spak med høyre forben … Klasse av responser En kategori av responser vi har definert Spaktrykking hos en rotte Langsom tale hos en foreleser Aggresjon hos en skoleelev Frode Svartdal

Kontinuerlig forsterkning (CRF) Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer Intermitterende (partiell) forsterkning Forsterker responser I en responsklasse av og til Ratio: Hver n-te respons Intervall: Første respons etter n sekunder Fast: Bestemt antall responser eller sekunder Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder Frode Svartdal

Operant betinging Merk: VR/VI = GLATTE KURVER
FR/FI = MØNSTRE I KURVENE Operant betinging Frode Svartdal

Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”) Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”) Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)
Intermitterende forsterkning (50%) = sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning (100%) = svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: 50% 100% Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)
Intermitterende forsterkning  sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning  svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: Frode Svartdal

Avoidance (unngåelse) Negativ forsterkning(?) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Slappe av før hodepine inntreffer  hodepine inntreffer ikke. Escape (unnslippe) Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Hodepine  SLAPPE AV  hodepine forsvinner Frode Svartdal

Anvendelse Atferdsterapi Anvendt atferdsanalyse
Se (Norsk bok!) Ny utgave 2010 Frode Svartdal

Eksempel, anvendelse: Smerte
Smerte (eks. rygglidelser) Smerte Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre eller avhjelpe smerte Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding … Smerteopplevelse er i fokus Frode Svartdal

Smerte Oppmerksomhet Forventninger Belønningsmekanismer
Unngåelsesatferd Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”) ”Ryggfobi” Smerte Psykologisk Primær Gjelder svært mange mennesker Enkle tiltak  god effekt Enorm samfunnsøkonomisk betydning Læringspsykologiske prinsipper høyst relevante for å forstå og endre/avhjelpe Artikkel deles ut! Frode Svartdal

Hos mennesker: Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”) Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst læring”) Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming og regelstyring Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker? Stoff om regelstyring: Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Prosedyre: Hva gjør eksperimentator?
Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr? Frode Svartdal

Prosedyrer Stimulus presenteres (S)
Habituering og sensitisering Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US) Klassisk betinging Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R  S) Instrumentell/operant betinging Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Forskjeller mellom klassisk og operant betinging
Klassisk: BS + US uavhengig av atferd Operant: SR presenteres avhengig av atferd Prosess Klassisk: BS  BR Operant: R øker i sannsynlighet Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Klassisk: BS BR  mat (US)
Implisitt: R  mat (SR) Operant: SD R  mat (SR) Implisitt: BS  BR Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Salivering hos Pavlovs hund BR = SALIVERING
Klassisk: BS - BR US (mat) Operant: SD R  SR Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Hakkking hos duer R = HAKKING Operant: SD R  SR
Klassisk: BS BR US (mat) Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? Frode Svartdal

Biologi og læring En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser Smaksaversjon Etablering av frykt Begrensninger i hva som kan betinges Nevrale mekanismer i læring + Frode Svartdal

Kognisjon og læring Innsikt (Köhler, 1925)
Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur) Frode Svartdal

Köhlers innsikt MEN: Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)? Birch, 1952 MEN: Biologiske særtrekk ved aper (aper liger å leke med pinner og kasser). Schiller, 1952 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Kognitive kart (Tolman)
* Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning) Frode Svartdal

Kognitive kart Kognitive kart: Sterk støtte i nyere forskning
Olton: Radial maze Fugler lagrer mat på flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren Frode Svartdal

Kognisjon og læring Forventning og “surprise” i klassisk betinging
Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US Frode Svartdal

Kognisjon og læring Latent læring (Tolman & Honzik, 1930)
Gr. 1: Alltid mat Gr. 2: Aldri mat Gr. 3: Mat fra 11. dag Frode Svartdal

K. Lashley (1926): Hva læres? Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning Labyrint fylt med vann Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon Frode Svartdal

Kognisjon og læring Observasjonslæring (Bandura)
Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring) Iimitasjon vs. observasjonslæring Observasjonslæring: Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen? Hvilke konsekvenser kan oppnås? Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser? Frode Svartdal

Kognisjon og læring Fenomen vs. tolkning av fenomen Eksempler:
Observasjonslæring Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura) Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon Köhlers innsiktsstudier Tolkning 1: Innsikt (Köhler) Tolkning 2: Lek (Schiller) Frode Svartdal

Behaviorismen John Watson, 1913: Behaviorism
Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien Frode Svartdal

Behaviorisme Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…
Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) Frode Svartdal

Behaviorisme Metodologisk behaviorisme:
Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer Frode Svartdal

Radikal behaviorisme Skinner
Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”) ”Radikal” = altomfattende, konsekvent Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi) Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957) Frode Svartdal

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding