Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flytryggingsrådet Flytryggingsleders oppgaver. 2.6 FORHOLDET TIL KLUBBER Forholdet mellom NLF/mikroflyseksjonen og tilsluttede klubber- / grupper. Klubber.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flytryggingsrådet Flytryggingsleders oppgaver. 2.6 FORHOLDET TIL KLUBBER Forholdet mellom NLF/mikroflyseksjonen og tilsluttede klubber- / grupper. Klubber."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flytryggingsrådet Flytryggingsleders oppgaver

2 2.6 FORHOLDET TIL KLUBBER Forholdet mellom NLF/mikroflyseksjonen og tilsluttede klubber- / grupper. Klubber tilsluttet MFS/NLF har en lov for klubben som er godkjent av Norges Idrettsforbund (NIF). Den enkelte klubb velger sitt styre på sitt årsmøte i henhold til loven. Styret utpeker følgende fagpersoner i klubben på sitt konstituerende styremøte: 1. Operativ leder (OPL). Alle klubber må ha en godkjent operativ leder, som danner grunnlag for utstedelse av operasjonstillatelse til klubben. Operativ leder rapporterer til Mikroflyseksjonens Fagsjef. Instruksen til OPL ligger i vedlegg Teknisk leder (TL). Teknisk leder rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til TL ligger i vedlegg Skoleleder (SL). Kun for klubber som har skoletillatelse. Skoleleder rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til SL ligger i vedlegg Klubbens flytryggingsleder (FL) rapporterer til klubbens operative leder. Denne funksjonen kan med fordel dekkes av klubbens operative leder i mindre klubber. Instruksen til FL ligger i vedlegg Miljøansvarlig (MA). Miljøansvarlig rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til MA ligger i vedlegg 3.5. Klubbene skal selv oppdatere NLFs sentrale database, MeLWin, ved endringer i styresammensetning mv. 2.6 FORHOLDET TIL KLUBBER Forholdet mellom NLF/mikroflyseksjonen og tilsluttede klubber- / grupper. Klubber tilsluttet MFS/NLF har en lov for klubben som er godkjent av Norges Idrettsforbund (NIF). Den enkelte klubb velger sitt styre på sitt årsmøte i henhold til loven. Styret utpeker følgende fagpersoner i klubben på sitt konstituerende styremøte: 1. Operativ leder (OPL). Alle klubber må ha en godkjent operativ leder, som danner grunnlag for utstedelse av operasjonstillatelse til klubben. Operativ leder rapporterer til Mikroflyseksjonens Fagsjef. Instruksen til OPL ligger i vedlegg Teknisk leder (TL). Teknisk leder rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til TL ligger i vedlegg Skoleleder (SL). Kun for klubber som har skoletillatelse. Skoleleder rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til SL ligger i vedlegg Klubbens flytryggingsleder (FL) rapporterer til klubbens operative leder. Denne funksjonen kan med fordel dekkes av klubbens operative leder i mindre klubber. Instruksen til FL ligger i vedlegg Miljøansvarlig (MA). Miljøansvarlig rapporterer til klubbens operative leder. Instruksen til MA ligger i vedlegg 3.5. Klubbene skal selv oppdatere NLFs sentrale database, MeLWin, ved endringer i styresammensetning mv.

3 Flytryggingsrådet INSTRUKS FOR FLYTRYGGINGSLEDER ( FL ) 1. FL rapporterer til klubbens Operative leder, som har ansvar for all operativ virksomhet i klubben, og skal sette seg inn i alle klubbens stillingsinstrukser. Operativ leder kan også være FL. 2. FL skal være støttespiller for instruktørene i forbindelse med opplæring. 3. FL skal delta i undervisning, briefinger og kontroll, og være klubbens ressursperson i spørsmål som gjelder sikkerhet. 4. FL skal gjennomføre risikoanalyser, og utarbeide rapporter. 5. FL skal bidra til et aktivt flytryggingsmiljø, holde flytryggingsmøter og gjerne bruke egen oppslagstavle i sitt arbeid. 6. FL skal planlegge og gjennomføre årlige sikkerhetssamlinger i klubben. 7. FL skal koordinere klubbens uhells og næruhellsrapporter og bidra til at disse blir behandlet og innsendt slik det er bestemt. 8. FL skal søke å avklare årsakssammenhenger og påføre alle uhellsrapporter sin vurdering.

4 Flytryggingsrådet 9. FL skal etter anmodning bistå Mikroflyseksjonen havarikommisjon ved ulykker. 10. FL skal føre arkiv over sitt arbeid; analyser, referat fra sikkerhetssamlinger osv. 11. FL skal bidra til at det utarbeides handlingsplan for ulykker. 12. FL skal påse at det finnes instruks for oppbevaring og fylling av drivstoff. 13. FL skal påse at det finnes tilgjengelig brannslukningsutstyr i fast hangar eller bygning som disponeres av klubben.

5 Flytryggingsrådet Husk Risikoanalysering i klubben Skriv hendelsesrapporter hvis det skjer noe Kontakt oss Airmanship Fly sikkert. Er man i tvil, så er man ikke i tvil.

6 Flytryggingsrådet

7 Å lære å lande som en ”Sommerfugl med såre føtter” Å lære å lage konsistente, meget gode landinger trenger ikke være vanskelig. Det er aldri for sent å lære eller repetere, hvordan ta bedre landinger. En god og effektiv måte å lære gode landinger på er å forklare nøye og grundig alle aspekter ved landinger, både de gode og dårlige. Dette gjøres best på bakken, gjerne i et klasserom. En cocpit er i utgangspunktet et dårlig lærersted men det beste hjelpemiddel for å lære. For å visualisere er det en god ide å bruke et modellfly for å vise de ulike fasene ved en landing. Før vi starter å trene på selve landingen bør man trene på å endre hastighet fra cruise til lave hastigheter med forskjellig flap setting, og kontrollere nedstigning med ulike motorsettinger. Utflating i en bestemt høyde og samtidig opprettholde hastigheten i minst 30 til 60 sekunder.

8 Flytryggingsrådet I denne øvelsen er det viktig å vise at selv om nesa er litt under horisonten, vil man ved å øke motorkraften litt, kunne redusere gjennomsynken og forlenge punktet for touch down. Ved å trene på dette vil eleven motstå fristelsen fra å ville heve nesa for å forlenge glidedistansen. Denne handlingen vil isteden resultere i lavere hastighet og økt gjennomsynk som vil forverre situasjonen. I verste fall vil flyet steile. Når eleven mestrer øvelsen å ”descende” med konstant glidevinkel og synkehastighet, og deretter utflating med påfølgende konstant hastighet, er det på tide å prøve dette 3 meter over rullebanen og i hele dens lengde. Det er viktig å presisere at man må velge et referansepunkt utenfor cocpit som er ca 15 grader til venstre av nesen og ca 70 meter foran flyet. Dette referansepunktet vil være nyttige gjennom hele landing sekvensen. Dersom eleven velger et punkt rett foran flyet, vil han ikke kunne fastslå høyden over bakken når flyet nærmer seg landing, ettersom flyet vil synes å være stigende når angrepsvinkelen til flyet øker.

9 Flytryggingsrådet Dersom eleven velger et referansepunkt som er til venstre og for langt foran flyet, vil han ha en tendens til å fly inn i bakken, mens hvis eleven velger et punkt til venstre og for nær flyet, vil han ha en tendens til å flate ut for høyt over bakken. (De fleste elever ser enten rett frem eller for lang frem.) Når eleven er i stand til å ”descende” rett over rullebanen og holde en konstant høyde og angrepsvinkel, vil en gradvis redusering av motorkraften føre til en utmerket landing. Demonstrer for eleven at ved å sakte bevege stikka bakover, når motoren er på tomgang, vil føre til at flyets angrepsvinkel vil øke og til slutt vil man lande som en sommerfugl med såre føtter.

10 Flytryggingsrådet Har du tenkt på følgende: I Luftforsvaret og i de fleste sivile flyselskaper blir en flyger som bevisst begår avvik fra regler og prosedyrer umiddelbart tatt ut av flyging, satt på kurs og evaluert, før vedkommende eventuelt får lov til å fly igjen. I flyklubbmiljøer, derimot, kan en flyger bevisst avvike fra regler og prosedyrer for å oppnå beundring enten hos passasjerer eller flygerkolleger! Tenk på dette neste gang du lar være å bruke sjekklister, flyr for lavt, eller flyr med mer enn 60 graders krenging med et ikke acro-godkjent fly. Flytryggingstips 1

11 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 2 Tenkte jeg ville dele denne lille historien med dere alle sammen, tanken er at man kanskje kan lære et eller annet av dette. Søndag 6 september skulle Leif M. Eide og undertegnede ut på en navtur fra Rygge til Kjevik og Skien. Etter tanking av fuel på ENCN (for å demonstrere hvordan dette fungerer på plassen) skjedde det noe rart under sjekklisteprosedyre for start som jeg ikke har vært borti før, nemlig at motoren startet helt plutselig når vi slo på master switch! Jeg trodde først at eleven hadde vært superrask med sjekklista men det viste seg fort at synet mitt fungerte, nøklene lå ennå på glareshield og mixture stod i ICO. Dette hadde vi ikke vært borti før! Noe å tenkte på folkens: brakes Hard ON and really keep your eyes out of the cockpit to ensure that the prop area is free! (Loose children and animals will be sold as slaves!)

12 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 2 Et tips til alle flygere, elever og flyinteresserte, er å ta disse småkursene (GRATIS!) som ligger ute på: Mange fine erfaringer man kan få her. Og nå som vi har våren foran oss, kan vi ha mye utfordrene VFR vær; sjekk ut feks: eller Fly safe!

13 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 3 Engine Run Up * Sett på parkeringsbremsen * Utfør en fullstendig før takeoff eller engine runup slik sjekklisten beskriver * Mens du utfører en slik Engine Run Up må du være årvåken på forhold utenfor flyet * Gjennomfør en takeoff briefing. Hvis du flyr sammen med en annen flyger kan du lese dette høyt. Er du singel pilot du kan lese briefingen i hodet ditt. Merk: Hvis passasjerene ikke er piloter vil det være bra CRM å involvere disse. Be dem om å holde et øye på noe uvanlig og se opp for andre fly.

14 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 5 Takeoff: * En hånd på stikken og den andre hånden på throttle. * Under takeoff skal fokus være akkurat på dette. * Se mest mulig ut av flyet under avgang * Ingen unødvendig prating under takeoff. * Alltid fly flyet først!

15 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 6 Cruise Cruise er en tid for å slappe av, organisere kart og nyte flyturen. Men det er også noen tips for denne del av flyturen; * Les igjennom cruise sjekkliste * Rydd opp legge vekk alle diagrammer fra flyplassen du reiser fra, med mindre du skal lande på samme flyplass. * Hold et årvåkent blikk utenfor flyet for annen trafikk * Monitorer motor-instumenter og navigasjonsutstyr * Organiser og forbered kart og informasjon om ankomststed * Hold deg à jour med været på ruten og ved ankomststed dersom været er marginalt. ATC hjelper deg. * Skaff ATIS for ankomstlufthavnen så snart som mulig * Gjennomgå kart og prosedyrer for flyplassen du skal til. Hvor blir du bedt om å taxe eller hvilken parkeringplass får du anvist?

16 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 7 Innflyving og landing Innflyving og landing er en av, om ikke den mest krevende delen av å fly. Det er god Cockpit Resource Management å prøve å flytte så mye av denne arbeidsmengden til cruise delen av flyturen. Ikke bare er arbeidsmengden høyere under innflyving og landing, men mange ganger er det nødvendig at du har oppmerksomheten også andre steder enn i papirer. Dette er ikke tiden for å ha hodet ned i cockpiten for å se igjennom diagrammer og andre elementer som kunne vært gjort tidligere. * Gjør ferdig approach og landing sjekklisten innen et gitt punkt under innflyvingen. Bestem deg for eksempel for at landing sjekklisten skal være ferdig før 1000 fot AGL. * Hold god utkikk og overblikk over annen trafikk. Sørg for at du har en god situation awareness * Etabler sikker hastighet og stabil gjennomsynk. Dette vil sikre at du alltid har marginer og er i riktig posisjon for å lande. * Pugg flyets forskjellige steilehastigheter og ha alltid margin til disse. * Hold cockpit ryddig og fri for løse gjennstander.

17 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 8 Taxi og shutdown * Forlat rullebanen og taxe forbi stopp-markeringene før du leter etter landing sjekklisten. Å fullføre en sjekkliste mens du taxer av rullebanen, er en god måte å sørge for et uhell ved å taxe borti noe eller slå av feil bryter. * Ikke les sjekklisten mens du taxer. Hold oppmerksomheten utenfor flyet så mye som mulig * Holde orden på hvor du er på plassen til alle tider, dersom du er på en fremmed flyplass * Utfør en fullstendig post-flight inspeksjon og sørg for at flyet er ryddig og forsvarlig sikret før du forlater det

18 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 9 Litt repetisjon av aerodynamikk: * Steiling inntrer når den beregnende løftkapasiteten for vingen overskrides * Du vet at løftet varierer med farten, kvadratet av TAS * Du vet også at løftet varierer med angrepsvinkelen, større vinkel, jo større løft helt opp til steilvinkelen. * Hva hender når du bender flyet rundt i krapp sving? For å holde nesen oppe må du trekke i spaken, og farten faller. Du kjenner at du sitter meget bedre i setet, noe som skyldes øket G- belastning, dette igjen skyldes sentrifugalkraften som oppstår. * G-kraften gjør at den effektive vekten av flyet blir større enn den virkelige vekten og derved forlanger større løft * Ved 60 grader krenging er løftet 2 ganger flyvekten, men lik den effektive vekt. * LAV FART OG STOR KRENGING HØRER IKKE SAMMEN * Lastefaktoren =Løft / vekt Krengning Lastefaktor Økning i steilefart 30grader 1,15 1,1 x steilefart rett frem 45grader 1,44 1,2 x steilefart rett frem 60 grader 2,00 1,4 x steilefart rett frem

19 Flytryggingsrådet WINTEROPS! Husk at også taxeveier kan bli veldig glatte om vinteren, samt intersections. Ta det derfor veldig rolig og pent under vinterperioden og pass også på under run-up at flyet ikke beveger seg. Må man gjøre en propellsving/start på glatt underlag, sørg for at det sitter en pilot i flyet og holder på bremsene og vær forsiktig! Tank gjerne opp flymaskinene etter flyging for å unngå kondens og husk motorvarmer som er et must. Vi legger også til at sunn fornuft tilsier at man ikke legger ut på tur om vinteren uten å ha med tilstrekkelig med varme klær til å klare en nødlanding eller noe så enkelt som startproblemer på en kald og ubetjent plass. Flytryggingstips 10

20 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 11 Tips angående luftromskrenkelser I den siste tiden kan statistikk fortelle oss at det har vært en økende tendends til luftromskrenkelser (Engelsk: Airspace Ingfringement). VIKTIG! Når dere får en klarering av tårnet etc til å entre banen så alltid se godt ut til venstre/høyre FØR dere entrer banen! Det går rett og slett på at alle kan gjøre feil. Det har vært utstedt klareringer fra ATC til fly om at de kan entre banen og pilotene har ikke fulgt med på radioen!? og bare tatt klareringen for ""god fisk"", en flymaskin hadde vært på kort finale og HELDIGVIS endte historien godt med ""kun"" en go-around og mange skremte mennesker! Vær kritisk til det du/andre gjør, tenk før du gjør noe og spør igjen hvis du er usikker på noe!

21 Flytryggingsrådet Flytryggingstips 12 Loggbøker Ikke vær redd for å notere anmerkninger i flyenes loggbøker. Bruk de røde sidene dersom det er feil, store eller små, som du oppdager under en tur. Flyet er IKKE automatisk groundet pga. dette. Det er opp til fartøysjef å vurdere i henhold til de bestemmelser som gjelder i BSL, om anmerkningen påvirker flyets luftdyktighet.


Laste ned ppt "Flytryggingsrådet Flytryggingsleders oppgaver. 2.6 FORHOLDET TIL KLUBBER Forholdet mellom NLF/mikroflyseksjonen og tilsluttede klubber- / grupper. Klubber."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google