Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samspillet mellom fysiske og psykologiske redskaper. Hvordan konstitueres LMS som læringsredskap? En refleksjon over forskningsresultater Arne Bygstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samspillet mellom fysiske og psykologiske redskaper. Hvordan konstitueres LMS som læringsredskap? En refleksjon over forskningsresultater Arne Bygstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samspillet mellom fysiske og psykologiske redskaper. Hvordan konstitueres LMS som læringsredskap? En refleksjon over forskningsresultater Arne Bygstad We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey

2 Om det å forstå begreper Når vi oppfatter begrepene er vi ikke så objektive som vi gjerne vil tro. Vår persepsjon er ofte lite preget av begrepenes utmålte betydning. Vi har lært om dem i vårt kulturelle miljø, og den sosiale læring farger vår oppfatning (das ding fûr mich) annerledes enn de objektive egenskaper skulle tilsi (das ding an sich) Immanuel Kant (1724–1804)

3 Generelle forutsetninger og funn Relativt omfattende forskning har vist: IKT har aldri en funksjon uavhengig av kontekstuelle forhold Redskapet har et potensiale i kraft av grensesnittet, men utnyttelsen av dette potensialet er betinget av en rekke kulturelle og individuelle forhold. Interaksjonen mellom redskap, menneske og miljø må ha fokus. Flere Casestudier av best practice har vist at LMS kan fungere godt som læringsredskap, men ikke ubetinget Likevel er det stor uenighet blant lærere om nytte- og læringsverdien

4 På tross av forskning - Ulike syn på IKT og læring Oppfatning 1: IKT kan brukes i pedagogisk sammenheng, og digitale verktøy representerer et stort, men lite utnyttet potensiale m.h.t. læring. Oppfatningen baserer seg på resultatene ovenfor Oppfatning 2: Oppfatning 1 avvises. Med bakgrunn i progressiv pedagogikk hevdes det at IKT bidrar til å sementere ”gammeldags” pedagogikk. Det er usikkert hva denne oppfatningen baserer seg på Side om side blir disse oppfatningene, som begge kommer fra presumptivt kompetent hold, naturlig nok kilde til forvirring. Hvor er de egentlige motsetningene forankret?  Definerer man læring og kunnskap på ulike måter?  Har det med opplæring, kultur og mestring å gjøre?  Har man erfaringer om at forskning ikke er så entydige som den virker?  I hvilken grad spiller holdninger, kunnskap og ideologi en rolle?

5 Spørsmål på bakgrunn av den polariserte debatten 1) Hvilke faktorer virker konstituerende for den lærendes oppfatning og holdninger til IKT som læringsredskaper (medierende artefakter), og hvilken betydning har disse oppfatningene for læring? Funn indikerer at metakognitive og erkjennelsesmessige forhold spiller en sentral rolle for svarene på følgende spørsmål 2) Hvordan kan LMS fungere som læringsredskaper, og hva mener man med begrepet læringsredskap? Funn indikerer at LMS kan ha en funksjon i læringsprosesser, men ikke ubetinget. Teoretisk bakteppe  Kantiansk ontologi - hvordan mennesker oppfatter virkeligheten forskjellig.  Semiotikk - Vygotskijansk forståelse av sammenhengen mellom språk og tenkning, der begrepsapparat, kultur og kontekst spiller avgjørende roller for persepsjon og virkelighetsforståelse.  Koschmanns paradigmer om læringsteoretiske posisjoner

6 Psykologiske forutsetninger Preferanser i forhold til IKT er i stor grad styrt av konnotasjoner knyttet til IKT, og/eller kontekstuelle forhold. Studentene beskrev f.eks. følelser og assosiasjoner knyttet til IKT-bruk gjennom uttrykk som koselig, spennende, trygt, helt matrix osv. Poenget er at holdninger til IKT, som holdninger til alt annet, er forankret i så vel affektive som kognitive, metakognitive og sosiale faktorer Summen av faktorer virker konstitutivt m.h.t. forventninger, mestring, konsentrasjon, sentralitet, personlige mål og motivasjon. Hva som virker sterkest synes å være både kulturelt og individuelt betinget, og det er viktig at læreren har forståelse for dynamikken i konstitusjonsprosessene. Forutsetningene for at IKT skal kunne fungere som læringsredskaper stikker dypt, helt inn til det som angår vår virkelighetsforståelse og livsverden.

7 En polarisert virkelighet To typer dynamikk som bidrar til å sementere de nevnte motsetningene. a) En holdnings-dynamikk: Jo større interesse, desto høyere aktivitetsnivå, som i tur gir utvikling av kunnskap og optimisme m.h.t. IKT-bruk. Tilsvarende ser man en sammenheng mellom pessimistiske holdninger, lav interesse, lavt aktivitetsnivå og ditto kunnskapsnivå. b) En spredningsdynamikk kjennetegnet ved at erfaringsspredning ofte er begrenset til fora som befolkes av interesserte, og at spredning utover disse fora synes å være lav.

8 Teoretisk bakteppe Tenkning skjer gjennom begreper Begreper skaper virkelighet All aktivitet har sitt utspring i tanken Den språkbruk som får gjennomslag i kulturen, bestemmer den retning kulturen beveger seg i. Som von Clausewitz sa det: Den som dikterer språkbruken, har halvveis vunnet slaget Wittgenstein: et upresist språk er velegnet som manipulasjonsmiddel. Går man nærmere inn på retorikken i de motsetningsfylte utsagnene om IKT og læring, ser man fort at de er upresise i flere henseende.

9 Praksisteori Etter Erich Weniger, Gunnar Handal og Per Lauvås Weniger: T3 - Metateoretisk refleksjon T2 - Hverdagsteori T1 - Praksis Forholdet mellom teori og praksis Teorityranni Erfaringstyranni

10 Psykologiske forutsetninger for at LMS skal kunne fungere som læringsredskap Det er samspillet mellom bevissthet og verktøy som avgjør hva verktøyet medierer, og hvordan man elaborerer inntrykk. Aktørens handlingsteori og epistemologiske antakelser bestemmer i stor grad hvordan man tolker og håndterer redskapet. I og med at det er aktøren som er det handlende subjekt (i.e. ikke redskapet), kan man si at læringspotensialet primært ikke er definert av applikasjonenes grensesnitt, men av den bevissthet som håndterer dem. I et slikt perspektiv er idéen om at IKT sementerer gammeldags pedagogikk primært en bevissthetshandling,- ikke en egenskap ved IKT

11 Hovedkonklusjon LMS fungerer som læringsredskap i den grad lærer og den lærende tillater det å fungere slik.

12 Erfaringer med LMS - Forskning har vist Forutsatt regelmessig og variert bruk har LMS noen fortrinn Rask og sikker informasjonsflyt, god kommunikasjon Skriftlighet og transparens,- alle tekster er synlige for alle Kontinuitet i skrivearbeid og læringsprosesser Overblikk og presisjon Tilgjengelighet og fleksibilitet Variert kunnskapsrepresentasjon Interaktivitet og deltakelse i et arbeidsfellesskap Intersubjektivitet og forståelse av begreper Styrking av læringsmiljøet Studieteknisk redskap for noen. Publiseringen av tekster fordrer tidlig og gjennomtenkt planlegging, og stor nøyaktighet mht. formuleringer, formidling og tilrettelegging

13 Samarbeid og deltakelse i felleskapet - Forskning har vist Forutsatt at systemet blir brukt regelmessig LMS har en viss betydning for grad og hyppighet m.h.t. samarbeid Samarbeidet effektiviseres fordi digitalt arbeid:  går raskere  medfører mindre papirmølle og gir bedre oversikt enn manuelt arbeid  man får mer skrivetrening  systemets tilgjengelighet og fleksibilitet medfører at samarbeidet kan gjennomføres uavhengig av fysiske møter. Samarbeidet lærere / studenter har økt etter innføringen av LMS LMS har et potensiale for samarbeid, men mulighetene er lite brukt LMS fungerer som et supplement og utvider muligheten for samarbeid

14 Mellommenneskelige relasjoner - Forskning har vist LMS svekker ikke mellommenneskelige relasjoner Erfaringen er at direkte kontakt er så viktig (både faglig og sosialt) at man ikke ønsker å avsondre seg fra dette Forestillingen om IKT som hemmende for sosialt liv er en myte Det er lettere å ta kontakt med folk på nettet enn ved direkte møte  Positivt: at man lett utvider bekjentskapskretsen  Negativt: at man lettere kan skjule seg bak systemet. Innadvendte mennesker blir fristet til å holde seg mer borte fra fellesskapet Lettere for lærere å gi negative tilbakemeldinger over LMS enn å konfrontere studentene direkte.

15 Organisatoriske og pedagogiske forutsetninger for at LMS skal kunne fungere som læringsredskap Bevissthet om LMS som læringsredskap Planmessig bruk og didaktisk tilrettelegging Et opplæringstilbud som sikrer tidlig brukerkompetanse  Opplæringen må være slik at man kan ta LMS fort i bruk  Mestring på et tidlig tidspunkt har mye å si for den videre oppfølgingen  Lærernes kompetanse er et nøkkelpunkt for hvordan systemet fungerer  Tid til egentrening  Tid til diskusjoner om pedagogisk bruk av systemet Studentmedvirkning Studentene må ha skriverettigheter på systemet. Konsensus om forpliktelse mht. bruk av slike systemer Kommentar: Obligatorikk synes å være en forutsetning for pedagogisk utvikling, men ikke ubetinget fordi det er en utbredt oppfatning blant lærere at obligatorikk bryter med prinsippet om akademisk frihet

16 Organisatoriske og pedagogiske forutsetninger LMS integrert i undervisningen  Sammenheng mellom bruken av systemet og undervisningsaktivitetene.  Brukerne må erfare at LMS er nyttig i studieløpet. Etablering av en fornuftig mappestruktur - Orden og struktur i arkivet Bruk av metatekster Regelmessig aktivitet Romslig maskinpark Velfungerende infrastruktur Støttende ledelse og kultur Koordinering av aktiviteten på LMS - unngå fokustrengsel - Arbeidet på LMS må ikke gå utover litteraturstudier


Laste ned ppt "Samspillet mellom fysiske og psykologiske redskaper. Hvordan konstitueres LMS som læringsredskap? En refleksjon over forskningsresultater Arne Bygstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google