Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov

Presentasjon om: "Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Stortinget vedtok loven i juni 2008 Den trer i kraft 1. januar 2009. Bygger på Syseutvalgets utredning NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet Manneråkutvalget, diskrimineringsvern i EU , andre land har diskrimineringsvern. FN konvensjonen I Norge felles ombud og nemnd. Paradigmeskifte – fra sosiallovgivning til menneskerettigheter- lovfester plikt til universell utforming Gir diskrimineringsvern til personer med nedsatt funksjonsevne, på linje med det man har på grunnlag av kjønn eller etnistet eller religion. Lovens forbud mot diskriminering og lovens tilretteleggingsbestemmelser vil bidra til reell likestilling. Et viktig mål er å sikre retten til like muligheter, fravær av usaklig forskjellsbehandling og styrke sjanselikhet mellom personer med og uten nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer, og hindre at nye skapes. Det er viktig å fjerne eksisterende barrierer, samtidig som det er et mål om aktivt å hindre a nye diskriminerende barrierer oppstår. Loven gjelder på alle samfunnsområder, for eksempel arbeidsliv, skole og utdanning, offentlig virksomhet mv. Nytt virkemiddel – også fylkesmannen og fylkeskommunen har selv plikter v/ seniorrådgiver Elin Rønningen

2 Aktivitets- og rapporteringsplikt
Lovens oppbygning Loven inneholder: Diskrimineringsdel; Tilgjengelighetsdel Aktivitets- og rapporteringsplikt Loven inneholder: Diskrimineringsdel Tilgjengelighetsdel Aktivitets- og rapporteringsplikt

3 Diskrimineringsforbud
Forbud mot diskriminering § 4 Forbud mot direkte diskriminering Forbud mot indirekte diskriminering Tilrettelegging - Plikt til universell utforming - Plikt til individuell tilrettelegging Aktivitets- og rapporteringsplikt - Offentlige virksomheter - Arbeidsgivere Direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunnlag av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt samt diskriminering på grunn av relasjon til en person med nedsatt funksjonsevne. Tre kumulative vilkår må foreligge (forskjellsbehandling): Det finnes aktverdige grunner til å forskjellsbehandle Nødvendig for å oppnå et saklig formål Ikke være uforholdsmessig inngripende

4 Universell utforming § 9
Med universell utforming menes uforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Mulighet til deltakelse for alle avhenger av at samfunnet er tilgjengelig. Universell utforming er ikke det samme som tilgjengelighet. Universell uforming er en rettslig standard som tillegges rettslige konsekvenser. Universell utforming er et minimumskrav. Ønske om å komme bort fra en tankegang hvor individet blir definert som problemet, og hvor spesielle tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne er fremgangsmåten. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen, for eksempel en hovedinngang, kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Universell utforming er inkluderende, versus tilgjengelighet – Eksempel: Et bygg er tilgjengelig om en rullestolbruker kan klare å trille inn bakveien. Universell utforming krever at hovedinngangen skal være tilgjengelige for flest mulig dvs. at også rullestolbrukeren skal kunne benytte hovedinngangen, og ikke bli tvunget til å anvende bakdøren. Dette innbærer at virksomheter som faller innenfor er: Skoler Butikker og forretninger Rådhus Museer mv. Kirker, religiøse forsamlingsbygg Virksomheter som faller utenfor er: Bolig, Borettslag Arbeidsplasser

5 Plikt til tilrettelegging (universell utforming) § 9
Gjelder private og offentlige virksomheter rettet mot allmennheten En aktivitetsplikt for virksomhetene – Arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Plikten til UU gjelder for virksomhet rettet mot allmennheten. Publikumsbygninger, rådhus, off transport, osv. Skolebygg, Aktivitetsplikten – en proaktiv plikt til å arbeide for UU. Plikten skal bevisstgjøre. Ansvaret tydeliggjøres gjennom plikten. Virksomheten må kartlegge situasjonen i virksomheten, planlegge og iverksette forbedringstiltak. Det er ikke noe krav om skriftlige planer. Etablering av rutiner inngår ikke., Men hvis virksomheten blir klaget inn for LDO, vil det kunne være bra å vise til planarbeid som er gjort på dette området.

6 Uforholdsmessig byrde § 9
Dersom en universell løsning medfører til uforholdsmessig byrde for virksomheten, blir virksomheten fritatt for plikten til universell utforming. Ved vurderingen tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Lovforslagets § 9 tredje ledd annet punktum, indikerer hvilke forhold som bør legges vekt på ved uforholdsmessighetsvurderingen. Momentene er ikke uttømmende. Vurderinger totrinnsvurdering : Tiltakets effekt: Dersom en bedrift allerede har tilgjengelige lokaler, men at det ikke er universelt utformet, kan dette tale for at en ikke vil kreve universell utforming. Dette må ses i sammenheng med virksomhetens ressurser og hvorvidt den tilgjengelige løsningen er segregerende og stigmatiserende for personer med nedsatt funksjonsevne. Virksomhetens ressurser: Man vil kreve mer av store konserner enn av små bedrifter, nødvendig kostnader: Kostnadene ved universell utforming kan være store. Utgangspunktet er at det er de faktiske kostnadene som er gjenstand for vurderingen, slik at offentlige støtteordningen faller utenfor. Utleie av lokaler kan være et moment da eieren har begrensede muligheter til å gjøre lokaler universell utformet. Sesongbetont kostnad, f.eks. kan det være svært kostbart å gjøre bussholdeplassene snøfritt om vinteren. Hensynet til sikkerhet veier tungt i vurderingen av uforholdsmessighetsvurderingen. Særlig kan en her godta en ”mildere form” for universell utforming, f.eks. kun kreve tilgjengelighet. Vernehensyn og estetiske hensyn: Det kan ikke aksepteres at offentlige virksomheter rettet mot allmennheten ikke er tilgjengelig ut fra at virksomheten er lokalisert til en verneverdig bygning. Det offentlige vil ha et særskilt ansvar for å sikre at slike hensyn ikke kommer i konflikt med hverandre. Det foretas en konkret helhetsvurdering av uforholdsmessighetsvurderingen.

7 Brudd på plikten etter § 9
Brudd på plikten til å sikre universell utforming = DISKRIMINERING (med mindre plikten anses som uforholdsmessig!) Brudd på plikten til å sikre universell utforming = DISKRIMINERING (med mindre plikten anses som uforholdsmessig!) Det er ikke diskriminering dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Plikten presiseres i sektorlovverket. Det vil komme veiledning om bestemmelsen Reaksjoner kan i tilfele være pålegg om retting innenfor de alminnelige kompetanserammene til håndhevingsapparatet. Eller en uttalelse som sier at forholdet er diskriminering.

8 Tidsfrister for universell utforming
Plikt til universell utforming av nye bygg, anlegg mv., (Syseutvalgets § 11) er inntas i ny plan- og bygningslov (pbl). Oppgradering av eksisterende bygninger. Forskriftshjemmel i pbl. Gradvis og prioritert tilnærming for ulike bygningskategorier. Tidsfrister for universell utforming av IKT inntas i dtl. Frister - 1. juli 2011 for ny IKT - 1. januar 2021 for eksisterende IKT Krav om universell utforming til nye transportmidler i regelverket for transport. Regjeringen går inn for en gradvis og prioritert tilnærming ved oppgradering av bestående bygninger ved at det åpnes for forskrifter med tidsfrister knyttet til nærmere angitte bygningskategorier, eksempelvis skoler, NAV-kontorer, rådhus, sykehus mv. Regjeringen har gått lenger enn Syseutvalgets forslag. Det innføres tidsfrister for universell utforming av IKT i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kravet gjelder IKT med et brukergrensesnitt rettet mot allmennheten. Fristen settes til 1. juli 2011 for ny IKT, og fra 1. januar 2021 for eksisterende IKT. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal håndheve kravene. For nye transportmidler til bruk for allmennheten, skal det bli innført krav om universell utforming i sektorregelverket for transportmidler. Det tas sikte på at kravene skal gjelde for materiell som anskaffes etter 1. januar 2009, samt større oppgradering av jernbanemateriell som planlegges igangsatt etter denne dato.

9 Hvorfor universell utforming er bra
Demokratimålsetting – alle skal med Viser samfunnsansvar Øker ”kundegrunnlaget” Møter internasjonale forventninger Møter endringer i befolkningssammensetningen Prof Aslak Syse har kalt innføring av dtl et stort demokratiseringsprosjekt. Regjeringen har som målsetting at alle skal med. Viser samfunnsansvar: Godt omdømme er viktig. Når samfunnsutviklingen går tydelig i retning av økt likestilling og inkludering er det viktig at både offentlige og private aktører. Det gir mulighet til å vise sine verdier. DTL gir retningslinjer for hvordan dette gjøres. Øker kundegrunnlaget Personer som tidligere ville ha problemer med å bruke for eksempel offentlig transport, offentlige bygninger og arrangementer mv. får nå bedre muligheter Møter internasjonale forventinger Regjeringen jobber med ratifisering av FN konvensjonen. Sikring av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne også gjennom økt tilgjengelighet. Land som er viktige for turismen i Norge vil følge denne. Forventingene til universell utforming fra utenlandske besøkende vil øke Møter endringer i befolkningssammensetningen Gir den økte andelen av eldre mulighet til å delta på likverdig måte. Personer med barnevogn osv.

10 Individuell tilrettelegging §12, enkelte områder
Arbeidslivet Skole- og utdanning Barnehage Visse kommunale helse- og sosialtjenester Rimelig tilrettelegging Gjelder så langt det ikke medfører uforholdsmessig byrde Brudd på plikten er diskriminering

11 Aktivitets- og rapporteringsplikt
Offentlige myndigheter, arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte samt arbeidslivets organisasjoner Arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål Rapporteringsplikt. Skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og som planlegges i årsberetning eller årsbudsjetter Innholdet i aktivitetsplikten: arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Dette innebærer en plikt til å finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre, får ulike virkninger for personer med nedsatt funksjonsevne (samt personer med etnisk minoritetsbakgrunn). Det vil videre omfatte en konkretisering av mål og tiltak for å sikre like muligheter uavhengig av etnisitet og funksjonsevne. Ikke en lovfestet plikt til å gjennomføre bestemte tiltak! Det forutsettes at Likestillings- og diskrimineringsombudet utgir god veiledning av aktivitetsplikten. 50-grensen: Ikke for tyngende for små bedrifter som har en lite formalisert styringsstruktur og baserer i liten grad sin personalpolitikk og virksomhet generelt på skriftlig nedfelte retningslinjer og dokumentasjon. Liten effekt for små bedrifter. Grensen eksisterer allerede i arbeidsmiljøloven §§ 7-1 og 8-1 samt regnskapsloven § 1-6. Rapporteringsplikten (ikke uttømmende): 1) Hva man faktisk gjør eller har gjort 2) Hvilke tiltak man planlegger å gjøre 3) Beskrivelse av status 4) Beskrivelse av målsettingen 5) Beskrivelse av tiltak 6) Tidsplan for når tiltaket skal gjennomføres. 7) Omtale av hva som er oppnådd med gjennomførte tiltak mv. Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever aktivitets- og rapporteringsplikten – pålegg, eventuelt tvangsmulkt for manglende oppfølgning av rapporteringsplikten, jf. diskrimineringsombudsloven §§ 7 og 8.

12 Håndheving Loven håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda Pålegg Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan rette pålegg mot virksomheter. Tvangsmulkt. Begrensninger i forhold til foravltnignsmyndigheter Oppreisning: I arbeidslivet: Objektivt oppreisningsansvar dvs. den som er blitt diskriminert i strid med loven kan uten hensyn til arbeidsgiverens skyld kreve oppreisning. Dette samsvarer med arbeidsmiljøloven § 13-9, likestillingsloven § 17 første ledd og diskrimineringsloven § 14 annet ledd. Utenfor arbeidslivet: Krav om vanlig uaktsomhetsansvar, se også likestillingsloven § 17 annet ledd og diskrimineringsloven § 14 første ledd. Denne bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen i erstatningsloven § 3-5 første ledd. Der kreves det forsett eller grovt uaktsomhet for å kunne kreve oppreisning. Grunnen til en mer lempelig bestemmelse i loven er effektivitetshensyn samt harmoni mellom de ulike diskrimineringsloven. Materiell innhold: Gjerningspersonen må kunne bebreides for sin handling dvs. han eller henne burde ha forstått at handlingen eller unnlatelsen medfører til at personer blir behandlet dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsen vil gjelde ved brudd på lovens bestemmelser i §§ 4, 6 første til fjerde ledd, 7, 8 eller 12. Utmålingen: Konkret helhetsvurdering der hvor arten og alvorlighetsgraden vil bli vurdert. Videre vil den diskriminerte parts skyldgrad tillegges vekt. Hvorvidt det foreligger hensikt i å diskriminerende samt gjerningspersonens betalingsevne kan også være moment i utmålingen. Listen er ikke uttømmende. Erstatning for økonomisk tap: 3 Vilkår må foreligge: Faktisk økonomisk tap Skyldkravet og Adekvat årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handling og de økonomiske tapet. Dette følger av ulovfestede regler. Opplyse om arbeidsmiljølovens bestemmelser om objektivt erstatning ved oppsigelse og avskjed, se arbeidsmiljøloven § annet ledd. Erstatning for økonomisk tap vil kunne kreves i tillegg til oppreisning. Oppreisning og erstatning fastsettes av domstolene. Oppreisning og erstatning vil, sammen med reglene om pålegg, tvangsmulkt og delt bevisbyrde, bety at forbudene mot diskriminering i loven får et reelt innhold. Reaksjonene tilfredsstiller kravene til effektive sanksjoner etter EUs rådsdirektiv 2000/78/EF Artikkel 17. Likestillings- og diskrimineringsombudet kontrollerer innholdet i rapporten, mens håndheving etter regnskapsloven innebærer en formalkontroll. Ingen motstrid at det er to håndhevingsapparater. Aktivitets- og rapporteringsplikt er av offentligrettslig karakter dvs. det vil ikke gi enkeltindivider grunnlag for noe rettskrav (oppreisning/erstatning for økonomisk tap, jf. § 17).

13 Betydning for fylkeskommunene og fylkesmennene
Pliktsubjekter selv Plikt til ikke å diskriminere Universell utforming av bygninger mv. Aktivitetsplikt (planlegge og iverksette) Samferdsel (FK) anskaffelser Aktivitets- og rapporteringsplikt - som arbeidsgiver og for fagområder. Bidra til ivaretakelse av universell utforming som sektormyndighet (pbl, samferdsel mv.) Veiledningsvirksomheten overfor kommunene

14 BLD: Utredning om rettskrav på tilgang til varer og tjenester.
Veien videre BLD: Utredning om rettskrav på tilgang til varer og tjenester. Utredning KKD - krav til digitale medier på fjernsynsområdet om teksting og tegnspråktolking. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. KD: IKT i skole- og utdanningssektoren Utvalget foreslo ikke et rettskav på tilgang til varer og tjenester. Regjeringen vil sette i gang en utredning om rettskav på tilgang til varer og tjenester, med sikte på at slike lovbestemmelser eventuelt vil kunne inngå i en samlet diskrimineringslov i fremtiden. Informasjon vil også inngå i utredningen Kirke- og kulturdepartementet skal vurdere om det bør stilles generelle krav til digitale medier på fjernsynsområdet om teksting og tegnspråktolking. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som skal støtte opp under iverksetting av den nye loven. IKT i skole- og utdanningssektoren: ? Avslutningsvis vil jeg si at ved å fremme dette forslaget begynner en ny fase. Vi har fortsatt mange utfordringer, men har nå fått et viktig verktøy å jobbe ut fra. Takk for oppmerksomheten!