Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 VARFIN prosjektet Nytt inntektsrammesystem for VA-sektoren? Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og miljø Stavanger 9.februar 2004

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 VARFIN prosjektet Nytt inntektsrammesystem for VA-sektoren? Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og miljø Stavanger 9.februar 2004"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 VARFIN prosjektet Nytt inntektsrammesystem for VA-sektoren? Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og miljø Stavanger 9.februar 2004

2 2 Hva er VARFIN prosjektet Beskrivelse av oppdraget fra KRD og NORVAR Prosjektgruppen – hvem var med? Hva gjorde vi? SINTEF’s anbefaling til løsning og hvorfor

3 3 Oppdraget Utrede nytt nasjonalt informasjonssystem for målestokkonkurranse (benchmarking) – synliggjøre tjenestekvalitet kontra kostnader Utrede muligheter for erfaringsoverføringer fra EL-sektoren om et nytt inntektsrammesystem Innhente erfaringer fra andre land Oppdragsgivere KRD og NORVAR (ramme NOK )

4 4 Bakgrunn – VA- gebyrene? Kryss-subsidiering? Ikke full kostnadsdekning for VA i Norge (94% i 2002) VA-nettet forfaller Høye lekkasjer Varierende vannkvalitet Overholder ikke alle rensekrav Økte miljøkrav Økt sårbarhet. Behov for tiltak Økte krav til service fra kundene kilde: SSB Mye tyder på at VA- gebyrene ikke blir lavere!

5 5 Prosjektgruppen Frøydis SjøvoldProsjektleder, VA og indikatorer Kjell Sand EL, monopolkontroll Jon Røstum VA og effektiviseringspotensialet Bjørn AndersenBenchmarking og organisering Jan Håvard Skjetne IKT systemer Svein G.Johnsen IKT systemer Stein-Erik Fleten Økonomi, risiko og samfunnsnytte Einar JordangerKvalitetssikring

6 6 Hva gjorde vi? Utredning basert på innhenting av informasjon Tverrfaglig kompetanse og erfaringer i teamet 3 workshops med deltakere fra kommuner, myndigheter, SSB, Folkehelsa, Forbrukerrådet, EL-selskaper, England, Sverige og Danmark mm. Var avgjørende for å få diskutert erfaringer og forslag til løsning. Gir utredningen en forankring!

7 7 Kan vi bruke KOSTRA? KOSTRA: kun kommunal/statlig rapportering Registrering av data er en ikke- prioritert oppgave i kommunene Behov for kvalitetssikring av data (gjelder også ledningsregistre etc.) Dårlig oversikt over tjenestekvalitet og kostnader Ikke tilstrekkelig informasjon for å beskrive leveransesikkerhet, kvalitet og kostnader. Ikke egnet for benchmarking Trenger et VARFIN informasjonssystem Eks.:gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning

8 8 VARFIN som informasjonssystem skal kunne svare på: Overholdes krav i hht. lover og forskrifter? Hvordan er servicenivået? Hva får vi igjen for det vi betaler av VA- gebyrer ? Drives vann og avløpstjenestene effektivt?

9 9 Hva skal all informasjonen brukes til? Tall (m)Indikator ResultatForklarende variabel 133,0 143,5 295,51Obersdorf 123,0 120,5 253,81Garmisch- Partenkirchen 131,0 121,0 251,84Innsbruck 132,5 133,5 265,81Bischofshofen

10 10 En trenger referanser for å måle sine prestasjoner – benchmarking Sigurd Pettersen, Hoppuka 2003/2004

11 11 Skuffet. Sigurd Pettersen måtte ta til takke med fjerdeplassen i Bergiselbakken søndag. FOTO: TERJE BENDIKSBY / SCANBPIX Hvordan blir jeg bedre? Prosessbenchmarking – studier av prosessene bak resultatene Jeg må være kynisk og rå framover. Passe på at jeg spiser og drikker nok, og gjør de andre tingene jeg skal gjøre, sa Pettersen

12 12 Sammenligning åpner for forbedringer Kall det gjerne en ”omorganisering” av hoppsporten

13 13 Et sentralt spørsmål: Gir selvkostsystemet insentiver for effektivisering (dvs. lengre hopp)? Eller bør et nytt inntektsrammesystem innføres? Hvilke konsekvenser har disse valgene på tjenestekvaliteten? Dette har vi vurdert i VARFIN…

14 14 Sammenligning VA- og EL-sektoren Produksjon Sentralnettet RegionalnettetFordelingsnettet Vann VB Kilde Avløp RA EL

15 15 Historie og erfaringer fra EL Utgangspunktet var ny Energilov i 1991 – bl.a. §1-2 (Formål) ”Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.” Nettvirksomhet er et naturlig monopol – ikke lønnsomt å la flere konkurrere om virksomheten gjennom å tillate parallelle nett Monopol som kan velte alle kostnader over på kundene fristes til ineffektivitet – monopolprofitt Monopoler bør derfor reguleres

16 16 Historie og erfaringer Regulering med inntektsrammer – rammen avhengig av målt effektivitet ,5-5,2% p.a. Inntektsramme Kostnader

17 17 Historie og erfaringer For å sikre at effektivitetspresset (fra regulator – fra eier) ikke skulle gå ut over leveringskvaliteten, innførte man en ordning for økonomisk regulering av leveringskvalitet i 2001 – KILE-ordningen. Denne innebærer at dersom man over tid reduserer leveringskvaliteten til kundene (målt gjennom samfunnsøkonomiske avbruddskostnader), så får nettselskapene redusere sin inntektsramme tilsvarende Bedres kvaliteten, får man anledning til å øke rammen

18 18 Workshop VARFIN Kjetil Storset Borre Energi Hof Elverk Larvik og Lardal Everk SKK Nett Tønsberg Energi Sandefjordregionen Energiverk Vestfold Kraft Nord-Jarlsberg Energi Ramnes Elverk Sande Energiverk Nøtterøy-Tjøme EnergiTelekraft Hydro Energi Telemark Everk i Vestfold og Grenland 1999

19 19 Workshop VARFIN Kjetil Storset Incentivene virker !!! Everk i Vestfold og Grenland 2001 Skagerak Nett AS

20 20 Hva må beskrives i VARFIN for å møte utfordringene? Kvalitetskravene som settes til drikkevann må beskrives godt. Hvordan sikre seg at det er nok penger til fornyelse? (”Gammelt nett problematikk”). Modeller for dette eksisterer (f.eks. CARE W/S) Hvordan ta hensyn til nye store investeringer? Bokført verdi versus gjennanskaffelsesverdi for VA- anleggene? Behov for kostnadskatalog og anleggsregister tilsvarende EL Hvordan ta hensyn til Sårbarhet i vannforsyning? VARFIN har skissert noen forslag.

21 21 Toppen kommer om 70år! Hvordan ta hensyn til fremtidig rehabiliteringsbehov?

22 22 Hvordan gjøre bedre estimater for effektiviseringspotensialet? I VARFIN har vi estimert effektiviseringspotensialet for VA til å være i området 10-15% som kan hentes ut over en lengre tidsperiode på år

23 23 DEA (Data Envelopment Analysis/ datainnhyllingsanalyse) - strukturskisse Prosess / Virksomhet InnsatsfaktorerProduktaspekt Rammebetingelser Effektivitetsmål

24 24 DEA – Data Envelopment Analysis Innsatsfaktor Produkt Skalaavhengig front (VRS) Skalauavhengig front (CRS)

25 25 Valg av indikatorer og forklaringsvariable Skal beskrive Kostnadseffektivitet i tjenestene Kvalitet på leverte tjenester Leveringssikkerhet for tjenestene Skal kunne brukes av alle kommuner/VA-verk uansett størrelse Skal være av internasjonal standard, men tilpasset norske forhold, og hva som er viktig for oss Systemet bør ha et overordnet obligatorisk nivå, som dekker de viktigste områdene, men bør kunne inkludere frivillige og mer ”detaljerte” indikatorer Valgte indikatorer må testes for relevans og datatilgjengelighet, spesielt ved en ny regulering

26 26 Hva er en indikator Indikatorer (Performance Indicators, PI) gir et kvantitativ mål på prestasjonene til en virksomhet. Indikatorer benyttes primært for å innhente informasjon om systemet støtte ved beslutningstaking P I V2 V1 VARIABLE INDIKATOR (KALKULERT) (MÅLTE) REGNEREGLER

27 27 Op15 (%/year) Case study Mean  Minimum  75%  Benchmarking resultater – Ett eksempel fra CARE-W PI-tool Op15 – MAINS REHABILITATION (%/year) Concept: Length of transmition and distribution mains rehabilitated during the year / total mains length x 100 Processing rule: Op15 = D18/C6 x 100 Variables: D18 – Mains rehabilitation (km/year) C6 – Mains length (km) Comments: The mean value of the results collected is 0.91% of mains rehabilitated per year and 50% of the case studies are situated in the range from 0.25 to 1.3% of mains rehabilitated per year. As it might be expected, a significant number of case studies present relatively low rehabilitation rates, corresponding in average to a mains lifetime of 110 years. Difficulties: A few end-users had difficulties with D18 (Mains rehabilitation). This difficulty seems to be due to the lack of record, not to the complexity of the variable itself, and nobody recommended abandoning this PI due to assessment difficulties. Relevance: This PI is considered essential or important by all end-users. PI guidance range: At this stage, a tentative recommended threshold seems to be % of mains rehabilitated per year, representing a global network renovation within a period of 50 to 100 years. Statistics Guidance range Maximum 

28 28 PI og benchmarkingsystemer i andre land, studert i VARFIN prosjektet Verdensbanken (27 PI) IWA (ca 300 PI) (ISO standardisering basert på IWA foregår) CARE-W og CARE-S (IWA-basert, Europa) ( PI) OFWAT, UK (avansert PI-system) VEWIN, Holland 6 stads prosjektet, for storbyer i Norden, inkl. Oslo Danmark (DEA) VASS, Sverige (statistikk)

29 29 Informasjonsflyt (alt 1)

30 30 Informasjonsflyt (alt 2)

31 31 Informasjonsflyt (alt 3)

32 32 Aktører som skal benytte VARFIN

33 33 Alternative implementeringsstrategier er vurdert: 1.Opprettholde status quo (dagens system med selvkost). 2.Selvkost kombinert med pålagt benchmarking. 3.Innføring av en ny regulering basert på inntektsrammer. 4.Stegvis implementering (kombinasjon av 2 og 3)

34 34 Vurderingskriterier: Kostnader til utvikling og etablering av ordning, inkludert teknisk infrastruktur, organisasjon, lover, osv. Tidsforbruk i utvikling og etablering av ordning. Servicenivå overfor VA-verk, innbyggere og andre berørte. Miljø, sikkerhet og pålitelighet i vannforsyningen. Pris for bruker, både for ordningen og tjenestene. Grad av transparens i system, for alle berørte. Fleksibilitet, til å håndtere ulike typer VA-verk og andre forhold som kan endres over tid. Bærekraftighet i løsningen. Samfunnsøkonomi, de overordnede effekter for samfunnet.

35 35 Kriterier/modeller Dagens selvkostmodell Selvkost kombinert med benchmarking Benchmarking og ny regulering Kostnader for etablering av ny løsning IngenMediumHøy Tid for etablering av ny løsning IngenMediumHøy ServicenivåFå incentiver for forbedring Økt oppmerksomhet gir incentiver for forbedring Økt oppmerksomhet og mulige økonomiske konsekvenser gir incentiver for forbedring Miljø, sikkerhet og pålitelighet Selvkostmodell gir trygghet for dekning av investeringer, men modellen gir få incentiver for forbedringer Selvkostmodell gir trygghet for dekning av investeringer, økt oppmerksomhet gir incentiver for forbedring Trygghet for dekning av effektive investeringer avhengig av utforming av regime, økt oppmerksomhet og muligheter for økonomisk gevinst gir incentiver for forbedring, men også fare for reduksjon i kvalitet dersom ikke ”regimet” straffer dette Se rapporten !

36 36 Konklusjon En ren selvkostmodell uten benchmarking kommer dårligst ut Trinnvis overgang anbefales Start med selvkost kombinert med benchmarking Benchmarking kombinert med nytt inntektssystem Beslutnings- grunnlag

37 37 Mulig fremtidig forvalting av benchmarking og regulering – kandidater som ble vurdert Mattilsynet (MT) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norsk folkehelseinstitutt (Folkehelsa) Norsk vann- og avløpsverkforening (NORVAR) Statens forurensningstilsyn (SFT) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Nytt offentlig organ Privat aktører

38 38 Kriterier for valg av organisasjon Legitimitet og uavhengighet Evne og vilje til å skape åpenhet om benchmarking og regulering. Driftskostnader Fagkompetanse innenfor VA-sektoren. Kompetanse datainnsamling, kvalitetssikring, analyse, regulering. Inneha nødvendige hjemler og myndighet for å ivareta oppgaven. Tid og kostnader som kreves ved etablering eller oppbygging Tilgang til faglig nettverk innen VA-sektoren. Tilgang på eksisterende infrastruktur, IT-løsninger, rutiner Faglig og organisatorisk motivasjon Størrelse - robusthet

39 39 De mest lovende kandidater Nytt offentlig organ NVE SSB

40 40 Kostnadene for implementering av systemet, er funnet å utgjøre mindre enn 1% av effektiviseringspotensialet, hvilket betyr at de umiddelbare økonomiske konsekvenser ikke gir noe grunnlag for ikke å iverksette ordningen Kostnader

41 41 Reguleringen må være forankret i lovverk, forskrifter og hjemler – ny VA-lov må være forankret i en overordnet formålsparagraf må være tilstrekkelig vidtfavnende til å ivareta alle hensyn må ikke være unødig omfattende må være konsistent må omfatte en uavhengig og kompetent regulator må oppleves som rettferdig

42 42 Et første trinn fra myndighetssiden er å fastlegge det overordnede mål med reguleringen – forslag til ”formålsparagraf”: Sikre en samfunnsøkonomisk sett effektiv VA- sektor som omfatter: produksjon/rensing av vann overføring/distribusjon av vann oppsamling av spillvann avledning av overvann rensing av spillvann håndtering av slam

43 43 Dette innbærer bl.a. Minimalisering av samlede VA-kostnader investeringskostnader reinvestering – og fornyelseskostnader drifts- og vedlikeholdskostnader kostnader ved brudd i forsyning og redusert leveringskvalitet kostnader ved forurensning og flomskader tilfredsstille veldefinerte rammekrav/minste krav internasjonale (EU) nasjonale krav lokale krav (I de underlag vi har sett på i VARFIN, har vi ikke funnet en helhetlig kriteriefunksjon – men en mengde delkriterier)

44 44 konklusjoner Benchmarking og et nytt informasjonssystem er meget nyttig og gir mange fordeler Ingen forhold tilsier at ny regulering ikke kan innføres (så langt) Dagens selvkost gir ingen insitamenter for effektivisering, og imøtekommelse av nye krav kan håndteres med økte avgifter (dvs. kostnadene påfaller kundene og ikke organisasjonen) Man bør ikke hoppe uten tilsats eller trening. Derfor anbefales stegvis implementering, for å sikre god benchmarking og riktig beskrivelse av ”effektivitet”

45 45 Vår anbefaling To benchmarkingsmodeller (prestasjonbenchmarking) ”VA-verk vennlig metode”, som lett oversikt over resultater v.hj.a. veldefinerte indikatorer. Gir informasjon om hver enkelt indikator og muliggjør sammenligninger DEA-metode – gir et totalt bilde på effektiviteten for et sett valgte variable. (”Regulatorvennlig metode”) Informasjonssystemet skal støtte disse modellene og bl.a. legge til rette for prosessbenchmarking (intern effektivisering). Systemet skal være fleksibelt og legge til rette for varierende ”teknologisk modenhet” En ny reguleringsordning anbefales innført etter 3-5 år hvor man høster erfaringer fra benchmarking sammen med dagens selvkostsystem.

46 46 Vår anbefaling (tidskjema) Etablering og utprøving av benchmarkingsopplegg inklusive opplegg og IT-støtte for datahåndtering Utvikling av lovverk Etablering av regulator - regulering


Laste ned ppt "1 VARFIN prosjektet Nytt inntektsrammesystem for VA-sektoren? Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og miljø Stavanger 9.februar 2004"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google