Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

I hate this damned machine, I wish that they would sell it. It does not do what I want, But only what I tell it.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "I hate this damned machine, I wish that they would sell it. It does not do what I want, But only what I tell it."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 I hate this damned machine, I wish that they would sell it. It does not do what I want, But only what I tell it.

3 En kort introduksjon til operativsystemet Linux Jan Høiberg Avdeling for Informasjonsteknologi

4 Et operativsystem (OS) for flerbrukermaskiner. Et stabilt system som ofte foretrekkes hvis pålitelighet og/eller hastighet er kritisk. Et godt designet OS som lett kan “skreddersys” til spesielle anvendelser. Er en “klone” av Unix, et OS som tidligere ble brukt på andre maskintyper enn vanlige PC’er. Vanlig på tjenermaskiner, stadig mere utbredt også på arbeidsstasjoner, kontor- og hjemmemaskiner. Hva er Linux?

5 Unix/Linux historie Opprinnelig fra AT&T Bell Labs i USA, og prosjektet “Multics” på 60-tallet. Laget “av eksperter for eksperter”. Første offisielle versjon i 1971 ble distribuert med all programkode åpent tilgjengelig.programkode åpent tilgjengelig Kraftig videreutviklet ved universitets- miljøer i USA, spesielt nettverksdelen som senere “ble til” Internett. Er nå tilgjengelig for alle typer data- maskiner, også PC og Macintosh. Finnes i flere kommersielle varianter. Ulike gratis versjoner på Internett, Linux er mest utbredt. Flere Linux distribusjoner fra kommersielle leverandører.

6 Hvem bruker Linux? Pga. stabiliteten kjøres Linux på tjener-maskiner (eks. web-servere) som bør være konstant tilgjengelige. Programutviklere foretrekker ofte Linux pga. pålitelighet og effektivitet som letter testing av programvaren. Programmer som gjør tunge beregninger og håndterer store datamengder (eks. værvarsling) kjøres på Linux-systemer. Store organisasjoner som ikke kan håndtere tungdrevne PC-nett velger gjerne Unix. Mange brukere som ikke lenger vil slåss med MicroSoft’s “bruker- vennlighet” går over til Unix. ”Hacker’s Choice”

7 Hvorfor brukes ikke Linux mer til “vanlige PC’er”? Unix’ meget elegante, effektive og knappe design medfører: –Høy terskel for nybegynnere. –Lite forståelig hjelp å få fra systemet. –Systemet oppfattes som “grått og trist.” –Men: Nyere versjoner av Linux har kvittet seg med disse problemene. MS-Windows er blitt en standard: –“One hundred billion flies can’t be wrong, eat s**t”. –Standarder bestemmes ofte av tilfeldigheter og penger, ikke av kvalitet (f.eks. videoformater: Beta – VHS, og tastatur-layout: Dvorak - QWERTY). –Unix standardiseringsproblemer. Utvalget av programvare og utstyr er mye større for Windows og MacIntosh enn for Linux, spesielt innen underholdning etc.

8 Tekstbasert Linux Unix ble laget for alfa-numeriske terminaler i “gamle dager”. Det meste av Linux er basert på at dataene er ASCII-tekst. Kommandoer tastes inn - uten bruk av mus og “gilde knapper”. Programmene som brukes er ofte lite “pratsomme”, jfr. tekstbehandleren ed. Kommandoene er korte for effektivitet - og dermed også noe kryptiske, f.eks. w som står for “who is doing what”? Unix/Linux har av historiske årsaker noe inkonsistens - f.eks. kommandoen biff som varsler om ny innkommende e-post.

9 Filsystemet i Linux Unix er et flerbrukersystem der du “deler en stor disk” med andre. Alt kan betraktes som filer i Linux, også skjerm, tastatur, skrivere, etc. Dine filer ligger på et hjemmeområde og kan organiseres hierarkisk i kataloger. Du kan enkelt beskytte eller åpne filene dine for andre brukere. Noen kommandoer for filhåndtering: ls liste filene i en katalog rm fjerne en fil eller katalog morese på innholdet i en fil chmod forandre filbeskyttelse cpkopiere filer mvflytte eller omdøpe filer Bruk kommandoen man for å få hjelp fra Linux om slike kommandoer.

10 Linux programmer Linux kommer med svært mange gode programmer for å utføre vanlige databehandlingsoppgaver Det finnes Linux programmer for det aller meste (eks. webservere, video-verktøy, faktureringssystemer) gratis tilgjengelig på Internett Noen vanlige programmer er: vi tekstbehandler emacs tekstbehandler, newsleser, mail- verktøy, programutvikler, psyko- analytiker og det meste annet... picoenkel “Notepad” tararkiveringsprogram pinetekstbasert news- og mail-leser lynxtekstbasert web-leser cc kompilator for C-programmer grepsøking etter mønstre i tekstfiler sortsortering av innholdet i tekstfiler

11 X-Windows Gratis open-source GUI (Graphical User Interface) for Linux-systemer. Finnes i mange varianter, også noen som “imiterer” f.eks. Windows. X-Windows er egentlig bare et sett med regler for interprosesskommunikasjon. Basert på server-klient teknologi - meget stabilt. Godt utvalg av X-Windows programvare, som f.eks. Web-lesere og billedbehandlingsprogrammer. Er gratis tilgjengelig på nettet. Alle Linux-distribusjoner kommer med egne, komplette desktopsystemer basert på X-Windows. De vanligste Linux-desktop’ene er GNOME og KDE.

12 Linux-ressurser ved HiØ Avdeling for IT ved Høgskolen i Østfold bruker Linux til nesten alle server- maskiner (web, mail, videokonferanser, digital kringkasting, news, ftp etc.) Informatikkstudentenes mail- og web- tilbud er basert på Linux Mange av studentmaskinene er satt opp med “dual-boot” Windows/Linux Vi ønsker at alle studenter skal bli operative på begge plattformene Programmingskursene bruker nå språket Java som er plattform- uavhenging, slik at både Windows og Linux kan brukes Informatikkavdelingen ved HiØ har bygget opp en parallellmaskin bestående av flere Linux-bokser, sleipner.hiof.no -- det første såkalte Beowulf-clusteret i Norge sleipner.hiof.no

13 Innlogging i Linux “Dual-boot” maskinene bruker ask.hiof.no som login-server når man velger å starte Linux. Brukernavn og passord er det samme som for Windows. Alle Linux-brukere har sitt eget hjemmeområde på systemet. Innlogging med brukernavn og passord på ask.hiof.no kan også gjøres fra Windows med bruk av ssh (SecureShell). For å bruke GUI og programmer med grafikk, må man logge på en “dual-boot” maskin.

14 Noen råd til ferske brukere Husk at Linux er svært åpent, beskytt filene dine med chmod, velg et “lurt” passord. Husk at systemadministratoren root kan se alt du gjør i Linux. Finn en “Unix/Linux tutorial” på web, og gå gjennom denne på maskinen. Lær deg å bruke en teksteditor, som pico eller helst emacs. Husk at Unix er “case-sensitive” og at filnavn kan være “hva som helst”. Lær å bruke kommandoene man og apropos for å få hjelp fra systemet. Husk alltid logout. Gjør øvingsoppgavene på: /


Laste ned ppt "I hate this damned machine, I wish that they would sell it. It does not do what I want, But only what I tell it."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google