Kampen for arbeidervernet Hva er skjedd med sykelønna?

Presentasjon om: "Kampen for arbeidervernet Hva er skjedd med sykelønna?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kampen for arbeidervernet Hva er skjedd med sykelønna?
Kampen for arbeidervernet Hva er skjedd med sykelønna? sykelønn05LO2013

2 Enstemmig storting 1977 full lønn
under sykdom for alle Fra bred politisk motstand mot ordningen: vi har ikke råd sykelønn05LO2013

3

4 1990 årene - Sosialpolitisk nyorientering
«I den politiske debatten står spørsmål om udekkede behov, om fordeling og utjevning, mindre sentralt. Til gjengjeld er man blitt mer opptatt av hvordan ordningene virker inn på folks atferd» (Aksel Hatland i «Den norske velferdsstaten», Gyldendal 1994)

5 1990 årene - Sosialpolitisk nyorientering
1991 Sykefraværskampanjene (NHO/LO) Fraværet er for høyt – «åpenhet og dialog» 1992 Attføringsmeldingen: Fra systemforklaringer til individforklaringer. 1995 Velferdsmeldingen: Trygd skal gi ”incitament” til jobbsøking. ”Arbeid som førstevalg” 2001 Inkluderende arbeidsliv fraværsfokus, individfokus, «arbeidsinkludering» 2005 Ny Arbeids- og trygdeetat - NAV (under AID) Styrket arbeidslinje, svekket personvern 2005 Alderspensjonsreformen 2007 Ny uførestønad (NOU 2007:4) EU-tilpasning, Lisboa strategi Arbeidslinja ble egentlig lansert med attføringsmeldingen i 1993, men begrepet ble tatt inn i offentlig språkbruk for alvor med Brundtlandregjeringens Velferdsmelding i 1995. Merkelig hvor få som uttaler seg kritisk om arbeidslinja – det er liksom ikke lov å være mot den, akkurat som med inkluderende arbeidsliv. Fordi arbeid er bra og inkludering er bra. Men begge begrepene har dobbelt betydning, en hvit og en svart. Og den svarte (arbeidsplikt) er den som gjenspeiles i praktiske, politiske tiltak. Få leser stortingsmeldinger og NOU-er, derfor får de ikke med seg den svarte betydningen, bare reklamevarianten. SATS lanseres for eksempel som en brukervennlig reform, men det er ikke det som er begrunnelsen – og begrunnelsen står i NOU-en ok velferdsetaten.

6 uførepensjon6 Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg. Anne Siri Koksrud (Venstre/Civita) (Aftenposten )

7 Fjern uføretrygden ! Få ting virker mer arbeidsbefordrende enn frykten for å stå uten jobb og inntekt Erstatt hele trygden med lønn for tilrettelagt arbeid eller aktivitet… Victor Norman (DN )

8 – Det første (prinsippet) er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet. Hanne Bjurstrøm om prinsippene bak regjeringens fattigdoms-bekjempelse (Klassekampen 4. april 2011)

9 «Prinsippet om laveste attraktivitet»
Den første og viktigste av alle betingelser, ….er at hans (den understøttedes) stilling … ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse. Royal Commission for Inquiring into the Administration and Practical Operation of the Poor Law. London 1834.

10 Stabil fraværsprosent (svinn pga fravær) 1971-2008
Brudd ved høy arbeidsløshet (90-tall) og lovendringer (1978 og 2004) Gradert sykmelding Full sykelønn for alle Første LO/NHO kampanje Kilde: Sintef 2009

11 Ny 1991: Yrkessyke presses til å si opp (§ 8-5)
Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. AML: tilrettelegging, oppsigelsesvern for sykmeldte

12 SV protesterte i sosialkomiteen
Dersom hensikten..er å stimulere den sjukmelde til å ta anna arbeid…må trygdekontor og arbeidsmarknadsetat kunne samarbeide med pasienten utan en formalistisk ordning med ..rett til sjukepenger i ein kortare periode… ein form for innstramming som kan verte eit press.. og i nokre høve føre til at pasienter etter dei 12 vekene må over på sosialstønad. (Innst O nr.11 – s.16)

13 1956: Inkludering …Arbeidsdirektoratet mener at bedriftene bør pålegges å ta fylkesarbeidskontoret eller arbeidskontoret (arbeidskonsulenten) til hjelp når det skal undersøke om en arbeider kan plaseres i arbeid igjen etter sykdom eller ulykke, og at bedriften ikke må ha adgang til å si arbeideren opp før denne undersøkelse er foretatt. Bakgrunnen for forslaget er at det som regel er vanskeligere å skaffe arbeid til en delvis arbeidsfør i en ny bedrift, enn å få ham omplasert i den gamle bedrift. Ot.prp. Nr. 8 (1956)

14 Ny 2002 : Informasjonsplikt (§ 8-8)
Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt. Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning AML: begrenser arbeidsgivers rett til helseopplysninger

15 Regjeringens forslag bygde på IA-avtalen
Regjeringens forslag bygde på IA-avtalen - intensjonsavtalen legger opp til at arbeidstaker og lege skal ha plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiver om funksjonsevne (Innst. O. nr. 39, Ot.prp. Nr.29 ( ) s.11) sykelønn05LO2013

16 Ny 2004: Gradert sykmelding (§ 8-6) (for å redusere fraværssvinnet)
Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger. Større utgifter på arbeidsgiver

17 Nytolking 2011: Gradert sykmelding
Det er .. ikke noe til hinder for å yte graderte sykepenger når arbeidstakeren bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, for eksempel bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av sine oppgaver. Arbeidsgiveren og den sykmeldte må samarbeide om å finne fram til en funksjonell og akseptabel arbeidsordning. OBS! Legen bør presisere at det gjelder tida

18 NAV.no: Gradert sykmelding
Hensikten … er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen Dialogen mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege/sykmelder er viktig for god bruk av gradert sykmelding

19 Svekket arbeidervern for sykmeldte
Ny 1991: Yrkessyke presses til å si opp (§ 8-5) AML: tilrettelegging, oppsigelsesvern Ny 2002 : Informasjonsplikt (§ 8-8) AML: begrenser arbeidsgivers rett til helseopplysninger Ny 2004: Gradert sykmelding førstevalg (§ 8-6) Mer utgifter på arbeidsgiver Nytolking 2011: Gradert innsats full dag (§ 8-6) Bryter med hensikten: redusert belastning under sykdom Nå er det viktigere å «utnytte restarbeidsevnen» OBS! Legen bør presisere at det gjelder tida

20 To ulike fortellinger om arbeidslivet Konflikt eller Kardemomme?
Arbeidsmiljøloven Den langtidssykmeldte arbeidstakeren står svakt og trenger oppsigelsesvern og personvern Sykefraværskampanjene og IA-avtalen Partene har samme mål: lavere fravær (svinn) Det krever «åpenhet og dialog» fra arbeidstaker om egen helse

21 Sykefraværskampanjene og IA-avtalen skjønnmaler
Sykefraværskampanjene og IA-avtalen skjønnmaler Vi må ha åpenhet og dialog! Kardemomme Til du sparker meg av trikken… LO/NHO sykelønn05LO2013

22 Hvorfor skrev de under IA-avtalen?
(Arbeidsgiverorg)..du kan ikke først måles på om du får marginaliserte grupper inn i arbeid og deretter si at fytterakkern sykefraværet stiger. Det svekker legitimiteten av IA-avtalen (Arbeidstakerorg)..det er klart at det er motstridende mål i den avtalen. Og hvis vi hadde gått inn i den avtalen med sånn teknisk mekanisk synspunkt, så kunne vi aldri ha skrevet under.. (SINTEF 2009: Evaluering av IA-avtalen , s.71. )

23 Én IA avtale – mange og motstridende formål?
….krafttaket og intensjonsavtalen (kan) tolkes som et første skritt på veien mot innstramninger i de norske inntektssikringsordningene: … I en begrenset periode (fram til 2005) satses det på frivillighet….Samtidig trues det med en hardere strategi dersom ikke den myke tilnærmingen viser seg å ha effekt… Midtsundstad m.fl. FAFO-notat 2003:13 (s.53-54)

24 De økonomiske oppgangs-tidene har skapt 7.8 mill jobber
uførepensjon6 De økonomiske oppgangs-tidene har skapt 7.8 mill jobber - Og jeg har tre av dem USA -modellen: Underbetalt og overarbeidet

25 - brudd med de opprinnelige forutsetningene for arbeidsavtalen.
- brudd med de opprinnelige forutsetningene for arbeidsavtalen. - øker derfor faren for at arbeidstakeren kan miste sitt arbeid. - Myndighetene har søkt å bøte på dette ved å gi vernebestemmelser for arbeidstakere i en slik situasjon sykelønn05LO2013

26 Sykedager kan forutsies ved å se på arbeidsløshet og sysselsetting i forskjellige aldersgrupper for menn og kvinner i forskjellige bransjer

27 Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll
Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning om at trygd er vanskelig, og ..må overlates til en håndfull eksperter Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16) sykelønn05LO2013

28 …For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene
…For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene .., hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til… (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)