Brukerforum SSP Status, Metodikk, Nasjonal godkjenningsordnng Av Bjarte Aksnes, KITH.

Presentasjon om: "Brukerforum SSP Status, Metodikk, Nasjonal godkjenningsordnng Av Bjarte Aksnes, KITH."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Brukerforum SSP Status, Metodikk, Nasjonal godkjenningsordnng Av Bjarte Aksnes, KITH

3 Agenda – Brukerforum 8 november 10.00: Status og hovedprioritering SSP 2007 v/Aksnes Metodikk for standardisering Utredning nasjonal godkjenningsordning v/Aksnes Orientering om standardiseringsaktiviteter i regi av KS og behov i 2008 v/ Line Richardsen, KS Interaktiv henvisning/ Kirsten Pettersen, AHUS 11.30: Lunsj 12.00: Kreftregisterets nye løsning v/Kreftregisteret SSP 2008 Mål for 2008 - samhandlingsarkitektur Runde – innspill fra aktørene Diskusjon Slutt 14.00

4 SSP 2007 – prioriterte områder og status Revidere metodikk for standardisering Samhandlingsarkitekturen Mål for 2007 og 2008 Informasjon og påvirkning Samhandlingsarkitektur for Web Services Meldingsstandardisering PLO-meldinger Dialogmelding Hodemelding Kjernejournal (eResept) Rådgiving til andre aktører (m.a. Kreftregisteret)

5 SSP 2007 Metodikk for skjemahåndtering Nasjonale retningslinjer for skjema Test- og godkjenningsordningen 15 nye godkjenninger + 11 påstartet i år Mange nye akseptansetester og valideringsfiler Tjeneste for ebXML og applikasjonskvittering etablert Leverandørene er positive Brukes av prosjekter som ELIN, ELIN-k, eResept EPJ-standard Revisjon fullføres Høring gjennomført

6 SSP 2007 Informasjonssikkerhet Veiledningsmateriale rund PKI (FAQ) Veiledning ift. tjenester på ”Min side” Informasjonsarbeid og rådgivning Svare på henvendelse/spørsmål ”Roadshow” med kommuneprogrammet Delta i møter, referansegrupper Arrangere seminar, workshops etc. Utarbeide og spre informasjonsmateriell Årsrapport for SSP (januar 2008)

7 SSP 2007 Internasjonalt standardiseringsarbeid Delta i og følte med på aktiviteter i CEN (+ISO) Høringer på internasjonale standarder Sekretariat for referansekomiteen for helseinformatikk Nasjonalt koordineringsarbeid Standardiseringsrådet Nasjonal strategi for standardisering Brønnøysund (SERES) Nasjonal arkitekturarbeid Utredning av nasjonal godkjenningsordning

8 SSP 2007 Informasjonsstruktur Begrepsmodell for informasjonsstruktur Demo på et par utprøvingscase eResept Utvikle og revidere meldinger for eResept prosjektet Rådgivning Lage valideringsfiler for eResept (test- og godkjenning) Gjennomføre godkjenninger (neste år!)

9 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodikk for standardisering: www.kith.no/standardisering/metodikk Standard - Dokument utarbeidet gjennom en konsensusprosess og godkjent av et anerkjent organ som beskriver de felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller arbeidsprosesser som må følges for å oppnå optimalt resultat i en gitt kontekst. KITH-standard: standard godkjent av KITH KITH-standarder er åpne standarder

10 1. Identifisere behov Fra brukergrupper, myndigheter, sentrale aktører Må begrunnes Meldes inn til KITH (SSP/KoK) på brukerforum eller til programledelsen En standard er ikke alltid (den beste) løsningen!

11 2. Prioritering Begrensede ressurser innenfor SSP/KoK Enkelte aktører vil benytte egne ressurser Behovet må vurderes ift. aktuelle kriterier: Kan behovet løses bedre på en annen måte? Hvor mange aktører (volum) vil ha nytte av standarden? Hvor stor er interessen fra kunde-/brukersiden? Hva er kostnaden ved å utvikle og ta i bruk standarden? Foreligger det allerede løsninger (nasjonale/internasjonale standarder, forvaltningsstandarder, ikke-standardiserte løsninger) på området? Hvor modent er området? Hvor sannsynlig er det at standarden blir implementert av leverandørene (innen rimelig tid)? Finnes det miljøer som er villige til å pilotere nye løsninger? Foreligger det spesielle krav (f.eks pålegg i medhold av lov)? Er det planer om prosesser/prosjekter for å støtte implementeringen (eks. ELIN) av løsningen?

12 3. Spesifisere brukerkrav (Helse)faglige behov må ligge til grunn Brukerkravene kan foreligge allerede (f.eks papirskjema) ELIN-prosjekter for brukerinvolvering

13 4. Spesifisere tekniske krav Standarder for meldinger skal spesifiseres i henhold til REUMS-metodikken Arbeidsmøter med brukere/leverandører ved behov KITH må tidlig inn i spesifiseringsprosesser for å sikre konsistens og at metodikken følges. Prøvestandarden må gjennomgås av KITH Aktuelle metodedokumenter publiseres på www.kith.no/standardisering/metodikk www.kith.no/standardisering/metodikk Metodikk for utarbeidelse av EPJ-standarder og kravspesifikasjoner (KITH 04/05)

14 5. Pilotering og utvikling En eller flere leverandører bør pilotere (prøve)standarden Eventuelle endringer i spesifikasjonen gjøres etter pilotering Andre leverandører kan vente til standarden er godkjent KITH tilbyr tjenestene meldingshjelp@kith.no og kodehjelp@kith.nomeldingshjelp@kith.no kodehjelp@kith.no Testserver kan benyttes i utviklingsfasen

15 6. Godkjenne standard Det skal gjennomføres en konsensusprosess før endelig standard fastsettes Utkast til standard sendes på høring (frist 6-8 uker) KITH gjennomgår innkomne høringssvar og utarbeider en endelig standard KITH er godkjenningsorgan for KITH-standarder. Disse publiseres på KITHs web

16 7. Test og godkjenning Godkjenninger av løsninger gjennomføres ved at leverandøren gjennomfører en akseptansetest og sender resultater og en egenerklæring til KITH. KITH gjennomgår innsendt materiale og vurderer om systemet kan godkjennes Implementerte løsninger godkjennes av KITH og resultatet publiseres på KITHs web på www.kith.no/godkjenninger www.kith.no/godkjenninger En utvidelse av godkjenningsordningen planlegges (m.a. tilgangsstyring i EPJ)

17 8. Utbredelse Utbredelse av løsningene er et ansvar for kundene nye løsninger (ift. kommunikasjon) bør tas i bruk samtidig hos ulike aktører Kundene må stille krav til sine leverandører (med realistiske frister!) Aktører med nødvendig myndighet (HoD, RHF-ene, nasjonale registre, SHdir etc) bør stille krav om bruk av standarder Det bør vurderes egne utbredelsesprosjekter (ala ELIN, epikrise/henvisningsprosjektet)

18

19 9. Revisjon og vedlikehold Feil eller nye krav kan medføre behov for revisjon av standarden Feil eller uklarheter meldes inn til meldingshjelp Mindre revisjoner gjøres ved oppdatering av dokumentasjonen eller eget endringsdokument uten høring Ved større endringer må man kjøre samme prosess som for ny standard Standarder fases ut når de ikke lenger er aktuelle eller er erstattet av en ny

20 Nasjonal godkjenningsordning

21 Utredning av Nasjonal godkjenningsordning for meldinger og EPJ - Bakgrunn HoD har sagt at de vil vurdere å innføre en ordning med nasjonale godkjenninger av standarder for meldingsutveksling og elektronisk pasientjournal (EPJ), jf. Nasjonal helseplan (2007-10) I tillegg har helse- og omsorgsministeren den 6 februar 2007 uttalt følgende i Stortinget ” Det vil bli innført en ordning med nasjonal godkjenning av standard for elektroniske pasientjournalsystemer, og leverandørene skal være forpliktet til å bruke denne standarden i systemene de leverer. ” Arbeidsgruppe med representanter fra HOD, FAD, NIKT, KS, SHdir og KITH. Arbeidet ledes av SHdir og KITH har hatt sekretariatsansvar. Startet i juni 2007 – planlagt avslutning i nov 2007 (utsatt)

22 Utredningens innhold Redegjøre og beskrive hvorfor det kan være behov for en nasjonal godkjenningsordning. Hva er problemet og hva kan en nasjonal godkjenningsordning bidra til å løse? Beskrivelse av noen etablerte godkjenningsordninger og erfaringene med disse Vurdering av ulike modeller for gjennomføring Anbefalinger for nasjonal godkjenningsordning for standarder for meldingsutveksling og elektronisk pasientjournal (EPJ)

23 Noen ordninger vi har sett på: Test- og godkjenningsordningen for informasjonsutveksling (meldinger) Godkjenning i ELIN-prosjekter Riksarkivets godkjenningsordning for NOARK- systemer CCHIT – Certification Comission for Healthcare information Medcoms godkjenningsordning (Danmark) IHE

24 Spørsmål ift modell for godkjenningsordning Hva skal godkjennes – er det hele systemer eller kun utvalgte funksjoner som godkjennes? Hvordan skal godkjenningene gjøres – skal det være basert på egenerklæring eller gjennomgang av tredjepart? Hvem skal kravene til godkjenning rettes mot - leverandørene eller bestillere? Hvordan skal ordningen finansieres – hvem skal dekke kostnadene, skal det være en brukerbetaling eller dekket av offentlige tilskudd?

25 Innholdsstandarder (meldinger) Kommunikasjonsløsning (forløp) Funksjonalitet Presentasjon/brukbarhet TESTING (hos leverandør) GODKJENNING/ SERTIFISERING Test- og godkjenning Brukbarhets- testing Funksjonelle- tester Test av melding (Testserver) Test av kommunikasjon (Testserver) Test- og godkjenning Godkjenning ift informasjonsutveksling

26 Godkjenning ift meldingsutveksling Må skille mellom testing og godkjenning Skille mellom ”tredjeparts” godkjenning og det leverandør/bruker gjør selv (tilbud) Dagens ordning ligger i bunn Utvidelser ift kommunikasjonsløsning (forløp) og utvalgt funksjonalitet, web-services Tester ift funksjonalitet og brukbarhet kan knyttes til ordningen Tilbud om tester ift. funksjonalitet og brukbarhet bør i utgangspunktet være frivillig eller regulert i avtaler med kunder (eks. ELIN)