Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

2 Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning direkte: beslutninger eller tvang direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer 1. Politisk makt 2. Økonomisk makt 3. Ideologisk makt: normer og verdier

3 Makt Demokrati Informasjon ?

4 Makt Beslutninger Informasjon Offentlig debatt Demokrati:

5 Noen eksempler President Obama President Obama Informasjonsrådgiving ovenfor en fagforening og et politisk parti politikk/artikkel.php?artid= Informasjonsrådgiving ovenfor en fagforening og et politisk parti politikk/artikkel.php?artid= politikk/artikkel.php?artid=551931http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/ politikk/artikkel.php?artid=551931http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/ Qatar: Liberalisering i den arabiske verden Qatar: Liberalisering i den arabiske verden Pressestøtte fra Kulturrådet Pressestøtte fra Kulturrådet

6 Definisjon av demokratiet 1. Statsform 2. Rettigheter og lover 3. Samtale og deltakelse 4. Demokratiet som grunnverdi (en historisk utvikling)

7 1. Demokrati som statsform folkestyret: allmenn stemmerett folkestyret: allmenn stemmerett utviklet fra (nasjonal)staten utviklet fra (nasjonal)staten øverste myndighet øverste myndighet fast befolkning fast befolkning avgrenset territorium avgrenset territorium uavhengig enhet uavhengig enhet

8 Folkestyrets forutsetninger stemmeberettigede vet hvem som har truffet politiske beslutninger stemmeberettigede vet hvem som har truffet politiske beslutninger et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige

9 2. Demokrati som rettigheter sivilt medborgerskap: lov og rett sivilt medborgerskap: lov og rett politisk medborgerskap: stemme og representasjonsrett politisk medborgerskap: stemme og representasjonsrett sosialt medborgerskap, like muligheter: sosialt medborgerskap, like muligheter: arbeid arbeid kultur kultur utdanning utdanning helse- og sosialomsorg helse- og sosialomsorg

10 3. Samtale og deltakelse å bli hørt å bli hørt borgerlig offentlighet borgerlig offentlighet informerte beslutningsgrunnlag informerte beslutningsgrunnlag større legitimitet for beslutninger større legitimitet for beslutninger politisk rekruttering politisk rekruttering

11 4. Demokratiet som grunnverdi felles demokratisk verdigrunnlag felles demokratisk verdigrunnlag tillit til (med-)borgeres dømmekraft tillit til (med-)borgeres dømmekraft enighet om prosedyrer og institusjoner enighet om prosedyrer og institusjoner borgere er først demokrater – og så konservative, liberale eller sosialister borgere er først demokrater – og så konservative, liberale eller sosialister ”konstitusjonell patriotisme” ”konstitusjonell patriotisme” front mot diktaturer front mot diktaturer

12 Sammenhenger Folkestyret (1) krever en rettsstat (2) Folkestyret (1) krever en rettsstat (2) Folkestyret (1) bør ha samtale og deltakelse (3) Folkestyret (1) bør ha samtale og deltakelse (3) Folkestyret (1) forutsetter et demokratisk sinnelag (4) Folkestyret (1) forutsetter et demokratisk sinnelag (4)

13 Spenning mellom definisjonene Folkestyret (1) kontra rettighetsfestede lover og internasjonale regler (2) Folkestyret (1) kontra rettighetsfestede lover og internasjonale regler (2) Folkestyret (1) kontra aktiv deltagelse fra enkelte grupper (3) Folkestyret (1) kontra aktiv deltagelse fra enkelte grupper (3)

14 Deliberativt demokrati deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå Samtaledemokratiet Samtaledemokratiet alle taler med like stor rett i den offentlige sfære alle taler med like stor rett i den offentlige sfære argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser

15 Makt Demokrati Informasjon ? som system

16 Kommunikasjon i demokratiet 1. Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) 2. Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) 3. Vi vs. dere (interessekamp) 4. Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

17

18 Når maktposisjonen er truet Går til motangrep (posisjon/opposisjon) Går til motangrep (posisjon/opposisjon) Ulike systemer som møtes: Det politiske: posisjon – opposisjon Det politiske: posisjon – opposisjon Fagforening: interessekamp, vi - dere Fagforening: interessekamp, vi - dere Personalleder: kommunikasjon med ansatte Personalleder: kommunikasjon med ansatte Venninne: tillitt – ikke tillitt Venninne: tillitt – ikke tillitt Media: informasjon – ikke informasjon Media: informasjon – ikke informasjon

19 Kommunikasjon i demokratiet 1. Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) 2. Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) 3. Vi vs. dere (interessekamp) 4. Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

20 Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning direkte: beslutninger eller tvang direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer 1. Politisk makt 2. Økonomisk makt 3. Ideologisk makt: normer og verdier

21 1. Politisk makt evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn: organisasjoner politiske partier media akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

22 2. Økonomisk makt adgang til naturressurser adgang til naturressurser kontroll over produksjonsmidler kontroll over produksjonsmidler akkumulering av kapital akkumulering av kapital

23 Den økonomisk makten styres av produksjon produksjon bytte bytte fordeling fordeling forbruk forbruk politiske beslutninger og lover politiske beslutninger og lover

24 3. Ideologisk makt defineringen av verden, ”framing” defineringen av verden, ”framing” symboler symboler kunnskap kunnskap

25 Makt- og demokratiutredningen Oppdrag fra Stortinget Oppdrag fra Stortinget Forskergruppe på fem personer Forskergruppe på fem personer Vilkårene for det norske folkestyret Vilkårene for det norske folkestyret Enkeltmenneskers meningsdannelse og påvirkning av beslutninger Enkeltmenneskers meningsdannelse og påvirkning av beslutninger 35 bøker 35 bøker 77 rapporter 77 rapporter

26 Terje Tvedt: Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen ”Det norske godhetsregimet” ”Det norske godhetsregimet” ”Tidens største kommunikasjonsprosjekt” ”Tidens største kommunikasjonsprosjekt” ”moralsk autoritet” ”moralsk autoritet” Frivillige organisasjoner, politisk ledelse og UD, støttet av forskere og journalister Frivillige organisasjoner, politisk ledelse og UD, støttet av forskere og journalister Les mer: Les mer:

27 Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati Sette dagsorden Sette dagsorden Regisserer spillet Regisserer spillet Kildens makt Kildens makt Kroner og detroniserer aktører Kroner og detroniserer aktører Sikter mot (kjøpesterke) forbrukere Sikter mot (kjøpesterke) forbrukere Personifiseringen påvirker partienes kommunikasjon Personifiseringen påvirker partienes kommunikasjon

28 Bjørn Bjerkli og Per Selle (red.): Samer, makt og demokrati Sametinget og den nye samiske offentligheten Sametinget (1989) Sametinget (1989) Forsvar av samepolitiske, etnopolitiske interesser og norsk politikk Forsvar av samepolitiske, etnopolitiske interesser og norsk politikk Fremstilt som ”eksotiske og fremmedartede” i media Fremstilt som ”eksotiske og fremmedartede” i media Se også Se også I motsetning til Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge I motsetning til Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge

29 Øyvind Østerrud, Fredrik Engelstad, Per Selle: Makten og demokratiet En sluttbok fra Makt- og demokratiutrdeningen Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Tema: vikårene for det norske folkestyret (fra valg til vedtak, fra velger til parti til iverksetning) Tema: vikårene for det norske folkestyret (fra valg til vedtak, fra velger til parti til iverksetning)

30 Nye vilkår Globalisering (”transnasjonalisering”) Globalisering (”transnasjonalisering”) Individualisering Individualisering Kommunikasjonsrevolusjon Kommunikasjonsrevolusjon Markedsretting og kommersialisering Markedsretting og kommersialisering Det flerkulturelle samfunn Det flerkulturelle samfunn Rettighetspolitikk (nasjonal og internasjonal) Rettighetspolitikk (nasjonal og internasjonal) Likestilling Likestilling

31 Mediene i den deliberative demokratiforståelsen fora for opinionsdannede prosesser fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter forskyvning av standpunkter Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293) Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

32 Faren for demokratiets forvitring (jf. tema) Faren for demokratiets forvitring (jf. tema) Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292) Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292) Konklusjoner

33 Folkestyrets forvitring Ikke umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsdannelse (valg  posisjon  vedtak) Ikke umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsdannelse (valg  posisjon  vedtak) Internasjonalt lovverk Internasjonalt lovverk Markedsretting og internasjonale konserner Markedsretting og internasjonale konserner Statlige tilsyn, kontrollorganer, ekspertorganer og forvaltning Statlige tilsyn, kontrollorganer, ekspertorganer og forvaltning Massemedienes politiske uavhengighet Massemedienes politiske uavhengighet Mindre kommunemakt Mindre kommunemakt

34 Tillittskrise samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 valgdeltakelsen er synkende valgdeltakelsen er synkende tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger Kilde: Medborgerundersøkelsen … for det representative systemet:

35 Hvem som har makt? Organisasjoner (det sivile samfunn) Organisasjoner (det sivile samfunn) Lobby Lobby Øyeblikksorganisering Øyeblikksorganisering Elitesirkulasjon Elitesirkulasjon

36 Makt Demokrati Informasjon ? Kunnskap Dialog


Laste ned ppt "Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google