Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Landsmøte ASVL Tromsø juni 2009 Roland Mandal, Fafo–Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Landsmøte ASVL Tromsø juni 2009 Roland Mandal, Fafo–Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Landsmøte ASVL Tromsø juni 2009 Roland Mandal, Fafo–Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

2 Bakgrunn  Gjennomført på oppdrag fra AID  Hvordan går det med folk der ute?  Oppfølging av signaler gitt i St.meld. nr 9 ( ) – Arbeid, velferd og inkludering  Undersøkelsen kan også ses i sammenheng med NAV-reformen, og ønsket om en større fleksibilitet i virkemiddelbruken 2

3 Hovedproblemstillinger  Bidrar VTA til å utvikle deltakernes ressurser og ferdigheter gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver?  Øker deltakelsen sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid?  Hva kan gjøres for å øke andelen deltakere med overgang til ordinært arbeid?  Hvilke kjennetegn har VTA-deltakerne? 3

4 Noen andre spørsmål  Hvordan er beslutningsprosessen frem til vedtak om en VTA-plass?  Gjøres det jevnlige vurderinger av brukernes behov med hensyn til overgang til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller ordinært arbeid?  Er det ventelister på VTA-plass? Finnes det i så fall sentrale ventelister, eller har kommunene ulik praksis på dette? 4

5 5 Metodisk tilnærming  Kvantitativ analyse – basert på koblede data fra SSB, NAV og Lønns-og trekkoppgaveregisteret  Kvalitative intervjuer med  Ansatte ved NAV lokalt  Ledere i Vekst-bedrifter  VTA-deltakere  Kombinasjonen av kvalitativ og kvantitativ metode gjør oss i stand til å gå både i dybden og bredden

6 6 Rekruttering av informanter til de kvalitative intervjuene  Blant de NAV- kontorer og bedrifter vi besøkte ønsket vi å sikre variasjon rundt følgende kriterier:  Folketall (små, medium og større kommuner)  Kjennetegn ved lokalt arbeidsmarked/ næringsliv  Type produksjon i bedriftene  Målgruppeorientering i bedriftene  Er det de samme utfordringene som går igjen for NAV lokalt og Vekst-bedriftene rundt omkring i Norge?

7 En bransje i Vekst 7

8 Antall deltakere i VTA

9 Aldersfordeling i 2002 og 2006 (prosent) 9

10 Medisinsk diagnose i 2002 og

11 Forskjeller på deltakere i skjermede versus ordinære virksomheter 11

12 Funn fra de kvalitative intervjuene  Positivt hovedinntrykk av VTA  Alle de personene vi har intervjuet, gir uttrykk for en grunnleggende positiv holdning til tiltaket  Gjennom intervjuene og bedriftsbesøkene har vi selv kunnet observere et stort engasjement, høy motivasjon og en mangfoldig produksjon  VTA bidrar til å sikre en bredde i NAVs tiltaksspekter som er helt nødvendig  Passivitet og inaktivitet ville mest sannsynlig vært situasjonen for svært mange av deltakerne dersom VTA ikke hadde eksistert 12

13 Forts.  For enkelte vil deltakelse i VTA kunne øke sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid  Opplevelse av nærhet mellom ledere og ansatte  Ikke ”skjermet” eller ”varig vernet”! 13

14 Kartlegging av behov for tiltak og ventelister  Tre typiske forløp som leder frem mot en VTA-plass:  Etter initiativ fra kommunen  Etter initiativ fra personen selv og/eller familie og nettverk  Etter initiativ fra NAV lokalt  Varierende praksis rundt ventelister  Tvilsomt om ventelistene gir et riktig bilde av behovet 14

15 Kompetanseutfordring?  Store variasjoner blant de bedriftene vi besøkte når det gjelder i hvilken grad de besitter den kompetansen som er beskrevet i de utfyllende reglene  Bedriftenes vektlegging av produksjon og oppdrag må ses i sammenheng med tiltakets yrkesfaglige profil (se Seierstad 1998).  Dominansen av produksjon legger noen begrensninger på hva som er mulig når det gjelder individuell tilpasning  Kompetanseutfordring i skjermet sektor? 15

16 Tilrettelegging av eller tilpasning til arbeidsoppgaver?  Mulighetene for tilrettelegging er betinget av hvilken type oppdrag bedriftene utfører  Tiltaksgjennomføringen påvirkes av stadig økende produktivitetskrav  Får som konsekvens at arrangørene blir mer kritiske til hvem de tilbyr VTA-plass…  …noe som må sies å være særdeles uheldig for et ”lavterskeltilbud” som VTA  Økende skvis mellom hensynet til produksjon og de ”terapeutiske idealene”? 16

17 Utvikling av ressurser og ferdigheter  De fleste deltakerne vi intervjuet, mente at de får benyttet sine ressurser og evner gjennom tiltaksdeltakelsen  Utfordring at mange bedrifter har en variert deltakergruppe med tanke på diagnose og fungeringsnivå  En av de største utfordringene for VTA fremover er å gi et tilfredsstillende tilbud til alle typer deltakere 17

18 Overgang til ordinært arbeid  Overgangen fra VTA til ordinært arbeid er lav  Flere av våre informanter kan fortelle at de aldri har opplevd overgang til ordinært arbeid for en VTA-deltaker i sin kommune.  Hvorfor?  Deltakere opplever hverdagen i bedriften som trygg og trivelig  Skepsis hos ordinære arbeidsgivere  (Ofte) svake økonomiske insentiver for deltakerne 18

19 Noen sitater  ”Dersom jeg skulle jobbe i en vanlig bedrift, måtte jeg si fra meg uførepensjonen, og det er jeg ikke interessert i” (deltaker)  ”Hvorfor skal de anstrenge seg for å gå ut i ordinært arbeid når de har det trygt og godt i VTA og har sin uførepensjon og sine motivasjonspenger?” (NAV-ansatt) 19

20 Tiltaksplasser i ordinær virksomhet  AVI-meldinga: ”Med nylig gjennomførte endringer i regelverket […], er det et mål å øke arbeidsrettingen av tiltaket ved å legge mer vekt på overgang til arbeid på ordinære lønns-og arbeisvilkår”.  Per april 2008 var det 238 deltakere som hadde tiltaksplass innenfor ordinært arbeidsliv  På spørsmål om ”effekten” av endringen av , er våre informanter svært negative  Verken konkret med tanke på overgangen til ordinært arbeid eller mtp. tiltakets ”profil” mener de at endringen har hatt noen betydning 20

21 Hva kjennetegner de som har tiltaksplass i ordinær virksomhet?  De har jevnt over en sterkere arbeidslivstilknytning gjennom tidligere yrkeserfaring  Mer relevant kompetanse og bakgrunn  Kommer ofte fra et attføringsløp, og ikke ”eksternt fra”  Mer motiverte og har et ønske om å ha en «vanlig» jobb  Forholder seg bedre til beskjeder og instrukser og er i stand til å ta vare på seg selv uten omfattende oppfølging.  Bedre sosiale og emosjonelle ferdigheter 21

22 Og så til NAVs rolle og innsats  Tiltaksforskriftens § 1–11 sier at «Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at tiltakene blir gjennomført og tilskudd blir benyttet som forutsatt i denne forskriften.»  Arbeids- og velferdsetaten skal med andre ord følge opp at deltakerne gis arbeidsoppgaver som er tilpasset deres arbeidsevne, og at arbeidet bidrar til å utvikle den enkeltes ressurser og ferdigheter.  Hva fant vi? 22

23 NAVs rolle og innsats  Todelt oppfølgingsløp, lite løpende koordinering  Enkelte informanter hadde svært begrenset kjennskap til regelverket de skal forvalte på området  Flere kjente heller ikke til kravspesifikasjonen for VTA, som er sentral for å definere kvaliteten på tiltaksgjennomføringen  Det fleste bedriftene vi intervjuet, sendte årsrapporter til NAV lokalt. Bruken av rapportene ved NAV lokalt virker imidlertid å være svært varierende 23

24 NAVs rolle og innsats  Manglende rutiner og systematikk for å drive kvalitetssikring og kontroll  Mangelfull kunnskap om kommunale aktivitetstilbud  Kunnskaps- og kompetanseutfordring også i NAV?  Noen informanter sa rett ut at VTA oppleves som lite spennende og utfordrende å jobbe med… 24

25 Sitater fra NAV-ansatte  ”Vi i NAV er mer opptatt av de som er på andre typer tiltak, de som kommer inn på VTA, er liksom trygt forvart og har det fint. Slik tror jeg mange saksbehandlere i NAV tenker. Vi er altfor dårlige til å vurdere overgang til arbeid for VTA-deltakerne og stoler altfor mye på at bedriftene gjør disse vurderingene”.  ”Vi har litt for lett for å bare «slippe saken» når en person er kommet inn på tiltak”.  ”Det vi fokuserer på, er den kvantitative oppfølgingen, om alle tiltaksplassene er fylt opp, og på ventelistene. Det vi gjør altfor lite av, er å drive kvalitativ oppfølging av tiltaket, i betydningen det attføringsmessige arbeidet som gjøres ute i bedriftene, hvordan tiltaket gjennomføres, og hvordan det tilrettelegges for den enkelte”. 25

26 Forstås intensjonene bak regelverket?  ” Vi har ingen erfaring med tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. Vi bruker heller de attføringsbedriftene vi har i kommunen. Vi har ikke hatt noe behov for å skaffe plasser i ordinært arbeidsliv fordi attføringsbedriftene har kunnet tilby nok plasser”  ”Nei, vi har ikke jobbet for å skaffe tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv, det er heller ingen av deltakerne som har spurt etter det”  ”Er det nødvendigvis en målsetting at flere tiltaksplasser skal være innenfor ordinært arbeidsliv?” 26

27 Noen utfordringer  Flere informanter peker på behovet for at VTA i større grad må ses i en arbeidsmarkedspolitisk sammenheng  De bedriftene vi besøkte fokuserte mye på OUTPUT men lite på OUTCOME  Behov for mer informasjon om mulighetene for å gjennomføre tiltak i ordinære virksomheter  Økt overgang til arbeid krever mer enn en regelverksendring  Viktig å styrke fokuset på individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver 27

28 Veien videre  Behov for mer systematisk oppfølging av tiltaksgjennomføringen  Behov for bedre rapporteringsrutiner  Må skape bedre forståelse for intensjonene i regelverket  Bedre informasjon om VTA ut til det ordinære arbeidslivet 28

29 Forts.  Skape større fleksibilitet for å flytte attføringsarbeidet ut i ordinære bedrifter  Tilby permisjon for utprøving av arbeidsevne i ordinært arbeidsliv 29


Laste ned ppt "1 Landsmøte ASVL Tromsø juni 2009 Roland Mandal, Fafo–Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google