Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november 2006. Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts 20062007 Kilde: Consensus Forecasts.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november 2006. Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts 20062007 Kilde: Consensus Forecasts."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november 2006

2 Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts

3 Norges Bank 3 Boligpriser 1) og igangsetting av boliger i USA Sesongjustert. Tolvmånedersvekst. 2) Januar 2003 – september ) Medianpris på boliger 2) Tremåneders glidende gjennomsnitt Eksisterende boliger Nye boliger Igangsetting av boliger Kilder: Reuters EcoWin og Norges Bank

4 Norges Bank 4 KPI/HICP Tolvmånedersvekst. Januar 2003 – september 2006 Kilder: Reuters EcoWin og nasjonale statistikkilder USA Euroområdet Japan Storbritannia Sverige

5 Norges Bank 5 Tiårsrente i ulike land Prosent. Uke – uke USA Sverige Storbritannia Tyskland Norge Kilde: Bloomberg

6 Norges Bank 6 Kilder: Reuters og Norges Bank USA Eurosonen Sverige Storbritannia Norge Faktiske og forventede styringsrenter ved forrige rentemøte (27.september) og 30. oktober 30.oktober september 2006

7 Norges Bank 7 Kilder: Reuters, Intercontinental Exchange og Norges Bank 30. oktober juni IR 2/06 Oljepris Brent Blend og terminpriser USD per fat. 2. januar 2002 – 30. oktober 2006

8 Norges Bank 8 Aksjer Indekser, 1. januar 2006 = januar – 30. oktober 2006 Euroområdet USA Japan Norge Kilder: STOXX, S&P500, Nikkei, Oslo Børs og Reuters EcoWin Emerging markets

9 Norges Bank 9 Kilder: Bloomberg og Norges Bank I-44 (høyre akse) Veid rentedifferanse (venstre akse) 22. juni 06 (cut-off IR 2/06) 30. oktober 06 1) Stigende kurve betyr sterkere kronekurs Tremåneders rentedifferanse og importveid valutakurs (I-44) 1) Januar 2002 – desember 2009

10 Norges Bank 10 Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 – september 2006 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Vektet median KPI-JAE 1) 20 pst. trimmet snitt KPI 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Det er i tillegg justert for beregnet virkning av reduserte maksimalpriser i barnehager fra januar 2006.

11 Norges Bank 11 KPI-JAE 1) Totalt, og fordelt etter leveringssektorer 2). Tolvmånedersvekst. Prosent Januar 2002 – september 2006 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norskproduserte varer og tjenester (0,7) Importerte konsumvarer (0,3) KPI-JAE 1) KPI-JAE justert for beregnet virkning av reduserte maksimalpriser i barnehager fra januar ) Norges Banks beregninger

12 Norges Bank 12 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Arbeidsmarkedet. Antall 1000 personer, sesongjustert. Jan.02 – jul./sep. 06 1) Omleggingene av AKU har gitt brudd i tidsserien mellom 2005 og Dette påvirker de sesongjusterte månedstallene fra og med desember AKU-ledighet Registrerte ledige Sysselsetting (AKU) 1) Arbeidsledighet

13 Norges Bank 13 Konjunkturbarometeret Kapasitetsutnyttingsgraden i industrien Prosent. 1. kvartal 1988 – 3. kvartal 2006 Kilde: Statistisk sentralbyrå

14 Norges Bank 14 Foretakenes kreditt 1) og likvide midler 2) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 – september 2006 (K3 til juli) 1) Ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge (K3) 2) Ikke-finansielle foretaks beholdning av pengemengden (M2) Pengemengde (M2) Kilde: Norges Bank Innenlandsk kreditt (K2) Samlet kreditt (K3)

15 Norges Bank 15 Varekonsumindeksen Sesongjustert indeks. Januar 2004 – september 2006 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

16 Norges Bank 16 Boligpriser og husholdningers gjeld Vekst fra samme måned/kvartal året før. Prosent. Januar 2001 – september 2006 Boligpriser Husholdningers gjeld Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Eiendomsmegler- bransjen Statistisk sentralbyrå

17 Norges Bank 17 Husholdningenes netto finansinvesteringer og netto fordringsrate. Siste fire kvartaler. 1. kvartal 1997 – 2. kvartal 2006 Kilde: Norges Bank Netto finansinvesteringer 2) Netto fordringsrate 1) 1) Netto fordringer som andel av disponibel inntekt 2) I milliarder kroner. Korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter for 2000 – 2005

18 Norges Bank 18 Kommuneforvaltningens netto finansinvesteringer Sum siste fire kvartaler. Milliarder kroner. 1. kvartal 1997 – 2. kvartal 2006 Kilde: Norges Bank

19 Norges Bank 19 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst og verdivekst i BNP for Fastlands-Norge Prosent – ) 1) Anslag for 2007 fra Finansdepartementet Underliggende utgiftsvekst Verdivekst i BNP for Fastlands-Norge Kilder: Finansdepartementet (Nasjonalbudsjett 2007) og Statistisk sentralbyrå

20 Norges Bank 20 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 3/06 Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet 3¼ - 4¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 15. mars, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå noe raskere enn det vi hittil har sett for oss, men neppe ved hvert rentemøte. Slik vi nå ser det, vil renten dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt.

21 Norges Bank 21 Kilde: Norges Bank IR 2/06 Anslag på produksjonsgapet i referansebanen i IR 2/06 og IR 3/06 Prosent. 1. kvartal 2004 – 2. kvartal 2007 IR 3/06

22 Norges Bank 22 Referansebanen i Inflasjonsrapport 3/06 Importveid valutakurs KPI-JAE Produksjonsgap Foliorente Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

23 Norges Bank 23 Anslag i referansebanen IR 2/06 (røde linjer) med usikkerhetsvifter og anslag i referansebanen IR3/06 (svarte linjer) Importveid valutakurs KPI-JAE Produksjonsgap Foliorente Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

24 Norges Bank 24 Markedet 30. oktober 2006 Referansebane IR 3/06 Kilder: Reuters og Norges Bank Foliorenten i referansebanen og markedets forventninger om foliorenten 1) Prosent. 4. kvartal 2006 – 4. kvartal ) Utledet fra beregnede terminrenter. I omregningen til foliorente er det trukket fra en kredittrisikopremie samt en beregningsteknisk differanse på 0,20 prosentpoeng. Det grå skraverte intervallet viser høyeste og laveste rente på markedets foliorentebane i tidsrommet 17. – 30. oktober Markedets forventninger om foliorenten


Laste ned ppt "Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november 2006. Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts 20062007 Kilde: Consensus Forecasts."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google