E-læring over landegrenser Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt Hanne Tuntland og Margunn Rommetveit Vernepleierutdanningen.

Presentasjon om: "E-læring over landegrenser Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt Hanne Tuntland og Margunn Rommetveit Vernepleierutdanningen."— Utskrift av presentasjonen:

1 E-læring over landegrenser Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt Hanne Tuntland og Margunn Rommetveit Vernepleierutdanningen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen NVU-konferansen 2006 Ny hverdag - nye utfordringer Ny hverdag - nye utfordringer HØGSKOLEN I BERGEN

2 Rehabiliteringsprosjektet  Tre likeverdige partnere fra Tyskland, Nederland og Norge.  12 studenter fra Nederland, 12 studenter fra Norge, 6 studenter fra Tyskland. 6 internasjonale grupper.  Oppgaven var gruppevis å skrive en artikkel om rehabilitering til et fiktivt magasin.

3 E-læring foregikk via…  Videokonferanser  Telefon og tekstmeldinger  Messenger MSN  E-post  Studiestøttessystemene Blackboard (for alle) og It`s Learning (internt for de norske)

4 Videokonferansene Foregikk gruppevis og i plenumForegikk gruppevis og i plenum Her fra en plenums- konferanse

5 Intensivt kurs i Nederland Muntlig fremlegg av innhold fra artikkelen

6 Problemstilling  Hva er læringsutbyttet ved å være deltager i et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt basert på e-læring og intensivkurs?

7 Læring gjennom internasjonalt arbeid  Uttalt politisk målsetting at andelen norske studenter som studerer eller tar delstudier i utlandet skal økes (Stortingsmelding. nr. 27 2000- 2001).  Formål: Å gi studentene en akademisk og ikke- akademisk merverdi sammenlignet med normalt studieforløp i hjemlandet.  Utveksling av kunnskap på tvers av landegrensene.

8 Læring gjennom internasjonalt samarbeid forts.  Studenter kan være i en familie- og livssituasjon som umuliggjør en utveksling i 3-12 måneder.  Lærerne ønsker internasjonalisering for å tilegne seg internasjonal erfaring, utvikle internasjonalt nettverk og bli inspirert av drøfting med fagkolleger fra andre land.  Teknologisk utvikling med videokonferanser og e-læringsprogram gjør det lettere med kunnskapsutveksling over landegrenser.  Er det mulig å oppnå ikke-akademisk merverdi uten å møtes fysisk og oppleve andre lands kulturer?

9 Læring som sosial praksis  Læring er i følge George Herbert Mead og John Dewey en prosess som må forstås som en del av den sosiale handlingen.  Utgangspunktet er ikke det enkelte individ, men den sosiale gruppen og det sosiale fellesskapet som individet er en del av.  Læringen er i sin natur relasjonell.  Den læring som skjer er avhengig av de omgivelser og situasjoner som er gitt (kontekstuell).  Gjennom vår evne til å ta andres og tingenes perspektiv, vil vi også ha evne til å utvikle refleksjon og nyansere erfaringene våre ut fra det mangfold og den kompleksitet vi støter på i vår hverdag.

10 Læring som sosial praksis forts.  Vi kan med andre ord gjenkalle situasjoner, snakke om og rekonstruere hendinger og opplevelser (Vaage, 2001).  Kunnskapen er ikke i menneskene, men mellom mennesker og mellom mennesker og gjenstander.  Redskaper som bøker, datamaskiner og for den slags skyld videokonferanser fungerer som hjelpemidler og fremmer menneskets evne til å sanse og oppfatte utover seg selv (Mcluhan, 1968).  Innlæringssituasjonen har langt større betydning for det vi lærer, enn tidligere antatt (Lave & Wenger 1991).  Hvordan påvirker bruk av videokonferanser og informasjonsteknologi læreprosessene?

11 Metode  Spørreskjema til de 12 norske studentene.  Både åpne og lukkete spørsmål.  10 av 12 studenter svarte på undersøkelsen, svarprosent 83.3 prosent

12 Læringsutbytte  Vi ønsket å få svar på om de norske studentene hadde hatt læringsutbytte innen de seks delområdene:  Pedagogikk  Faglig  Teknologi  Kultur  Samhandling og samarbeid  Språklig

13 Resultat  Kan videokonferanser erstatte fysisk nærvær når studenter fra ulike land skal samarbeide?  6 av 10 studenter syntes at det gikk greit å bli kjent med hverandre via videokonferanser.  7 av 10 syntes at de ble bedre kjent med hverandre via annen elektronisk kommunikasjon.  9 av 10 studenter synes at de først ble skikkelig kjent med hverandre da de møttes ansikt til ansikt i Nederland.

14 Resultat forts.  Den internasjonale erfaringen har medført økt innsikt i de tre landenes rehabiliteringstilbud: Noe av det mest interessante med prosjektet var å lære om hvordan andre land drev sin rehabilitering….  Økt kulturell forståelse når det gjelder andre europeiske kulturer: Ved å bo hjemme hos en vertsfamilie, fikk jeg en fantastisk mulighet til å se hvordan en vanlig familie lever. Dette med tanke på bosituasjon, nabolag, matvaner, jobbmuligheter og lignende

15 Filmsnutter fra videokonferansene  Fra plenumsbasert videokonferanse plenumsbasert videokonferanseplenumsbasert videokonferanse  Fra gruppebasert videokonferanse gruppebasert videokonferansegruppebasert videokonferanse

16 Resultat forts.  Forbedrete språkkunnskaper: Det å måtte snakke engelsk var ikke lenger et stort problem da jeg oppdaget at studentene i de andre landene hadde like store problemer med å utrykke seg som jeg selv hadde. Vi kunne gjøre oss forstått og det var det viktigste etter hvert som vi ble trygge på hverandre i gruppen. Da slappet vi mer av og engelsken var ikke lenger noe problem.  8 av 10 studenter opplevde å ha økt sine engelskkunnskaper i muntlig engelsk og 9 av 10 studenter økte sine kunnskaper i skriftlig engelsk  Utvikling av vennskap: 8 av 10 studenter hevder at de har utviklet vennskap på tvers av landegrenser som følge av prosjektet:

17 Resultat forts. Jeg sitter igjen med rik erfaring etter prosjektet. Det har vært mye jobbing, slit og strev, men i ettertid er jeg glad jeg var med. Jeg lærte mye i møte med to andre kulturer, der jeg merket tydelige forskjeller. Min engelsk er blitt bedre. Og jeg har blitt flinkere til å utrykke meg både muntlig og skriftlig på engelsk. Det å bo hjemme hos en i gruppa var veldig kjekt. Spennende å se hvordan noen har det i et annet land. Det blir mer personlig enn å bo på hotell og viser landet fra en annen side enn vi hadde fått ved å være turister.

18 Oppsummering  Videokonferansene og IKT-kommunikasjonen forut var en viktig forutsetning for effektiv utnyttelse av tiden under intensivkurset.  Videokonferansene og IKT-kommunikasjonen forut la grunnlag for en personlig relasjon studentene og lærerne imellom.  Det fysiske møtet avslutningsvis under intensivkurset i Nederland var avgjørende for prosjektets suksess.  Det fysiske møtet er uunnværlig, men videokonferanser og IKT er viktige bidragsytere i å bygge relasjoner som bereder grunnen for læring over landegrenser!

19 Benyttete kilder  St. meld. nr. 27 (2000-2001). Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreformen om høyere utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.  Lave J. og Wenger, E. (1991): Situated learning. Cambridge, Cambridge University Press.  Mcluhan, M. (1968): Mennesket og media. Oslo, Gyldendal.  Vaage, Sveinung (2001): Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: George Herbert Mead og John Dewey om læring. I Dysthe (red.) Dialog, Samspel og Læring. Oslo, Abstrakt forlag. __________________________________________________  Publikasjon for interesserte: Rommetveit, Margunn & Hanne Tuntland. Læring over landegrenser. Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt. Uniped, årgang 29, 1/2006, side 40-50.