Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2013 / 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2013 / 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2013 / 2014

2 Vestby Naturbarnehage avdeling Son Strømbråtenveien 20, 1555 Son Telefon: Hjemmeside: E-post: INNHOLD Virksomhetsplanen: Barnehagens visjon og hovedmål Barnehagens historie og forord Styringsdokumenter Samarbeidspartnere Overgang fra barnehage til skole Kompetansesatsing Pedagogiske programmer Planlegging, dokumentasjon og evaluering Naturen; Vår hovedarena Barnehagens grunnverdier Barnehagens satsningsområde Personalets satsningsområde (IVK) Årsplanen: Årskalender august 2013 tom august 2014 Dagsrytme / skifteklær, barnehagerute 2013 / 2014 Styrer60% Avdeling Blåbukk (3-6 år):21 plasser Avdeling Alvebo (0-3 år):28 plasser Pedagogisk leder300% Assistent 400% OVERSIKT OVER PERSONALET I BARNEHAGEN

3 VISJON OG HOVEDMÅL Vår visjon Vestby Naturbarnehage, det beste sted å være barn og voksen! Hovedmål Vi ønsker at hver enkelt skal oppleve seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, der alle gir og får noe tilbake, barn som voksne.

4 BARNEHAGENS HISTORIE Doffen barnepark ble etablert av Deør og omegn foreldreforening i 1989 og hadde sitt tilholdssted i Deørveien i Son. Etter sammenslåing av Strømbråten- og Deør barnehage, flyttet Doffen barnepark inn i Strømbråten barnehage’s tidligere lokaler. Etter sterkt ønske og stort behov, kontaktet foreldregruppa Vestby Naturbarnehage med forespørsel om å få Doffen barnepark omgjort til barnehage. I Januar 2006 gikk dette i oppfyllelse og Vestby Naturbarnehage avdeling Son ble en virkelighet. November 2009 stod et tilbygg klart og vi utvidet med noen plasser. Høsten 2013 har vi gleden av å være tre barnegrupper og et velutdannet personale. Barnehagen har et nært samarbeid med de andre barnehagene tilhørende Vestby Naturbarnehager (avd. Lesteberg, avd. Sundbytoppen og Jonsrudhuset). FORORD Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan som bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne årsplanen er et resultat av erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldrene og personalgruppa. Årsplanen er de ansattes arbeidsredskap, men er også ment som en orientering til våre viktigste samarbeidspartnere - dere foresatte. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehage år og håper på godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Med utgangspunkt i vår visjon, vårt hovedmål og våre fokusområder, har vi valgt å utforme Årets Årsplan som en kalender. Planen er bygget opp rundt årets fire årstider hvor Tema – mål – og metode synliggjøres i kalenderen. De syv fagområdene som beskrives i Rammeplanen flettes i hverandre i vårt daglige arbeid med våre tema. Årsplan godkjent av Samarbeidsutvalget (SU) 13.august 2013.

5 Barnehagens styringsdokumenter Lov om barnehager med forskrifter med ny formålsparagraf, gjeldende fra 1.august Rammeplan for barnehagen Departementet fastsetter i forskrift en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal stille krav til barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Vedtektene til Vestby Naturbarnehage § 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Det er syv fagområder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver tar for seg (kunnskapsdepartementet 2010): Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet

6 SAMARBEID FORELDRE OG BARNEHAGE Samarbeidet med dere foreldre vil være en sentral del av vårt arbeid i barnehagen. Vi ønsker å legge vekt på en god dialog, preget av tilstedeværelse, åpenhet og tillit. På denne måten kan vi informere hverandre om forventninger og erfaringer. Et slikt samarbeid vil være svært viktig for barnets trivsel i barnehagen og for vår mulighet til å møte barnets utvikling på best mulig måte. Vi mottar gjerne både ros og ris. Innspill og ideer fra foreldre er av stor verdi for oss!! Dere vil få tilbud om 2 foreldresamtaler hvert barnehageår (til jul og på våren). Dere er selvfølgelig hjertelig velkommen til å be om en samtale med oss utenom fastsatte foreldresamtaler. I tillegg inviteres dere til foreldremøte på høsten og våren. Foreldrerådet består av alle foreldre/ foresatte, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) skal ivareta samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. SU er et rådgivende-, kontaktskapende- og samordnende organ. SU velges hvert år på barnehagens første foreldremøte. Ledende verv oppfordres til å sitte to år av gangen. Det skal sitte like mange representanter fra foreldre- og personalgruppa i SU. Styrer i barnehagen deltar på møtene om ikke annet er ønsket. SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen samarbeider også med helsestasjon, fysioterapeut, PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), barnevern m.fl.

7 Fra eldst til yngst - Med spent forventning……. OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til begynnelsen på skolegangen med spenning og forventning. For noen fortoner også barnehageslutt og skolestart seg som noe skummelt og utfordrende. ”Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning” (Kunnskapsdepartementet 2006:53). Skolegruppa har egne og tilrettelagt opplegg / aktiviteter minst en gang i uka. Før barna slutter i barnehagen tilbyr vi overnatting og baklengsmiddag. Et ”arrangement” det snakkes om allerede første dag i skolegruppa. Vi har lykkes når alle barn opplever skolestarten med trygghet og spent forventning MÅL FOR SKOLEGRUPPA: Barnehagen skal legge til rette for at barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. Barnehagen skal legge til rette for at det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. Hva skal vi arbeide med i skolegruppa på veien mot våre mål? Gå på turer til skolen, i og utenfor friminutt tid. Når vi er på skolen, skal vi hilse på andre elever og voksne som arbeider på skolen. Ha fokus på å ta imot beskjeder/instruksjoner. Lytte og å ta ordet i en gruppe. Arbeide selvstendig og i gruppe (samarbeide). Blyantgrep, bruke saks. Arbeid i egen skolebok. Leke med bokstaver, bokstavenes navn og lyd. Rime og klappe stavelser. Få erfaring med bruk av pc, tastatur og mus. Trafikkregler. Bli kjent med ulike mattematikk begreper. Selvstendighet ved toalettbesøk og under påkledning.

8 Kompetansesatsning LIKESTILLING I BARNEHAGEN Vestby Naturbarnehage ønsker et personale som stadig er i utvikling. En måte å øke personalets kompetanse på er gjennom målrettet kurstilbud og etterarbeid av kursene på personalmøter og avdelingsmøter. INTERNE KURS Førstehjelpskurs og livredning i vann Alle ansatte skal i løpet av året gjennomføre et førstehjelpskurs. Det er også ønskelig at minst en på hver avdeling gjennomfører et kurs i livredning i vann. Administrative/lederkurs er rettet mot styrer og de administrative oppgavene. KOMMUNALE KURS Vestby Naturbarnehage følger Vestby Kommune sin kompetanseplan for barnehagene i kommunen. Satsningsområde / Prosjekt i barnehager i Vestby kommune 2012 – 2015: ”Anerkjennende kommunikasjon i praksis – opplæring i og bruk av Ikke – voldelige kommunikasjon, også kalt Sjiraffspråk”. ”Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæringen (2008) tar for seg tre hovedmål: 1.Læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæringen skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. 2. Kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker skal bedres, med et spesielt fokus på fag – og yrkesopplæringen og rekruttering av jenter til realfag. 3.Kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæringen skal bedres. VENNSKAP OG DELTAKELSE Kompetansesatsningen er en videreføring og utvikling av kompetansestrategien som ble avsluttet i Den retter seg mot de ansatte i barnehagen. Målet er å forsterke barnehagens arbeid med samfunnsmandatet, med særlig vekt på vennskap og deltakelse, gjennom å styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i praktisk arbeid barnehagen. Vennskap- utdrag fra barnehagens rammeplan (Utdanningsdirektoratet) Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. VESTBY NATURBARNEHAGE Rammeplan for barnehager presiserer at likestilling er en sentral samfunnsverdi. Aktuelle punkter barnehagen arbeider med: 1.Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt. 2.Personalet oppmuntrer gutter og jente til å delta i alle aktiviteter i barnehagen på tvers av kjønn. 3.Personalet reflekterer over egne holdninger. 4. Personalet bruker aktivt observasjoner og praksisfortellinger i dette arbeidet.

9 TRAS TRAS er en forkortelse for ”Tidlig registrering av språkutvikling”. TRAS materiellet består av observasjons- skjema samt en håndbok. Formålet er å registrere språkvansker tidligst mulig og eventuelt iverksette tiltak, samt å forebygge lese – og skrivevansker. Vi ønsker å benytte TRAS som et kartleggingsverktøy i tillegg til en rekke andre observasjoner. Vestby Kommune ønsker at barnehagene i kommunen benytter TRAS. TRAS` skjemaets verdi i overgang barnehage – skole TRAS` skjemaet, som ”tilhører” barnet, er ment som dokumentasjon og et videre arbeidsmateriale for skolen. TRAS kan derfor, med samtykke fra foreldrene, følge barnet til skolen. SNAKKEPAKKEN Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som har til hensikt å fremme barnets språkutvikling gjennom bruk av konkreter i fortellinger. Konkreter er håndfaste figurer eller rekvisitter som står sentralt i fortellingen. Gjennom å konkretisere fortellingen ved bruk av Konkreter oppnår pedagogen å opprettholde barnets oppmerksomhet og illustrere abstrakte begreper som preposisjoner og hendelsesforløp. De fleste i personalet har gjennomgått et innføringskurs i Snakkepakken. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON og EVALUERING Planlegging, dokumentasjon og evaluering er viktige redskap for utvikling av barnehagens pedagogiske kvalitet. God planlegging bidrar til en pedagogisk gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av menneskelige og materielle ressurser og tid. Dokumentasjon gir foreldre og omverden en informasjon om livet i barnehagen. Personalet og barna gjør bruk av dokumentasjonen i evalueringen. Foreldrene kan gi tilbakemeldinger til de ansatte om arbeidet, og bruke det som referanse i samtaler med sine barn. Barna kan bruke dokumentasjonen som referanse i sine fortellinger om deres aktiviteter i barnehagen. Evalueringen bidrar til forbedringer og justeringer både av pedagogisk og praktisk karakter. Vi dokumenterer og evaluerer gjennomføring av aktiviteter, tema, fester, møter, barnegruppen og barns relasjoner, relasjoner mellom personale, personale / barn og personale / foreldre. PEDAGOGISKE PROGRAMMER Dokumentasjon gjøres gjennom: -Dagsrapporten på tavla i garderoben - Bilder - Uke – og månedsplan - Månedsbrev - Årsplanen -Observasjon - Utstillinger Evaluering gjøres via: -Avdelingsmøte - Pedagogisk ledermøte - Personalmøte - Plandag - Medarbeidersamtale - Foreldresamtale - SU-møte - Foreldremøte - Individuell og gruppevis samling med barna

10 NATUREN; VÅR ARENA FOR OPPLEVELSER, LEK OG LÆRING MÅL; VI ØNSKER Å BIDRA TIL AT BARN UTVIKLER ET POSITIVT FOROLD TIL NATUREN, OPPLEVER GLEDE, MESTRING OG UTVIKLING VED OG FERDES I DEN Som naturbarnehage er bruk av naturen en naturlig del av vår hverdag. Vi går på turer til skogen, stranden/sjøen og Son sentrum. Bruker Grevlingen som vinterarena og skøytebanen vegg i vegg med barnehagen. Vi som voksne har tro på at kunnskap om, erfaringer i og gode holdninger til naturen bidrar til økt glede ved å være ute. Vi følger årstidene og tar med alle endringer den kan tilby oss (vær, planter, dyr, insekter, fugler, mat m.m.) Vi arbeider med Rammeplanens fagområder ute i naturen, tar med oss naturen tilbake til barnehagen hvor vi forsker og undrer oss videre. For oss, er naturen den perfekte læringsarena, smekkfull av virkelige elementer. Naturen har utfordringer for alle, og serverer et mangfold av muligheter hvor hele kroppen og alle sanser kan tas i bruk. Naturen setter verken grenser eller stiller for store krav. Den har leker til alle, nok pinner, nok kongler og nok rom. Vi har erfart at vi har lite konflikter i vår barnegruppe. Vi mener bestemt dette skyldes at vi er mye ute. Sammen vurderer barn og voksne utfordringene og blir problemløsere. ”Husker du hvor høyt du klatret forrige gang…. Da måtte du ha hjelp til å komme ned… eller kanskje klarer du å klatre litt høyere denne gangen – hvis jeg står her sammen med deg?” Vi har også minibuss tilgjengelig som vi benytter til flere av våre turer. At barna har fornuftige klær og god tursekk med hofte- /brystreim er av stor betydning for deres naturopplevelse!! Vet du hvor stemningsfullt det kan være å høre et eventyr under en gran……… Vet du at mauren foretrekker salami fremfor sukker? Vet du hvilken farge blåveisen får om du legger den på maurtua?

11 BARNEHAGENS GRUNNVERDIER PÅ VEIEN MOT VÅR VISJON Et godt læringsmiljø krever at vi som voksne må ha et bevisst forhold til hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper vi ønsker å formidle til barna, samt hvordan vi utøver disse. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på disse punktene: * Engasjement * Selvfølelse * Barn hjelper barn* Tid * Medvirkning og samarbeid * Humor Vi viser at vi har engasjement ved å… Vi er voksne som skal møte barna der de er. Vi er aktive på uteplassen, på turer og i hverdagsaktiviteter. Vi gir en variert barnehagehverdag med forskjellige turer og temaer. Vi er alle bevisst på å måtte bidra for å få til et godt fellesskap og samarbeid; både i relasjonene barn-voksen, barn-barn og voksen-voksen. Vi er en personalgruppe som viser yrkesstolthet over den viktige jobben vi gjør og som gjennom tilstedeværelse ”gløder” i det daglige arbeidet. Vi utfyller hverandre og drar nytte av hverandres kompetanse. Vi ønsker å styrke barnas selvfølelse ved å… Vi vil som betydningsfulle personer i barnas liv SE og ANERKJENNE hvert enkelt barn. Vi ønsker å la barna føle at de er betydningsfulle for andre mennesker slik de er. Vi ønsker å bekrefte og ikke avfeie barns følelser slik at de gis muligheten til å bli kjent med seg selv og sitt indre. Gjennom veiledning ønsker vi å lære barna å sette ord på behov og følelser. Å få lov til å ta ansvar for seg selv, er grunnlaget for å kunne ta ansvar for andre. Barn hjelper barn og er rollemodeller for hverandre…. Vi motiverer barna til å hjelpe hverandre i hverdagslige situasjoner, og legger vekt på at det er viktig å bry seg…. Trenger du hjelp, gikk det bra? Kan du hjelpe meg, ”se du klarte det..” Medvirkning og samarbeid.. Vi lar barna få medvirke i egen hverdag slik at de opplever seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, samtidig som de må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og ta hensyn til andre. Vi skal integrere barns rett til medvirkning i våre innholdsområder – de skal aktivt få delta i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi lar barna evaluere turer og prosjekter underveis. Det skal være rom for endring og spontanitet. Vårt syn på barn påvirker i hvor stor grad de skal ha innflytelse på seg selv og sine omgivelser. Vi viser at vi har tid ved å… Alle barn liker at de voksne har tid til å være sammen med dem i lek eller være der for å se på. Vi skal hjelpe og trøste, ha tid til å sitte med aktiviteter over tid og lytte til barnas historier og opplevelser. Vi skal bruke god tid i stelle- og i av/ og påkledningssituasjoner. Barn er opptatt av det som skjer her og nå… så skulle maurtua på vei til basen i skogen være mer interessant, så må ikke nødvendigvis målet være å gå helt frem til basen! Tid: ”Vi har hele dagen” Vi viser at vi har humor ved å… Vi skal ta vare på øyeblikkene. Være med i opplevelsene til barna og glede oss over de gylne øyeblikk. Vi skal ”tulle” med hverandre og sammen skape mye latter. Vi skal snu ting litt på hodet innimellom. Humor gir livsglede og overskudd. Vi skal la barna erfare hvor godt det kjennes å skape humor og glede sammen med andre – ”…. oppleve seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, der alle gir og får noe tilbake”. (jfr. Hovedmål)

12 KROPP BEVEGELSE OG HELSE / KOSTHOLD I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom og ferdes i naturen, vil hver bevegelse sette kroppen og sansene på nye utfordringer. Barna oppfordres til å bruke sansene aktivt. Sammen skal vi kjenne – smake- lukte og høre. Vi er bevisste på å ikke alltid velge den enkleste veien til turmålet. Vi går utenfor stier, klatrer og kryper istedenfor å gå, aker utfor skrenter m.m. Bevegelse i uteområdet vil sette større krav til sansene og barns motorikk enn i et tilrettelagt innemiljø. I et utemiljø vil ALLE sansene bli skjerpet!! Vi gir alle alderstrinn mulighet for å oppleve og utvikle sine motoriske ferdigheter. En liten kropp som går i en kornåker – beveger seg faktisk i en ”jungel”… Det er veeeldig høyt å hoppe fra en liten eske/tue……. Mose som underlag er mer ustabilt enn en fast sti…… Tør du å klatre ned fra fjellet…? BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE MÅL, kropp og bevegelse; *Legge tilrette for at barna skal kunne utvikle sine motoriske ferdigheter. *Barna skal gis mulighet til å stimulere og aktivt bruke alle sansene. MÅL,helse; *Legge tilrette for gode og sunne kostvaner. *Gi barna mulighet til å utvikle kunnskap rundt et sundt kosthold. Vi har valgt å servere et variert kosthold og varm mat flere dager i uken. Sammen med barna lager vi ukens meny, snakker om hva vi skal handle, hvorfor velge enkelte mattyper fremfor andre osv. Mange og varierte smaksopplevelser gir grunnlag for gode kostvaner. Vi serverer små mager. Valg av mat på tallerkenen skal derfor være næringstett. Under tilberedningen gir vi små drypp om hva kroppen trenger for å orke og gå på tur, klatre i trær og å konsentrere seg. Barna skal gis mulighet til å delta i matlagingen. Vi har erfart at selvlagd mat inspirerer til matglede, bedre appetitt og vilje til å utforske nye smaker/sanser. Mat på tur hører selvfølgelig også med – Vi tar med råvarer, sammen lager vi varm mat ute i naturen. Vi benytter oss av naturens spiskammer, lager mat, plukker bær, sylter m.m. Det å lære barna om god hygiene, hører også med. Vi vasker hender, passer på at det er riktig temperatur i kjøleskap og fryser, hvor tilberedes maten på kjøkkenet m.m. Vi vet hvor stemningsfullt det kan være å høre regnet tromme på presenningen mens vi spiser sunn og smakfull mat. Vårt satsningsområde gir rike muligheter for å implementere alle fagområdene…. Hvor mange agurker lang er du? Hvilke farger har vi på fruktfatet i dag?

13 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE Sosial kompetanse, Vennskap og deltakelse SOSIAL KOMPETANSE Som voksne mener vi det er viktig å ha fokus på barns sosiale kompetanse, samtidig er det viktig at barn får ivareta sin egen identitet og væremåte. I kontakt med andre, kan barna få trening i å uttrykke seg på ulike måter og lære at andre kan oppfatte ting annerledes enn dem selv (ta andres perspektiv). Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Hvordan barn møter hverdagens sosiale utfordringer vil derfor være av stor betydning for om barnet lykkes sosialt. VENNSKAP OG DELTAKELSE Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende (Utdanningsdirektoratet). Språk er viktig for å etablere og utvikle sosiale relasjoner og dermed vennskap. Språk uttrykkes både verbalt – og non verbalt, skriftlig og muntlig. Utviklingen starter i barnehagen. Vi har fokus på å møte hvert barn og deres individuelle behov. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse (Utdanningsdirektoratet). VOKSENROLLEN Vi voksne er veivisere, veiledere og viktige rollemodeller for barna. Vi voksne formidler både språklige og sosiale verdier. I det daglige deler vi barnegruppen i mindre grupper. Vi har tro på at denne arbeidsmetoden gir rom for alle barna; både de ”stille” og de mer aktive. Barna er aktive ut fra egne forutsetninger og mindre grupper gir tryggere rammer og mindre forhold. Mål; *Gi barn mulighet til å mestre ulike samspill situasjoner. *Legge tilrette for at barn skal kunne lære å mestre/tolke gruppens normer eller sosiale regler. *De voksne skal være gode rollemodeller og gjennom sin væremåte bidra til barns læring av sosiale ferdigheter. ”Venner er noen du alltid har det gøy sammen med! Kan danse ballett med, være kjæreste med og krangle litt med….” (Jente 6 år)

14 PERSONALETS SATSNINGSOMRÅDE/ KOMPETANSEUTVIKLING IKKE VOLDELIG KOMMUNIKASJON (IVK) IVK er en modell utviklet av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Han går ut fra et positivt menneskesyn, en antagelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til å vise medfølelse for hverandre. Det vi trenger, i følge Rosenberg, er kontakt med våre følelser og behov, slik at vi kan lytte til andres følelser og behov,; altså motta og gi empati. Måten vi tenker om oss selv og andre på, og måten vi bruker språket på, har stor påvirkningskraft. I tillegg til å være en modell og et verktøy, er IVK også en innstilling. Å få innblikk i – og kunnskap om IVK kan føre til endring av egne holdninger og væremåte (Vestby kommunes prosjektbeskrivelse). Prosjektmål (hentet fra Vestby kommunes prosjektbeskrivelse) For barna ”Å skape et miljø i barnehagen hvor barn er medvirkende i sin egen hverdag og utvikler sosial kompetanse. Barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og for å skape positiv relasjoner i lek og annet samvær”. Ved hjelp av metoden ønsker vi i barnehagen å kunne veilede barnet i å håndtere konflikter, gjennom å: skille tolkninger fra observasjoner. omformulere vurderinger til behov; til noe barnet trenger, eller behøver. lytte og forstå barnet -, uten å sammenligne, true eller kreve. være tilbakeholdne og tillate tvil når vi gjetter på hva som skjer i barnet. være oppriktig om egne følelser og behov, uten å skape skyldfølelse hos barnet, men i stedet være deltakende i barnets søken etter løsninger. For de voksne ”De voksne lærer seg en hensiktsmessig måte å kommunisere sine følelser og behov på, slik at de våger å være i et åpent samspill der begge parters behov blir ivaretatt”. Ved hjelp av metoden ønsker vi i barnehagen å utvikle oss gjennom og: reflektere over praksisfortellinger. ta i bruk øvelser vi har lært for å få et større innblikk i behov og følelser hos oss selv og andre. veilede og se hverandre i det daglige arbeider og se på tilbakemeldinger på egen adferd som utviklende. ha en åpen kultur der det er lov å feile og mestre, hvor en blir sett for intensjonen, behovet og følelsen bak egne handlinger. gå på kurs regelmessig gjennom året ha personalmøter og avdelingsmøter der IVK (øvelser, evaluering m.m) er et fast punkt. Selvfølelse handler om det og kjenne og føle egenverdi. Det å føle seg god nok og at man ikke bør prestere for å føle seg elsket. At man vet at man er verdifull. Med en god selvfølelse er det lettere å godta både de sterke og de svake sider ved seg selv. Vi ønsker at barna skal bli bedre kjent med seg selv, og utvikle en god selvfølelse. Vi skal se barna for den de er. Vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv og sine følelser.

15 IKKE VOLDELIG KOMMUNIAKSJON (IVK) -Voksenrollen Alle ønsker vi som voksne å være gode rollemodeller for barna. Som voksne har vi noen verdier som er viktige for oss. Vi har alle erfart at det, i en travel hverdag, ikke alltid er like lett å leve opp til våre verdier. Alle har vi brukt ord, stemmeleie, samtale måter osv som strider mot våre verdier. Kommunikasjon og måten vi kommuniserer på skaper relasjoner oss mennesker mellom. Kommunikasjon skaper også reaksjoner – reaksjonene kan av og til oppleves som ”lyn fra klar himmel …… Så hvordan skal vi kommunisere og møte våre små engler (i en travel hverdag). Ikke voldelig kommunikasjon tar utgangspunkt i at; -Bak alle barns handlinger ligger det et behov. -Vi som voksne skal ta oss tid til å sjekke ut hvilket behov som ligger bak en ønsket eller uønsket handling. Vi kan synliggjøre hva vi mener med et eksempel; Mari leker med bilen sin, broren vil ha den og hevder den var ledig. Mari ser han alltid ødelegger lekene hennes….. I dette eksemplet har vi som voksne noen behov og barna har sine behov; VOKSEN BEHOV BARNETS BEHOV Ro og orden Ønsket om tilsvarende bil som Mari Harmoni mellom søsken Bestemme selv Rask enighet/løsning Leke / være i fred At barn/søsken skal kunne dele Spenning / Action Holde avtaler Bli forstått Slike behov kan vi føre opp i en hver situasjon, både på voksen- og barnesiden. Det er viktig å være klar over at en slik anerkjennende kommunikasjonsform ikke betyr at man skal akseptere alle handlinger hos og mellom barn. Ved hjelp av IVK kan vi i dialogen prøve å få en vinn / vinn situasjon i stedet for en vinner / taper. Som voksne rollemodeller er det også viktig å gjøre det jeg sier, - ikke bare si det…. Det å være problemfiksere ligger i ryggmargen på mange av oss. Vi vil så gjerne hjelpe. Det ligger i vår natur å ønske… Å bidra til at andre har det bra, sier Marshal Rosenberg. I midler tid tror vi at vi noen ganger, i for stor grad, er styrt av våre egne behov. Om to barn løper frydefullt rundt i rommet, mens vi har behov for fred og ro, kan det bety en verden av forskjell å henvende seg til barna med en forståelse av at både deres behov for å utforske verden gjennom frydefull lek, og mitt behov for ro, er like viktig. I motsetning til å bruke vår ”voksenmakt” til å få imøtekommet kun mitt behov for ro. Ved å ikke være problemløsere eller ”fiksere”, men i stedet gi oss tid til undring og refleksjon i samspill med barna, har vi erfart at det ofte fører til at strategier for løsninger kommer til overflaten av seg selv. Det å være ydmyk, fremfor skråsikker, vil for oss være vesentlig for om vi lykkes i å ha en væremåte som er respektfull og inkluderende, og ikke manipulerende og definerende – overfor barn.

16 ÅRSHJUL VårVår SommerSommer HøstHøst Vinter

17 AUGUST 2013 TEMA: TILVENNING, VENNSKAP OG DELTAKELSE Mål: *Alle barn og foreldre skal føle seg godt mottatt, bli kjent med hverandre, barnehagen og vårt nærmiljø. * Barna skal gis mulighet til å finne tilbake til ”gamle” og nye lekekamerater. *Sammen med andre, gi barna mulighet til å føle glede ved allsidig kroppsutfoldelse på naturlekeplassen vår. Metode: *Personalet har god tid til hvert enkelt barn og familie, med de minste arbeider vi på ”gulvet”. *Lage små grupper der nye og gamle får leke sammen med voksne som støtter aktivt opp om leken. *Bruke ute området og naturlekeplassen som arena for vennskap og deltakelse, samtale og motoriske utfordrninger. - Samlingsstund, inne/ute - Delta på matlaging - Male felles bilde - Lage ”huset mitt”

18 AUGUST 2013 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG / / Marie fyller 4 år Nytt barnehageår starter 1617/ Bhg stengt / Foreldremøte Viktige datoer: 19.august: Bhg stengt 28.august: Foreldremøte Kl.18:30-20:00 Egne notater:

19 HØST – SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER Høsten er en spennende årstid for små og store. Naturen forandres i farge og temperatur og dyr forbereder seg på sitt vis til å møte vinteren. Som nysgjerrige naturdetektiver iakttar og studerer vi endringene med stor iver. Mål: *Gi barna innsyn i kulturarven vår ”fra jord til bord”. *Gi barna et innblikk i hva som skjer med naturen og dyra når høsten melder sin ankomst. *Legge til rette for at barna skal kunne føle glede og samhørighet ved det å gå på tur. Vi utnytter naturens: -Høstfarger: vi maler, presser blomster. -Frø, bær og frukt: vi høster inn og sylter, lager eplechips. -Korn: vi blir med bonden på innhøsting av korn, morte korn til mel og tar en tur til mølla. -Frost: vi ser på temperatur, finner frem mer klær, kjenner på rimet/frosten. -Mønster, størrelse og former: vi studerer og måler trestammer, blader, steiner, iskrystaller. -Dyr i dvale / trekkfugler: vi ser på mauren og fuglenes aktivitet. -Høstsanger: bl.a ”jeg er havren”. Kroppen utfordres i: -Naturen: vi beveger oss i ulendt terreng, over stokk og stein og opp i trærne. -Innemiljøet: Førstehjelp, hinderløyper, finmotorikk ved perling, tegning og andre formingsaktiviteter. Sang med bevegelser. Som venner opplever vi: -Innsamlingsaksjon: til SOS- barnebyer, sammen med ”Karsten og Petra” -Samarbeid: i hverdag og på tur. -Barn som hjelper barn: Skal jeg hjelpe deg å ta ned bilene? Skal jeg vise deg hvordan du kommer opp på huska? - Felleslek: Vi bygger høye tårn sammen og flirer høyt når det raser. Vi konstruerer lange togbaner og gir dyr og dukker mat i dukkekroken. ” bær i spannet, bær i munnen”

20 HØSTFERIE 2013, uke 40 Vennligst returner denne slippen innen fredag 06.september. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie. F= ferie B= skal være i barnehagen Mandag 30/09Tirsdag 01/10Onsdag 02/10Torsdag 03/10Fredag 04/10 Barnets navn : _______________________________

21

22 SEPTEMBER 2013 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG Arin fyller 2 år 456 Innlevering høstferielapp 7/ / Brannvernuke / / Irene fyller år Marte fyller 5 år! Egne notater: Viktige datoer: Brannvernuke i uke 38 Vi har fokus på brannvern og minner om åpen brannstasjon i ditt distrikt.

23 SOS BARNEBYER SOS – barnebyer arbeider for å gi barn en god barndom, preget av trygge voksne og gode relasjoner. SOS – barnebyer inviterer barnehager til å bli med på Solsikkeaksjonen. Det er en barnehageaksjon der inntektene går til å gi barn i Peru et trygt hjem. Gjennom SOS – barnebyers barnehagemateriell blir vi kjent med Karsten og Petra. ”En god venn hjelper andre”, sier Karsten og Petra, og det skal vi i Vestby Naturbarnehage avd. Son også gjøre ved å ha en Solsikkefest til inntekt for SOS- barnebyer! Gjennom Solsikkeaksjonen ønsker vi at: * Barna får kunnskap om Peru og lærer å kjenne andre kulturer. * Barna får innblikk i levekår som er forskjellige fra våre. * Barna opplever glede ved å gjøre noe for andre. * Barna opplever fellesskap ved å samarbeide om prosjektet. Eksempel på metoder: * Vi har samlinger der vi benytter oss av materiell vi har fått fra SOS – barnebyer. * Vi lager mat fra andre kulturer, i barnehagen og på tur. ”En solsikkebarnehage støtter SOS – barnebyers arbeid for barn”

24 OKTOBER 2013 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG / / / Phillip fyller 5 år! 24 FN-DAGEN 2526/ Tobias fyller 5 år! Ingrid fyller 5 år! Egne notater: Viktige datoer: 24.oktober: FN-dagen Vi markerer dagen med Solsikkefest til inntekt for SOS- barnebyer kl Alle er velkommen!

25 BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning Norge har gitt sin tilslutning til FNs Barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgivning i Da barnehageloven ble revidert av Stortinget i 2005, kom det inn en ny bestemmelse som er gjort gjeldende fra 1. januar Den er formulert slik: § 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnekonvensjonen understreker at barn er fullverdige mennesker, med ressurser og rettigheter. De har selvstendige og unike erfaringer og meninger og de er de fremste ekspertene på sine liv. Barna har rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler altså om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand – for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. Dette vil inkludere deltagelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning. Å drøfte forskjellene mellom hvordan man forstår innholdet i beslektede begreper, - for eksempel medvirkning, medbestemmelse, selvbestemmelse, innflytelse - kan være et sted å starte når det gjelder bevisstgjøring av barnehagepersonalets ståsted i forhold til praktiseringen av § 3. Å arbeide med implementering av prinsippene om barns medvirkning vil måtte innebære å møte barn med respekt og likeverdighet, og refleksjon og kritisk drøfting av praksis. For å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rom for medvirkning ut fra egne premisser, må barnehagepersonalet være støttende slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Medvirkning basert på et syn på barn som deltagende subjekter, innebærer altså at voksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring gjelder. Ikke minst ved uoverensstemmelser/konflikter barna imellom er det viktig å gi tid og plass slik at alle parters synspunkter får anledning til å komme fram. Her legges et grunnlag for at barn erfarer at egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når de er ulike andres. På denne bakgrunn kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner, på visse tidspunkter i uka eller bare til å følge metoder/opplegg for å innhente barns synspunkter. Samtidig som barn har rett til å uttrykke seg og bli hørt, så skal de ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret og må bruke sin vurderingsevne, slik at barn også kan slippe å bestemme/medvirke. (Kilde: TEMAHEFTE om barns medvirkning, Berit Bae, Brit Johanne Eide, Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen)

26 NOVEMBER 2013 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 44 12/ Ivo fyller 2 år! 9/ Raimo fyller år 16/ Alva fyller 4 år! Tim fyller 4 år! 23/ Jakob fyller 5 år! 29 Tenne julegranen 30/1 Egne notater: Viktige datoer:.

27 ”Å Jul med din glede” Mål: *Formidle julens budskap for alle barna i barnehagen slik at de opplever adventstunden som en god tid (uansett kulturell bakgrunn). *Skape glede og forventning – glede andre. *Enkelt juleverksted. Eksempel på metode; *Aktivt bruke julemusikk, språk og tekst i vår formidling av julebudskapet. *Skape stemning ved å tenne lys hver dag i adventstunden. *Lucia med frokost for foreldre, går Luciatog og synger på Son eldresenter. *Vi deltar på julegudstjeneste. *Vi lager vår egen julekalender (Tall og dager, vi teller opp og vi teller ned) *Juleverksted eller maler / lager felles julebilde…. *Vi har alternativ julekalender: gjør en god gjerning, opplevelse, gi en klem.

28 DESEMBER 2013 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 48 30/ Jesper fyller 2 år! 67/ Luciafeiring 14/ Nissefest / Tia fyller 2 år! Julaften 25 1.juledag 26 Barnehagen stengt 27 Barnehagen stengt 28/ Barnehagen stengt 31 Nyttårsaften Egne notater: Viktige datoer: 13.desember: Luciafeiring kl.8. Alle foreldre er velkommen ! 17.desmber: Nissefest for barna

29 Vinter: januar og februar Vinteren er mørk og kald, men har også fantastiske solskinndager der snøen tiner. Dette er en tid for å kose seg i dunkel belysning til frokost og kjenne fart og spenning i akebakken. Naturen byr på : Snø: Vi legger til rette for skilek,vi går på skiturer, lager snøskulpturer og aker. Is: Vi bruker skøytebanen aktivt, fryser isskulpturer i forskjellige farger, former og størrelser, vi lager vår egen - sunne is. Spor: Vi undrer oss over hvem som lager spor i snøen rundt oss. Fugleliv: Vi bidrar til at fuglene som er igjen hos oss trives og får mat. Vi lager fuglemat. Lys og mørke: Mørket og stjernene er et spennende tema. Hvor mørkt kan vi få det? Ser bedre med hjelp fra en lommelykt, visste du at ”lyset” gir farge….. Mål: Gi barna mulighet til allsidig kroppsutfoldelser inne og ute, på isen og i snøen. Gi barna gode, smakfulle og næringsrike matopplevelser rundt bålet. Kroppen utfordres på: Glatt is: Vintermånedene gir barna andre utfordringer enn sommer- og høstmånedene. Mye og tung snø: Snøen kan være tung og krevende å gå i. Det er ikke like lett å komme seg opp på en topp…. Mye klær begrenser også barnas bevegelse som igjen gir andre og nye utfordringer. Vi passer derfor på å legge til rette for grovmotorisk og finmotorisk lek inne. Mestringsnivået endrer seg også med underlag og utstyr. Som venner opplever vi: Nye vennskapsrelasjoner: Vinterens aktiviteter gir grobunn for andre vennskapsrelasjoner i leken enn det vi ser i andre årstider. En hjelpende hånd: Sammen opplever barna en hjelpende hånd opp akebakken og på skøytebanen. Mestringsfølelse: Fart og spenning, knall og fall og ikke minst det å kunne mestre sammen. Dette igjen fordrer til hjelp, trøst, vente på sistemann i løypa og glede ved å samarbeide. Vintersanger/-regler: ”jeg snører min sekk”, ”se nå snør det”, snøkrystaller… Tenk så herlig og samles inni en selvkonstruert snøhule å spise lunsjen! Eller å bygge en stor ildsprutende snødrage som vi reiser med til eventyrland!

30 VINTERFERIE 2014, uke 8 Vennligst returner denne slippen innen fredag 24.januar. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie. F= ferie B= skal være i barnehagen Mandag 17/02Tirsdag 18/02Onsdag 19/02Torsdag 20/02Fredag 21/ Barnets navn : _______________________________

31

32 JANUAR 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG nyttårsdag 2 Bhg stengt 34/5 4. Nora og Oscar fyller 3 år! / Stella fyller 6 år! Leon Evander fyller 5 år! / Innlevering vinterf.lapp 25/ Kristina fyller år! Egne notater: Viktige datoer: 2.januar: Bhg stengt

33 Flerkulturell barnehage Vi skal være hverdagsbrukere av barnas kulturer – ikke bare den norske Barn kommer til oss med ulike sosiale, etniske, religiøse og økonomiske forskjeller. Vi må til enhver tid forholde oss til disse forskjellene og legge til rette for individuell opplæring. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Lov om barnehager §2). Ved å innhente informasjon om barnets hjemland (høytider, tradisjoner, mat, merkedager, språk m.m.) samt gi barn og foreldre mulighet til å lære oss rim, regler, sanger og lignende på sitt morsmål, kan vi være med på å stimulere barna til bruk av eget språk. Da vi som barnehage er opptatt av kosthold, vil dette være en naturlig del og nyttegjøre oss av sammen med andre kulturer. Det er også viktig å formidle og legge til rette for at barna får kunnskap og språkferdigheter i forhold til norskspråket. Forslag til metoder *Bevegelsesgrupper, turer. *Musikk/sang. *Lekegrupper, drama. *Bruke snakkepakken til konkretisering, formidling og lek. *Lage ”min bok” (om turplassen, hjemland, Norge, familie..) *Samtaletelt. Markering av samefolketsdag Mål: *Barna skal få kjennskap til samefolket og deres kultur og tradisjoner Metode: *Vi maler samefolketsflagg. *Vi smaker på samisk tilberedt mat. *Vi lærer noen samiske ord/ teller til ti. *Vi ser på samekofter. *Vi har samling om reinsdyr og ser på hvordan de driver reindrift før og nå.

34 FEBRUAR 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 5 1/2 Fastelaven 6 34 Syver fyller 4 år! 56 Samefolkets- dag 7 Karneval 8/ / Lise fyller år! 8 17 Kathleen fyller år! / Egne notater: Viktige datoer: 7.februar: Karnevalsfest for barna

35 Kroppen utfordres i: *Gresset under tærne. *Sanden som… *Hoppetau. *Paradis. *Sykling. *Ballek. *Lengre turer. *Nye lekearenaer. Naturen byr på: ”Nytt liv”. *Fuglekvitter. *Vårlige farger. *Blomster. *Mulighet til å lage Seljefløyte. * Muligheter til å lage løvetannsaft, brenneslesuppe. * Ta i bruk alle sansene; kjenne solen som varmer, kjenne luktene i naturen, smaker fra naturen m.m. *Egg som vi kan ruge på. *Gir oss mulighet til å oppleve høstens frø som spirer. Sammen opplever vi: *Gleden av å ruge på egg, se kyllingene klekke, gi de mat og omsorg. *Oppdage og sammen undre oss over alt det ”nye” naturen har å by på. *Sammen finne frem sommerlekene. Å kunne ta i bruk naturen på en annen måte enn vi gjorde i vinter. *Tradisjonelle regelleker (hauk og due, haien kommer, siste par ut, stiv heks m.m.) VÅR: MARS, APRIL OG MAI Våren, er årstiden der naturen våkner opp og nytt liv vokser til. En glad og lystig årstid hvor vi kan ha stor glede av å følge med på blomster som dukker opp, trærne som blir grønne og kyllingene som kommer ut av eggene. Det er utrolig deilig å slippe store tunge dresser og løpe rundt i joggesko og nyte varmen på kroppen. Detter er også en periode med mange merkedager. Mål: *Vi ønsker å legge til rette for sansing og undring over alt som titter frem under snøen. *Vi ønsker å lære barna ulike regelleker som har røtter tilbake i generasjoner. *Sammen skal vi oppleve og bruke naturlekeplassen vår som har ligget i dvale.

36 P Å SKEFERIE 2014, uke 16 Vennligst returner denne slippen innen fredag 21.mars. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie. F= ferie B= skal være i barnehagen Mandag 14/04Tirsdag 15/04Onsdag 16/04Tirsdag 22/04 BHG STENGT Barnets navn: _______________________________

37

38 MARS 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 9 11/2 2.mars Mathias fyller 4 år! Siri fyller år 78/ Foreldremøte 1314 Anja fyller år 15/ Innlevering påskeferie- lapp 22/ Tina fyller år! Noah og Storm fyller 5 år! 23. Hermine fyller 2 år! Ella og Hanna fyller 3 år! 2829/30 Egne notater: Viktige datoer: 12.mars: Foreldremøte kl.18:30-20:00

39 Merkedager i vårmånedene Påske Mål: *Vi vil gi barna kjennskap til innholdet påskebudskapet. Metode: *Vi forteller bibelhistorien om påsken. *Vi deltar på påskegudstjeneste. *Vi synger påskesanger. *Vi har gul lunsj. *Vi leser eventyret om påskeharen. 17. mai Mål: * Å lære om Norges historie og flagg. * Å lære om nasjonalsangen og andre 17.mai sanger. Metode: *Vi lærer om landet vårt og hvorfor vi ferier 17 mai. * Vi synger 17.mai sanger. *16. mai har vi aktivitetsdag i barnehagen med 17.mai leker. *Vi tegner/maler flagg.

40 FERIEAVVIKLING V Å R/SOMMER 2014 Da nærmer sommeren seg og tid for ferieavvikling. Barnet skal ha minst 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. Minimum 3 uker skal tas ut på sommeren (jf. vedtektene). Vennligst noter hvilke uker barnet skal ha ferie. Minner om at barnehagen er stengt uke 29 og 30. Fristen for innlevering er fredag 11.april Barnets navn: _________________________________ Skal ha ferie i uke: ______________________________

41

42 APRIL 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG / Mira fyller 3 år! 10 Torgeir fyller 3 år! 11 Gul lunsj Innlevering sommeferie- lapp 12/ Palme- søndag Barnehagen stengt 17 Skjærtorsdag 18 Langfredag 19/ Viktor fyller 2 år! påskedag Jørgen fyller 4 år! 26/ Egne notater: Viktige datoer: 11.april: Gul lunsj for barn og personale 16. april: Barnehagen er stengt

43 Lek som metode i barnehagen Leken er viktig for barnets utvikling. Barnehageloven §2 påpeker at barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. Leken kjennetegnes ved at det er en lystbetont og selvstyrt aktivitet. Leken preger barnets hverdag fra livets begynnelse, der barnet er opptatt av mor / far sitt ansikt. Når barnet blir litt eldre, leker det ”borte titt-tei”, ved 2-3 årsalder er en stolrekke et tog, et teppe over et bord er en flott hytte (symbollek)! Barnet bygger tårn med klosser (konstruksjonslek), øver seg på å hoppe, løpe, klatre, sykle m.m (øvelseslek). Etterhvert begynner barnet å leke mer med andre barn og leke ”late- som-leker” (rollelek) og leken kan være preget av regler man må forholde seg til (regellek). Den voksne er ikke nødvendigvis den beste lekekameraten lenger. Vi i barnehagen må gi leken en fremtredende plass. Leken er en grunnleggende livs – og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Gjennom leken, og samspilllet mellom barna, stimuleres barnets totale utvikling; språk, sosialt, motorisk, kognitivt. I leken finnes det ingen fasit, alle ”klarer det” og derfor er leken så viktig i forhold til at barna opplever mestringsfølelse og økt selvtillit. ”Når vi leker har vi det gøy og morsomt” (Jente 6 år) Noen former for lek er mer fysisk og noen opplever den som voldsom…..f.eks lekeslåssing, sjørøvere på tokt, løpe – og –fange lek… Barna klatrer opp i trær, på lekehytta og sklir ned akebakken. Skal man være ekstra restriktiv for denne lekeformen? Eller skal det også være rom for denne typen lek? ”Barnehage, skole og foreldre som forbyr risikofylt lek gir barna en fattigere tilværelse. Fysiske utfordringer, på grensen av det ungene behersker, er essensielt for at de skal utvikle seg fysisk og mentalt”. (Ellen Beate H. Sandseter, Byavisa ) Vi i barnehagen ønsker at alle former for lek som er utviklende for barn skal få rom. Dette krever at vi voksne er aktive deltakere, at vi er der barna er, er støttende og veiledende. Det krever også at vi hjelper barna å se når grensen blir tråkket over og være observante på hvem sine grenser som blir nådd. Gjennom leken kan også opplevelser og inntrykk bearbeides. Vi voksne må legge til rette for variert lek som inspirerer til skaperglede og aktivitet.

44 MAI 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 18 1 Barnehagen stengt 2 Barnehagen stengt 3/ Dugnad 6789 Maja fyller 6 år! 10/ Alvin fyller 2 år! Aktivitetsdag 17/ Grunnlovs- dag / Kristi himmelfarts- dag 30 Barnehagen stengt 31/1 Egne notater: Viktige datoer: 1.mai og 2. mai: Barnehagen stengt 5.mai: Dugnad kl mai og 30.mai: Barnehagen stengt

45 SOMMER: JUNI, JULI OG AUGUST MÅL: *Vi ønsker å gi barna kjennskap til livet i fjæra. *Vi vil formidle sjøvettreglene og trene på førstehjelp. *Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å samarbeide. Naturen byr på: *Sommerblomster: vi lager blomsterkranser, ser i oppslagsverk. *Bær: vi smaker på sommerens bær, sylter og safter. *Småkryp: Vi studere maurtua, blomsterbiene, *Liv i fjæra: vi fisker krabber, ser på småfiskene og plantene og får kunnskap gjennom faktabøker/internett, Vi bruker akvarium for å undersøke nærmere. *Vann: vi eksperimenterer og utforsker vannet. Kroppen utfordres i: *Vannaktiviteter: bading, hopping i sølepytt, demning i sandkassa, barkebåtrace. *Klatring: i trær, opp fjellveggen og opp på tua. *Tur til stranda. *Førstehjelp Som venner opplever vi: *Sommerleker: Regelleker. *Revecup: Lagspill. *Sykkelturer *Tur med redningsskøyta *Sommeravslutning ”Hvorfor er vannet noen ganger høyt oppi fjæra, mens vi andre ganger må gå langt ut for å bli våte på føttene….?” Sommeren byr på mye lek og moro utendørs,samtidig som det er godt å holde på litt inne og borte fra solsteken. Det er en tid med mye latter og glede, turer i skog og fjære.

46 JUNI 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG Overnatting for skolebarna 567/ pinsedag Sommerfest 1314/ Tuva fyller 4 år! Hanne fyller år! / /29 Viktige datoer: 4.juni: Overnatting for Skolebarna 12.juni: Sommerfest for barn, foreldre, søsken og personalet Egne notater:

47 GOD TURSEKK OG ”RIKTIGE” KLÆR Barnehagens konsept er bygget opp om at vi skal være mye ute, i ulikt terreng og i ulike omgivelser. For at naturopplevelsen og gleden av å røre på seg ute skal oppleves så positiv som mulig, trenger vi foreldrenes hjelp på kles- og utstyrsfronten. Alle dresser og overtrekksbukser MÅ ha strikk under foten! Bruk stillongs istedenfor strømpebukser. På vinteren; bruk ull innerst mot huden og kle på lag på lag. Er du i tvil, rådfør deg med noen av oss ansatte. Husk alt tøy og utstyr må merkes med barnets navn! DAGSRYTMEN Om vinteren: To par ullsokker som kan brukes rett på huden En kort ull trøye En lang ull trøye / superundertøy En høyhalset bomullsgenser / evt. rund hals hvis løs hals To stillongser, uten fot, bomull rett på foten blir kaldt To truser To par votter og regnvotter. Barn fryser i hansker. En løs hals Skiftedress – så vi kan være ute før og etter lunsj Cherrox blir for kaldt ved minus grader. SKIFTETØY Om sommeren: To truser To t-skjorter En langermet bomullsgenser En fleece jakke / genser To bukser Regntøy med strikk under bena Gummistøvler Joggesko Solhatt Solkrem Badetøy Lite badehåndkle med navn To par sokker 7.00 Barnehagen åpner 8.00–8.30Frokost, serveres av barnehagen 09.00Vår kjernetid begynner; vi går på tur, har samling, formings- aktiviteter m.m Lunsj Ca Vi er tilbake fra tur Ca Ettermiddagsmat / frukt Ca Lek og selvvalgte aktiviteter 17.00Barnehagen stenger – barnet skal være hentet. Dersom barnet ikke er levert til kl og vi har gått på tur, kan barnet leveres på turmålet Barnehagens telefonnummer:

48 JULI 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG Sienna fyller 5 år! 2345/ / Barnehagen stengt 15 Barnehagen stengt 16 Barnehagen stengt 17 Barnehagen stengt 18 Barnehagen stengt 19/20 20.Juli Herman fyller 4 år! Barnehagen stengt 22 Barnehagen stengt 23 Barnehagen stengt 24 Barnehagen stengt 25 Barnehagen stengt 26/ Egne notater: Viktige datoer: Barnehagen stengt for felles ferieavvikling uke 29 og 30

49 MånedFerie/fridager 2013 AugustBarnehagen stengt mandag 19. august September Oktober November Desember Offisiell fridag onsdag 25., torsdag 26. Barnehagen stengt julaften, fredag 27., mandag 30., nyttårsaften 2014 JanuarBarnehagen stengt torsdag 2. januar Februar Mars April Barnehagen stengt onsdag 16.april Offisiell fridag torsdag 17., fredag 18., mandag 21. Mai Offisiell fridag torsdag 1. mai, torsdag 29. mai Barnehagen stengt fredag 2.mai Barnehagen stengt fredag 30.mai JuniOffisiell fridag mandag 9. juni JuliStengt for felles ferieavvikling uke 29 og 30 August Barnehagerute for Vestby Naturbarnehages barnehager 2013/2014 Barnehageåret regnes fra 15. august 2013 til 14. august 2014 §4 Åpningsbestemmelser og ferie a. Barnehageåret varer fra 15. august, til 14. august neste år. b. Barnehagens åpningstid: c. Barnehagen er åpen alle hverdager unntatt lørdager. Barnehagen vil være stengt følgende dager: Alminnelige helligdager, julaften, nyttårsaften, tre inneklemte dager i forbindelse med alminnelige helligdager og 5 planleggingsdager. Planleggingsdagene forsøkes lagt i forbindelse med langhelger, påske, jul eller skoleferie. Barnet skal ha minst fire uker ferie i løpet av barnehageåret. Ferie, uansett når den tas ut på året, skal varsles skriftlig minimum 3 uker i forkant. Sommerferie skal varsles tidligere jmf. Ferieloven. Minimum tre av ferieukene skal tas ut på sommeren.

50 AUGUST 2014 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGLØRDAG/ SØNDAG 31 12/ / Marie fyller 5 år! Nytt barnehageår starter 16/ / Foreldremøte /31 Egne notater: Viktige datoer: 15.august: Nytt barnehageår starter 27.august: Foreldremøte Kl.18:30-20:00


Laste ned ppt "ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2013 / 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google