Offentlighet og demokrati

Presentasjon om: "Offentlighet og demokrati"— Utskrift av presentasjonen:

1 Offentlighet og demokrati
                                                                                                                                                                                                                              Av Øystein L. Pedersen © Høgskulen i Volda

2 Demokrati offentlig samtale og deltagelse velinformerte borgere
informert beslutningsgrunnlag felles demokratisk verdigrunnlag                                                                                                               

3 Demokratiske forutsetninger
tillitt til (med-)borgeres beslutningsgrunnlag legitime beslutninger stemmeberettigende vet hvem som har truffet politiske beslutninger et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige politisk rekruttering                                                                           

4 Velinformerte borgere
Informasjonsfrihet: den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted” (Grunnloven av 1814) Makthaverne skulle la seg veilede av en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) Det var staten som truet ytringsfriheten

5 Offentlighet (politiske) argumenter kan møtes i en fri dialog
ulike interessegrupper slipper til: lik adgang til talerstolen like muligheter for å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon passende forenklinger et grunnleggende element for et velfungerende demokrati

6 Diktatur Demokrati Begrensninger: Mangel på offentlighet Sensur
Propaganda Friheter: Fri offentlighet Frie medier Mangesidig informasjon Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

7 Deliberativt demokrati
deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå Samtaledemokratiet alle taler med like stor rett i den offentlige sfære argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

8 Mediene i den deliberative demokratiforståelsen
fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter                              

9 Demokrati- og maktutredningen
Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

10 Konklusjoner Faren for demokratiets forvitring
Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292)

11 Social choice-teori en kynisk oppfatning
den politiske prosessen er instrumentell: redskap for å oppnå bestemte ting den avgjørende politiske handlingen er privat målet i politikken er det optimale kompromiss mellom motstående, private interesser aktørenes preferanser er gitte, ikke-dynamiske størrelser

12 Mediene i Social choice-forståelse
manipulative instrumenter for produksjon av bestemte preferanser hos publikum Men media er både arena (delibarativ forståelse) og aktør (Social choice-forståelse)

13 Jürgen Habermas Borgerlig offentlighet (1962): helhetsorientert, kritisk og historisk perspektiv på kultur, politikk og samfunnsliv

14 Forutsetninger for nasjonalstaten
konstitusjonspatriotisme felles rettsoppfatning felles språk felles utdanningssystem

15 Den offentlige samtale
Målsetning: komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler Alle skal kunne delta Uten sideblikk til sine særinteresser Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

16 Borgerlig offentlighet
Private næringsdrivende: borgere Konkurrerte med hverandre Felles interesser i forhold til Staten/Kongen: felles, nasjonal, likeverdig debatt i det offentlige rom Tidligere: en føydalt preget representativ offentlighet ved at makten synliggjør seg

17 Forfall fra 1800-tallet En mer aktiv stat som gjorde omfattende inngrep i private områder: sosial- og familiepolitikk og fratok deres autonomi Arbeiderbevegelsen kjempet for særinteresser Mediene blir kommersielle bedrifter: det underholdene blir prioritert foran samfunnsmessig relevant informasjon og debatt

18 Medienes forfall personlige maktkamper
tolker abstrakte saker til hverdagspsykologiske og moralske termer henvender seg ikke til aktive samfunnsborgere, men mer som opplevelseskonsumenter offentlige (TV-)debatter blir omtalt etter deltakernes retoriske håndverk, uten hensyn til de standpunkter som blir forfektet

19 Konsekvenser for offentligheten
ikke et rom hvor meninger dannes et rom hvor meninger og makt vises frem en representativ offentlighet: reføydalisering av offentligheten publisitet foran opinionsdannelse

20 Manipulativ kommunikasjonen
kommunikasjonen blir rent instrumentell og manipulativ den gode retorikkens krav om sannferdighet og grundig, logisk argumentasjon viker for effekt: dårlig retorikk blir god retorikk den som virker ærlig, oppfattes som en som snakker sant Blanding av innhold og modens

21 Intimisering nærbilder av offentlige personer
bedømmer dem som vi bedømmer folk i hverdagslige sammenhenger: sympatiske, troverdige Front stage, back stage og middle stage på TV (Joshua Meyrowitz: No Sense of Place) … eller informalitet?

22 Det moderne samfunn Utdiffereringsprosess: områder i samfunnet utvikler relativ autonomi  utvikler egne diskurser, flere offentligheter. Disse offentlighetene må kommunisere sammen. Mediene fungerer i en kontekst avhengig av informasjon fra f.eks vitenskapen eks. (Sjersted 1999)

23 Det Norske Nationalblad af blandet inhold, 17.07.1815:
”Igjennem de dertil egnede Tiender udtaler der Folket høit sin Villie, advarer, revser. Man kalder saadanne Blade Oppositionsblade, fordi de i en vis Maade staae i Modsætning mod den executive Magt, - skjøndt denne Modsetning kun er tilsynelatende, da hver god og liberal Regjering gjerne lader sig underrette om Folkets Ønsker, gjerne seer sine Foranstaltninger anstændigen bedømte fra forskjellige Synspuncter, for derved […] desto nøiere at overbevise sig om sine Foranstaltningers Gavnlighed”

24 Det informasjonsfattige samfunn
handlingsrikt – direkte erfaring muntlige overleveringer verdiselektivt (Hernes 1977)

25 Det informasjonsrike samfunn
handlingsfattig – vikarierende erfaring bredere tilbud på politiske oppfatninger, livssyn og verdensanskuelser (Hernes 1977) videreutviklet etter 1977: flere tv-kanaler, internett  underskudd på oppmerksomhet UNDERSKUDD PÅ OPPMERKSOMHET!

26  fokus på å fange oppmerksomhet
Tilspissing: korthet, spissformuleringer Forenkling: mangfoldigheten begrenses, nyansering innskrenkes Polarisering: de sikre, enkle og motstridende standpunkter fordriver de prøvende holdningene Intensivering: heftige utbrudd, streiker, sammenstøt, aksjoner og okkupasjoner Konkretisering: det særskilte fordriver analysen (Hernes 1977:7)

27 Legitimering av journalismen
Plassproblemer: en kan ikke slippe til alle og alle saksforhold Forutsetter ”normalkunnskap” og forteller om det spesielle Demokratiets målsetning: ikke snakke folk over hodet Avkastning: Trenger publikum (Hernes 1977:7-8)

28 Konsekvenser av journalismen
Populistisk politikk og populistiske medier: enkle løsninger Presser frem enkelte ad-hoc-løsninger  ikke nødvendigvis det beste for helheten ”Se på TV eller på Dagens Nyheters første side, og du vet hvilke lovforslag de politiske embetsmenn sitter og snekrer på dagen etter” (Lindbeck 1973:96)

29  utvikling av en egen mediediskurs
Kildene må bruke de samme teknikkene Politikere og byråkrater (og andre) ønsker å fremstille bestemt informasjon på bestemte måter på bestemt tid Mediene ønsker å sette dagsorden selv, trekke oppmerksomheten bort fra informasjonen og avsløre, belyse og utvide debatten. Eks: ”Medhaug-saken” Eks: ”Søylansaken”

30 ? Skal politikere og media prøve å heve debatten med å tilføre kunnskap, argumentasjon og informasjon – eller skal de først og fremst lytte til folkemeningen?

31 Begrunnelse for pressestøtten
”avisene er det viktigste medium for meningsbrytning og debatt” (NOU 1992:9) Pressens oppgave i vårt politiske system er ”å være redskap for opiniondannelse og offentlig samtale” (NOU 1992:108) NOU (1992) nr. 14 Mål og midler i pressepolitikken

32 Kommersialiseringen truer ytringsfriheten
Varekarakter og underholdningsparadigmets seier: konflikt med elementære demokratiske forpliktelser  må beskytte de jevne demokratiske foretninger den hverdagslige meningsfrihet det som skulle representere hensikten med ytringsfriheten (Eriksen 1997)

33 Staten tar ansvar!  må drive en langt mer aktiv offentlig informasjonspolitikk, for å rydde veien for de normale, demokratiske informasjonsprosesser  staten/offentlige som garantist for ytringsfriheten, informasjonsfriheten og demokratiet (Eriksen 1997)

34 Presseetikk For å møte kritikk og offentlig styring og innblanding
Vær varsom: Forholdet mellom mediene og omgivelsene Etikk: Moralsk riktig ethos: troverdighet

35 Vær varsom 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

36 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

37 2.Integritet og ansvar 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. 2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

38 2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. 2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

39 2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. .

40 2. 7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame
2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger. 2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon. 2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

41 ellers … redelig behandling av intervjuobjekter og andre kilder
premissene for samtaler og intervjuer skal klargjøres sitater skal være nøyaktige

42 Litteratur Gripsrud, Jostein (2002): ”Offentlighet og demokrati” i Mediekultur og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Hernes, Gudmund (1977): ”Det medievridde samfunn” i Samtiden 1/77 Sejersted, Francis (1999): ”Ytringsfriheten og informasjonsfriheten” i von der Lippe og Nordhaug (red.): Medier, påvirkning og samfunn. Oslo: Cappelen