Figurer til Inflasjonsrapport 1/2002. Kilde: EcoWin Figur 1.1 BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis vekst fra kvartalet før (årlig rate)

Presentasjon om: "Figurer til Inflasjonsrapport 1/2002. Kilde: EcoWin Figur 1.1 BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis vekst fra kvartalet før (årlig rate)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Figurer til Inflasjonsrapport 1/2002

2 Kilde: EcoWin Figur 1.1 BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis vekst fra kvartalet før (årlig rate)

3 Langsiktige renter Råvarer til industrien Wilshire 5000 Kilde: Norges Bank, EcoWin, Economist og Wilshire Associates Figur 1.2 Aksjekurser og langsiktige renter i USA, priser på råvarer til industrien (USD) Indeks, uke 1 i 2001 = 100.

4 Kilde: International Petroleum Exchange og Norges Bank Figur 1.3 Oljepris Brent Blend. USD per fat

5 Kilde: Norges Bank Importvektet valutakurs (uke 1 1995=100) Konkurransekursindeksen (1990=100) Figur 1.4 Effektive valutakurser for NOK. Importvektet valutakurs og konkurranse- kursindeksen

6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Volum Pris Figur 1.5 Eksport av tradisjonelle varer. Volum og pris. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før

7 Kilde: Norsk Gallup Institutt og Norges Bank Samlet forventningsindikator Forventninger til egen økonomi Forventninger til landets økonomi Figur 1.6 Forventningsindikator for husholdningene (nivå). Beregnet trend.

8 1999 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2001 Figur 1.7 Varekonsumindeksen. 1995 = 100. Sesongjustert volum

9 Kreditt til husholdninger K2 K3 Fastlands-Norge Kilde: Norges Bank Figur 1.8 Kredittindikatoren (K2), kreditt til husholdninger og samlet kreditt til publikum, Fastlands-Norge (K3). Tolvmånedersvekst. Prosent

10 AKU-ledighet 1) AKU-ledigheten: 3 måneders glidende gjennomsnitt Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat Arbeidsdirektoratet Registrerte ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Registrerte ledige Figur 1.9 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeids- ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak. Antall i tusen. Sesongjustert 1)

11 Hele landet Vestlandet Østlandet Midt- og Nord-Norge Sørlandet Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet Figur 1.10 Endring i ledighet fra samme måned året før. I 1000 personer

12 1) Norges Banks beregninger fram til og med juli 2000, deretter publiserte tall fra SSB 2) Norges Banks beregninger Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norskproduserte varer og tjenester KPI-JAE Importerte konsumvarer Figur 1.11 Konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Totalt 1) og fordelt etter importerte og innenlandsk produserte varer og tjenester 2). Tolvmånedersvekst. Prosent

13 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tjenester med lønn som dominerende prisfaktor Husleie Transporttjenester KPI Figur 1.12 Konsumprisene fordelt etter leveringssektor. Tolvmånedersvekst. Prosent

14 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Importerte konsumvarer Biler Klær og skotøy Figur 1.13 Konsumprisene justert for avgiftsendringer. Biler, klær og skotøy og importerte konsumvarer. Tolvmånedersvekst. Prosent

15 KPI-JA: KPI justert for avgiftsendringer KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer 1) Norges Banks beregninger fram til og med juli 2000, deretter publiserte tall fra SSB Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank KPI KPI-JA 1) KPI-JAE 1) Figur 1.14 Konsumprisene (KPI). Totalt og justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Tolvmånedersvekst. Prosent

16 1) Elektrisitet utgjør 3,3 prosent av total KPI. Drivstoff, smøremidler og brensel utgjør 4,2 prosent av total KPI Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Drivstoff, smøremidler og brensel Elektrisitet Figur 1.15 Konsumprisene. Energivarer 1). Tolvmånedersvekst. Prosent

17 Kilde: Bureau of Economic Analysis og Norges Bank Figur 2.1 Kvartalsvis endring i BNP i USA målt i årlig rate. Bidrag til volumvekst i prosent. Sesongjustert Privat forbruk Private investeringer Offentlig konsum og investeringer Nettoeksport Lager BNP

18 Sparerate (venstre akse) Netto formue (høyre akse) Kilde: Datastream, EcoWin, FED og Bureau of Economic analysis Figur 2.2 Privat sparing og husholdningenes nettoformue i USA i prosent av disponibel inntekt

19 Kilde: EcoWin, EU-kommisjonen og The Conference Board USA (venstre akse) Euroområdet (høyre akse) Figur 2.3 Forventningsindikatorer for husholdningene i USA og euroområdet

20 Kilde: EcoWin, ISM og EU-kommisjonen USA (venstre akse) Euroområdet (høyre akse) Figur 2.4 Forventningsindikatorer for industrien i USA og euroområdet

21 Kilde: EcoWin og Statistisk sentralbyrå Sverige Euroområdet USA Norge Figur 2.5 Industriproduksjon. Sesongjusterte indekser, januar 1997=100

22 Metallvarer Maskin Kilde: Statistisk sentralbyrå Elektronisk og optisk Figur 2.6 Ordrebeholdning teknologiindustrien. Verdiindekser, 1995=100

23 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figur 2.7 Bruttoinvesteringer i oljevirksomhet. Milliarder kroner. Faste 1997-priser

24 Figur 2.8 Strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse 1) 1) Budsjettbalansen er i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, endring fra foregående år. Kilde: Nasjonalbudsjettet og Tilleggsproposisjonen 2002, Finansdepartementet

25 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Formuesrate (høyre akse) Sparerate (venstre akse) Figur 2.9 Husholdningenes sparing og netto finansformue. Prosent av disponibel inntekt

26 Kilde: Norges Bank Figur 2.10 Husholdningenes lånegjeld i prosent av disponibel inntekt og husholdningenes renteutgifter etter skatt i prosent av kontantinntekt Rentebelastning (høyre akse) Lånegjeld (venstre akse)

27 Kilde: EcoWin Finans IT Hovedindeksen Industri Figur 2.11 Utviklingen i noen delindekser ved Oslo Børs. Dagstall, 01.01.00 - 21.02.02. Indekser, 3. januar 2000 = 100

28 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 2.12 Sysselsetting i industrien, 1970-2001. Antall sysselsatte personer (i 1000)

29 Kilde: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank Lokal valuta Felles valuta Figur 2.13 Relative lønnskostnader i industrien i Norge i forhold til handelspartnerne. Indeks 1990=100

30 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Ledighetsraten (venstre akse) Sysselsatte (høyre akse) Figur 2.14 Endring i sysselsatte personer fra året før (antall i tusen) og AKU-ledighetsraten

31 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Yrkesfrekvens (prosent, venstre akse) Endring i arbeidsstyrken (AKU) (1000 personer, høyre akse) Figur 2.15 Endring i arbeidsstyrken fra året før og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i alderen 16-74 år (yrkesfrekvensen)

32 1) Timelønnskostnader i Fastlands-Norge inkludert kostnader ved utvidet ferie. For 2001 har vi utelatt ekstraordinære pensjonsinnbetalinger til KLP i kommuneforvaltningen Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat Arbeidsdirektoratet Registrert ledighet og personer på tiltak Lønnskostnadsvekst Figur 3.1 Lønnskostnadsvekst 1) og arbeidsledighetsraten. Prosent

33 1) Lønnskostnader i prosent av bruttoprodukt 2) Årsresultat + netto rente- og finanskostnader som andel av totalkapitalen. Eksklusive oljeselskaper Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Totalrentabilitet (venstre akse) Lønnsandel (høyre akse) Figur 3.2 Lønnsomhet i industrien. Lønnsandel 1) og totalrentabilitet 2).

34 Kilde: EcoWin, Datastream, OECD og Norges Bank Konsumpriser Produsentpriser Figur 3.3 Produsent- og konsumpriser hos Norges handelspartnere. Tolvmånedersvekst. Prosent

35 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norskproduserte varer og tjenester KPI-JAE Importerte konsumvarer Figur 3.4 Konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Totalt og fordelt etter importerte og innenlandsk produserte varer og tjenester. Tolvmånedersvekst. Prosent

36 KPI KPI-JAE Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figur 3.5 Konsumprisene (KPI). Totalt og justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Tolvmånedersvekst. Prosent

37 Terminrenter 21. februar 1) Tremåneders pengemarkedsrente til og med 21. februar. Tremåneders terminrenter er beregnet ut fra fire penge- markedsrenter og fem statsobligasjonsrenter med ulik løpetid observert 21. februar. Kilde: Norges Bank Terminrenter 25. oktober Figur 3.6 Forventninger om den kortsiktige pengemarkedsrenten 1). Prosent

38 Kilde: Norges Bank 21. februar 25. oktober Figur 3.7 Terminrentedifferansen mot Tyskland. Prosentpoeng

39 Husholdningenes sparerate 1) OECDs anslag for 2001 Kilde: OECD og Bureau of Economic Analysis Driftsbalanse Figur 3.8 Husholdningenes sparing i prosent av disponibel inntekt og driftsbalanse 1) i prosent av BNP i USA.

40 Kilde: International Petroleum Exchange og Norges Bank Futures-priser 20. februar IR 1/2002 Figur 3.9 Oljepris Brent Blend. USD per fat

41 2,5 1) Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) Båndene i viften angir ulike sannsynligheter for utviklingen i konsumprisveksten Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 30%50%70%90% Figur 3.10 Konsumprisvekst 1). Anslag og usikkerhet. Tolvmånedersvekst. Prosent

42 Figur 3.11 Vurdering av risiko rundt inflasjonsanslaget i første kvartal 2004 Sannsynlighetstetthet Kilde: Norges Bank 2½ 50%

43 Til vedlegget:

44 Kilde: Norges Bank Foliorente Forutsetning Dagslånsrente 3 måneders pengemarkedsrente

45 Kilde: Norges Bank Importvektet valutakurs (Uke1 1995=100) Konkurransekursindeksen (1990=100) IR 1/02: 101,8 IR 1/02: 94,4

46 Kilde: Norges Bank Kreditt til husholdninger K2 Kredittindikatoren (K2), kreditt til husholdninger og samlet kreditt til publikum, Fastlands-Norge (K3). Tolvmånedersvekst. Prosent K3 Fastlands-Norge

47 Kilde: Norges Bank KPI Konsumpriser (KPI og KPI-JAE). Tolvmånedersvekst. Prosent KPI-JAE

48 Kilde: EcoWin og Norges Bank Euroområdet USA Japan 3-måneders renter i USA, euroområdet og Japan

49 RAMME: Etterprøving av Norges Banks anslag for 2000

50 1 Nivå 2 Inkludert kostnader ved utvidet ferie Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figur 1 Anslag på noen hovedstørrelser for 2000 gitt på forskjellige tidspunkt. Årsvekst. Prosent Etterspørsel Fastlands- Norge Arbeids- ledighet 1 Lønnsvekst 2 Prisvekst BNP Fastlands- Norge Anslag for 2000 gitt i 1998 Anslag for 2000 gitt i 1999 Faktisk tall 2000

51 Kilde: Consensus Economics Inc., Statistisk sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet (FIN) og Norges Bank Figur 2 Anslag på noen hovedstørrelser for 2000 gitt i desember 1999 av ulike institusjoner. Årsvekst. Prosent KonsumprisvekstBNP Fastlands-Norge

52 RAMME: Lønnsutviklingen

53 1) For 2001 har vi utelatt ekstraordinære pensjonsinnbetalinger til KLP i kommuneforvaltningen Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Faktisk lønnsvekst Anslått lønnsvekst Lønnskostnader per timeverk i Fastlands-Norge. Faktisk 1) og anslått. Endring i prosent fra året før.

54 RAMME: Har Norges Banks rentebeslutninger vært forventet?

55 Kilde: Norges Bank Utslag i pengemarkedsrentene ved Norges Banks rentemøter. 1. juli 1999 - 25. januar 2002. Prosentpoeng Endring i foliorenten Endring i 3 mnd. renten Endring i 1 mnd. renten