Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

Presentasjon om: "Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda"— Utskrift av presentasjonen:

1 Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09
Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

2 Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning
direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer Politisk makt Økonomisk makt Ideologisk makt: normer og verdier

3 Makt ? Demokrati Informasjon

4 Demokrati: Makt Beslutninger Informasjon Offentlig debatt

5 Noen eksempler President Obama Informasjonsrådgiving ovenfor en fagforening og et politisk parti Qatar: Liberalisering i den arabiske verden Pressestøtte fra Kulturrådet

6 Definisjon av demokratiet
Statsform Rettigheter og lover Samtale og deltakelse Demokratiet som grunnverdi (en historisk utvikling)

7 1. Demokrati som statsform
folkestyret: allmenn stemmerett utviklet fra (nasjonal)staten øverste myndighet fast befolkning avgrenset territorium uavhengig enhet

8 Folkestyrets forutsetninger
stemmeberettigede vet hvem som har truffet politiske beslutninger et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige

9 2. Demokrati som rettigheter
sivilt medborgerskap: lov og rett politisk medborgerskap: stemme og representasjonsrett sosialt medborgerskap, like muligheter: arbeid kultur utdanning helse- og sosialomsorg

10 3. Samtale og deltakelse å bli hørt borgerlig offentlighet
informerte beslutningsgrunnlag større legitimitet for beslutninger politisk rekruttering

11 4. Demokratiet som grunnverdi
felles demokratisk verdigrunnlag tillit til (med-)borgeres dømmekraft enighet om prosedyrer og institusjoner borgere er først demokrater – og så konservative, liberale eller sosialister ”konstitusjonell patriotisme” front mot diktaturer

12 Sammenhenger Folkestyret (1) krever en rettsstat (2)
Folkestyret (1) bør ha samtale og deltakelse (3) Folkestyret (1) forutsetter et demokratisk sinnelag (4)

13 Spenning mellom definisjonene
Folkestyret (1) kontra rettighetsfestede lover og internasjonale regler (2) Folkestyret (1) kontra aktiv deltagelse fra enkelte grupper (3)

14 Deliberativt demokrati
deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå Samtaledemokratiet alle taler med like stor rett i den offentlige sfære argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

15 Makt ? Demokrati Informasjon som system

16 Kommunikasjon i demokratiet
Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) Vi vs. dere (interessekamp) Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

17

18 Når maktposisjonen er truet
Går til motangrep (posisjon/opposisjon) Ulike systemer som møtes: Det politiske: posisjon – opposisjon Fagforening: interessekamp, vi - dere Personalleder: kommunikasjon med ansatte Venninne: tillitt – ikke tillitt Media: informasjon – ikke informasjon

19 Kommunikasjon i demokratiet
Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) Vi vs. dere (interessekamp) Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

20 Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning
direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer Politisk makt Økonomisk makt Ideologisk makt: normer og verdier

21 1. Politisk makt evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene)
Det sivile samfunn: organisasjoner politiske partier media akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

22 2. Økonomisk makt adgang til naturressurser
kontroll over produksjonsmidler akkumulering av kapital

23 Den økonomisk makten styres av
produksjon bytte fordeling forbruk politiske beslutninger og lover

24 3. Ideologisk makt defineringen av verden, ”framing” symboler kunnskap

25 Makt- og demokratiutredningen
Oppdrag fra Stortinget Forskergruppe på fem personer Vilkårene for det norske folkestyret Enkeltmenneskers meningsdannelse og påvirkning av beslutninger 35 bøker 77 rapporter

26 Terje Tvedt: Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen
”Det norske godhetsregimet” ”Tidens største kommunikasjonsprosjekt” ”moralsk autoritet” Frivillige organisasjoner, politisk ledelse og UD, støttet av forskere og journalister Les mer:

27 Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati
Sette dagsorden Regisserer spillet Kildens makt Kroner og detroniserer aktører Sikter mot (kjøpesterke) forbrukere Personifiseringen påvirker partienes kommunikasjon

28 Bjørn Bjerkli og Per Selle (red
Bjørn Bjerkli og Per Selle (red.): Samer, makt og demokrati Sametinget og den nye samiske offentligheten Sametinget (1989) Forsvar av samepolitiske, etnopolitiske interesser og norsk politikk Fremstilt som ”eksotiske og fremmedartede” i media Se også I motsetning til Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge

29 Øyvind Østerrud, Fredrik Engelstad, Per Selle: Makten og demokratiet En sluttbok fra Makt- og demokratiutrdeningen Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Tema: vikårene for det norske folkestyret (fra valg til vedtak, fra velger til parti til iverksetning)

30 Nye vilkår Globalisering (”transnasjonalisering”) Individualisering
Kommunikasjonsrevolusjon Markedsretting og kommersialisering Det flerkulturelle samfunn Rettighetspolitikk (nasjonal og internasjonal) Likestilling

31 Mediene i den deliberative demokratiforståelsen
fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)                              

32 Konklusjoner Faren for demokratiets forvitring (jf. tema)
Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292)

33 Folkestyrets forvitring
Ikke umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsdannelse (valg  posisjon  vedtak) Internasjonalt lovverk Markedsretting og internasjonale konserner Statlige tilsyn, kontrollorganer, ekspertorganer og forvaltning Massemedienes politiske uavhengighet Mindre kommunemakt

34 Tillittskrise … for det representative systemet:
samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 valgdeltakelsen er synkende tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger Kilde: Medborgerundersøkelsen

35 Hvem som har makt? Organisasjoner (det sivile samfunn) Lobby
Øyeblikksorganisering Elitesirkulasjon

36 Kunnskap Dialog Makt ? Demokrati Informasjon