Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Studentundersøkelsen 2008 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Studentundersøkelsen 2008 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Studentundersøkelsen 2008 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)

2 2 Resultatene i denne undersøkelsen er gode. Totalt sett vil 8 av 10 studenter anbefale UiS til andre. Den generelle tilfredsheten med UiS blant studentene er på 75 poeng av 100 mulige. Studentenes tilfredshet med UiS-ansattes serviceinnstilling og evne til å hjelpe er på henholdsvis 75 og 74 poeng. Dette er gode resultater, og en økning fra i fjor. Til sammen 90 % har hatt UiS som sitt eneste valg eller førstevalg (primærsøker). Positive begreper dominerer når studentene skal beskrive UiS. Det er i år 5 positive uttrykk for hvert negative; i 2007 var denne faktoren 4,6 og i Studietilbudet betyr desidert mest for studentenes valg av UiS som studiested. Dernest følger ”å studere i Stavanger”, UiS-omdømmet og universitetsstatusen. Universitetsstatusen har hatt størst økning de tre siste årene. Foreldre/familie og venner er de grupper som oppgis å ha størst innflytelse på studentenes valg av studiested. Påvirkningskraften er imidlertid ikke fremtredende. Studenten får kjennskap til UiS gjennom venner og kjente, internettsidene, nyhetsbildet i media og studiekatalogen. Internettsidene, studietilbudskatalogen, og samtale med venner og kjente er de kanaler studentene bruker for å få informasjon om UiS når de skal søke studieplass. Studenter som får tildelt studieplass gjennom Samordna opptak blir ringt opp av UiS. Oppringingen påvirker studentene til å ta studieplassen. Ringeprosjektet er et meget vellykket tiltak. Prosjektet har en tilfredshet blant studentene på 87 poeng av 100 mulige. I årets undersøkelse ser vi en positiv utvikling i tilfredshet blant våre etablerte studenter (fra 67 til 69 poeng). UiS vil likevel starte et eget prosjekt for å se nærmere på de ulike enhetenes praksis med informasjon til, og rutiner for mottak av, etablerte studenter ved semesterstart. Konklusjon Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

3 3 Studentundersøkelsen 2008 er gjennomført av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS. Undersøkelsen er foretatt via Questback, og studentene har fått tilsendt undersøkelsen på e-post. I tillegg er det lagt ut melding på it’s learning. Formålet med undersøkelsen er å avdekke hvordan studentene har fått kjennskap til UiS, hva som påvirket dem til å velge UiS, og hva de mener om informasjon og rutiner i forbindelse med oppstarten av studieåret. Feltarbeidet er foretatt i perioden 1. september til 3. oktober. Vi mottok i alt 935 svar. Dette er en nedgang fra 2007 (1062 svar). Undersøkelsen blant internasjonale, ikke-norskspråklige studenter er ikke rapportert i denne versjonen. Ansvarlig for undersøkelsen er Kjartan Lindland. Om undersøkelsen Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

4 4 Fra skala til poeng Opprinnelig skala Omregnet til poeng Spørsmål som er stilt på en fempunktsskala regner vi om til en poeng- skala som går fra 0 til 100. Det samme gjør vi med firepunktskalaer, men da er verdiene 0, 33, 67 og 100. Formålet med å bruke en slik skala er at den er enklere og mer pedagogisk. I Quest Designer bruker vi lik avstand mellom kategoriene og de ulike gradene av enighet for å gjøre nominal- og ordinaldataene i undersøkelsen mer lik data på intervallnivå.  Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

5 5 Figuren til høyre viser andelen kvinnelige respondenter i denne undersøkelsen de tre siste årene. Omtrent to av tre er kvinner. I undersøkelsen er alderen til UiS- studentene i gjennomsnitt ca. 25 år. Over 50 % av studentene er i aldersgruppen 19–24. Det er små forskjeller i alders- fordeling mellom fakultetene. Hvem er studentene våre? n= 935 gjennomsnittet Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

6 6 Figuren over viser andelen av respondentene som er fra Rogaland. I år som i fjor er omtrent to av tre studenter fra Rogaland. Andelen er høyest på HF, og lavest på TN. 44% av studentene kommer fra Stavanger- regionen (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg). Det er omtrent som i fjor (42%). Tabellen til høyre viser at det utenom Rogaland er flest studenter fra Hordaland. Hvem er studentene våre? n= 935 UiSHFSVTN Rogaland Akershus2123 Aust-Agder1111 Buskerud120,51 Finnmark1011 Hedmark1011 Hordaland Møre og Romsdal10,512 Nord-Trøndelag0,501 Nordland2123 Oppland1112 Oslo2222 Sogn og Fjordane1011 Sør-Trøndelag1010,5 Telemark1010 Troms (inkl. Svalbard)2222 Vest-Agder4435 Vestfold1212 Østfold0,5 11 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

7 7 Figuren viser hvor mange år respondentene har studert ved UiS. Sammenlignet med i fjor er antallet førsteårsrespondenter, redusert. Også i år er likevel antallet førsteårsstudenter i undersøkelsen noe for høyt i forhold til populasjonen (tilfeldig utvalg). Men ettersom det på flere områder er viktig å vite hva denne gruppen mener, er de ikke vektet ned i analysene. Det er et mindretall som sier at de ikke vet hvilket fakultet de tilhører (5%). Ikke overraskende er flertallet av disse (81 %) førsteårsstudenter. Hvor lenge har de studert her? n= 935 I hvor mange år har du studert ved UiS totalt sett? (Inkludert det studieåret du har startet på nå) Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

8 8 Hva studerer de? n= % av respondentene går på en treårig bachelorgrad (+ 5% på fireårig profesjonsutdanning). 11% går på et årsstudium, mens 19% er i ulike masterløp. HF har en stor andel på årsstudier, SV har mange på bachelorgrad, mens TN har relativt mange studenter på masternivå. Hvilken type studium studerer du dette semesteret? Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

9 9 Den blå tabellen, til venstre, viser hvilke kanaler studentene har brukt for å få kjennskap til UiS. Disse kanalene er de viktigste, både for første kjennskap og kjennskap deretter: –Uformelle kontakter/venner og kjente –Internettsidene –Nyhetsbildet i media –Studiekatalogen I den grønne tabellen ser vi at studentene får sin første kjennskap om UiS fra ulike kanaler avhengig av hvor i landet de kommer fra. For studenter fra Rogaland har kjennskapen til UiS ”alltid” vært der. I resten av landet er Internettsidene og kontakten med venner og kjente de viktigste kanalene for den første kjennskapen til universitetet. Kjennskap til UiS n= 933 Første kjennskap Andre kanaler I nyhetsbildet i media548 The QUiS (www.quis.no)0,110 I avisannonser0,335 I utdanningsbilag til avisene0,526 Åpen dag ved UiS0,314 Møte med UiS på utdanningsmesse2,326 Gjennom besøk fra UiS på videregående skole/folkehøgskole 2,314 Gjennom rådgiver på videregående skole/folkehøgskole 2,617 På Internettsidene til UiS9,265 I annonser på Internett113 Ved erfaring/anbefaling fra venner og kjente 1751 Gjennom Studiekatalogen 2007–2008 fra UiS 3,345 Gjennom andre brosjyrer fra UiS0,322 Har `alltid` kjent til UiS43,2 Ikke mulig alternativ Vet ikke/husker ikke7,3 Ikke mulig alternativ Annet5,33 Første kjennskap: Kan du huske hvor du først fikk høre om UiS? Bare ett svar. Andre kanaler: Hvilke andre steder har du hørt om/sett omtale av Universitetet i Stavanger? Flere svar mulig. Prosent Første kjennskap RogalandResten av landet I nyhetsbildet i media64 … på utdanningsmesse14 Gjennom besøk fra UiS …23 Gjennom rådgiver …32 På Internett-sidene til UiS517 … venner og kjente1324 Gjennom Studiekatalogen …25 Har ”alltid” kjent til UiS5715 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

10 10 Her ser vi på hvilke kanaler studenter bruker for å få informasjon når de skal søke. Tre kanaler står i en særstilling: Internettsidene, studietilbuds- katalogen, og samtale med venner og kjente. Bruken av Internett er noe større blant førsteåringene. Blant førsteårsstudentene ser vi en økning fra i fjor når det gjelder betydningen av representanter fra UiS som reiser ut og besøker videregående skoler/ folkehøyskoler, utdannings- messene, annonseringen på Internett og besøk til UiS-campus. Åpen dag ble arrangert for første gang i år. Arrangementet har hatt en tilfredstillende betydning blant førsteårsstudentene i Rogaland. 11 % av disse respondentene oppgir at de deltok og fikk informasjon som var avgjørende for å søke studieplass ved UiS. En del av de etablerte studentene oppgir også Åpen dag som delårsak til sine videre studier ved UiS (informasjonsinnhenting). Dette er studenter som er tatt opp til et nytt studium ved UiS dette semesteret (for eksempel ferdig med bachelorstudiene og begynt på en to-årig masterutdannelse). Informasjon om UiS n= HFSVTN1. år Omtale i media Åpen dag ved UiS3 Ikke alt I avisannonser I utdanningsbilag i avisene Møte med UiS på utdanningsmesse Etter å ha besøkt UiS Da repr. for UiS besøkte vgs/fhs Gjennom rådgiver ved vgs/fhs På Internettsidene til UiS I annonser på Internett Ved erfaring/anbefaling fra venner/kjente Gjennom Studiekatalogen fra UiS Gjennom andre brosjyrer fra UiS Informasjonsmøte på campus om studieprogrammene ved uiS 2 Ikke alt Samtale med UiS-ansatt Annet Hvor fikk du den informasjonen som gjorde at du valgte å søke ved UiS (alle respondenter)? Flere svar mulig. Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

11 11 The QUiS Et nytt tiltak i årets rekrutteringskampanje var The QUiS (www.quis.no). Dette er en interaktiv quiz/spillrom på Internett som er ment å være underholdene samtidig som brukeren får nyttig informasjon om utdanningene og tilværelsen som student ved UiS. The QUiS har i rekrutterings- perioden blitt promotert på FaceBook, MSN Messenger og på UiS sine hjemmesider, samt ved bruk av mer generell Internett- og papirannonsering. The QUiS vant gull i kategorien ”Interaktive løsninger”, Sterk Reklame Har du prøvd UiS sitt interaktive spill- og opplevelsesrom på Internett "The QUiS" (www.quis.no)? Prosent – alle studentene i undersøkelsen n= 931 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS Har du prøvd UiS sitt interaktive spill- og opplevelsesrom på Internett "The QUiS" (www.quis.no)? Prosent – førsteårsstudenter Vi ser fra diagrammene at The QUiS har blitt brukt av godt over en tredjedel av studentene totalt. Omtrent 40 % av førsteårsstudentene har benyttet seg av det interaktive spillrommet. 40 % av disse svarer at de benyttet lenken til studietilbudet ved UiS (www.uis.no) da de var inne på The QUiS. For disse potensielle studentene var The QUiS inngangsporten til å lese mer utdypende om studietilbudet ved UiS. Blant førsteårsstudentene i undersøkelsen som er fra andre fylker enn Rogaland, har 37 % prøvd The QUiS.

12 12 Hvor bra eller dårlig synes du The QUiS var mht. disse ulike innholdskomponentene? Skala i poeng n= 224–300 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS I diagrammet til høyre ser vi at den innholdskomponenten som skårer høyest, er grafikk og animasjon, samt spørsmålene i quizen. Det er variert oppslutning om svaralternativene, for elementet filmsnutter/bilder svarer hele 36 % ”vet ikke/husker ikke”. Tabellen under viser en oversikt over Internett-trafikken inn til nettstedet quis.noJanuar 2008 Februar 2008 Mars 081. – 15. april 08 Totalt Treff/gjester Unike treff Middelverdi tidsbruk 4 minutter3 min. 4 min.3,5 min. Antall totale treff skiller ikke mellom IP-nummer, dvs. samme datamaskin kan bli registrert flere ganger. Unike treff skiller mellom IP-nummer. Tidsbruk forteller oss gjennomsnittlig tidsbruk per besøk, altså hvor lang tid folk bruker inne på The QUiS. Resultatet, som er på omtrent unike treff i perioden før ordinær søknadsfrist, er et solid resultat for en slik kampanje. Den segmenterte annonseringen/markedsføringen (rettet mot primære målgrupper) stod for store deler av trafikken. The QUiS

13 13 Det er små forskjeller mellom årets resultater og fjorårets på dette spørsmålet. Det er tre hovedgrupper: De som bestemte seg etter at de fikk informasjon om studiene, de som har hatt planer i mange år, og de som bestemte seg etter de fikk tilbud om studieplass. Svaralternativet ”Etter at jeg fant/ble tildelt en studentbolig” har relativt liten oppslutning. Nederst sammenligner vi søkere i fra Rogaland med resten av landet. Her ser vi at informasjonen om studiene er like viktig for begge gruppene. I år ser vi en økning i andelen av rogalendinger som oppgir å ha bestemt seg etter å ha besøkt UiS (besøk til campus og Åpen dag). Bestemme seg n= 928 Når bestemte du deg for å studere ved UiS? Prosent * Ikke med i 2006

14 14 Figuren til venstre viser hvor viktig ulike faktorer er for at studentene valgte UiS. I år som i fjor er det studietilbudet som er desidert viktigst, dernest Stavanger som studiested. Så følger UiS-omdømmet og universitets- statusen. Universitetsstatusen er den faktor som øker mest. Det nye svaralternativet ”SiS-sportsenter” har en lav skår (lite viktig). Nedenfor ser vi at det er studentene som har vært her i mer enn fire år som sier at universitetsstatusen ikke er viktig for dem. Hva betyr noe for å studere ved UiS? n= 916–930 Hvor viktige eller uviktige er disse forskjellige faktorene for at du valgte UiS? Skala i poeng Skala i poeng Studielengde ved UiS * Ikke et svaralternativ i 2006 og

15 15 Figuren til venstre viser hvor viktig innflytelse fra ulike personer/aktører er for deres valg av UiS. Studentene er i det store og hele motvillige til å si at de lot seg påvirke (fra 12 til 37 poeng). I år som i fjor er det foreldrene/familie som har størst påvirkningskraft. Deretter følger venner. Foreldre og familie er en viktigere påvirknings- faktor for jenter enn for gutter. De yngste og de eldste studentene oppgir media som en mer betydningsfull påvirkningsfaktor enn hva 22–35 åringer gjør. Hvem påvirket studentene til å velge UiS? n= 914–921 Hvor viktig eller uviktig er innflytelse fra andre for at du valgte UiS? Skala i poeng Ungdom lar seg i større grad påvirke av venner, foreldre og familie.

16 16 I en serie av spørsmål om hva studentene påvirkes av i valg av studium, svarer de først og fremst at jobbutsiktene har påvirket dem. 69% av respondentene sier at jobbutsiktene er ”svært” eller ”ganske” viktige for dem. Omregnet blir dette 64 poeng. Det er i størst grad studenter ved TN som sier de er påvirket av jobbutsiktene, mens HF-studenter har latt seg påvirke i minst grad. Analysen viser også at de på BA-studier, fireårig profesjonsutdanning og årsstudium i mindre grad lar seg påvirke av jobbutsiktene sammenlignet med studenter på høyere nivå (Master, videreutdanning). I årets studentundersøkelse betyr jobb- utsiktene mest for dem med hjemsted i Rogaland. I hvor stor grad påvirkes studentene av jobbutsiktene? n=921 Hvor viktig eller uviktig er innflytelsen fra jobb- utsiktene for at du valgte det studiet du går på? Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

17 17 Betydningen av å komme inn ved UiS Hvor viktig var det for deg å komme inn på UiS? Prosent Bare førsteårsstudenter Figuren til venstre viser hvordan studentene har rangert UiS, dvs. hvor viktig det var for dem å komme inn. 90% har hatt UiS som sitt eneste eller sitt førstevalg. Det er ingen endringer av betydning de tre siste årene. Blant førsteårsstudentene ser vi i år en liten økning i antallet som svarer at de kom inn via resttorget. Det samme gjelder for søkere fra andre deler av landet enn Rogaland. Rogalendinger har oftere UiS som sitt eneste valg, mens studenter fra andre steder har UiS som sitt førstevalg. Figuren under viser at det er viktig å få studiesøkere til å foretrekke UiS fremfor andre (primærsøkere). n= 928

18 18 Konkurranseanalyse Hvilke andre universiteter eller høgskoler vurderte du som interessante å studere ved før du valgte å studere ved UiS. Flere svar mulig. Prosent Figuren til venstre viser hvilke andre høgskoler og universiteter våre studenter har vurderte som interessante å studere ved. Også i år topper UiB listen etterfulgt av NTNU og UiO. Omtrent 1 av 3 har ikke vurdert noen andre. Sammenlignet med i fjor oppgir færre studenter UiB som et alternativt studiested. Ellers er det kun marginale endringer fra Det er ikke store endringer i konkurransebildet for de tre fakultetene. Blant søkere til Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet ser vi en økning i studiested-preferanse overfor NTNU og UiT. HSH er et alternativt studiested særlig for studenter på HF og SV. n= HFSVTNHFSVTNHFSVTN Ingen UiB UiO UiT NTNU HiA HiB HiO HSH BI NHH

19 19 Kontakt med UiS? 38% av studentene sier at de har tatt kontakt med UiS før de søkte studieplass. I 2007 var tallet 36%. For HF- og SV-fakultetene ser vi en oppgang fra i fjor. De eldste studentene har vært mest i kontakt med UiS (rød pil). Men også andelen av de yngste studentene (19–21-åringer) som har vært i kontakt med UiS, har økt. Tok du kontakt med UiS FØR du søkte om studieplass? (Inkludert dersom du tok initiativ til å snakke med en UiS- representant på skolebesøk/messe, eller lignende). Prosentandel som sier ”ja”. n= 926 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

20 20 Kontakt med UiS – måter og aktører Den første figuren viser hvilken måte studentene tok kontakt med UiS på. Telefon har hatt en betydelig nedgang de siste tre årene, men er fremdeles den mest brukte kanalen. Andelen som sender e-post øker. Denne utviklingen gavner Opptakskontorets informasjonsbehandling. Personlig oppmøte på UiS har en fremgang i år. At skolebesøk går noe tilbake burde ses i lys av Åpen dag-arrangementet (som ble tilbydd videregående skoler som et substitutt for skolebesøk). Nederst ser vi på hvem studentene har kontakt med. De største gruppene er studieveiledere, studentekspedisjonen/ opptakskontoret og administrativt ansatte på fakultet og institutt. Også forelesere og etablerte studenter er store grupper. Studieveilederne er de som flest har kontakt med. I år har vi benyttet betegnelsen opptakskontoret istedenfor studentekspedisjonen. Dette forklarer trolig noe av oppgangen for denne kanalen, samt noe av nedgangen for administrativt personell på fak./inst. På hvilke måte tok du kontakt? Flere svar mulig. Prosent n= 580–925 Hvem hadde du kontakt med? Flere svar mulig. Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS * Ikke et svaralternativ i 2006 og 2007

21 21 Kontakt med UiS – tilfredshet Vi måler også tilfredshet med UiS sin evne til å hjelpe dem som tar kontakt og de ansattes serviceinnstilling og hjelpsomhet. Både evnen til å hjelpe og serviceinnstillingen er god. På begge områdene ser vi en oppgang fra i fjor. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med UiS-ansattes evne til å hjelpe deg? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med serviceinnstillingen og hjelpsomheten ved UiS? n=351 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

22 22 Inndeling av studentene i fire grupper I et forsøk på å lage en brukende inndeling mellom ”nye” og ”etablerte” studenter, ga vi respondentene valget mellom fire påstander. De måtte deretter velge den påstanden som passet best for dem. Gruppe 1 er de som ikke har studert tidligere. I gruppe 2 finner vi dem som har erfaring fra en annen institusjon. Gruppe 3 består av dem som begynner på nytt ved UiS i år, mens gruppe 4 er de som fortsetter der de slapp. Gruppe 1 er altså de ”ferske” studentene, de som ikke har erfaring som studenter fra før. Gruppene 1, 2 og 3 er ”nye studenter” i den forstand at de møter et nytt administrativt og vitenskapelig miljø ved UiS dette semesteret. I senere analyser kalles disse derfor ”nye studenter”, mens gruppe 4 er de ”etablerte studentene”. Den samme inndelingen ble brukt i 2006 og Andelen etablerte studenter i undersøkelsen er større enn i fjor. I år er det færre ”ferske” studenter som avgir svar. Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)” Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere” Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret” Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester” n= 931 Fordeling på grupper 2008 (%) 2007 (%) 2006 (%) Gruppe 1219 (24)339 (32)297 (26) Gruppe 2180 (19)191 (18)218 (19) Gruppe 3122 (13)127 (12)152 (13) Gruppe 4410 (44)404 (38)471 (41) Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

23 23 Ferske studenter – møte med UiS Her ser vi på den gruppen av studenter som sier at de er nye studenter, dvs. at de ikke har studert tidligere. 43% av denne gruppen har ikke møtt UiS på skolebesøk, Åpen dag og/eller messe. Godt over halvparten av de ”ferske” studentene har altså møtt UiS før de søkte høyere utdanning. Dette er en oppgang fra i fjor. 45% svarer at de har møtt UiS på messe, mens 15% har møtt UiS på skolebesøk. Åpen dag- arrangementet har en oppslutning på 18%. Sammenlignet med i fjor er det flere som har møtt UiS på messe. Åpen dag ble ”solgt” inn som et alternativ til skolebesøkene, derfor ser vi en nedgang i sistnevnte. 8% av de nye studentene har møtt UiS både på skolebesøk og messe. 11% av de nye studentene har møtt UiS både på Åpen dag og messe. I tabellen ser vi hvordan de nye studentene vurderer viktigheten av møtet med UiS på hhv. messe, skolebesøk og Åpen dag. En større andel enn i fjor sier at messene er betydningsfulle. Åpen dag skårer høyest av de tre. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”: Før du søkte høyere utdanning, møtte du UiS på skolebesøk, på utdanningsmesse, begge steder, eller har du ikke møtt UiS? Prosent n=262–32 MesseSkole besøk Åpen dag Svært viktig100 Ganske viktig Litt viktig41 39 Ikke viktig Vet ikke330 n Hvor viktig eller uviktig var møtet med UiS på messe for din beslutning om å søke ved UiS? Hvor viktig eller uviktig var skolebesøket for din beslutning om å søke ved UiS? Hvor viktig eller uviktig var møtet med UiS på Åpen dag for din beslutning om å søke ved UiS? Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS * Ikke et svaralternativ i 2006 og 2007

24 24 Oppringing til nye studenter 55% av de studentene som er tatt opp til et nytt studium sier at de har blitt ringt opp av UiS etter at de ble tatt opp. Høyest andel finner vi blant de helt nye studentene (gruppe 1), hvor 66% har blitt ringt opp. Andelene minker litt fra i fjor. De som har blitt ringt opp, er svært godt fornøyde med det. I tabellen nederst ser vi på deres tilfredshet med oppringingen. 87 poeng er høyt i denne sammenheng, og det tyder på at oppringingen er et vellykket prosjekt. Andelen som svarer at de har blitt ringt opp av UiS, er blitt noe redusert siden 2007 og Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Ble du oppringt av UiS etter at du hadde fått beskjed om at du var tatt opp ved universitetet? Prosent som svarer ja. n=521/273 Tilfredshet i poeng (2007-skår) Alle nye87 (89) Gruppe 188 (89) Gruppe 283 (88) Gruppe 383 (95) n273, 144, 84, 48 Hvor positivt eller negativt synes du det var å bli oppringt? Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

25 25 Informasjon til nye studenter De nye studentene er litt over middels fornøyde med den informasjonen de fikk i posten etter at de fikk tilbud om plass. Tilfredshetsskåren havner på 67 poeng. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom fakultetene. Noen institutter utmerker seg positivt (skårer over 70 poeng): IFU, IH og IDE. Tilfredshetsskåren blant søkerne fra andre fylker enn Rogaland er 63 poeng og 69 poeng blant rogalendingene. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen du fikk i posten om studiestart etter at du fikk tilbud om plass? Poeng n=512 Hva ville du eventuelt hatt informasjon om i tillegg? Flere svar mulig. Prosent Skala i poeng Her ser vi på hva studentene vil ha mer informasjon om. De to kategoriene som flest krysser av for er ”mer om studiet mitt generelt” og ”mer om forelesninger, pensum og lignende”. Endringene fra 2007 er små.

26 26 Informasjon til nye studenter Her spør vi om hvordan de helst ville mottatt informasjon fra UiS. Sammenlignet med i fjor er det små endringer. Informasjon til nye studenter via e-post er blitt mer populært de siste årene. Brev og e-post er de foretrukne informasjonskanalene. Det er ingen store forskjeller mellom studentene på de tre fakultetene på dette området. Det er flere studenter på TN enn på SV og HF som ønsker informasjon via sms (tekstmelding på mobiltelefonen). Vi finner også at kvinner i større grad enn menn ønsker informasjon i brev. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvordan ville du helst ha mottatt denne informasjonen? Flere svar mulig. Prosent n=521 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

27 27 Registreringsrutinene for nye studenter Tilfredsheten med registreringsrutinene er som i fjor. Årets helhetlige poengsum er lik den vi oppnådde i 2007, og dermed opprettholdes økningen i tilfredshet som vi så fra 2006 til Det er små forskjeller mellom de ulike fakultetene. Tilfredsheten med registrerings- rutinene ved HF og SV øker noe fra i fjor. TN går noe tilbake i årets måling. Ved HF er studentene ved Institutt for kultur- og språkvitenskap og Institutt for førskolelærerutdanning spesielt fornøyde, og de gir 72,5 poeng. Studentene ved Institutt for musikk og dans gir i år 61 poeng. På SV er det noe variasjon i tilfredshet. Norsk hotellhøgskole - Institutt for økonomi og ledelse har en nedgang i tilfredshet (68 poeng), mens de andre instituttene gjør det bra også i år (tilfredshet>72). Ved TN er det i år en liten nedgang etter oppgang i fjor. Studentene på Institutt for data- og elektroteknikk og Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging er de mest fornøyde, med en tilfredshet større enn 68. På Institutt for petroleumsteknologi finner vi studentene som er minst tilfredse med registreringsrutinene (55 poeng). Resultatet viser at vår innsats overfor studentene betyr noe. Det ble i fjor gjennomført suksessfulle endringer i semesterstart- og registreringsrutiner. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med registreringsrutinene? Poeng n=521 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

28 28 Informasjon til etablerte studenter Tilfredsheten med informasjonen om studiestart blant de etablerte studentene er for lav. Totalskåren er i år 57 poeng. Ved HF er det i år en liten tilbakegang. Vi finner de minst fornøyde etablerte studentene ved Institutt for førskolelærerutdanning og Institutt for musikk og dans. SV har i år totalt en liten framgang TN går noe tilbake. Det er behov for forbedringer av informasjonen til de etablerte studentene. Derfor etableres et prosjekt for å se nærmere på informasjonspraksis til denne gruppen studenter. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester”. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen du fikk fra UiS om studiestart? Poeng n=407 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

29 29 Informasjon til etablerte studenter For 2008 er det varierte resultat blant de etablerte studentene ved de ulike instituttene mht. tilfredsheten med informasjonen om studiestart. Nederst ser vi på tilfredsheten innenfor ulike grupper mht. hvordan studentene har fått informasjonen (jf. neste side). Høyest skår har ”Fikk e-post fra UiS i sommer”. Når UiS tar initiativ til å få ut informasjon, enten før ferien eller om sommeren, så belønnes vi med mer tilfredse studenter (grønne felt). Når vi overlater initiativet til studentene selv til å finne info på nettet eller ved å ringe oss, er studentene kun passe fornøyde (gult). Når studenten må gå gjennom andre kanaler, straffes vi og får misfornøyde studenter (rødt) – jf. neste side. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester”. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen du fikk fra UiS om studiestart? Poeng Tilfredshet Alle57 Fikk info. før ferien67 Fikk brev fra UiS i sommer68 Fikk e-post fra UiS i sommer69 Jeg fant info på uis.no57 Jeg ringte til UiS i sommer58 Andre kanaler (inkl. it’s:learning)44 Skala i poeng n=407

30 30 Informasjon til etablerte studenter De aller fleste studentene som fortsetter der de slapp før sommeren, finner informasjon på Internett-sidene våre. Nedenfor er kommentarene som kom inn under svaralternativet ”annet”. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester”. Hvordan skaffet du deg informasjon om studiestart? Flere svar mulig. Prosent n=404 Måtte lete selv Fikk info.brev fra instituttet Måtte gå inn og sjekke timeplanen selv. Fikk info sendt til studieadresse der jeg IKKE var i sommer... Dårlig! Jungeltelegrafen Måtte spørre etter det selv, men ingen kunne si noe sikkert. Måtte purre utallige ganger Fikk ikke informasjon Jeg følte jeg fikk veldig dårlig informasjon fra UiS før studiestart. Jeg var helt ny i byen og ved UiS, kjente ingnen, kunne knapt veien til UiS. Syntes ikke brosjyren hjalp meg nesten i det hele tatt. Følte jeg ble tatt dårlig hånd om som ny student. Fikk høre det fra folk i klassen Venner Snakka med folk eg studerar med De andre i klassen Jeg fikk ingen informasjon Brev i posten Gikk her fra før Snakket med medstudenter og sjekket istlearning uken før. Var vanskelig å finne studiestart andre steder. Fikk ingen informasjon over hodet! skikkelig dårlig

31 31 Møtet med administrasjonen Også i år viser det seg at de nye studentene er mer fornøyde med UiS-administrasjonen enn de etablerte studentene. Nye studenter (definert som gruppe 1, 2 og 3) gir administrasjonen 10 poeng høyere skåre på skalaen enn etablerte studenter (gruppe 4). I forhold til i fjor er det marginale forskjeller mellom fakulteter og institutt. Det er fremdeles nødvendig å se nærmere på hvorfor studentene gir administrasjonen denne skåren og på hvordan administrasjonen tar imot de eksisterende studentene. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med møtet med administrasjonen ved UiS de første ukene av semesteret? Poengdifferanse mellom ”nye” og ”etablerte” studenter. n=919 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

32 32 Fadder 2008 n=929/216 Deltok du på Fadder 2008? Prosent Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Fadder 2008? Poeng 6% av studentmassen sier de har vært fadder, mens 18% sier de var fadderbarn. Omtrent 3 av 4 studenter ved UiS står utenfor fadderarrangementene. Fadderne og fadderbarna er kun middels fornøyde med Fadder Det er i år ingen endring i tilfredsheten med arrangementene blant fadderbarna. Dermed opprettholdes økningen i tilfredshet fra 2006 til Blant fadderne ser vi en oppgang i tilfredshet med arrangementet sammenlignet med i fjor. Vi tar med noen kommentarer fra studentene: –Jeg etterlyser en "fadderordning" for dem som er over 30 år. En kan føle seg litt alene og utenfor til å begynne med og da hadde det vært godt å truffet andre som er i samme situasjon. Når en er over 30 år så er det ikke festing som står øverst på listen. Trenger ikke være noe voldsomt, men å organisere lunch, en tur ut på byn, gå tur til prekestolen ol. –Fadder programmet må inkludere de internasjonale studentene. –Fadderordningen var skikkelig bra planlagt, men trist at så få deltar. –Motivere fadderne til å gå mer inn for å finne på ting sammen med sine fadderbarn, jeg ble svært skuffet over mine to. –I fadderuken kunne fadderene gjort mer for å samle selve klassen. Ellers var det den beste fadderuken som kan tenkes :) –Mindre øl-fokus i fadderuka! Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

33 33 Studenttilfredshet Den samlede studenttilfredsheten ved UiS er i år på 75 poeng. Det betyr at UiS nok en gang forbedrer seg. I 2006 var den helhetlige tilfredsheten på 73 poeng og i poeng. Vi ser en økning i tilfredshet både ved HF- og TN-fakultetet. SV opprettholder det gode resultatet fra i fjor. På neste side ser vi på forskjellige undergrupper. Ved UiS er de kvinnelige studentene mer tilfredse enn de mannlige. Tilfredsheten med å være student er høyest blant de yngste og de aller eldste studentene. Tilfredsheten er svært høy blant de nye studentene som ikke har studert før (gruppe 1) – 82 poeng. I år ser vi en økning i tilfredsheten blant de etablerere studentene (gruppe 4) – fra 67 til 69 poeng. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du generelt med å være student ved UiS? Poeng n=930 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

34 34 Ambassadører og desertører I segmenteringsmodellen som skiller studentene etter i hvilken grad de vil anbefale eller fraråde UiS ser vi en økning i andel ambassadører. I år vil hele 80% anbefale andre å søke studieplass ved UiS, 2 % oppgang fra i fjor. Det er kun marginale endringer i andelen desertører. Etter en liten nedgang i fjor, ser vi at den øker med 1% i år. I tabellen nedenfor: Legg merke til hvor ”midt-på-treet”-tilfredse de ”fornøyde” studentene er. Vi må få flere virkelig tilfredse, først da vil de anbefale oss. n=933 Skala prosent Studenttilfredshet i poeng i de ulike segmentene Ambassadører8180 Fornøyde59 Usikre4249 Desertører3029 Ambassadører og desertører er en enkel segmenteringsmodell som tar utgangspunkt i om folk vil anbefale eller fraråde andre å gjøre som dem. Ambassadørene ( ■ ) er de som vil anbefale andre å søke studieplass ved UiS. De fornøyde ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, men de vil heller ikke fraråde det. De usikre ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, og de vet ikke om de vil fraråde andre å søke. Desertørene ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, snarere er de så misfornøyde at de vil fraråde andre å søke. 2007

35 35 Verdier Her ser vi i hvilken grad studentene forbinder UiS med verdigrunnlaget hentet fra ‘Strategidokument for UiS 2009–2020’. UiS assosieres tettest med mangfold, relevans, kvalitet og engasjement. I undersøkelsens uhjulpne assosiasjonsøvelse nevnes kvalitet ni ganger (se neste side). Skåren for de nye verdiene er i gjennomsnitt 62,5 poeng. Dette resultatet er relativt lavt. I hvilken grad forbinder du Universitetet i Stavanger med disse verdiene? Poeng n= Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

36 36 + Bra Spennende Ok Lærerikt Sosialt Mangfold Greit Muligheter Kunnskap Engasjement Kvalitet Kjekt Flott Moderne Inkluderende Inspirerende Supert Fint Fantastisk Interessant Utfordrende Oversiktelig Trivelig Topp Nyttig Allsidig Fremtiden Trygt Utmerket Utviklende Gøy Konge Nyskapende Studentliv Lovende Koselig Voksende Kulturelt Unik n= B-universitet Dårlig Høgskole Rot Uoversiktlig Uorganisert Amatør Nybegynner ”Universitet” Upersonlig Kjedelig Voksesmerte Uprofesjonell Forvirrende Arrogant Stort Nytt Variasjon/variert Universitet Utdanning Lokalt Skole Nært Ungt I utvikling langt Beliggenhet Lite Åpent Middels Vet ikke102 Assosiasjoner til UiS Assosiasjoner kan reflektere karakteristika ved UiS og/eller sider uavhengig av selve institusjonen. Assosiasjonene er lagret i minnet som verbale, sensoriske eller emosjonelle data. De fleste assosiasjonene er ubevisste. Vi har spurt studentene om å beskrive Universitetet i Stavanger med ett ord. Formålet er å avdekke hvilke (verbale) assosiasjoner studentene har, og hvilke begreper de bruker når de skal beskrive UiS på denne måten. Spørsmålet vi har stilt er dette: ”Hvis du skulle beskrive UiS med ett ord, hva vil det være?” Positive: 249Nøytrale: 138Negative: 65 Vi skiller mellom positive og negative utsagn. I tillegg kommer nøytrale utsagn og ’vet ikke’. Figuren viser antall respondenter som kommer med et gitt utsagn. Utviklingen i andelen fordelaktige assosiasjoner er god. I 2008 ga 52% av studentene positive beskrivelser av UiS, 30% kom med nøytrale utsagn, mens 12 % kom med negative. Det betyr at det kommer over 5 positive utsagn for hver negative. I fjor var denne faktoren på 4,6 og i 2006 var den på 3. ”Bra” og ”spennende” er de mest brukte positive ordene, mens ”B-universitet” og ”dårlig” er mest brukt på den negative siden. ”Rot” som var det desidert mest brukte negative ordet i fjor har i år falt med over 80 %.


Laste ned ppt "Studentundersøkelsen 2008 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google