Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi- ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi- ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning."— Utskrift av presentasjonen:

1 REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER

2 2 INNHOLD – KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi- ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver underveis Stort case som det jobbes med under hele kurset

3 3 Hva er egentlig regnskap?  Definisjon: ”Et redskap for registrering, systematisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i foreningen.”  Formål: Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og pålitelig økonomisk informasjon. Gi et godt grunnlag for beslutninger.  En forutsetning for økonomisk styring!

4 4 Hva er egentlig regnskap?  Regnskapets brukere: Interne interessenter –Generalforsamlingen –Styret –Frivillige (og eventuelt ansatte) Eksterne interessenter –Offentlige myndigheter –Leverandører –Kulturstyret  Regnskapets brukere må forstå regnskapet!!!

5 5 Rollen som økonomiansvarlig  En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man kan gjøre av frivillig arbeid? Nøkkelperson i foreningen Solid kunnskap om foreningen, også langt utover det økonomiske planet. Erfaring med planlegging, drift og rapportering av økonomiske hendelser i en virksomhet. Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar! Intern kontroll Foreningens ”bremsekloss”

6 6 Lover og regler  MÅ man føre regnskap? 1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, økonomiske foreninger, enkeltmannsforetak og andre foreninger med balansesum over 20 mill og +20 ansatte. –Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap. –Innsendingsplikt til regnskapsregisteret. Revisjonsplikt. 2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring Alle som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt, men som plikter å levere omsetnings-/næringsoppgave. –Bokføringsplikt, men ikke innsendings– eller revisjonsplikt. 3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov

7 7 Lover og regler  Bokføringslovens §2, annet ledd: ”Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter denne loven for den virksomhet som drives”  Bokføringspliktige MÅ : Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige delen I henhold til Bokføringsloven og Bokføringsforskriften –Grunnleggende kvalitetskrav –Generelle bokføringsregler som gjelder alle –Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte bransjer Sende inn pliktige offentlige oppgaver Mulig for det offentlige å kontrollere gitte opplysninger

8 8 Lover og regler  Sentrale lover og forskrifter: Lov om årsregnskap av nr. 56. Lov om bokføring av nr. 73 Gjelder for alle virksomheter som er bokføringspliktige. –Alle som er avgiftspliktige og / eller skattepliktige Forskrift om bokføring av nr –Svært detaljert og innholdsrik Lov om merverdiavgift av nr. 67 Tilhørende forskrifter Andre viktige lover / forskrifter Spesielle regler for mange bransjer/virksomheter Litt om studentforeninger og skatt

9 9 Regnskapets oppbygning  Når man fører regnskap, er man opptatt av utviklingen i foreningens økonomi fra to forskjellige synsvinkler: Endringer i den økonomiske stilling (balanse) Har foreningen råd til å betale regningene sine? Kan foreningen tåle et dårlig økonomisk resultat? –Nøkkelord: Likviditet og Soliditet Endringer i det økonomiske resultat (resultat) Selger foreningen mer eller mindre øl enn i fjor? Finnes det en leverandør som selger varene billigere? –Nøkkelord: Inntekter og Kostnader

10 10 Regnskapets oppbygning  Balansen – Hva forteller den/består den av? Viser eiendelene og hvordan de er finansiert. To sider som alltid må ha samme verdi/balanse Eiendeler (Balansens aktiva-/debetside) Egenkapital og Gjeld (Balansens passiva- /kreditside) VIKTIG: Eiendeler = EK + Gjeld (Eller: Egenkapital = Eiendeler – Gjeld)

11 11 Regnskapets oppbygning  Resultatregnskapet – et mål for hva? Måler det økonomiske resultatet av virksomheten innenfor en gitt periode: Periodens inntekter - Periodens kostnader = Periodens resultat Svært viktig mål for den økonomiske utviklingen Sier ingenting om endringer i likviditeten, man må uansett passe godt på – selv ved overskudd! Alle tall har utgangspunkt i allerede gjennomførte transaksjoner – Historiske data!

12 12 Viktige prinsipper  Transaksjonsbasert historisk kost-regnskap  Det dobbelte bokholderi Et grunnleggende og velprøvd prinsipp. Alle transaksjoner registreres to ganger: èn gang til debet, og èn gang til kredit. Eller INN på- og UT av konto. Alle konteringer skal gå i null, dvs. at vi ALLTID debiterer og krediterer med det samme totalbeløpet. Debet = ”Inn på konto”, ”Pluss”, ”økning”, ”rikere”. Kapitalanvendelse Kredit = ”Ut av konto”, ”Minus”, ”reduksjon”, ”fattigere”. Kapitalanskaffelse

13 13 Viktige prinsipper  Eksempler – Debet og kredit Uttak på kr ,- fra bank til kontantkasse: Kontantkassa øker/blir ”rikere” – Debet kr Bankkontoen minker/blir ”fattigere” – Kredit kr Kjøpt frimerker for kr. 100 kontant: Vi blir ”rikere” på frimerker – Debet kr. 100 Kontantkassa minker/blir fattigere – Kredit kr. 100 Solgt billetter for kr. 5000, pengene satt i bank: Kapitalen anvendes til bankinnskudd – Debet kr Kapitalen anskaffes ved billettsalget – Kredit kr NB! Kapitalanskaffelse vs. kapitalanvendelse

14

15

16 16 Kontoplan Selve ”grunnmuren” i regnskapet. Bestemmer detaljeringsgraden i regnskapet, og eksakt hvilke poster man fører de forskjellige inntektene og kostnadene på. Mange kontoer – høy detaljeringsgrad og god kontroll Få kontoer – liten detaljeringsgrad og mindre kontroll Kontoene inndeles i logiske grupper etter sin art Egen, norsk standard: ”Ramme for kontokoder og regnskapsoppsett”. (NS 4102) Innebygd i Mamut, men må tilpasses individuelt til hver enkelt forenings regnskap.

17 17 Kontoplan  Kontokodeklassene (etter NS 4102): Kontoklasse 1 - Eiendeler ( ) Kontoklasse 2 - EK og Gjeld ( ) Kontoklasse 3 - Inntekter S+D ( ) Kontoklasse 4 - Varekostnader ( ) Kontoklasse 5 - Lønnskostnader ( ) Kontoklasse 6 - Andre driftskostn. ( ) Kontoklasse 7 - Andre driftskostn. ( ) Kontoklasse 8 - Øvrige Innt./kostn. ( )

18 18 Kontoplan  Hvordan er kontokodene oppbygd? 1. første siffer angir kontokodeklasse 2. første siffer angir kontokodegruppe 3. første siffer angir kontokode 4. første siffer (og evt. ytterligere sifre) er frie  Eksempel: Konto 1930 – Brukskonto bank 1. Siffer - Kontokodeklasse 1 – Eiendel 2. Siffer - Kontokodegruppe 19 – Kontanter, bank etc. 3. Siffer - Kontokode 193 – Bankinnskudd 4. Siffer - Eget kodetall - Skiller mellom ulike bankkonti

19

20

21

22

23 23 Budsjett  Definisjon: ”Et tallmessig uttrykk for de forventede økonomiske konsekvenser av det planlagte aktivitetsnivået og øvrige planer for driften av foreningen innenfor et gitt tidsrom.” Foreningens fremtidsplaner uttrykt i kroner og øre!  Formål: Se inn i fremtiden – ”Forhåndregnskap” Planlegging - Forutsigbarhet Simulere forskjellige økonomiske hendelser

24 24 Budsjett  Viktig å tenke på når man budsjetterer: Et budsjett skal være så realistisk som mulig. Legg inn en sikkerhetsmargin. Viktig å tilpasse utforming og presentasjon etter budsjettype: Resultat-, salgs-, prosjektbudsjett o.l Tenk helhetlig. Budsjetter må følges opp. Kan ikke legges i skuffen resten av året!

25 25 Budsjett  Noen vanlige budsjett-feller: ”Inntekts-optimisme” ”Kostnads-optimisme” Bevisst feilbudsjettering Politiske motiver Upopulære/hemmelige poster For å villede En del mindre, men nødvendige kostnader har en tendens til å bli helt glemt i budsjettet.

26

27 27 Regnskap i praksis  Regnskapsarbeidets forskjellige faser: TransaksjonTilhørende bilag Godkjenning Autorisasjon Kontering/ Behandling Registrering Rapportering

28 28 Regnskap i praksis  Utgangspunkt: Transaksjon ”En transaksjon har funnet sted når eiendeler, gjeld eller egenkapital påvirkes som følge av en økonomisk begivenhet eller hendelse”.  Vanlige transaksjoner: Varesalg til kunde (kontant) Varekjøp fra leverandør (på kreditt) Innkjøp av kontorrekvisita (kontant) Betaling av faktura over nettbank  NB! Overgang av risiko og kontroll!

29 29 Regnskap i praksis  Bilag i regnskapet Alt som underbygger regnskapsopplysninger = bilag ALLE transaksjoner SKAL være dokumentert med et tilhørende bilag! Mange forskjellige former for bilag: Kontantkvittering Faktura / Kreditnota Bankutskrifter Kontrakter Bilag som går tapt, må erstattes/sannsynliggjøres Alle bilag skal oppbevares i minst 10 år (lovkrav)

30 30 Regnskap i praksis  Godkjenning / Autorisasjon Kun bilag som hører til regnskapet skal tas med Ukjente regnskapsopplysninger må sjekkes opp Sjekk med den som har foretatt transaksjonen Er f. eks. antall varer og prisen lik det som var avtalen? Ring leverandør ved mistanke om feil i bilag/leveranse –Eller dersom bilag mangler / har gått tapt Signatur(er) som bekreftelse Når bilag er sjekket og godkjent Når betaling er utført

31 31 Regnskap i praksis  Kontering av bilag Påfører riktig kontokode og, bestemmer på hvilke kontoer inntektene/kostnadene skal føres i regnskapet. Påfører riktige mva.-koder og eventuelle andre behandlingskoder. Påfører riktig beløp til debet/kredit Husk: Totalt beløp til debet = Totalt beløp til kredit Vær nøye! Eks:D kr ,- K-1910kr ,-

32 32 Regnskap i praksis  Registrering av bilag Alle opplysningene registreres/skrives inn i Mamut. Hvert eneste bilag skal ha et UNIKT bilagsnummer Mamut genererer automatisk bilagsnummer Påføres bilaget i øvre høyre hjørne Overføres fra bilagsregistrering til hovedbok De registrerte opplysningene ”låses” for endringer VIKTIG: Ved feil gjøres endringer på nytt bilag De gale opplysningene ”reverseres” – de riktige føres  Rapportering Registrerte regnskapsopplysninger hentes frem igjen, og… Regnskapstall presenteres til regnskapets brukere

33 33 Årsregnskapet  Selve årsavslutningen i praksis: Utgangspunkt: Saldobalanse Avstemming av viktige kontoer Bankkonto og kontantkasse (!) Merverdiavgift (!) Kundefordringer og leverandørgjeld (!) Rette opp feil funnet ved avstemming av kontoene Oppgjørsposteringer Avslutte alle periodene Disponering av årsresultatet Overskudd: Overføres TIL annen egenkapital (8960) Underskudd: Overføres FRA annen egenkapital (8990)

34 34 Årsregnskapet  ”Svenneprøven for økonomiansvarlig” Består av tre forskjellige deler: Resultatregnskapet –Viser foreningens samlede inntekter og kostnader innenfor en gitt periode. Differansen inntekter – kostnader = årets resultat. Balanseregnskapet –Oversikt over foreningens samlede eiendeler, egenkapital og gjeld pr Egenkapital pr = egenkapital ved periodens begynnelse +/- årets resultat. –Summen av eiendelene er ALLTID lik summen av EK + gjeld! Noter –En nærmere forklaring av de viktigste postene i resultat- regnskapet og balansen. –Viktig at interessentene forstår tallene i regnskapet!

35 35 Merverdiavgift  Avgift på omsetning av de aller fleste typer varer og tjenester. En indirekte skatt. Skal bare være en kostnad for de som kjøper en avgiftspliktig vare eller tjeneste i siste omsetningsledd, altså ved salg til forbrukere. Næringsdrivende får fradag for (inngående) mva. de har betalt ved innkjøp til næringen. Flere forskjellige satser: 25%, 13%, 8% og 0%. En av statens viktigste inntektsposter. Den aller viktigste plikten foreningen/du har!!!

36 36 Merverdiavgift  En ”usynlig”, men høyst reell avgift: Eks. Du kjøper en genser til kr. 498,- i en klesbutikk. Hvor mye av dette er mva. til staten, og hvor mye er butikkens salgsinntekt? 498/1,25 = 398,40 kr. i inntekt til butikken 398,40 x 0,25 = 99,60 kr. til staten i mva.  Hvis du vil sitte igjen med kr. 34 i inntekt for hver øl du selger, hvor mye må du da ta betalt for den? 34,00 x 1,25 = 42,50 kr. i utsalgspris

37 37 Merverdiavgift  Hvem er avgiftspliktige? Veldedige og allmennyttige organisasjoner med en avgiftspliktig omsetning på mer enn kr ,- Grensen for andre frivillige organisasjoner er kr ,- Grensen for vanlige næringsdrivende er kr ,- Man må selv ta kontakt med fylkesskattekontoret og registrere seg i avgiftsmanntallet når grensen passeres.  Hva innebærer avgiftsplikten? Avgiftspliktige må oppkreve merverdiavgift på vegne av staten ved alt salg av avgiftspliktige varer og tjenester. Sende inn omsetningsoppgaver til fylkesskattekontoret og innbetale skyldig/oppkrevet merverdiavgift 6 ganger pr. år. Følge bestemmelsene i lov om merverdiavgift med forskrifter Se for øvrig brosjyre fra Skattedirektoratet!!!

38 38 Merverdiavgift  Hvilke varer og tjenester er avgiftspliktige? 1. Omsetning innenfor avgiftsområdet: Avgiftspliktig – utg. avgift må beregnes / fradragsrett –De aller fleste typer varer og tjenester Avgiftsfri – utg. avgift må ikke beregnes / fradragsrett –Enkelte spesielle unntak gitt i mval §§16 og 17. Varer og tjenester som eksporteres til utlandet Aviser, bøker og tidsskrifter under visse forutsetninger 2. Omsetning utenfor avgiftsområdet: Avgift skal ikke beregnes eller tillegges/ Ikke fradragsrett –Spesielle unntak gitt i mva. §§5, 5a og 5b. Helse- og sosialtjenester, undervisningstjenester, finanstj. Kunst og kultur, teater, museer, konserter, idrettsarr. etc. Veldedige og allmennyttige organisasjoner, kontingent etc.

39 39 Merverdiavgift  Beregning av utgående merverdiavgift Utgående merverdiavgift legges til varens pris Utsalgspris = varens pris x 1,25 Eller når merverdiavgift er inkludert i varens pris: Utg. mva = Pris inkl. mva. - Pris inkl. mva./1,25 Må beregnes og oppkreves ved all omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. Men kun registrerte i merverdiavgiftsmanntallet Det er strenge krav til dokumentasjon når man krever inn mva. Se bokføringsforskriften!

40 40 Merverdiavgift  Fradrag for inngående merverdiavgift Næringsdrivende som er registrert i avgifts- manntallet får fradrag for merverdiavgift de har betalt ved anskaffelser til bruk i næringen. Må ha ”nær tilknytning” til den avg. pl. virk. Innkjøp av varer for videresalg Administrative/andre driftsrelaterte kostnader IKKE sosiale kostnader/representasjon etc. Fradrag kan bare kreves hvis bilaget som skal dokumentere det oppfyller krav i lov/forskrift Utg. mva.–Inng. Mva = Skyldig mva./avg.tilgode

41

42 42 Merverdiavgift  Merverdiavgift i regnskapsarbeidet Bruk av momskoder ved kontering og registrering av bilag. Påføres etter kontokoden på alle bilagene Sørger for at Mamut gjør utregningene for oss De vanligste momskodene (i Mamut) er for tiden: 0 - Ingen mva. – behandling, nullsats 90- Ingen mva. – behandling, utenfor mva. området Bilag med utgående avgift, høy sats (25%) Bilag med utgående avgift, mellomsats (13%) Bilag med inngående avgift, høy sats (25%) Bilag med inngående avgift, mellomsats (13%) Eks:D – 4000 – 356kr ,- K – 2410kr ,-

43 43 Reskontro  Definisjon: Mellomværende mellom foreningen og leverandører/kunder. Lov om merverdiavgift og bokføring: Alle avgiftspliktige MÅ føre en oversikt over kunde/leverandørreskontro. Mamut og andre regnskapsprogrammer holder god oversikt, og gjør jobben enkel for oss. Føres på egne kontoer i regnskapet: Kundefordringer (Konto 1510 i Mamut) Leverandørgjeld (Konto 2410 i Mamut) Et utmerket hjelpemiddel for å holde oversikt over foreningens utestående fordringer og gjeld. Man bør ”rydde” i reskontroen sin jevnlig!

44 44 Reskontro  Eksempel: Inngående faktura fra leverandør: Foreningen kjøper kontorrekvisita: D Kr ,- Foreningen pådrar seg gjeld til leverandør: K-2410 Kr ,-  En stund senere blir fakturaen betalt i bank: Foreningen betaler sin gjeld til leverandøren: D-2410kr ,- Foreningens bankkonto blir redusert: K-1930kr ,-

45 45 Reskontro  Eksempel: Utgående faktura til kunde: Foreningen får en fordring på kunden: D-1510Kr ,- Foreningen får en inntekt fra salget: K Kr ,-  Litt senere betaler kunden fakturaen i bank: Foreningen får penger inn på bankkontoen: D-1930Kr ,- Foreningens fordring på kunden blir redusert: K-1510Kr ,-

46 46 Organisering av arbeidet  Noen tips som kan gjøre alt MYE lettere Hold orden i papirene – Kjøp permer i går!!! Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter De eldste bilagene nederst/bakerst i permen Fordel arbeidet jevnt utover året. NEI, regnskapsjobben går verken enklere eller bedre om du utsetter å gjøre den til i morgen Vær streng med å kreve riktig dokumentasjon! Gjør også de andre i foreningen ansvarlige Dokumentèr rutinene og arbeidet ditt!

47 47 Organisering av arbeidet  Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter: Inngående faktura (IF) Alle inngående fakturaer og kreditnotaer Utgående faktura (UF) Alle utgående fakturaer og kreditnotaer Bankbilag (B) Alle bilag som dokumenterer bevegelser på bankkontoen Innbetalinger/utbetalinger Kasse (K) Alle bilag som er utbetalt/innbetalt over kontantkassa. Diverse (D) Alle resterende bilag, utleggsbilag, korreksjoner etc.

48 48 Organisering av arbeidet  Bruk av skjemaer i regnskapsarbeidet Kan standardisere og forenkle operasjoner Gjør det lettere å holde orden i papirene  Mange forskjellige skjemaer man kan bruke: Utleggsskjema Oppgjørsskjema for kasseoppgjør Skjema for varelager/telling Skjema for utbetaling av artisthonorarer Ikke oppgavepliktige utbetalinger (max. 2000,- ) På SiO Læringsmiljø sine nettsider finner du mange forskjellige skjemaer til nedlasting.

49 49 CASE – Blindern Studentforening

50

51


Laste ned ppt "REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. 2 INNHOLD – KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi- ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google