Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å lære å kommunisere vitenskap: - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å lære å kommunisere vitenskap: - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å lære å kommunisere vitenskap: - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent i kjemi, Dr.Scient. kjemi) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek

2 KJM4020 Vitenskapelig kommunikasjon Hva er egentlig vitenskapelig kommunikasjon? Utforskes med ferske masterstudenter i kjemi Målsetning: En bred og reflektert innføring –Teoretisk –Praktisk –Etisk Primær drivkraft: Studentens rolleforståelse som aktør for eget fag (profesjonalisering)

3 Visjoner for kurset: - Formidle kunnskap, ferdigheter og holdninger rundt produksjon og bruk av vitenskapelige publikasjoner (informasjonskompetanse) - Å gi ferske masterstudenter i kjemi en arena for å forstå og utforske sin rolle som profesjonelle, faglige aktører innen sin disiplin

4 Litt bakgrunnsinfo om kurset: Etablert i under kvalitetsreformen 2003 Initiativ fra kjemisk institutts studieseksjon Fagmiljøet hadde selv erkjent: –Mange hovedfagsstudenter ble forsinket (frafall) –For dårlig journalføring og hovedfagsoppgaver –For dårlig kunnskap om søk og sitering –Lite trening/kvalitetssikring før masterinnlevering Ønsket et studieintegrert kurs på masternivå som kunne forberede studentene bedre

5 Noen betraktninger om studiet: Med unntak av laboratoriejournaler og obligatoriske oppgaver får studentene liten trening i skriving i løpet av bachelorgraden Mange har ikke produsert prosjektoppgaver og har liten trening i muntlig presentasjon ”Jeg ble jo realist fordi jeg ikke likte å skrive”

6 Noen betraktninger om realisten: Realfag relaterer mye til data, lite til tekst ’Metodetrening’ innen realfag (masternivå) dreier seg i stor grad om tekniske ferdigheter Generell trening i vitenskapeligmetode for realister har vært nedprioritert innen realfag

7 Rammebetingelser for kurset: Studiepoeng: 5 (bestått, ikke-bestått) Type: Avansert emne på masternivå Undervises: Vår og høst (1.semester master) Undervisningsspråk: Engelsk Timetall (undervisning): 20 timer Undervisningsform: Seminar og PC-stue Evaluering: Deltagelse, presentasjon, rapport Samarbeid: faglærer og masterveileder

8 Studentenes egenaktivitet i kurset En konkret, større informasjonsoppgave: Knyttes direkte opp mot masteroppgaven Sammen med veileder definere et tema Søke, vurdere og sette sammen informasjon Produsere en utredningsrapport (maks 30 s.) Holde en presentasjon på engelsk (15 min) Vurderes av faglærer og masterveileder Bruker Ephorus plagieringskontroll

9 Åtte sentrale tema i undervisningen 1.Vitenskap som aktivitet 2.Å søke relevant informasjon 3.Laboratoriejournalens sjanger 4.Rapporten som sjanger 5.Den vitenskapelige artikkel 6.Muntlig faglig presentasjon 7.Etikk og fusk i forskningen 8.Formidling utenfor akademia

10 Tema 1: Vitenskap som aktivitet Utfordrer grunnlaget og sammenhengen mellom vitenskap og kommunikasjon: Hva er vitenskap? Hva er kommunikasjon? Hvordan produseres kunnskap? Hva er det som må kommuniseres? Knyttes til vitenskapelig metode –Den vitenskapelige prosess –Den vitenskapelige dialog

11 Læringsmål tema 1: Kunnskap: Bli bevist på grunnlaget for vitenskapelig produksjon, og sammenhengen vitenskaplig metode og kommunikasjon Ferdigheter: Kunne gjenkjenne hvordan grunnlaget for vitenskap påvirker eksperimentelt arbeid, informasjonsbehov, publisering og kommunikasjonsformer gjennom hele den vitenskapelige prosess Holdninger Forståelse for sin egen fagrolle

12 Tema 2: Å søke relevant informasjon Når trenger vi å søke informasjon? –Mange masterstudenter kommer for seint i gang Å definere et informasjonsbehov Snakker om ’konstruktive søk’ –Ikke ”passe mye info”, men ”det best egnede” Kildekritikk, ansvar for balansert framstilling Hva er jobben til en referanse? Relevante kilder og databaser (egne søk)

13 Læringsmål tema 2: Kunnskap: Å kunne definere eget faglig informasjonsbehov i ulike faser av en vitenskapelig prosess, velge søkestrategi og utføre en kildekritisk vurdering av materiale Ferdigheter: Bli kjent med viktige databaser og informasjonsressurser i eget fagfelt, og finne egnede kilder til ulike faglige oppgaver Holdninger: Få erfare at informasjon trengs i alle faser av en forskningsoppgave

14 Tema 3: Laboratoriejournalens sjanger Kjemi er et fag tungt, eksperimentelt fag –Komplekse forsøksoppsett –Mye data og meta-informasjon Laboratoriejournalens funksjon –Hva må dokumenteres? –For hvem? Og hvorfor? –Mye praktisk som må formidles –Mye vitenskapsteoretisk og etisk stoff her

15 Læringsmål tema 3: Kunnskap: Vite hva som kreves for god planlegging og dokumentasjon underveis i en vitenskapelig prosess, og være klar over laboratoriejournalens faglige status. Ferdigheter: Skal kunne planlegge eksperimentelt arbeid, kommunisere planer til andre og føre en god laboratoriejournal Holdninger: Ta ansvar for god, relevant dokumentasjon av egne eksperimenter

16 Tema 4: Rapporten som sjanger Masteroppgaven følger rapportens struktur ”Anatomien” til forskningsrapporten –Eksperimentelt basert, IMRaD-struktur ”Anatomien” til utredningen (litteraturbasert) Hva skal formidles? Og til hvem? Hvilke momenter hører hjemme hvor? Hvilke ”jobber” gjør referanser i rapporten? Hvordan håndterer vi referanser forsvarlig?

17 Læringsmål tema 4: Kunnskap: Få forståelse for funksjonene til de ulike delene i en vitenskapelig rapport (IMRaD), ulike oppgaver referanser kan ha og hvordan man siterer vitenskapelige kilder Ferdigheter: Kunne produsere en egen vitenskapelig rapport/utredning og følge regler for god, vitenskapelig sitering i realfag Holdninger: Bli sjangerbevisst i forhold til den vitenskapelige rapport og dens funksjon

18 Tema 5: Den vitenskapelige artikkel Hvordan spiller den vitenskapelige artikkel inn for produksjon av vitenskap? Realfag er tungt basert på artikkelen Rollen til forskjellige typer artikler: –Forskningsartikler –Oversiktsartikler, meta-analyser ”Anatomien” til forskningsartikkelen Lære å trekke ut vitenskapelige momenter Publiseringsprosessen, kvalitetskontroll

19 Læringsmål tema 5: Kunnskap: Bli kjent med den vitenskapelige artikkels oppbygning, kjenne til publikasjonsprosessen, vite forskjellen mellom forsknings- og oversiktsartikler Ferdigheter: Søke opp og lese egnede vitenskapelige artikler kritisk, kunne trekke ut faglige momenter med tanke på sitering Holdninger: Være klar over artikkelens rolle i forbindelse med produksjon av vitenskap

20 Tema 6: Muntlig faglig presentasjon Å snakke ”vitenskapsk”; hvor begynner jeg? Konferanse og faglige møter som arena Presentasjon og poster som sjangre Øver på dette ved studentenes presentasjon Snakker litt om: –Litt praktisk; hva skal med i presentasjonen –Litt om det tekniske; PowerPoint, mikrofon –Sceneskrekk; ”Hjelp, jeg liker ikke å bli sett!”

21 Læringsmål tema 6: Kunnskap: Å bli kjent med den faglige konferanse som informasjonsarena. Kunne planlegge og strukturere en muntlig presentasjon på vitenskapelig nivå Ferdigheter: Være i stand til å gjennomføre en muntlig, faglig presentasjon på engelsk Holdninger: Føle seg sikker og kompetent til å gjennomføre faglige presentasjoner innen eget fagområde for ulike grupper

22 Tema 7: Etikk og fusk i forskningen Fusk og uredelighet i forskningen –Inklusive uakseptabel dårlig kvalitet 10 ”dødssynder” i vitenskapen –Fra de groveste feil, til det mindre opplagte –Tilhørende virkelige eksempler (mye å ta av) Konsekvenser av fusk i forskningen Varslerlovgivning (beskyttelse av varslere) Hva er forsvarlig varsling?

23 Læringsmål tema 7: Kunnskap: Være godt informert om hva som regnes som fusk, uredelighet og uakseptabel svikt i kvalitet i forskning. Kjenne til varslerlovgivning og forsvarlig varsling Ferdigheter: Kunne produsere god, redelig forskning i tråd med forventet kvalitetsnivå Holdninger: Kunne ta aktivt ansvar for redeligheten i egen forskning og publisering

24 Tema 8: Formidling utenfor akademia Kunnskap er til for å deles Realister har mange formidlingsroller: –Presse, allmenn informasjon –Politikk, forvaltning –Sakkyndige –Populærvitenskap, rekruttering Samfunnet trenger aktive formidlere Bevisst utfordringer, sikkerhet og ansvar Når bruker vi tittel, stilling, grad og tilknytning

25 Læringsmål tema 8: Kunnskap: Se formidlingsoppgaver realister kan ha utenfor akademia, og hvilke utfordringer som kan ligge i balansert, faglig formidling uten å miste ’vitenskapen’ av syne Ferdigheter: Være forberedt på å utføre faglige formidlingsoppgaver for et ikke- akademisk publikum ut ifra deres behov Holdninger: Se sitt samfunnsansvar; å dele kunnskap, sin rolle og påvirkningskraft

26 Noen oppsummerende erfaringer: Stigende popularitet (søkning til kurset) Bedre kontakt med studentene Bedre kontakt med veilederne ”Flying start” på masteroppgaven Fanger opp en del problemer tidligere Får tatt brodden av en del ”skumle ting” vi må igjennom; foredrag, engelsk, skriving, kritikk Får sparket i gang en prosess hos studenten

27 Vi begynner en oppdagelsesreise: Bildekilde: wikimedia


Laste ned ppt "Å lære å kommunisere vitenskap: - Et innblikk i et masterkurs ved kjemi ved universitetet i Oslo. Utfordringer og erfaringer. Tone C. Gadmar (fagreferent."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google