Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

14.07.2014Frode Svartdal 1 Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "14.07.2014Frode Svartdal 1 Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frode Svartdal 1 Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010

2 Frode Svartdal 2 Hensikt med kurset Bli kjent med… grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder

3 Frode Svartdal 3 Læringspsykologi Hjemmeside: Svartdal & Flaten: Læringspsykologi – Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse –

4 Frode Svartdal 4 Hva er læring? Endringsprosess – Atferd endres Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte – ”Atferd” i en vid forstand Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … – Læring har en funksjon Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø)

5 Frode Svartdal 5 Læring: Definisjon Erfaring  atferd endres som følge av erfaringen Erfaring = Individets erfaring Men: Artens ”erfaring” ofte relevant – Individets utvikling = ontogenesen – Artens utvikling = fylogenesen – Ontogenese – fylogenese? Lære å snakke Utvikle en fobi Reirbygging hos fugler …

6 Frode Svartdal 6 Eksempler på læring Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon) Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk) En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse) Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk

7 Frode Svartdal 7 Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser Tilpasning til et miljø Terapi Språkutvikling Holdningsendring Utvikling av perseptuelle ferdigheter …

8 Frode Svartdal 8 Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.: Langtidseffekt ved intervensjoner

9 Frode Svartdal 9 Ulike læringsformer Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer – Observasjonslæring – Innsikt – Problemløsning – …

10 Frode Svartdal 10 Ulike atferdsformer Reflekser: Ufrivillig atferd – En stimulus utløser en respons – Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking – Merk: Definisjonen av ”refleks” Handlinger: Viljestyrt atferd – En handling utføres ”for å oppnå” noe – Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto

11 Frode Svartdal 11 Refleks En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUSRESPONS – Vindpust mot øyet  blunking – Mat i munnen  sikling – Morfin injisert  smertereduksjon – Inntak av sukke  økt aktivitet

12 Frode Svartdal 12 Vokabular Stimulus – En hendelse … – Eksempler: En lampe tennes Pappa er til stede En person rødmer …

13 Frode Svartdal 13 Vokabular Respons – Noe en levende organisme gjør eller reagerer med – Eksempler: En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer …

14 Frode Svartdal 14 Vokabular ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver situasjon Svært åpne begreper

15 Frode Svartdal 15 Habituering Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli

16 Frode Svartdal 16 Habituering

17 Frode Svartdal 17 Sensitisering Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende

18 Frode Svartdal 18 Habituering og sensitisering Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende prosess?

19 Frode Svartdal 19 Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt habituering Nettoeffekt sensitisering

20 Frode Svartdal 20 Klassisk betinging Utgangspunkt: s En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: s En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger

21 Frode Svartdal 21 Klassisk betinging: Tilegnelse s BS + US  UR s BS … BR + US  UR s BR = lært respons i situasjonen; øker s i styrke over trials

22 Frode Svartdal 22 Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid

23 Frode Svartdal 23 Klassisk betinging Foregår raskest hvis BS presenteres litt før US = Kontiguitet mellom BS og US BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US

24 Frode Svartdal 24 Klassisk betinging Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta: BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) BS (hvit rotte)  redsel ”BS” (hvit kanin)  redsel

25 Frode Svartdal 25 Klassisk betinging Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli BS (1000 Hz) + US ”BS” (1300 Hz) + … BS (1000 Hz) + US osv. … 1000 Hz  BR 1300 Hz  ingen BR

26 Frode Svartdal 26 Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US Læring : BS  US= BR Ekstinksjon: BS  … = BR

27 Frode Svartdal 27 Klassisk betinging: Ekstinksjon 2 BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører: Læring : BS  US = meget sannsynlig BS  US = lite sannsynlig Ekstinksjon: BS  US = noe sannsynlig BS  US = noe sannsynlig

28 Frode Svartdal 28 Klassisk betinging Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon

29 Frode Svartdal 29 Klassisk betinging Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring

30 Frode Svartdal 30 Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet – Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging – Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende

31 Frode Svartdal 31 Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US

32 Frode Svartdal 32 Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt perfekt predikerbarhet mellom BS og US BS  US med 100% sannsynlighet

33 Frode Svartdal 33 Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | tid  BS  US: 50% sannsynlighet Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende

34 Frode Svartdal 34 Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli Metronomtikking  mat i munnen Sprøyte med morfin  smertereduksjon …

35 Frode Svartdal 35 Klassisk betinging – fenomener og anvendelse Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) Toleranse (Siegel, 1983) …

36 Frode Svartdal 36 Smaksaversjon Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia og Koelling, 1966

37 Frode Svartdal 37 Toleranse Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US

38 Frode Svartdal 38 Blokkering Støy hindrer etablering av lys som BS

39 Frode Svartdal 39 Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” – En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen – En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen

40 Frode Svartdal 40 Operant/instrumentell betinging Edward L. Thorndike – Katt i bur (men mange andre situasjoner) – Blind prøving og feiling (”trial and error”) – Læring skjer gradvis – Discrete-trial – Konneksjonisme…

41 Frode Svartdal 41 Thorndike Tid til escape = avhengig variabel Discrete-trial situation

42 Frode Svartdal 42 Operant/instrumentell betinging Fri-operant: s S D (diskriminativ stimulus) s R (respons) s S R (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt”

43 Frode Svartdal 43 B. F. Skinner

44 Frode Svartdal 44 Operant/instrumentell betinging Primærforsterkere: Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … Sekundærforsterkere Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk  mat

45 Frode Svartdal 45 Operant/instrumentell betinging Positiv forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner  Spiller mer i Lotto Negativ forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine  slapper av  hodepine borte Hodepine  SLAPPER AV  …

46 Frode Svartdal 46 Operant/instrumentell betinging Positiv straff En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing  “IKKE MAS!”  masing avtar MERK: POSITIV FORSTERKNING: Masing  “IKKE MAS!”  masing fortsetter Negativ straff En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen”

47 Frode Svartdal 47 Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører

48 Frode Svartdal 48 Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing

49 Frode Svartdal 49 Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser

50 Frode Svartdal 50 Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons En fysisk respons vi kan observere Eksempel Rotta trykker ned en spak med høyre forben … Klasse av responser En kategori av responser vi har definert Eksempel Spaktrykking hos en rotte Langsom tale hos en foreleser Aggresjon hos en skoleelev

51 Frode Svartdal 51 Operant/instrumentell betinging Kontinuerlig forsterkning (CRF) Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer Intermitterende (partiell) forsterkning Forsterker responser I en responsklasse av og til – Ratio: Hver n-te respons – Intervall: Første respons etter n sekunder – Fast: Bestemt antall responser eller sekunder – Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder

52 Frode Svartdal 52 Operant betinging Merk: VR/VI = GLATTE KURVER FR/FI = MØNSTRE I KURVENE

53 Frode Svartdal 53 Operant/instrumentell betinging Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”) Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”)

54 Frode Svartdal 54 Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) 50% 100% PREE: Intermitterende forsterkning (50%) = sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning (100%) = svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte:

55 Frode Svartdal 55 Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) PREE: – Intermitterende forsterkning  sterk respons under ekstinksjon – Kontinuerlig forsterkning  svak respons under ekstinksjon Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: –

56 Frode Svartdal 56 Operant/instrumentell betinging Escape (unnslippe) – Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons – Hodepine  SLAPPE AV  hodepine forsvinner Avoidance (unngåelse) – Negativ forsterkning(?) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons – Slappe av før hodepine inntreffer  hodepine inntreffer ikke.

57 Frode Svartdal 57 Anvendelse Atferdsterapi Anvendt atferdsanalyse Se (Norsk bok!)http://www.atferd.info Ny utgave 2010

58 Frode Svartdal 58 Eksempel, anvendelse: Smerte Smerte (eks. rygglidelser) Smerte – Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom – Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom – Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre eller avhjelpe smerte Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding … – Smerteopplevelse er i fokus

59 Frode Svartdal 59 Smerte Primær Psykologisk Oppmerksomhet Forventninger Belønningsmekanismer Unngåelsesatferd Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”) ”Ryggfobi” Læringspsykologiske prinsipper høyst relevante for å forstå og endre/avhjelpe Artikkel deles ut! Gjelder svært mange mennesker Enkle tiltak  god effekt Enorm samfunnsøkonomisk betydning

60 Frode Svartdal 60 Operant/instrumentell betinging Hos mennesker: – Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”) – Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst læring”) Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming og regelstyring Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker? Stoff om regelstyring:

61 Frode Svartdal 61 Prosedyre vs. prosess Prosedyre: Hva gjør eksperimentator? Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr?

62 Frode Svartdal 62 Prosedyrer Stimulus presenteres (S) – Habituering og sensitisering Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US) – Klassisk betinging Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R  S) – Instrumentell/operant betinging

63 Frode Svartdal 63 Prosedyre vs. prosess Forskjeller mellom klassisk og operant betinging – Prosedyre Klassisk: BS + US uavhengig av atferd Operant: S R presenteres avhengig av atferd – Prosess Klassisk: BS  BR Operant: R øker i sannsynlighet

64 Frode Svartdal 64 Prosedyre vs. prosess Klassisk: BS  BR  mat (US) Implisitt: R  mat (S R ) Operant: S D R  mat (S R ) Implisitt: BS  BR

65 Frode Svartdal 65 Prosedyre vs. prosess Salivering hos Pavlovs hund BR = SALIVERING Klassisk: BS -BR - US (mat) Operant: S D R  S R Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?

66 Frode Svartdal 66 Prosedyre vs. prosess Hakkking hos duer R = HAKKING Operant: S D R  S R Klassisk: BS - BR US (mat) Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?

67 Frode Svartdal 67 Biologi og læring En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser Smaksaversjon Etablering av frykt Begrensninger i hva som kan betinges Nevrale mekanismer i læring +

68 Frode Svartdal 68 Kognisjon og læring Innsikt (Köhler, 1925) Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur)

69 Frode Svartdal 69 Köhlers innsikt MEN: Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)? Birch, 1952 MEN: Biologiske særtrekk ved aper (aper liger å leke med pinner og kasser). Schiller, 1952

70 Frode Svartdal 70 Kognisjon og læring Kognitive kart (Tolman) * Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning)

71 Frode Svartdal 71 Kognitive kart Kognitive kart: Sterk støtte i nyere forskning Olton: Radial maze Fugler lagrer mat på flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren

72 Frode Svartdal 72 Kognisjon og læring Forventning og “surprise” i klassisk betinging Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US

73 Frode Svartdal 73 Kognisjon og læring Latent læring (Tolman & Honzik, 1930) – Gr. 1: Alltid mat – Gr. 2: Aldri mat – Gr. 3: Mat fra 11. dag

74 Frode Svartdal 74 K. Lashley (1926): Hva læres? Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning Labyrint fylt med vann Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon

75 Frode Svartdal 75 Kognisjon og læring Observasjonslæring (Bandura) Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring) Iimitasjon vs. observasjonslæring Observasjonslæring: Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen? Hvilke konsekvenser kan oppnås? Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser?

76 Frode Svartdal 76 Kognisjon og læring Fenomen vs. tolkning av fenomen Eksempler: Observasjonslæring Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura) Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon Köhlers innsiktsstudier Tolkning 1: Innsikt (Köhler) Tolkning 2: Lek (Schiller)

77 Frode Svartdal 77 Behaviorismen John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien

78 Frode Svartdal 78 Behaviorisme Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner)

79 Frode Svartdal 79 Behaviorisme Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer Tolman: Kognitivt kart Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer

80 Frode Svartdal 80 Radikal behaviorisme Skinner Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”) ”Radikal” = altomfattende, konsekvent Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi) Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957)


Laste ned ppt "14.07.2014Frode Svartdal 1 Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google