Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hovedside.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hovedside."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedside

2 Forvaltningen av norsk vårgytende sild-behov for forbedring og endring
Forvaltningen av norsk vårgytende sild-behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget? Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk fisk Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014 Tittelside

3 Rådgivningen for 2014 Gytebestand i 2014 Anbefalt kvote for 2014
tonn Anbefalt kvote for 2014 tonn Betydelig bestand men i nedgang, kraftig reduksjon i anbefalt kvote siden 2009 SA sardine rundt 1 million tonn. ”Verdens største stim” er sagt å være deler av sardin bestanden som vandrer opp langs østkysten av SA. Det er ca tonn.

4 Høstingsregelen Var oppe til vurdering i 2013 og kyststatene valgte å holde på høstingsregelen som er bestemt av forvalterne

5 ICES bestandsvurdering 2013

6 Dagens overvåkning og bestandsberegning

7 Bestandsberegning ved hjelp av årsklasse-analyse (VPA)
Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid og hvor høy fiskedødeligheten har vært Bruk analogi om penger. Vet ikke helt sikkert hvor mye jeg har igjen, men vet hvor mye jeg har brukt. Ønsker å vite hvor mye jeg hadde i desember. Legge sammen forbruket og så mye hadde jeg hvertfall. Nå alle pengene er brukt opp og kontoen er tom vet du nøyaktig hvor mye du hadde i utgangspunktet.

8 Hva skjer med en årsklasse
Noen blir fisket Hva skjer med en årsklasse Noen dør av andre årsaker (”naturlig dødelighet”) Antall i år Y Noen blir igjen Dankert Skagen

9 VPA En VPA forteller oss altså ikke hvor stor bestanden er i øyeblikket

10 VPA For å få bestemt bestanden også for de siste årene, må vi bruke andre data i tillegg. Data som inngår er ulike relative mengdemål, ofte kalt indekser, for eksempel fra forskningstokt Til hver slik serie av indekser vil det være et ukjent forholdstall mellom bestand og indeks. Dette kan bestemmes ved å sammenholde indekser i tidligere år med VPA-beregninger av bestanden, som altså er ganske presise når vi kommer en del år bakover i tid. Denne erfaringen gjør det mulig å “oversette” indeksene for de siste årene til bestandstall, som inngår i VPA-beregningen som verdier for siste år.

11

12 Datakilder i bestandsberegningen
Fangstdata Maitokt Sildelarvetokt 0-gruppetokt To ungfisktokt Tidligere hadde vi flere tokt, overvintring og gytefeltstokt

13 Fangstdata I 2012, 650 prøver, fisk målt, alderslest

14 Aldersfordeling i fangstene
Årsklassene kommer først inn i fiskeriet når den er eldre enn 4 år. Spent på 2009 årsklassen. Foreløpige data tyder på en relativt liten årsklasse men det er først nå den kommer inn i fisket og skikkelig i Norskehavet. Dersom den viser seg å være større vil dette først vise seg til neste år.

15 Gjennomsnitts alder i fangstene

16 Tokt

17 Sildelarvetokt

18 Maitokt i Norskehavet En rekke datakilder

19 Maitoktet 2013

20 Maitoktet 2006

21 Toktestimat fra maitoktet

22 Gjennomsnittsalder i maitoktet

23 Sommertokt i Norskehavet

24 0-gruppetokt

25

26 Ungfisktokt om høsten

27 Ungfisktokt om høsten

28 Behov for forbedring Usikkerhet i fangstdata Usikkerhet i toktdata
Preliminary exploration of data indicates that change of catchability of herring in the main survey in relation to changes in the behaviour of herring could explain (part of) the retrospective behaviour of the assessment. Further studies are planned in the ICES benchmark process. Skulle gjerne hatt ett tokt til siden dynamikken i bestanden er så stor og fordelingen stadig endrer seg?

29 Behov for forbedring Usikkerhet i fangstdata Urapporterte fangster?
Slipping, notsprengning? Prøvetaking fra fiskeriene Underrapporterte fangster vil gi inntrykk av lavere bestand = lavere kvote Preliminary exploration of data indicates that change of catchability of herring in the main survey in relation to changes in the behaviour of herring could explain (part of) the retrospective behaviour of the assessment. Further studies are planned in the ICES benchmark process. Skulle gjerne hatt ett tokt til siden dynamikken i bestanden er så stor og fordelingen stadig endrer seg?

30 Behov for forbedring Usikkerhet i toktdata
Har fangbarheten i tokt endret seg? Andre tokt i tillegg til maitoktet? Gytefeltstokt Preliminary exploration of data indicates that change of catchability of herring in the main survey in relation to changes in the behaviour of herring could explain (part of) the retrospective behaviour of the assessment. Further studies are planned in the ICES benchmark process. Skulle gjerne hatt ett tokt til siden dynamikken i bestanden er så stor og fordelingen stadig endrer seg?

31 Behov for forbedring

32

33

34 Høstingsregelen Hva var forvalterne sine målsetninger med høstingsregelen? Når ble den implementert?

35 Målsetninger med høstingsregelen
Forvalterne ønsket Lav risiko for at bestanden kommer under Blim (2.5 mill. tonn) (F=0.10) Størst mulig langstidsutbytte (F=0.15) Det blir en avveining mellom disse målene (F=0.125)

36 Bestandsutvikling

37 Rekrutteringsmønster
19 av 20 punkter gir dårlig rekruttering under Blim.

38

39 Årlig sannsynlighet for SSB < Blim
Year HCR 1 HCR 2 HCR 3 HCR 4 HCR 5 HCR 6 2013 2014 0.005 0.07 0.007 2015 0.032 0.061 0.035 0.074 2016 0.030 0.054 0.034 0.078 2017 0.101 0.075 0.141 2018 0.011 0.023 0.015 0.040 2019 0.022 0.033 0.026 ≤ 0.013 ≤ 0.019 ≤ 0.015 ≤ 0.028 Ønsker ikke større risiko enn 5%

40

41 Advarer mot notsprenging i sildefisket
Fiskeridirektoratet advarer nå mot notspreninging i sildefiske på Mørekysten. Silda står i store og tette konsentrasjoner, og faren for altfor store kast er stor. ( ) Kystvakten anmoder alle fartøy som deltar i fisket etter norsk vårgytende sild på Mørekysten om å vise spesiell aktsomhet. Kystvakten har observert notsprengning og store kast som er håndtert på en slik måte at det kan ha medført neddreping av sild under fiske på Mørekysten. Silda står i tette konsentrasjoner, noe som kan resultere i store kast/hal. Slike kast/hal kan føre til notsprengninger som igjen kan resultere i neddreping av sild. På bakgrunn av dette oppfordrer Kystvakten alle fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild om å vise spesiell aktsomhet under utøvelsen av fisket.

42 -Vis aktsomhet Store sildekast Kystvakten ber sildeflåten vise aktsomhet i fisket. Det er de siste dagene meldt om  notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst, melder Sildelaget. Kystvakten har sendt ut melding til fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild og forteller at det i løpet av de siste dagene har vært observert notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst. For å unngå neddreping av sild blir fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild, anmodet om å vise spesiell aktsomhet ved utøving av fiske på dagtid, heter det i meldingen fra KV Bergen.

43 Aldersfordeling i fangster januar 2014

44 Sildekalkulator på imr.no
Sliden viser forventet utvikling i SSB og TAC ved å anta svak rekruttering (gjennomsnitt for ) i perioden fram til og med Viktig å påpeke alle forutsetningene og usikkerheten (se under). NB! Dersom 2013 årsklassen er stor vil dette endre seg. Data som viser at den er stor er foreløpig ikke inne i assessmentet. Du finner kalkulatoren på (http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/bestandskalkulator/nvgsild/). Uvisse i assessmentet Denne framskrivinga av bestanden kan vere ulik den utviklinga som ICES etter kvart vil kome til å estimere. Det kjem av at føsetnadene om vekt ved alder etc. kan endre seg, men også fordi det er uvisse i sjølve assessmentet på grunn av måleuvisse og uvisse knytt til førsetnader i assessmentet, slik at seinare assessment vil endre vår meining om bestandsstorleiken i 2013, som vi no bruker som utgangsbestand. Haustingsregel Under framskrivinga er det brukt den vedtekne haustingsregelen, som seier at ein skal minke fiskedødeligheten når gytebestanden vert mindre enn 5 millionar tonn, sjå figuren nedanfor. Dette kan skje i den framskrivingsperioden vi ser på her.

45 Selv med god rekruttering vil det ta mange år før bestanden øker
2013 2014 2016 2015 2019 2017 2018 Selv med god rekruttering vil det ta mange år før bestanden øker 2013 2014 2016 2015 2019 2017 2018

46 Estimat ved alder fra maitoktet i 2008 (rød) og 2013 (blå)
Viser maitoktet i en periode der store årsklasser rekrutterer til bestanden (rødt) og nå med lav rekruttering (blå) men litt 2009 årsklasse

47 Årsklassestyrke Viser hva maitoktet foreller oss om rekrutteringen (den røde delen av kurven)

48 Vi følger årsklassene i maitoktet

49 Gytetokt

50

51 Sildelarvetokt

52 Årsklasse-analyse (VPA)
Kjenner vi fangstene langs forløpet av en årsklasse og vi vet hvor mye som fortsatt er igjen, kan vi rekonstruere forløpet av årsklassen. Dette regnestykket kaller vi en VPA, og det er nøkkelprinsippet i vanlig aldersstrukturert bestandsberegning. Vi summerer simpelthen alt tap + hva som er igjen, for å finne hvor stor bestanden var tidligere. En VPA forteller altså hvor stor bestanden må ha vært, for å kunne ta de fangstene som er rapportert senere. Og merk: Regnestykket sier ikke noe om hva som fortsatt er igjen, da må vi ha andre opplysinger.


Laste ned ppt "Hovedside."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google