Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Programmering i Java versjon august 2004 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Programmering i Java versjon august 2004 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else."— Utskrift av presentasjonen:

1 Programmering i Java versjon august 2004 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10 Arv og polymorfi Repetisjon fra kap. 4side 2-3 Generalisering og spesialiseringside 4-5 Arvside 6-8 Polymorfiside 9 Gyldige tilordninger, referanser til objekterside 10 Abstrakte klasserside 11 Hva hvis polymorfi ikke hadde eksistert?side 12 Når har vi behov for å bruke instanceof?side 13 Tilgangsmodifikatorerside Oppussingseksemplet, del 3side Arv i to nivåerside 19 Definisjoner og reglerside Interfaceside 26-29

2 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 2 Repetisjon fra kapittel 4 Et utsnitt av klassetreet i Java Object Component Container Window Frame JFrame JComponent JPanel Vindu Tegning setSize(), setVisible(), setBackground() og getBackground() arves herfra setDefaultCloseOperation() og getContentPane(), samt revidert utgave av add() arves herfra add() arves herfra superklassen til alle andre klasser superklasse til JPanel og Tegning subklasse til Object og Component setTitle() arves herfra

3 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 3 Objektene som de ulike klassene beskriver utgjør mengder Repetisjon fra kapittel 4 Container JComponent Window Frame JFrame Vindu JPanel Tegning

4 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 4 Generalisering og spesialisering Student fnr navn adr studnr finnFnr finnNavn finnAdresse finnStudnr Ansatt fnr navn adr lønnstrinn finnFnr finnNavn finnAdresse finnLønnstrinn Student -studnr +finnStudnr Ansatt -lønnstrinn +finnLønnstrinn generalisering, superklasse spesialiseringer, subklasser Person -fnr -navn -adr +finnFnr +finnNavn +finnAdresse Object... resten av klassetreet

5 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 5 Hva forteller klassetreet? Person AnsattStudent En student er en person. En ansatt er en person. Alle ansatte er en delmengde av alle personer. Alle studenter er en delmengde av alle personer. Et klassetre viser et forhold som eksistererer mellom klasser. En klasse er en generalisering/spesialisering av en annen klasse. Pilen går fra den spesialiserte klassen til den generaliserte klassen. Må ikke forveksles med assosiasjon. En assosiasjon mellom to klasser uttrykker at det eksisterer et forhold mellom objektene av de involverte klassene.

6 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 6 Arv En subklasse arver ikke-private medlemmer fra superklassen. Eksempel på konsekvenser: Til et objekt av klassen Student kan en klient sende følgende meldinger: –finnFnr() –finnNavn() –finnAdresse() –finnStudnr() Student -studnr +finnStudnr Ansatt -lønnstrinn +finnLønnstrinn Person -fnr -navn -adr +finnFnr +finnNavn +finnAdresse Gjør oppgaven side 364.

7 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 7 Vis programliste 10.1 side Merk forskjellen mellom bruk av super for kall på konstruktører og kall på metoder: –I en konstruktør må et eventuelt kall på super være første setning. Kallet spesifiserer hvilken konstruktør som skal brukes i klassen rett over i klassetreet. Eksempel: super(startFnr, startNavn, startAdr); –super kan brukes som kvalifikator for å skille mellom arvede metoder og metoder med samme navn deklarert i den klassen der vi er. Eksempel: super.toString();

8 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 8 Hva med dataene i superklassen? L Ole Pettersen Storgt 3, 7001 Trondheim L Student studenten = new Student( L, "Ole Pettersen", "Storgt 3, 7001 Trondheim", L); kun tilgjengelig via finn-metoder privat i klassen Student finnFnr() finnNavn() finnAdresse() finnStudnr() Et objekt av klassen Student har også objektvariablene fra Person (fødselsnummer, navn og adresse) inne i seg, men de kan bare nås via metoder arvet fra Person. meldinger som kan sendes til studentobjektet

9 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 9 Polymorfi Polymorfi = ”mangeformet, som opptrer i mange former”. Polymorfi gjør det mulig å håndtere objekter av forskjellige klasser under ett. Vi har samlet objekter i en tabell Personer. Sender samme melding til alle objektene, de tolker den forskjellig avhengig av hvilken klasse de tilhører. Person[] personer = new Person[3]; personer[0] = student1; // objekt av klassen Student personer[1] = læreren; // objekt av klassen Ansatt personer[2] = student2; // objekt av klassen Student for (int i = 0; i < personer.length; i++) { // sender samme melding til alle objektene System.out.println(personer[i].toString()); }

10 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 10 Gyldige tilordninger mellom referanser og objekter Student enStudent Ansatt enAnsatt Person enPerson L "Ole Pettersen" "Storgt 3, 7001 Trondheim" L L "Hanne Hansen" "Storgt 13, 7001 Trondheim” L "Ola Nordmann" "4567 Heia" studentobjekt ansattobjekt personobjekt Gjør oppgavene side 372.

11 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 11 Abstrakte klasser Formlene for å regne ut arealet er forskjellig for sirkel, kvadrat og trekant. Men arealet kan beregnes for alle typer figurer. Metoden finnAreal() er polymorf (= ”mangeformet, som opptrer i mange former”). Metoden er abstrakt i klassen Figur (ikke mulig å finne en formel som gjelder for alle figurer). Klassen er abstrakt fordi den inneholder en abstrakt metode. Det er ikke mulig å lage objekter av en abstrakt klasse. En subklasse må implementere metoden for at det skal være mulig å lage objekter av subklassen. Klassen blir konkret. At metoden står i klassen Figur forteller at vi kan sende meldingen finnAreal() til alle objekter som tilhører konkrete subklasser av Figur. Sirkel -radius +finnRadius +finnAreal Trekant -grunnlinje -høyde +finnGrunnlinje +finnHøyde +finnAreal Kvadrat -side +finnSide +finnAreal Figur +finnAreal Vis programliste 10.3, side Gjør oppgavene side

12 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 12 Hva hvis polymorfi ikke hadde eksistert? Hva gjør polymorfien for oss? –I det siste eksemplet lar den oss håndtere ulike typer geometriske figurer under ett. –Vi sender en melding til et objekt som tilhører en subklasse av Figur. –Objektet vet selv hvordan arealet skal regnes ut. Hva hvis objektet ikke selv visste hvilken formel som skulle brukes? –Da måtte vi bruke if-else-if, omtrent slik: if (figur instanceof Sirkel) {... formel for å beregne arealet av en sirkel … } else if (figur instanceof Kvadrat) {... formel for å beregne arealet av et kvadrat … } else {... formel for å beregne arealet av en trekant … } Tenk deg om en gang til dersom du tror at du trenger å bruke instanceof kombinert med en if-else-if-else-sekvens. –Du bør da vurdere om det er bedre å lage en abstrakt metode i en felles superklasse for de involverte klassene, og så la hver enkelt klasse få sin egen implementasjon av metoden

13 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 13 Når har vi behov for å bruke operatoren instanceof? Vi trenger å bruke instanceof i i de tilfellene der vi skal sende melding til kun en del av et subtre. Vi lager følgende objekter: A objekt1 = new C(); A objekt2 = new E(); Vi kan trygt sende meldingen metode1() til begge objektene: objekt1.metode1(); objekt2.metode1(); Meldingen metode2() kan vi bare sende til subklasser til klassen B: if (objekt1 instanceof B) { B etObjekt = (B) objekt1; etObjekt.metode2(); } A DCB FE metode1() abstrakt i A metode2() abstrakt i B metode1() implementert her metode2() implementert her Gjør oppgaven side

14 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 14 Tilgangsmodifikatorer Definisjonsområdet til et navn er den delen av programmet der navnet kan brukes uten at det må kvalifiseres. Tilgjengeligheten til et navn utenfor definisjonsområdet er bestemt av om det står private, public, protected eller ingenting foran navnet (ingenting = package). Klasser: –Alle klasser vi har laget hittil, unntatt appletene, har vært tilgjengelig kun i den pakken der de var deklarert. –Appletene har hatt public foran seg. De er tilgjengelig fra overalt. Medlemmer og konstruktører: –private int antall; // privat –protected int finnMinsteVerdi() { // tilgjengelig fra samme pakke // og fra subklasser (under // bestemte betingelser) –public int finnAntall { // offentlig –int finnHemmeligNummer() { // pakketilgang Klassetilgang overstyrer medlems/konstruktør-tilgang: –Eksempel: For at et medlem (en konstruktør) skal være offentlig tilgjengelig må både medlemmet (konstruktøren) og klassen det tilhører være deklarert public.

15 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 15 pakke Apakke B klasse C subklasse til klasse C private package* protected public *) package betyr ingen tilgangsmodifikator Tilgjengeligheten til konstruktører og medlemmer deklarert i klassen C

16 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 16 Anbefalt bruk av tilgangsmodifikatorer Objektvariabler og klassevariabler er alltid private. Konstanter er vanligvis offentlige, men kan være private dersom de ikke er av interesse for andre enn klassen selv. Konstruktører er vanligvis offentlige. Metoder er vanligvis private eller offentlige. Konstruktører og metoder kan være beskyttede dersom det ikke har noen mening å bruke dem utenfor subklasser. Klasser har i utgangspunktet pakketilgang (ingen tilgangsmodifikator). Dette begrenser også tilgangen til offentlige konstruktører og medlemmer i klassen. Klasser som skal tas i bruk generelt, gjøres offentlige og legges i en navngitt pakke. Da vil automatisk alle offentlige konstruktører og medlemmer også bli offentlige.

17 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 17 Oppussingseksemplet med mange flater og mange typer materialer Belegg -breddePåBelegg {frozen} +finnMaterialbehov( enFlate: Flate) Tapet -lengdePrRull {frozen} -breddePrRull {frozen} +finnMaterialbehov( enFlate: Flate) Maling -antStrøk {frozen} -antKvmPrLiter {frozen} +finnMaterialbehov( enFlate: Flate) Materiale -navn {frozen} -pris {frozen} +finnTotalpris(enFlate: Flate) +finnMaterialbehov(enFlate: Flate) Flate +settMateriale( nyttMateriale: Materiale) +finnMateriale() +finnAreal() +finnOmkrets() -navn {frozen} -lengde {frozen} -bredde {frozen} * 1 * 1 trenger består av 1 * bruker Materiale Oppussingsprosjekt registrerNyFlate( nyFlate: Flate) finnFlate(navn: String) finnAntFlater() finnFlate(indeks: int) registrerNyttMateriale( nyttMateriale: Materiale) finnMateriale(navn: String) finnAntMaterialer() finnMateriale(indeks: int) finnTotalpris() navn: String {frozen} Vis programliste 10.5, side

18 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 18 Oppussingseksemplet med mange flater og mange typer materialer, programmering Utsnitt fra kapittel 9: class Oppussingsprosjekt { private String navn; private ArrayList alleFlater = new ArrayList (); private ArrayList alleMalingstyper = new ArrayList (); public Maling registrerNyMaling( Maling nyMalingstype) { String navnet = nyMalingstype.finnNavn(); Maling denne = finnMaling(navnet); if (denne == null) { alleMalingstyper.add(nyMalingstype); return nyMalingstype; } else return denne; } Nå, i kapittel 10: class Oppussingsprosjekt { private String navn; private ArrayList alleFlater = new ArrayList (); private ArrayList alleMaterialtyper = new ArrayList (); public Materiale registrerNyttMateriale( Materiale nyMaterialtype) { Materiale denne = finnMateriale(nyMaterialtype.finnNavn()); if (denne == null) { alleMaterialtyper.add(nyMaterialtype); return nyMaterialtype; } else return denne; } En referanse til Materiale kan settes til å peke til et objekt av en hvilken som helst subklasse. Vårt nye program kan håndtere mange forskjellige materialer, til tross for få endringer i forhold til programmet i kapittel 9. Vi utnytter arv og polymorfi.

19 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 19 Arv i to nivåer Belegg2 -breddePåBelegg +finnBredde() +finnMaterialbehov(enFlate: Flate) Materiale -navn -pris +finnNavn() +finnPrisPrEnhet() +finnTotalpris(enFlate: Flate) +finnMaterialbehov(enFlate: Flate) ForsteSortBelegg AnnenSortBelegg +finnTotalpris(enFlate: Flate) +finnMaterialbehov(enFlate: Flate) Tapet -lengdePrRull -breddePrRull Maling -antStrøk -antKvmPrLiter +finnAntStrøk() +finnAntKvmPrLiter() +finnMaterialbehov( enFlate: Flate) +finnLengde() +finnBredde() +finnMaterialbehov( enFlate: Flate) Vis programliste 10.6 side

20 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 20 Modifikatoren abstract Abstrakt klasse: abstract class Materiale { ….osv. –kan ikke lage objekter av en abstrakt klasse –behøver ikke inneholde eller arve abstrakte metoder –kan inneholde både abstrakte og konkrete metoder Abstrakt metode: abstract metodehode; –En klasse som arver, eller selv deklarerer en abstrakt metode, må deklareres som abstrakt.

21 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 21 Det reserverte ordet super super kan brukes på to måter: –I en konstruktør for å anrope konstruktøren rett over i klassetreet, eksempel: public AnnenSortBelegg(String startNavn, double startPris, int startBredde) { super(startNavn, startPris, startBredde); } Kallet på super() må være første setning i konstruktøren. Argumentlisten til super() må være i samsvar med parameterlisten til en konstruktør i superklassen. –I en hvilken som helst metode kan vi bruke super som kvalifikator for å henvise til et skjult eller erstattet navn i en superklasse, eksempel: public double finnMaterialbehov(Flate enFlate) { double grunnBehov = super.finnMaterialbehov(enFlate); return grunnBehov * materialTillegg; } Vi kan ikke skrive super.super() eller lignende for å anrope konstruktør eller metode på mer enn ett nivå over i klassetreet.

22 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 22 Konstruktører Dersom vi ikke kaller en bestemt konstruktør i den direkte superklassen ved å anrope super(), vil standardkonstruktøren i superklassen anropes. Dersom denne ikke eksisterer, vil kompilatoren gi en feilmelding. Dersom det ikke har mening å lage objekter av en klasse, kan det forhindres på to måter: –Lag klassen abstrakt. Dette brukes dersom klassen har eller kan ha subklasser. –Lag alle konstruktører private. Dette brukes dersom klassen ikke kan ha subklasser (den er final, se nedenfor).

23 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 23 Referanser og casting En referanse til en klasse kan settes til å peke til objekter av en subklasse til klassen. Den kan ikke settes til å peke til objekter av en superklasse. Person personen =new Student( L, "Ole Pettersen", "Storgt 3, 7001 Trondheim", L); // ok Ansatt læreren = new Student( L, "Ole Pettersen", "Storgt 3, 7001 Trondheim", L); // ikke ok Ansatt læreren = new Person( L, "Ole Pettersen", "Storgt 3, 7001 Trondheim"); // ikke ok Anta at vi har en referanse til et objekt. –Referansen kan castes til den klassen objektet tilhører, eller til superklasser av denne klassen. –Det er ikke tillatt å caste referansen til en subklasse av den klassen som objektet tilhører. –Ugyldig casting gir ClassCastException. Object etObjekt = new Student( L, "Ole Pettersen", "Storgt 3, 7001 Trondheim", L); // ok Student enStudent = (Student) etObjekt; Ansatt enAnsatt = (Ansatt) etObjekt; // ikke ok Person enPerson = (Person) etObjekt; // ok Person AnsattStudent

24 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 24 Modifikatoren final final forhindrer subklassing og erstatning. En final metode kan ikke erstattes eller skjules: public final double finnBredde() { return breddePåBelegg; } Det er ikke mulig å subklasse en final klasse: final class AnnenSortBelegg extends Belegg2 { ….osv.

25 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 25 Å erstatte eller skjule et navn Å erstatte en arvet objektmetode –Hvis en klasse deklarerer en objektmetode, vil denne deklarasjonen erstatte en eventuell arvet metode med samme signatur. –Kompilatoren gir feilmelding dersom returtypen ikke stemmer og/eller tilgangsnivået er mindre strengt enn i den erstattede metoden. –En objektmetode kan ikke erstatte en arvet klassemetode. class AnnenSortBelegg extends Belegg2 { ….. public double finnMaterialbehov(Flate enFlate) { double grunnBehov = super.finnMaterialbehov(enFlate); return grunnBehov * materialTillegg; } Denne metoden erstatter den arvede utgaven av finnMaterialbehov() Vi kan skjule arvede variabelnavn og klassemetoder. Dette brukes ikke i denne boka. Her refererer vi til den erstattede metoden.

26 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 26 Interface Et interface er en samling med metodehoder. En klasse kan velge å implementere et interface. Den må da programmere alle metodene i interfacet. Eksempel på interface: public interface Comparable { // tilhører pakken java.lang public int compareTo(Type obj); } Eksempel på klasse som implementerer interfacet: class Flate implements Comparable {... objektvariabler... public int compareTo(Flate denAndreFlaten) { double areal1 = finnAreal(); double areal2 = denAndreFlaten.finnAreal(); if (Math.abs(areal2 - areal1) < toleranse) return 0; else if (areal1 < areal2) return -1; else return 1; }... andre metoder i klassen... } Repetisjon fra kapittel 9.

27 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 27 Å lage egne interface interface Sammenligningsbar { boolean størreEnn(Type obj); boolean mindreEnn(Type obj); boolean lik(Type obj); } Et interface er abstrakt, vi kan ikke lage objekter av et interface. Tilgangsmodifikator public eller ingenting (pakketilgang) public abstract underforstått for metoder

28 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 28 Implementasjon av interfacet class FireSifretHeltall implements Sammenligningsbar { private static final int min = 1000; private static final int maks = 9999; private int verdi; public FireSifretHeltall(int startVerdi) { if (startVerdi < min) verdi = min; else if (startVerdi > maks) verdi = maks; else verdi = startVerdi; } public int finnVerdi() { return verdi; } public boolean størreEnn(FireSifretHeltall tall) { return (verdi > tall.finnVerdi()); } public boolean mindreEnn(FireSifretHeltall tall) { return (verdi < tall.finnVerdi()); } public boolean lik(FireSifretHeltall tall) { return (verdi == tall.finnVerdi()); } Klassen må implementere alle metodene i interfacet Sammenligningsbar, for at klassen ikke skal bli abstrakt.

29 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, 3.utgave, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Kapittel 10, side 29 Bruk av klassen FireSifretHeltall En referanse av en interface-type kan referere til objekter som tilhører en klasse som implementerer interfacet: –Sammenligningsbar tall1 = new FireSifretHeltall(700); –Sammenligningsbar tall2 = new FireSifretHeltall(1700); Vi kan nå bare sende meldinger deklarert i interfacet til objektet: –System.out.println(tall1.størreEnn(tall2)); // ok –System.out.println(tall1.finnVerdi()); // ikke ok class EksempelInterface { public static void main(String[] args) { FireSifretHeltall tall1 = new FireSifretHeltall(700); FireSifretHeltall tall2 = new FireSifretHeltall(1700); FireSifretHeltall tall3 = new FireSifretHeltall(70000); System.out.println(tall1.finnVerdi()); System.out.println(tall2.finnVerdi()); System.out.println(tall3.finnVerdi()); System.out.println(tall1.størreEnn(tall2)); System.out.println(tall1.mindreEnn(tall2)); System.out.println(tall1.lik(tall2)); } Utskrift: /* false true false */


Laste ned ppt "Programmering i Java versjon august 2004 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google