Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forvaltningen av norsk vårgytende sild- behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget? Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forvaltningen av norsk vårgytende sild- behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget? Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Forvaltningen av norsk vårgytende sild- behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget? Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk fisk Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014

3 Rådgivningen for 2014 Gytebestand i 2014 – tonn Anbefalt kvote for 2014 – tonn

4 Høstingsregelen

5 ICES bestandsvurdering 2013

6 Dagens overvåkning og bestandsberegning

7 Bestandsberegning ved hjelp av årsklasse-analyse (VPA) Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid og hvor høy fiskedødeligheten har vært

8 Noen blir fisket Hva skjer med en årsklasse Noen dør av andre årsaker (”naturlig dødelighet”) Antall i år Y Noen blir igjen Dankert Skagen

9 VPA En VPA forteller oss altså ikke hvor stor bestanden er i øyeblikket

10 VPA For å få bestemt bestanden også for de siste årene, må vi bruke andre data i tillegg. Data som inngår er ulike relative mengdemål, ofte kalt indekser, for eksempel fra forskningstokt Til hver slik serie av indekser vil det være et ukjent forholdstall mellom bestand og indeks.

11

12 Datakilder i bestandsberegningen Fangstdata Maitokt Sildelarvetokt 0-gruppetokt To ungfisktokt

13 Fangstdata

14 Aldersfordeling i fangstene

15 Gjennomsnitts alder i fangstene

16 Tokt

17 Sildelarvetokt

18 Maitokt i Norskehavet

19 Maitoktet 2013

20 Maitoktet 2006

21 Toktestimat fra maitoktet

22 Gjennomsnittsalder i maitoktet

23 Sommertokt i Norskehavet

24 0-gruppetokt

25

26 Ungfisktokt om høsten

27

28 Behov for forbedring Usikkerhet i fangstdata Usikkerhet i toktdata

29 Behov for forbedring Usikkerhet i fangstdata –Urapporterte fangster? –Slipping, notsprengning? –Prøvetaking fra fiskeriene –Underrapporterte fangster vil gi inntrykk av lavere bestand = lavere kvote

30 Behov for forbedring Usikkerhet i toktdata –Har fangbarheten i tokt endret seg? –Andre tokt i tillegg til maitoktet? Gytefeltstokt

31 Behov for forbedring

32

33

34 Høstingsregelen

35 Målsetninger med høstingsregelen Forvalterne ønsket –Lav risiko for at bestanden kommer under B lim (2.5 mill. tonn) (F=0.10) –Størst mulig langstidsutbytte (F=0.15) Det blir en avveining mellom disse målene (F=0.125)

36 Bestandsutvikling

37 Rekrutteringsmønster

38

39 Årlig sannsynlighet for SSB < B lim YearHCR 1HCR 2HCR 3HCR 4HCR 5HCR ≤ 0.013≤ 0.019≤ 0.013≤ 0.015≤ 0.028≤ 0.015

40

41 Advarer mot notsprenging i sildefisket Fiskeridirektoratet advarer nå mot notspreninging i sildefiske på Mørekysten. Silda står i store og tette konsentrasjoner, og faren for altfor store kast er stor. ( ) Kystvakten anmoder alle fartøy som deltar i fisket etter norsk vårgytende sild på Mørekysten om å vise spesiell aktsomhet. Kystvakten har observert notsprengning og store kast som er håndtert på en slik måte at det kan ha medført neddreping av sild under fiske på Mørekysten. Silda står i tette konsentrasjoner, noe som kan resultere i store kast/hal. Slike kast/hal kan føre til notsprengninger som igjen kan resultere i neddreping av sild. På bakgrunn av dette oppfordrer Kystvakten alle fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild om å vise spesiell aktsomhet under utøvelsen av fisket.

42 Vis aktsomhet Store sildekast Kystvakten ber sildeflåten vise aktsomhet i fisket. Det er de siste dagene meldt om notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst, melder Sildelaget. Kystvakten har sendt ut melding til fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild og forteller at det i løpet av de siste dagene har vært observert notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst. For å unngå neddreping av sild blir fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild, anmodet om å vise spesiell aktsomhet ved utøving av fiske på dagtid, heter det i meldingen fra KV Bergen.

43 Aldersfordeling i fangster januar 2014

44 Sildekalkulator på imr.no

45

46 Estimat ved alder fra maitoktet i 2008 (rød) og 2013 (blå)

47 Årsklassestyrke

48 Vi følger årsklassene i maitoktet

49 Gytetokt

50

51 Sildelarvetokt

52 Årsklasse-analyse (VPA) Kjenner vi fangstene langs forløpet av en årsklasse og vi vet hvor mye som fortsatt er igjen, kan vi rekonstruere forløpet av årsklassen. Dette regnestykket kaller vi en VPA, og det er nøkkelprinsippet i vanlig aldersstrukturert bestandsberegning. Vi summerer simpelthen alt tap + hva som er igjen, for å finne hvor stor bestanden var tidligere. En VPA forteller altså hvor stor bestanden må ha vært, for å kunne ta de fangstene som er rapportert senere. Og merk: Regnestykket sier ikke noe om hva som fortsatt er igjen, da må vi ha andre opplysinger.


Laste ned ppt "Forvaltningen av norsk vårgytende sild- behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget? Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google